I stedet for å lese boka kan du heller se filmen. Dette er som regel ikke alltid mulig når det kommer til akademiske artikler. Det er da en fare for at en del potensielle (litt latere) lesere går glipp av verdifull kunnskap. Så hvorfor ikke gjøre et grep og øke antall lesere fra 4 til 300.000 seere? Så lenge innholdet blir formidlet og fordøyd er det kanskje ikke så nøye med formatet på mediet. 

Post doktor Erlend Lavik ved Institutt for informasjons- og medievitenskap på Universitetet i Bergen foretok en analyse av TV-serien "The Wire" og valgte å publisere den i videoform på nettstedet Vimeo i stedet for på klassisk papir. I løpet av de første dagene hadde flere tusen klikket seg inn på nettsiden, og i løpet av noen dager ble videoartikkelen plukket opp av publikasjoner som Slate og Washington Post. Han sier til Aftenposten: 

I min villeste fantasi hadde jeg ikke sett for meg at det kom til å bli så stort. Jeg har fått enormt mange e-poster og kommentarer. Det oppleves som en stor forskjell fra vanlig akademisk arbeid, og det føles som å være deltaker i en samtale om arbeidet. Det er veldig oppmuntrende.

Ved siden av jobben min for DML-gruppen, er jeg fulltidsstudent ved UiO og holder for tiden på med å fullføre siste semester av den praktisk-pedagogisk utdanningen. Akkurat nå er jeg halvveis i min undervisningspraksis ved en videregående skole her i Oslo. Forhåpentligvis vil erfaringene fra den videregående skolen hjelpe både UiO, dets forskere og undervisere til å bedre ta i mot og undervise de nye studentene i årene som kommer.

I forbindelse med et tverfaglig prosjektarbeid var elevene på en byvandring og besøkte Aftenpostens Medielab som en del av introduksjonen til prosjekts tema; endringer i Oslo. Prosjektarbeidet skal resultere i gruppevise blogger hvor hver gruppe har sin egen fotograf, grafiker, journalist og videojournalist. Aftenpostens Medielab fungerte som en fin introduksjon til både Vær Varsom-plakaten, kildekritikk, redaksjonsarbeid og presentasjon av nyheter. Les mer »

Skal man tro den store trenden i UiO’s forskermiljøer er blogging den store dillen om dagen. Flere og flere hendvender seg til DML for en kanal for effektiv forskningsformidling. Dette er gledelig for oss, og ikke minst for UiO. For hvilken bedre måte finnes det for å vekke interesse rundt forskningen som foregår på institusjonen vår, enn å synliggjøre og tilgjengeliggjøre faget gjennom en blogg?

Svein Stølen og Sverre Holm er blant disse, og som tiltrekker mengder av lesere hver eneste dag. Hyppige eksempler på hvordan teori kan kobles til praksis på forskjellige nivåer. Noen ganger dreier det seg om fysikken bak Angry Birds, og andre ganger om hvordan OLED-teknologi skal ta over verden. Dette appellerer tydeligvis til mange mennesker, ettersom såpass mange tar turen innom hver dag. Publikum er av ulikt slag, det kan være studenter, kolleger eller media. Les mer »

Ved siden av jobben min for DML-gruppen, er jeg fulltidsstudent ved UiO og holder for tiden på med å fullføre siste semester av den praktisk-pedagogisk utdanningen. Akkurat nå er jeg halvveis i min undervisningspraksis ved en videregående skole her i Oslo. Forhåpentligvis vil erfaringene fra den videregående skolen hjelpe både UiO, dets forskere og undervisere til å bedre ta i mot og undervise de nye studentene i årene som kommer.

Denne bloggposten handler om noen av erfaringene så langt fra praksisperioden, og om elevenes digitale ferdigheter.

Så må det sies at det følgende er basert på mine begrensede observasjoner fra en gitt videregående skole, av elever på to trinn, fordelt på ti klasser - det er med andre ord ingen tung akademisk forskning bak denne bloggposten, meningene får stå for forfatterens regning og ikke praksisskolens- eller universitetes.  Les mer »

Flipped classroom eller det omvendte klasserom er et begrep du kanskje har hørt. Flipped classroom betyr ikke at læreren skal være student og studenten skal være lærer. Det betyr at man bytter om på når man går gjennom nytt stoff og når man gjør oppgaver. I det tradisjonelle klasserommet gjennomgår læreren nytt stoff i timen, mens eleven jobber med oppgavene hjemme. I det omvendte klasserommet lager læreren korte filmsnutter av gjennomgåelsen og eleven kan se på disse hjemme. Når alle møtes i klasserommet kan læreren konsentrere seg om å hjelpe elevene med oppgavene, og spesielt fokusere på det som var vanskelig.

