Et spørsmålet dukker opp med jevne mellomrom og det kan sammenfattes slik:

Alle spiller dataspill. Mange studerer eller går på skole. Kan dataspill benyttes i undervisningen? Mange mener 'ja'.

Før påske arrangerte IKT-senteret sitt halvårlige Spillforum. Presentasjonene derfra finner dere her. Under mottoet 'Gaming i alle fag' ble vi bl.a presentert for hvordan ulike ungdoms- og videregående skoler har tatt i bruk spillet Minecraft i undervisningen. Minecraft er et prisbelønnet spill med over 20 millioner nedlastninger siden det offisielt ble sluppet for snart to år siden. Hovedaktiviteten i spillet er å bygge ulike konstruksjoner ved hjelp av byggeklosser i en tredimensjonal verden. Argumentene for å benytte dette og andre dataspill i undervisningen varierer fra fag til fag. På tvers av alle ulike fag fremheves dataspills motiverende egenskaper, spesielt for gutter som på mange måter regnes som det svake kjønn i undervisningssammenheng.

Hvor interessant er så Minecraft for oss i universitets- og høyskolesektoren? Kanskje ikke så veldig. Les mer »

Som student eller underviser kommer du ikke utenom en eller annen form for datamaskin. Men hvilken type datamaskin kjøper du? Du kjøper kanskje ikke en stasjonær sak som tar opp hele pulten din. Du har kanskje allerede en smarttelefon i lomma, men den er for lite hendig til å jobbe på. Hva med laptopen da? Nja, kanskje, men da kan du likegodt kjøpe et nettbrett? Den gjør jo omtrent det samme som laptopen, passer perfekt i veska, er ganske billig og alle du kjenner har det. 

Vi kjøper bøttevis med nettbrett og det florerer av ulike typer på markedet. Apples iPad er fremdeles ledende på markedet, men andre produsenter spiser seg gradvis innpå. Og det kommer nye modeller hele tiden. Så hvilken skal du velge? Og satt inn i en undervisnings- og læringskontekst, gir de noe ekstra? Gir de en pedagogisk merverdi? Apple sier de har solgt 8 millioner iPader til utdanningssektoren. Noen av disse har som nevnt også havnet på Lovisenberg diakonale høyskole. Nettbrett er med andre ord høyt elsket innen utdanning.  Les mer »

Du har holdt på med masteroppgaven din i to år. Innleveringsfristen nærmer seg. Du har fortsatt konklusjonen igjen, kanskje du må skrive om innledningen din, og så er det den hersens litteraturlisten som du har håndskrevet på mange løse papirark. Men det du har glemt er å undersøke er hvordan du faktisk skal levere masteroppgaven. I ditt hode høres det ut som en smal sak. Er ikke det bare å gå å levere da? På instituttet? I papir? Men hvor får du trykket den? Kan de ikke ta imot en word-fil? Eller var det en pdf? Hvor finner jeg informasjonen? Stressnivået øker. Men du har ikke tid nå. Du må vente litt til. Det finnes på nett, men det er alt for mange sider på UiO. Alt for masse tekst. Tekst skal du produsere selv! Ikke lese andres tekst. 

Kan ikke noen bare fortelle deg hvordan du gjør det?!

Jo, det kan Institutt for medier og kommunikasjon. De har laget en sedat, stemningsfull og smart informasjonsfilm som på tre minutter gir en innføring i hvordan du skal foreta innleveringen av det endelige masterverket. Til vakre toner musisert av førsteamanuensis Arnt Maasø forklarer studiekonsulent Hanne Degerstrøm Ellingsen på mykt vis hvordan korrekt levering skal foregå. 

Filming og video er et vanskelig fag, men en god idé kan pakkes inn i videoformatet med enkle grep og midler, noe IMK har vist med snutten under. Ikke bare får du all informasjonen du trenger, du får også en roligere følelse i kroppen enn all verdens urte-te og røkelse kan gi deg. Du er klar til å levere masteroppgaven.  Les mer »

Dette innlegget handler ikke om Fronter, men Fronter er årsaken til det vi gjorde og da som en følge dette innlegget. Nok om det - vi har filmet i det grønne rommet. 

