Dette er en blogg fra Gruppe for digitale medier i læring ved Universitetet i Oslo, der vi skriver om hva som er nytt og nyttig innenfor læringsteknologi i høyere utdanning. Les mer.
Kontakt: sp-blogg@usit.uio.no
Blogging startet som en ganske uformell sjanger – en enkel dagbok på nett. Mye har skjedd siden den gang og selv om det er tenåringer og såkalte rosabloggere som har vært i fokus de siste ukene, er blogging en bred sjanger, som har mye å tilby, også til akademikere. Her er fem gode grunner til at forskere bør blogge: Les mer »
Mange akademiske fag er teksttunge. For en student eller utenforstående, kan det være vanskelig ved slutten av en forelesning, et foredrag eller en artikkel å sitte igjen med en klar forestilling om hva som var essensen av innholdet. Hva med å bruke en ordsky som hjelpemiddel?
Hva er en ordsky?
En ordsky (eng. word cloud) er en sammenstilling av ord. Du forer en tekst til et program, programmet plukker ut de mest brukte ordene og viser dem slik at jo oftere ordet nevnes, jo større er bokstavene. Wordle lager flotte ordskyer, som du kan tilpasse etter behov: farge, font, størrelse med mer.
Her er en ordsky som oppsummerer en artikkel jeg skrev sammen med Inger Grøndal og Gunnar Schei: The Natives are Restless. Higher Education and the Culture of the Digital Natives.
Hva kan man bruke ordskyer til?
Ordskyer brukes til å anskueliggjøre innholdet i en tekst. Når du bruker Wordle i undervisningen, kan du enkelt visualisere tekster som rapporter, artikler og foredrag. Men det stopper ikke der. Forskningsresultater (data) og søkeresultater er eksempler utenfor prosasjangeren. Hva slags tekster har du behov for å oppsummere, illustrere eller gjøre mer tilgjengelige?
Synes du Powerpoint begrenser presentasjonen din? Det er noe med slides; de er sekvensielle og har svært begrenset plass (særlig om man vil følge 10-20-30-regelen).
Jeg har kikka en del på et relativt nytt verktøy (det kom for et år siden) som heter Prezi. Prezi bryter noen konvensjoner og åpner nye, svært spennende muligheter: I Prezi plasserer man alt innholdet på en flate, og så bruker man zoom-funksjonalitet til å navigere/fokusere på de delene av presentasjonen man ønsker.
Det mest virkningsfulle er når man "gjemmer" innhold inne i bokstaver, bilder o.l. og bruker zoom for å dykke inn i presentasjonen og fokusere på neste tema. Jeg synes det er genialt, men se selv, det er vanskelig å forklare godt. Se feks denne videoen om ikke-lineær matte. Les mer »
Tidligere i høst holdt jeg et webseminar om fremtidens læringsteknologi. Det var første gang jeg holdt seminar på nett og jeg fant fort ut at det var en helt annen sjanger enn ansikt til ansikt. Her er en oversikt over hva jeg lærte og ting det kan være lurt å tenke på når man skal holde slike såkalte webinarer. Les mer »
DML var også i år representert på Online Educa i Berlin. I forkant av konferansen fikk vi tilbud om å melde oss på ulike workshops, de som allerede var fulltegnede da jeg skulle melde meg på var de som angikk mobile learning.
Fremtidens læringsteknologi er her -- avanserte søkemotorer, mobiltelefoner, iPads og mer. Teknologien eksisterer, men brukes sjelden i undervisningssammenheng.
Allikevel finnes det gode eksempler på hvordan fremtidens teknologi kan skape spennende, fleksible og innovative undervisningssituasjoner. Dette var utgangspunktet for et webbseminar jeg holdt for NFF. Foredraget ble tatt opp og du kan se det her.
Foto: pasukaru76
UiO har ambisiøse planer frem mot 2020. UiOs hovedambisjon er "å utvikle UiO til et internasjonalt toppuniversitet – hvor forskning, utdanning, formidling og innovasjon skal virke sammen på sitt beste." For 2011 er det studiekvalitet som er fokus for strategisk arbeid ved UiO. Men vet vi egentlig hva studiekvalitet er? Og hvordan blir økt studiekvalitet synlig for studentene?
