Det er fredag og på denne dag i landets mange kontorer, både offentlige og private, tikker innboksene seg fulle av de elskete og hatete "fredagsmailene". Disse epostene med det morsomme vedlegget du klikker på og bruker arbeidsdagens siste 15-55 minutter på - om ikke mer. Dette er en slik epost bare levert i en bloggpost. Dette er ikke ren underholdning, men underholdning pakket rundt læring.

Hvor ofte har du ikke lurt på om du kan lage et Frankenstein-monster selv? Eller om du kan sprenge hele jorda med lyd? Og hvorfor brekker ikke King Kong beina når han hopper ned fra Empire State Building? 

Møt UiOs Dinodude og Fysikkfyr, henholdsvis Jørn Hurum og Bjørn Samset. De har svarene. De har i samarbeid med Jonas Lange på MatNat laget 10 videosnutter i kjent Smith & Jones-stil. Serien heter også ganske enkelt Jørn og Bjørn, og går ut på at de sitter ansikt til ansikt i 5 minutter og snakker sammen om ulike tema relatert til paleontologi og fysikk ut ifra slike spørsmål som hvordan romvesener egentlig ser ut - og ikke minst hvordan de kan komme seg hit. 

Hele serien finner du på MatNat sine sider eller på YouTube. Sett deg ned og lær. 

Internett flommer over av morsomme ting å bruke tiden på. Ofte er det nok at det er morsomt, men noen ganger kan det være morsomt og lærerikt samtidig - både for deg og andre. DML-gruppen har ramlet over tre webapplikasjoner (små programmer du kan bruke i nettleseren din) som alle er morsomme, og minst to er lærerike. Vi har ikke gått helt i dybden ennå, men vi håper at du som leser dette får lyst til å gi de en test. Hvis så, legg igjen en kommentar om hva du synes under! 

Educreations

Det skal sies at dette programmet fungerer best på iPad, men det kan også brukes rett i nettleseren din. Educreations lar deg med enkle grep lage korte presentasjoner eller undervisningsopplegg som du enkelt kan dele med verden, eller til en begrenset mengde mennesker. For hånden har du et lite arsenal av verktøy: En liten fargepalett, muligheten til å sette inn bilder og illustrasjoner, du kan ta opp lyden av din egen stemme og du kan ta opp det som skjer på skjermen mens du tegner på den. Dette siste punktet er det som gjør at det kanskje fungerer best på en iPad. Man oppnår et litt høyere presisjonsnivå med fingeren enn med musa. Presentasjonen din lagres på educreations.com og kan enkelt limes inn på andre nettsider, også i Speiderbloggen: 

Les mer »

Idag fyller Universitetet i Oslo 200 år og vi hiver oss på gratulasjonsbølgen! Rektor var tidligst ute, med å gratulere kl.0027 i natt. Jubilanten er en 200-åring med ambisjoner. Vi sikter mot stjernene i Strategi 2020. I en kommentar i Aftenposten igår skriver Knut Olav Åmås at dette ikke er noe realistisk mål for et breddeuniversitet som UiO. Men hvor langt kommer man egentlig med realistiske ambisjoner, og er det noe galt i å ha et mål som er langt unna?

Min sjef, Jon Lanestedt, pleier å si at det kan være lurt å sikte mot stjernene, for da når du iallefall tretoppene. Du gjør ikke det om du bare sikter til starten av skogholtet. Det gjør at vi kan ha visjoner, men at vi ikke alltid klarer å realisere alt i disse visjonene.

I disse jubileumsdagene så har vi store visjoner i DML for IT i utdanning ved UiO. Vi ser for oss en heldigitalisert eksamens- og sensurproses, gode løsninger for digitalt pensum tilgjengelig på alle mobile plattformer, opptak og publisering av hele forelesningsrekker ved hjelp av én knapp. Vi ser også for oss at alle undervisere diskuterer egen undervisning, og at kritisk refleksjon av egne undervisningsmetoder er en del av hverdagen rundt lunsjbordene.