Hvorfor har vi filmet og hva er det grønne rommet? Mest av alt fordi vi hadde muligheten og fordi vi aldri har gjort det før. Men det har seg slik at Fronter på UiO veldig snart kommer i en ny versjon. Dette må informeres om. Vi lager selvsagt nettsider, sender eposter og holder kurs, men når vi en gang har en skåkk med multimediaentusiaster en armlengde unna, er det ingen grunn til ikke å låne et kamera og lage en liten videosnutt. 

Ideen var å filme Håvard som forklarer de største endringene i Fronter og vise noen eksempler på hvordan dette ser ut i praksis. Vi kunne valgt en enklere løsning, for eksempel bruke Camtasia til fange det som skjer på skjermen mens vi klikker oss rundt i Fronter og lagt Håvards stemme oppå. I stedet valgte vi å plassere Håvard så langt inni Fronter som mulig gjennom et klassisk bedrag du ofte brukt på TV. Personen du ser på skjermen står ikke egentlig der det ser ut at han står.  Les mer »

I stedet for å lese boka kan du heller se filmen. Dette er som regel ikke alltid mulig når det kommer til akademiske artikler. Det er da en fare for at en del potensielle (litt latere) lesere går glipp av verdifull kunnskap. Så hvorfor ikke gjøre et grep og øke antall lesere fra 4 til 300.000 seere? Så lenge innholdet blir formidlet og fordøyd er det kanskje ikke så nøye med formatet på mediet. 

Post doktor Erlend Lavik ved Institutt for informasjons- og medievitenskap på Universitetet i Bergen foretok en analyse av TV-serien "The Wire" og valgte å publisere den i videoform på nettstedet Vimeo i stedet for på klassisk papir. I løpet av de første dagene hadde flere tusen klikket seg inn på nettsiden, og i løpet av noen dager ble videoartikkelen plukket opp av publikasjoner som Slate og Washington Post. Han sier til Aftenposten: 

I min villeste fantasi hadde jeg ikke sett for meg at det kom til å bli så stort. Jeg har fått enormt mange e-poster og kommentarer. Det oppleves som en stor forskjell fra vanlig akademisk arbeid, og det føles som å være deltaker i en samtale om arbeidet. Det er veldig oppmuntrende.

Ved siden av jobben min for DML-gruppen, er jeg fulltidsstudent ved UiO og holder for tiden på med å fullføre siste semester av den praktisk-pedagogisk utdanningen. Akkurat nå er jeg halvveis i min undervisningspraksis ved en videregående skole her i Oslo. Forhåpentligvis vil erfaringene fra den videregående skolen hjelpe både UiO, dets forskere og undervisere til å bedre ta i mot og undervise de nye studentene i årene som kommer.

I forbindelse med et tverfaglig prosjektarbeid var elevene på en byvandring og besøkte Aftenpostens Medielab som en del av introduksjonen til prosjekts tema; endringer i Oslo. Prosjektarbeidet skal resultere i gruppevise blogger hvor hver gruppe har sin egen fotograf, grafiker, journalist og videojournalist. Aftenpostens Medielab fungerte som en fin introduksjon til både Vær Varsom-plakaten, kildekritikk, redaksjonsarbeid og presentasjon av nyheter. Les mer »

Skal man tro den store trenden i UiO’s forskermiljøer er blogging den store dillen om dagen. Flere og flere hendvender seg til DML for en kanal for effektiv forskningsformidling. Dette er gledelig for oss, og ikke minst for UiO. For hvilken bedre måte finnes det for å vekke interesse rundt forskningen som foregår på institusjonen vår, enn å synliggjøre og tilgjengeliggjøre faget gjennom en blogg?