En som har gjort dette med suksess er Elisabeth Engum ved Bjørgvin videregående skole i Bergen. I Bergens Tidende igår kunne man lese om hvordan hun jobber med det omvendte klasserom. En annen som jobber med omvendt klasserom er lektor Thue ved Møglestu videregående i Lillesand. Han har også gjort en undersøkelse blant sine elever, som viser at de aller fleste er veldig positive.

Men dette er videregående skole, kan det fungere på universitetet? Er det noen av våre fag som kan passe til en slik type undervisning? Vet du om noen eller driver du selv med flipped classroom på universitetet? Skriv gjerne i kommentarfeltet nedenfor, jeg er nysgjerrig på om dette er noe for universitetet også.

Vi i DML-gruppen prater ofte om hvor enkelt det er å podcaste, og at vi skulle ønske flere benyttet seg av muligheten til å gjøre det. Derfor fant vi ut at vi skulle spille inn en bloggpost, legge ut lyden og så blogge om det. Dette er bloggposten, podcasten finner du nederst i artikkelen.

Første opptak tok rundt fem minutter fra tanke til ferdig opptak, her hadde vi ikke gjort andre forberedelser enn å skru på pcen og starte Audacity. Vi tok et opptak til, slik at lydmann Svein fikk testet litt ulike innstillinger. Teksten ble lest rett fra den opprinnelige bloggposten fra en iPad.

Den umiddelbare konklusjonen er at kontoret vi brukte ikke var spesielt godt egnet til å ta opp lyd, dette fordi det ikke er noe på veggene og at lyden derfor blir veldig hul og får et nærmest institutionelt preg over seg. Kontoret hvor vi gjorde opptaket har verken bøker eller noe annet på veggene, noe som bidrar til den hule lyden. Vi vurderte å løse dette ved å sette en yoga-matte rundt mikrofonen for å dempe den verste akustikken, men endte opp med å bruke et annet rom som var mer egnet til opptak enn et delvis tomt kontor.

Et annet viktig moment, som Svein Harald var flink å minne undertegnede på mellom opptakene, er at du må lese sakte. Mye saktere enn du tror. Halver lesehastigheten din og ta gode pauser mellom avsnittene. Les hele ordet og få med alle stavelser. Det er utrolig fort gjort å "svelge" enkelte ord og endelser. Les mer »

Dette er del 3 i en sommerserie om pedagogisk bruk av video i undervisningen. Denne gangen skal det handle mer om hvordan innholdet i en video bør designes for å gi læringsverdi. Undersøkelsen er basert på naturvitenskap og spesielt fysikk, men jeg lurer på om det kan la seg overføre til andre fagområder også. Les og døm selv! Les mer »

Dette er del 2 av min sommerserie om pedagogisk bruk av video, og hva forskning sier om hva som skal til for at studentene lærer noe av at undervisere bruker video i undervisningen. I gruppa vår er det flere som lager video, uten nødvendigvis å ha pedagogikkbakgrunn, og spørsmålet jeg innimellom får, er at vi vel nå burde vite nok til å kunne ha en huskeliste for hvordan videoen bør designes for å gi læringseffekt.

Dagens påstand: Undervisningsvideo bør designes ut fra en pedagogisk analyse av læringsmål, vurderingsform og de andre elementene i didaktisk relasjonsmodell. Les mer »

Jeg liker å ha forskningsbasert viten om hva som fungerer av bruk av IT i undervisning. Nå om dagen er jeg nysgjerrig på hva som skal til for at studenter skal lære av bruk av video. Jeg lurer både på hvordan videoen bør designes og hvordan den bør inngå i den faglige helheten for å føre til økt læring. Planen er å lage en serie med bloggposter nå i sommer, som skal si noe om funnene fra de artiklene jeg har lest.

Dagens påstand: Setter du en video og en student sammen uten å fortelle studenten noe om hvordan videoen skal brukes så oppnår du ikke særlig med læring.

Les mer »

IFIKK har våren 2011 hatt et prøveprosjekt med podcasting av Exphil-forelesningene. Nå er prosjektet evaluert og rapporten er svært hyggelig lesning. Skulle man summert det i en setning ville det vært noe i nærheten av "Studentene elsker podcast". 

Hvorfor vil studentene ha podcast? Jo, studentene vil studere. De vil lære det faget de har valgt å fordype seg i og de vil gjøre det med de beste verktøyene som er tilgjengelig. Man kan ha en tendens til å se studentene som en litt slapp og sløv gjeng som egentlig bare vil bli raskest og enklest mulig ferdig med eksamen. Men rapporten fra IFIKK sier noe annet. Studentene vil gå på forelesning, men noen ganger kan de ikke pga barn, hund, jobb eller sykdom og da kommer podcasten seilende inn som en redning. Podcasten skaper ikke masseflukt fra forelesningen. Studentene bruker podcasten slik den skal, til repitisjon og for bedre å forstå det som var vanskelig å få med seg i forelesningen.  Les mer »