Etter at USIT lanserte en wikitjeneste, basert på MediaWiki i juni -09, har interessen nærmest eksplodert på UiO. "Alle" forskergrupper vil ha en wiki, og nå har vi over 100 wikiinstanser i aktiv bruk.

Det er først og fremst forskere som er interessert, og de kjenner formatet fra forskerfellesskap de deltar i utenfor UiO, særlig gjelder dette miljøer på mat.nat.

Etter et år er det noen hovedtrender i wikibruken. På Mat.nat brukes wiki som en systematisk labjournal, hvor man beskriver eksperimenter med hensyn til hvilke parametere som er brukt, hovedresultater og detaljer som skal følges opp. I Hum.sam.-miljøer er wikien et redskap for samskriving av artikler, presentasjoner, eller ordbøker, for å nevne noe.

Det er mange grunner til at det har blitt så populært, den som pleier å nevnes først er at det er så mye enklere å bidra enn i andre plattformer man kjenner. Hanne Hagtvedt ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier (IAKH) jobbet med det såkalte Fredstankeprosjektet, sammen med et titalls kolleger. Her har wikien vært brukt som et ideutviklingsverktøy for å etablere en felles virkelighetsforståelse, formulere problemstillinger og foreta avgrensninger. Dette er viktig for å kunne produsere gode artikler og bøker sammen i neste fase av prosjektet, som nå står for døra. Les mer »

Etherpad.com legges ned 14.mai, men fortvil ikke. Det finnes en rekke andre nettsteder som tilbyr den samme teknologien. Etherpad er open source, så hvem som helst med know-how og serverplass kan sette opp en installasjon.

Her finner du en rask oversikt over noen etherpadinstanser:

• http://typewith.me/etherpadsites Denne er under utvikling, bidra gjerne om du finner flere instanser.
• http://etherpad.org/etherpadsites.html (statisk)

I Norge jobbes det med å sette op Etherpad på flere institusjoner. NDLA skal sette opp en instans for grunn- og videregående opplæring. Flere høyskoler har sine egne instanser, blant annet Høgskolen i Oslo.

De siste ukene har Susanne og Inger hatt i oppdrag å skrive fire korte tekster om bruk av ulike it-verktøy i undervisningen. For å kunne teste samskrivingsverktøy med autentiske oppgaver bestemte vi oss for å bruke fire ulike verktøy for å skrive tekstene. Vi brukte wiki, Etherpad, Google docs og Google Wave.

Wiki
Før vi startet arbeidet med teksten i wikien hadde vi satt opp en liste med avsnitt som teksten skulle inneholde. Hvert avsnitt fikk sin egen wikiside, og ble merket med en kategori som gjorde at vi automatisk fikk lista alle avsnittene på en oversiktsside. Vi fordelte avsnittene mellom oss, slik at vi ikke redigerte den samme siden samtidig. Underveis i prosessen byttet vi avsnitt, slik at vi begge skrev på alt. Til slutt flyttet vi teksten over i word, ved hjelp av klipp og lim. Den siste formatteringen ble gjort i word.

Etherpad
I Etherpad begynte vi først å jobbe med idedrodling. Vi skrev oss tomme på ideer, og grupperte deretter ideene i avsnitt. Vi skrev samtidig overalt i teksten, men når vi trengte å flytte og omgruppere mye tekst, så brukte vi chatten til å si at den ene skulle slutte å redigere for en stund. Det fungerte godt i wikien at en skrev ut et avsnitt, mens den andre bearbeidet det etterpå. Vi brukte derfor samme arbeidsmetode i Etherpaden, og fargekoding på den enkeltes bidrag gjorde det enkelt å se hvilke rettinger som ble foretatt. Vi flyttet også her teksten over i word ved hjelp av klipp og lim, fordi eksportmuligheten ikke fungerer for æ, ø og å. Den siste formatteringen ble også her gjort i word. Les mer »