Svein Stølen og Sverre Holm er blant disse, og som tiltrekker mengder av lesere hver eneste dag. Hyppige eksempler på hvordan teori kan kobles til praksis på forskjellige nivåer. Noen ganger dreier det seg om fysikken bak Angry Birds, og andre ganger om hvordan OLED-teknologi skal ta over verden. Dette appellerer tydeligvis til mange mennesker, ettersom såpass mange tar turen innom hver dag. Publikum er av ulikt slag, det kan være studenter, kolleger eller media. Les mer »

Ved siden av jobben min for DML-gruppen, er jeg fulltidsstudent ved UiO og holder for tiden på med å fullføre siste semester av den praktisk-pedagogisk utdanningen. Akkurat nå er jeg halvveis i min undervisningspraksis ved en videregående skole her i Oslo. Forhåpentligvis vil erfaringene fra den videregående skolen hjelpe både UiO, dets forskere og undervisere til å bedre ta i mot og undervise de nye studentene i årene som kommer.

Denne bloggposten handler om noen av erfaringene så langt fra praksisperioden, og om elevenes digitale ferdigheter.

Så må det sies at det følgende er basert på mine begrensede observasjoner fra en gitt videregående skole, av elever på to trinn, fordelt på ti klasser - det er med andre ord ingen tung akademisk forskning bak denne bloggposten, meningene får stå for forfatterens regning og ikke praksisskolens- eller universitetes.  Les mer »

Flipped classroom eller det omvendte klasserom er et begrep du kanskje har hørt. Flipped classroom betyr ikke at læreren skal være student og studenten skal være lærer. Det betyr at man bytter om på når man går gjennom nytt stoff og når man gjør oppgaver. I det tradisjonelle klasserommet gjennomgår læreren nytt stoff i timen, mens eleven jobber med oppgavene hjemme. I det omvendte klasserommet lager læreren korte filmsnutter av gjennomgåelsen og eleven kan se på disse hjemme. Når alle møtes i klasserommet kan læreren konsentrere seg om å hjelpe elevene med oppgavene, og spesielt fokusere på det som var vanskelig.

En som har gjort dette med suksess er Elisabeth Engum ved Bjørgvin videregående skole i Bergen. I Bergens Tidende igår kunne man lese om hvordan hun jobber med det omvendte klasserom. En annen som jobber med omvendt klasserom er lektor Thue ved Møglestu videregående i Lillesand. Han har også gjort en undersøkelse blant sine elever, som viser at de aller fleste er veldig positive.

Men dette er videregående skole, kan det fungere på universitetet? Er det noen av våre fag som kan passe til en slik type undervisning? Vet du om noen eller driver du selv med flipped classroom på universitetet? Skriv gjerne i kommentarfeltet nedenfor, jeg er nysgjerrig på om dette er noe for universitetet også.

Vi i DML-gruppen prater ofte om hvor enkelt det er å podcaste, og at vi skulle ønske flere benyttet seg av muligheten til å gjøre det. Derfor fant vi ut at vi skulle spille inn en bloggpost, legge ut lyden og så blogge om det. Dette er bloggposten, podcasten finner du nederst i artikkelen.

Første opptak tok rundt fem minutter fra tanke til ferdig opptak, her hadde vi ikke gjort andre forberedelser enn å skru på pcen og starte Audacity. Vi tok et opptak til, slik at lydmann Svein fikk testet litt ulike innstillinger. Teksten ble lest rett fra den opprinnelige bloggposten fra en iPad.

Den umiddelbare konklusjonen er at kontoret vi brukte ikke var spesielt godt egnet til å ta opp lyd, dette fordi det ikke er noe på veggene og at lyden derfor blir veldig hul og får et nærmest institutionelt preg over seg. Kontoret hvor vi gjorde opptaket har verken bøker eller noe annet på veggene, noe som bidrar til den hule lyden. Vi vurderte å løse dette ved å sette en yoga-matte rundt mikrofonen for å dempe den verste akustikken, men endte opp med å bruke et annet rom som var mer egnet til opptak enn et delvis tomt kontor.

Et annet viktig moment, som Svein Harald var flink å minne undertegnede på mellom opptakene, er at du må lese sakte. Mye saktere enn du tror. Halver lesehastigheten din og ta gode pauser mellom avsnittene. Les hele ordet og få med alle stavelser. Det er utrolig fort gjort å "svelge" enkelte ord og endelser. Les mer »