Universitetet, og kanskje særlig Blindern, kan kanskje for mange fortone seg som en litt tørr, trøtt og traurig plass. I alle fall når det kommer til omgivelsene. Men der tar man fort feil. UiO er full av mange mer eller mindre skjulte skatter! Og hvordan finner du skattene? Ved hjelp av telefonen!

Lokasjonsbasert teknologi er i vinden som aldri før, også på UiO. Forskningsprosjektet "Hvor er du nå?", som samarbeider med prosjektet  Sky og Scene, undersøker bruk av mobiltelfoner og GPS-baserte tjenester. En nylig avsluttet doktorgrad av Anders Sundnes Løvlie omhandlet bruken av den UiO-utviklete mobil-applikasjonen textopia, der brukerne skriver inn tekster knyttet til stedet de står på. Og nå har også Idé-festivalen kommet med sitt lokasjonsbaserte bidrag!  Les mer »

På årets webdag på UiO ble Anders Fagerjord introdusert som UiOs webekspert. Det er helt sikkert flere som fortjener den hedersbetegnelsen, men han har definitivt ekspertise på området og er verdt å lytte til.

Fagerjord var invitert for å titte inn i glasskula og fortelle om trender for weben 5-10 år fram i tid.

1. Alle skriver på web
Det å skrive på web er ikke lenger forbeholdt de få, eller de som har det som en del av stillingsbeskrivelsen sin. Til og med den lokale elektrikeren må ha en nettside, hvor det i det minste finnes et navn og et telefonnummer. Så og si alle vitenskapelige artikler ligger nå åpent ute, og både forskere og andre trenger i større grad å kunne hvordan man skal skrive og publisere på nett. Her har vi som institusjoner et kompetansehevingsbehov.

2. Den trykte boka mister sin relevans som læremiddel
Hvorfor skal jeg lese en trykt bok som student, når jeg kan min elektroniske utgave av læreboka, hvor jeg kan se videoer, utforske animerte prosesser og surfe videre til eksterne kilder? Fagerjord viste fram en trailer for Al Gores bok "Our Choice" som er et godt eksempel på hvordan det kan gjøres.

Al Gore's Our Choice Guided Tour from Push Pop Press on Vimeo. Les mer »

Ettersom stadig flere går på nett fra mobiltelefonen sin, er det nå enkelt å oppgi hvor du er når du logger deg på en tjeneste, som Foursquare og Gowalla. I tillegg er det en rekke mobile tjenester som spør om å få registrere posisjonen din når du tar tjenesten i bruk. Dette kan være gøy og nyttig, for eksempel for å finne veien i en fremmed by. Men også denne medaljen har en bakside: Det er enklere for alle slags folk å finne ut hvor du er.

Risikoen

De fleste tjenester av denne typen er (foreløpig) ikke relevante for undervisning og læring, men ettersom stadig flere tjenester lagrer posisjonsdata og mange er usikre på hva dette innebærer, kommer det en kort innføring her.

Når du sier ja til å dele informasjon om posisjonen din, åpner dette for at eierne av disse tjenestene i enkelte tilfeller samler, sammenligner, deler og sprer denne informasjonen til en tredjepart, som annonsører eller reklamebyråer. Dette er i tilfelle noe du har sagt ja til da du aksepterte vilkårene for bruk av tjenesten. Twitter, Google Maps og mange programmer for iPhone og andre såkalte smart phones kan samle slik informasjon.

Tjenestene som lar deg sjekke inn og fortelle hvor du er, er ikke først og fremst nyttige, men morsomme – en slags posisjonsbaserte spill, slik Inger skrev om nylig. Det varierer hvor bredt de sprer informasjonen din. For eksempel er informasjonen på Gowalla bare tilgjengelig for den som er logget inn, men på Foursquare publiseres posisjonen din åpent på førstesiden hver gang du sjekker inn. Det finnes flere eksempler på kriminelle som har benyttet seg av slik informasjon når de planlegger innbrudd.

Kjøreregler
Hvis du vil vokte over kunnskapen om hvor du befinner deg, bør du lese vilkår om bruk av nettjenester, særlig mobile, godt før du aksepterer.

Hvis du er nysgjerrig på tjenester som Foursquare selv om du er skeptisk til å dele posisjonen din, kan du godt teste dem, men finn én som deler informasjon på en måte du er bekvem med. 

Foto: Kapungo (Creative Commons-lisens på Flickr).

  Les mer »

Sjekker du inn på Brightkite eller Gowalla i tillegg til eposten din når du kommer på jobb? Eller drar du opp mobilen hver gang du kommer til et nytt sted for å si hvor du er? Jeg sjekket inn én gang på Brightkite og får fremdeles epost når noen andre sjekker inn i Forskningsparken. Grunnen til at jeg ikke har sjekket inn flere ganger, er at jeg ikke skjønner poenget. Kanskje er det bare ikke noe for meg, eller kanskje er det som med Twitter, at det må være flere mennesker der for at det skal være nyttig? 

Hvorfor skal vi egentlig fortelle verden hvor vi er? Hege Øygaren i NRK forteller at hun ser på Gowalla som et spill hvor hun samler på klistremerker hun får hver gang hun sjekker inn på et nytt sted. Det å fortelle hvor du er blir dermed en slags geocaching eller turorientering, hvor jakten på klistremerkene fører deg til steder hvor du ellers ikke ville gått. Jeg liker både geocaching og turorientering, men det holder ikke for meg.

Les mer »