På Universitetet i Oslo har alle et hjemmeområde populært kalt "M". Her kan du lagre alle dataene dine. Det er spesielt to ting som er smart med det. Det ene er at det er noen andre som tar bakcup av det, slik at du ikke mister noen ting. Det andre er at du kan få tak i dataene dine fra hvilken som helst datamaskin på UiO. Du logger deg på og vips har du hjemmeområdet ditt.

Forenklet oppsummert er UiOs hjemmområde en liten nettsky. Nettskyen dreier seg om at tjenester, programmer og lagringsplass er flyttet ut av datamaskinen du fysisk har på pulten eller i fanget ditt flyttes over til internett. I nettskyen lagrer du dataene dine et eller annet sted som på skjermen din ser lokalt ut, men som egentlig for deg er et ukjent sted langt borte. Det du trenger for å få tilgang til dataene er en internettlinje og internett finner man praktisk talt på hvert gatehjørne. Når alt kommer til alt er det ikke noe poeng for deg hvor dataene befinner seg - så lenge du får tak i de når du vil. 

Kanskje du allerede lagrer filene dine på Dropbox, har bildene dine i Flickr, bruker Gmail eller har slengt deg på Apples nylige lansering av iCloud. I så fall opererer du allerede i nettskyen. Disse tjenestene fungerer veldig sømløst og godt. Men i motsetning til UiOs lokale hjemmområdesky, vet du ikke med disse tjenestene hvor i verden dataene dine er lagret, eller hvem som egentlig har tilgang til disse. For eksempel kan du jo legge merke til neste gang du åpner Gmailen i nettleseren din kan du legge merke til hvor mistenkelig skreddersydd reklamen på høyresiden er i forhold til innholdet i eposten. Er det en bra ting, en dårlig ting, eller gjør det ingenting?