Dette er en blogg fra Gruppe for digitale medier i læring ved Universitetet i Oslo, der vi skriver om hva som er nytt og nyttig innenfor læringsteknologi i høyere utdanning. Les mer.
Kontakt: sp-blogg@usit.uio.no
Gjesteblogger Georg Kjøll er redaktør i Store norske leksikon. Han har en PhD i lingvistikk fra IFIKK, UiO, hvor han jobbet fra 2007 til 2011.
Undervisning handler i mange tilfeller om å gi studenter felles referansepunkter. Evnen til kritisk forståelse og til å ta del i faglige diskusjoner forutsetter at en student har kjennskap til sentral faglitteratur og et grunnleggende begrepsapparat.Men hvordan kan man sørge for at studenter har tilgangen til disse referansepunktene, og at begrepene de skal forholde seg til er klart avgrensede og tydelig forklart?
De fleste forelesere forholder seg til lærebøker og annen sekundærlitteratur når de underviser, og henviser gjerne til disse når de formidler hva som er byggeklossene i det som skal bli studenters fagforståelse. Men ofte er ikke litteraturen tilstrekkelig, tilgjengelig, oppdatert eller presis nok.
Kanskje finnes det gode, pedagogiske ressurser på internett som man kan bruke. Men denne luksusen er ikke alle fag forunt, og bare i svært få tilfeller finnes god, nettbasert faglitteratur på norsk. Mange forelesere skriver derfor kortere eller lengre tekster selv, men det er ikke alltid lett å finne gode tekniske løsninger for publisering, og slike tekster forblir utilgjengelige utover den lille gruppen med studenter som er så heldige å følge denne foreleserens undervisning. Les mer »
Forleden dag hadde DML-gruppen på UiO besøk av to entusiastiske karer, Jostein Svendsen og Erik W. Ræstad, fra det norske selskapet Wevideo. De demonstrerte et sky-verktøy for å redigere video. Redigeringsverktøyet heter Wevideo, og det skiller seg fra tradisjonelle redigeringsverktøy ved at to eller flere personer på forskjellig sted, kan jobbe sammen med å redigere en video. All råfilmen lastes opp i Skyen, og så kan Ole på Lillehammer begynne å redigere, Lise kan så fortsette fra Bergen med å endre og justere en del klipp og så kan Elvira i København legge på lydeffekter. Alle midlertidige utgaver blir lagret og bevart. Når de er fornøyde, lagrer de filmen i ønsket kvalitet og filformat.
Som mange andre, så tilbyr Wevideo en begrenset gratisversjon, som kan brukes til testing og mindre produksjoner. Ønsker man å utnytte mulighetene bedre, må man ut med fra kr. 50 til kr. 500 pr. måned avhengig av muligheter og kvalitet på sluttproduktet.
Her kan du se et intervju med seniorrådgiver Bent Kure på UiO, som forteller om sitt møte med Jostein og Erik:
Vi lastet den uredigerte videoen i Wevideo, og inviterte en kollega til å teste noen redigeringsmuligheter og effekter, og som dere ser lot han ikke den muligheten gå fra seg:
Er du forsker? Blogger du? Isåfall hvorfor, eller hvorfor ikke? Jeg har tidligere hevdet at bloggen er det verktøyet forskeren har for å bedrive forskningsformidling på egne vilkår. Der hvor artiklene blir for spesialiserte eller vanskelige å skjønne for folk flest, og hvor avisartikkelen kanskje blir en forenkling av saken, så er bloggen rommet i mellom.
I en forskningsblogg har du muligheten for å utdype hva du mener, rette opp i misforståelser og bruke analogier som ellers ikke kan publiseres i et vitenskapelig tidsskrift. Gode eksempler på dette er Kollokvium, en blogg om fysikk, og Mind, en blogg om positiv psykologi.
Et annet viktig poeng med forskningsbloggen er at den er mer uformell enn annen formidling, og gir deg muligheten til å sjonglere både mellom sjangre og mellom rollene dine. Denne forskningsbloggen er både en rosablogg og en fysikkblogg, du trenger altså ikke velge.
Universitetet, og kanskje særlig Blindern, kan kanskje for mange fortone seg som en litt tørr, trøtt og traurig plass. I alle fall når det kommer til omgivelsene. Men der tar man fort feil. UiO er full av mange mer eller mindre skjulte skatter! Og hvordan finner du skattene? Ved hjelp av telefonen!
Lokasjonsbasert teknologi er i vinden som aldri før, også på UiO. Forskningsprosjektet "Hvor er du nå?", som samarbeider med prosjektet Sky og Scene, undersøker bruk av mobiltelfoner og GPS-baserte tjenester. En nylig avsluttet doktorgrad av Anders Sundnes Løvlie omhandlet bruken av den UiO-utviklete mobil-applikasjonen textopia, der brukerne skriver inn tekster knyttet til stedet de står på. Og nå har også Idé-festivalen kommet med sitt lokasjonsbaserte bidrag! Les mer »
Man skulle tro at en fullstappet forelesningssal ville generere et ras av spørsmål under og etter forelesning. Ofte er det dessverre ganske knyst. Snakke høyt i en forsamling kan være skummelt for den sjenerte studenten. Men i stedet kan man heller skrive lavt og likevel delta i diskusjonen.