Ja, vi sikter mot stjernene vi også. I de drøye 10 årene DML har eksistert ved UiO så har vi ikke nådd stjernene. Og kanskje gjør vi det ikke heller. Men når vi ser oss tilbake så er vi et godt skritt videre i forhold til der vi var, og tretoppene er innenfor rekkevidde. Les mer »

Du sitter der med 4 millioner papirsider du nettopp har digitalisert på scanneren din. Det var en ganske kjedelig jobb, men det er ikke over. OCR-scanning som er den metoden du får tekst på papir over til redigerbar tekst på datamaskinen, er ikke helt feilfri. På noen områder er mennesket fremdeles bedre enn maskinen. Det OCR-scanning ikke får riktig må du rette opp manuelt. Nok en kjedelig, dyr og tidkrevende jobb. Løsningen er å få noen andre til å gjøre det. Frivillig og gratis. 

Det finske nasjonalbiblioteket satt med nettopp 4 millioner ferdigscannede avissider som måtte feilrettes. Disse avisene skulle så indekseres og gjøres søkbare på nett. Denne feilrettingen ble det finske folk invitert til å gjøre gjennom en digital dugnad, eller det som ble kalt Digitalkoot - et sammensatt ord av "digital" og "talkoot", det finske ordet for dugnad. Dugnaden ble gjennomført ved å spille et spill på nettet der de konkurrerte om ikke annet enn høyeste poengsum. Les mer »

Jeg vet ikke hvordan det er hos deg, men her ved UiO så ser vi for oss en verden hvor det er underviseren som er underviser og studenten som er student. Det gjør at vi har laget oss studieadministrative systemer og digitale verktøy (som feks Fronter) hvor hvilken rettighet du har, er basert på om du er nettopp underviser eller student.

Det vil si at hvert enkelt Fronterrom har lærere og studenter, og det er de samme som er oppført som lærere og studenter i det emnet du skal undervise i eller ta som student. Men hva har dette med pedagogikk å gjøre? Er ikke dette et spørsmål om å prøve å standardisere en studiehverdag, er ikke dette spørsmål som kun berører IT og studieadministrasjon?

La oss ta et lite tankeeksperiment. Hva hvis du som underviser med dine studenter har et pedagogisk opplegg som har en annen modell når det gjelder roller? Hva hvis du har planer om å la studentene dine være lærere i en periode, eller i en del av emnet, eller i forhold til 3 medstudenter? Og at du ellers gjerne vil at de skal være studenter? Hva gjør du da? Og hva skjer da med det systemet vi har laget for at du enkelt skal kunne undervise i Fronter eller andre digitale verktøy? Blir det ikke et hinder for ditt pedagogiske design heller enn en tilrettelegger?

Det finnes altså pedagogiske konsekvenser av de valgene vi tar innen IT og studieadministrasjon, og det finnes mange flere eksempler enn dette ene. Mitt poeng med dette eksemplet er at det kanskje ikke er det første vi tenker på, andre er mer åpenbare. Har du andre eksempler? Og hva mener du det sier om hvilken kompetanse vi bør ha, vi som jobber med IT eller studieadministrasjon?

The future is already here – it is just unevenly distributed (William Gibson).

Fremtidens læringsteknologi er her -- avanserte søkemotorer, mobiltelefoner, iPads og mer. Teknologien eksisterer, men brukes sjelden i undervisningssammenheng. 

Allikevel finnes det gode eksempler på hvordan fremtidens teknologi kan skape spennende, fleksible og innovative undervisningssituasjoner. Dette var utgangspunktet for et webbseminar jeg holdt for NFF. Foredraget ble tatt opp og du kan se det her.

 Foto: pasukaru76

Eden-konferansen er en årlig samling av hundrevis av forskere og undervisere innenfor fagfeltet IKT og læring. For et lengre referat gå til DMLs reisewiki. Her tenkte jeg kun å poste en liten stemningsrapport via et sitat fra Martin Bean, keynote speaker torsdag:

An 11 year old child told me  that going to school is like going on a plane: You sit down, remain quiet for hours, put your trust in someone in front, whom you really don't know. And you have to turn off all your electronic devices....