Harald Groven skriver i en bloggpost for IKT-senterets konferanse at det ikke er lett å finne informasjon om studiekvalitet for kommende studenter. Hvis man som potensiell student ønsker å bruke studiekvalitet som verktøy for å velge hvilke studium og studiested så er det nesten umulig å finne slik informasjon. Studiekvalitet målt gjennom studentevalueringer er ikke noe lærestedene fronter på sine nettsteder.
Grovens forslag er en løpende nettevaluering, på samme måte som vi rater bilder, venner, filmer o.l. på ulike sosiale nettsteder. Det vil gjøre at evalueringene blir synlige, ikke bare for potensielle studenter, men også for medstudenter.
En slik evalueringsform vil kanskje også åpne en diskusjon om hva det er ved de ulike studiene som gjør at de evalures som de gjør. Kanskje kan det gi oss bedre innsyn i hva studiekvalitet er, og gi oss input til hva vi bør gjøre mer av for å nå målet om bedre studiekvalitet.
Burde undervisning forandres når studenter forandres? Ifølge en forskningsrapport fra BI, med Thomas Hoholm i spissen, har studenter i dag andre forutsetninger for å lære enn de hadde for 20 år siden. I prosjektet ble det forsket på hvordan interaktive teknologier kan brukes for å tilrettelegge for organisasjonslæring, særlig knyttet til sosiale faktorer som gruppedynamikk og maktrelasjoner.
Bruk av sosiale medier i undervisningen innen høyere utdanning er et tema som gjerne inneholder flere spørsmål enn svar. For noen uker tilbake inviterte vi i DML-gruppen Thomas Hoholm for å høre mer om prosjektet som resulterte i artikkelen ”New ways of using technology for organizational learning: classroom explorations”. Med seg på prosjektet hadde Hoholm med seg Bjørn Erik Mørk (Universitetet i Oslo) og Russ Vince (University of Bath). Etter en innsiktsfull presentasjon ble vi presentert ulike måter sosiale medier ble brukt for å aktivisere studentene. 3 ulike verktøy ble brukt: Les mer »
Mengden av informasjon på nettet vokser eksponensielt og både studenter og lærerne deres finner stadig mer av kildene sine på nett. En bevegelse for å dele læringsressurser online brer om seg og bidrar med kvalitetssikret undervisningsmateriale på alle slags fagfelt og på mange språk. Men hvordan finner du den iformasjonen du treger?
Nettsøk er viktig for studentene våre, men står ikke på pensum i de fleste fag. Det er spesielt viktig å lære å formulere gode søketermer. Heldig vis er det fort gjort å gi en innføring i dette og Google har en serie med korte videoer som gjennom små historier illustrerer hvordan du bygger et søk basert på stadig mer detaljerte søketermer.
Informasjon som kobles til et narrativ er lettere å lære og bruke. Ta en titt på denne videoen eller gå direkte til Google Search Stories.
Etter at USIT lanserte en wikitjeneste, basert på MediaWiki i juni -09, har interessen nærmest eksplodert på UiO. "Alle" forskergrupper vil ha en wiki, og nå har vi over 100 wikiinstanser i aktiv bruk.
Det er først og fremst forskere som er interessert, og de kjenner formatet fra forskerfellesskap de deltar i utenfor UiO, særlig gjelder dette miljøer på mat.nat.
Etter et år er det noen hovedtrender i wikibruken. På Mat.nat brukes wiki som en systematisk labjournal, hvor man beskriver eksperimenter med hensyn til hvilke parametere som er brukt, hovedresultater og detaljer som skal følges opp. I Hum.sam.-miljøer er wikien et redskap for samskriving av artikler, presentasjoner, eller ordbøker, for å nevne noe.
Det er mange grunner til at det har blitt så populært, den som pleier å nevnes først er at det er så mye enklere å bidra enn i andre plattformer man kjenner. Hanne Hagtvedt ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier (IAKH) jobbet med det såkalte Fredstankeprosjektet, sammen med et titalls kolleger. Her har wikien vært brukt som et ideutviklingsverktøy for å etablere en felles virkelighetsforståelse, formulere problemstillinger og foreta avgrensninger. Dette er viktig for å kunne produsere gode artikler og bøker sammen i neste fase av prosjektet, som nå står for døra. Les mer »
Dette er en blogg fra Gruppe for digitale medier i læring ved Universitetet i Oslo, der vi skriver om hva som er nytt og nyttig innenfor læringsteknologi i høyere utdanning. Les mer.
Kontakt: sp-blogg@usit.uio.no