TodaysMeet er en gratistjeneste som gir deg en enkel og nedstrippet diskusjonskanal. Her kan studentene fritt boltre seg med spørsmål og kommentarer underveis i forelesningen eller foreleseren kan stille et spørsmål til salen, som studentene svarer på. Det kreves ingen registrering og du bestemmer selv adressen og levetiden til diskusjonskanalen din. Slik sett blir det også relativt privat. I tillegg kan den virkelig sjenerte studenten selv velge å være anonym. Ingen grunn til å brenne inne med viktige og riktige spørsmål og svar. Les mer »
Det er nå knapt nok mogeleg å vere undervisar eller student utan å vere i kontakt med ein læringsplattform. Fronter er det som vert nytta på UiO og kvar veke logger omlag 12000 brukarar seg på. Som undervisar er det mykje tilrettelegginga av Fronterromma som står på agendaen. Er det noko du lurar på og treng umiddelbare svar, er den illustrerte løysinga berre eit par klikk unna.
Sareptas krukke er Fronter sin eigen ressursside med instruksjonsvideoar som syner deg alt frå enkel administrasjon av Fronterrommet til meir avanserte tips og triks. Videoane er delt inn i tre kategoriar - grøn, raud og svart. Desse angjer aukande grad av vanske. Videoane syner deg trinn for trinn kva du må trykke på og du kan enkelt stoppe og spole i filmen om du må sjå noko ein gong til. Til dømes: Les mer »
Blogging startet som en slags nettbasert dagbok, men ble fort en egen form for nyhetskanal. I dag, mer enn ti år etter at blogging begynte, brukes blogger til det meste -- fra å dele matoppskrifter til å styrte diktatorer. Blogging brukes også i undervisning og læring.
Jill Walker Rettberger førsteammanuensis ved Universitetet i Bergen. Hun er også en blogger og har vunnet priser for bloggen sin. Hun har også skrevet bok om blogging: Blogging. Digital media and society. Jill har brukt studentblogger i undervisningen og i fjor lagde hun en liten opplæringspakke om blogging som redskap for refleksjon og læring. Det er del av et gratis, nettbasert kurs i e-Pedagogy for Teachers in Higher Education.
Jill presenterer en 15 minutters video der hun snakker om:
Du kan se videoen her.
Du kan lese et 6 siders sammendrag av videoen her.
Det er også et enkelt opplegg der du kan gå sammen med noen kolleger og øve.
Blogging startet som en ganske uformell sjanger – en enkel dagbok på nett. Mye har skjedd siden den gang og selv om det er tenåringer og såkalte rosabloggere som har vært i fokus de siste ukene, er blogging en bred sjanger, som har mye å tilby, også til akademikere. Her er fem gode grunner til at forskere bør blogge: Les mer »
Mange akademiske fag er teksttunge. For en student eller utenforstående, kan det være vanskelig ved slutten av en forelesning, et foredrag eller en artikkel å sitte igjen med en klar forestilling om hva som var essensen av innholdet. Hva med å bruke en ordsky som hjelpemiddel?
Hva er en ordsky?
En ordsky (eng. word cloud) er en sammenstilling av ord. Du forer en tekst til et program, programmet plukker ut de mest brukte ordene og viser dem slik at jo oftere ordet nevnes, jo større er bokstavene. Wordle lager flotte ordskyer, som du kan tilpasse etter behov: farge, font, størrelse med mer.
Her er en ordsky som oppsummerer en artikkel jeg skrev sammen med Inger Grøndal og Gunnar Schei: The Natives are Restless. Higher Education and the Culture of the Digital Natives.
Hva kan man bruke ordskyer til?
Ordskyer brukes til å anskueliggjøre innholdet i en tekst. Når du bruker Wordle i undervisningen, kan du enkelt visualisere tekster som rapporter, artikler og foredrag. Men det stopper ikke der. Forskningsresultater (data) og søkeresultater er eksempler utenfor prosasjangeren. Hva slags tekster har du behov for å oppsummere, illustrere eller gjøre mer tilgjengelige?
Synes du Powerpoint begrenser presentasjonen din? Det er noe med slides; de er sekvensielle og har svært begrenset plass (særlig om man vil følge 10-20-30-regelen).
Jeg har kikka en del på et relativt nytt verktøy (det kom for et år siden) som heter Prezi. Prezi bryter noen konvensjoner og åpner nye, svært spennende muligheter: I Prezi plasserer man alt innholdet på en flate, og så bruker man zoom-funksjonalitet til å navigere/fokusere på de delene av presentasjonen man ønsker.
Det mest virkningsfulle er når man "gjemmer" innhold inne i bokstaver, bilder o.l. og bruker zoom for å dykke inn i presentasjonen og fokusere på neste tema. Jeg synes det er genialt, men se selv, det er vanskelig å forklare godt. Se feks denne videoen om ikke-lineær matte. Les mer »
Dette er en blogg fra Gruppe for digitale medier i læring ved Universitetet i Oslo, der vi skriver om hva som er nytt og nyttig innenfor læringsteknologi i høyere utdanning. Les mer.
Kontakt: sp-blogg@usit.uio.no