Hvordan kan sektoren som jobber med digitale læringsformer komme seg ut av hengemyra? Kanskje ved å se forbi datamaskinene en stund. Ikke fordi datamaskinene ikke virker, men fordi at det som foregår på skjermen meget sjelden er laget spesielt for, eller garanterer læring. Læringsteknologiske initiativer er typisk konsentrert rundt, eller har utgangspunkt i institusjoner som Educause, EDEN, og IKT Senteret, og de siste årene har MOOCs kommet på banen som et populært fenomen. Både politisk og teknisk baserer man seg på teknologi som finnes fra før, som man prøver å adaptere til bruk i settinger uten nevneverdige og banebrytende resultater. Sjelden utvikles det for det gitte læringsformål. Kanskje kunne vi utvide horisonten til også å omfatte arenaer som tradisjonelt ikke har stått pedagogikken særlig nært, som f.eks Global Future 2045.

Hva kan nevroprostetikken gi oss?

Cochleaimplantat (CI)

Ett av de mest banebrytende biomedisinske nyvinningene de siste 30 årene er Cochleaimplantatet (CI). Dette er et elektronisk apparat som kan gi en opplevelse av lyd til mennesker med store hørselstap eller døvhet. Et CI består av en del som opereres inn i hørselsorganet og en ytre del som kan tas av og på. Apparatet prosseserer lyd fra omgivelsene. Ved å omgå den skadde delen av det indre øret kan CI stimulerer hørselsnerven direkte. Rundt 188.000 personer benytter seg av dette i apparatet i dag. Les mer »

I januar var jeg og holdt et foredrag for lærerne på Lovisenberg diakonale høgskole. På bakgrunn av det jeg så, fant jeg at betegnelsen Lovisenberg digitale høgskole, ville passe bedre. Mulig det var mange diakoner der, men de var ikke så iøynefallende. Deres digitale satsing var derimot meget synlig og oppsiktsvekkende:

På Lovisenberg diakonale høgskole i Oslo har nå alle lærerne har fått hver sin iPad, MacBook Air og iPhone. Alle studenter på 1. årstrinn på bachelorutdanningen har også fått sin egen iPad. Skolen satser stort på nye undervisningsformer og nye arbeidsmetoder for studentene, slik at kunnskapstilegnelsen kan bli bedre og mer effektiv.

Når nytt høgskolebygg står ferdig til sommeren vil alle undervisningsrom være utstyrt med en eller to storskjermer og Apple TV. Når alle studentene og læreren har iPad, kan enhver kople seg trådløst opp mot storskjermen, og presentere sitt budskap, enten det er en PowerPoint, en anotomisk plansje eller en oppgave som er besvart.

Læren kan også på en enkel måte lage flervalgsspørsmål, som hun underveis i forelesningen presenterer for studentene, for å aktivisere dem og for å få feedback på om de forstår det som foreleses.  System med såkalte klikkere har eksistert i flere år, men da må læreren før hver time dele ut, og etterpå samle inn alle klikkerne. Les mer »

I DMLs akademiske pusteforum "Faglig Fredag" hadde jeg gleden av å gå løs på Arne Krokans siste langleser, "Smart Læring". Boken analyserer læring i et historisk, teknologisk, pedagogisk, organisatorisk og biologisk perspektiv. Forfatteren beskriver nyere pedagogiske tankesett som konnektivisme og peeragogy (samlæring), som viser veier til smartere måter å organisere læreprosesser på. 

Innledningsvis kritiseres skolen for å fortsatt være bygget på industritidens idealer. I prinsippet skulle en skole være prikk lik i Oslo som i Alta, innholdet var relevant for alle. I dag designer barn og ungdom i stor grad sine egne læringsprosesser ved å oppsøke informasjon på internett. Skolen har ikke fulgt samfunnets takt og er i ferd med å bli irrelevant for elevene. En skolegang som kun 1/3 av dagens elever fullfører. Dette er riktignok en diagnose mange forstå-seg-på-ere innen samfunn og innovasjon stiller om dagen.

”The generation that had information, but no context. Butter, but no bread. Crawing, but no longing”.              Meg Wolitzer, 2011

Du har kanskje oversett det, men snart blir du en del av det. Facebook-profilen din blir en tidslinje, enten du vil eller ikke. For oss som er over gjennomsnittet interessert i sosiale medier kan vi forstå at det er mottatt med blandede følelser. Det stilles stadig større krav til internettpersonligheten din når det gjelder sikkerhet. Personverninnstillingene blir nå generelt spredt noe mer rundt i systemet, noe som gjør det noe vanskeligere å konrollere. Likevel er det mulighet for å slå av alle disse valgene.

NRK Beta har skrevet en guide om hvordan du kan mestre denne sikkerheten, hvor de har listet opp 14 ulike scenarier som angår personvern og sikkerhet.

Sjekk den her!

Studenter i dag forholder seg til stadig flere informasjonskilder på nett, og det etterspørres stadig hvordan disse kildene kan samles og utnyttes bedre. Kanskje det mest omtalte nettstedet, Facebook, har vært betraktet mer som en distraksjonskilde fremfor et læringsverktøy. Nå har imidlertid The London School Of Business and Finance (LSBF) og Purdue University (Indiana, USA) gjort noe få har forsøkt tidligere; å benytte seg av det populære nettstedet som studieplattform. Les mer »

Hvert år utgis Horizon Report av New Media Consortium. Vi har tidligere skrevet om hvordan UiO ligger an i forhold til trendene som ble omtalt i rapporten fra 2010.

I år har New Media Consortium laget sin egen lille oppsummering av rapporten, og vi lurer på hva du tror om tidshorisontene og teknologiene de løfter fram.

UiO har ambisiøse planer frem mot 2020. UiOs hovedambisjon er "å utvikle UiO til et internasjonalt toppuniversitet – hvor forskning, utdanning, formidling og innovasjon skal virke sammen på sitt beste." For 2011 er det studiekvalitet som er fokus for strategisk arbeid ved UiO. Men vet vi egentlig hva studiekvalitet er? Og hvordan blir økt studiekvalitet synlig for studentene?

Harald Groven skriver i en bloggpost for IKT-senterets konferanse at det ikke er lett å finne informasjon om studiekvalitet for kommende studenter. Hvis man som potensiell student ønsker å bruke studiekvalitet som verktøy for å velge hvilke studium og studiested så er det nesten umulig å finne slik informasjon. Studiekvalitet målt gjennom studentevalueringer er ikke noe lærestedene fronter på sine nettsteder.

Grovens forslag er en løpende nettevaluering, på samme måte som vi rater bilder, venner, filmer o.l. på ulike sosiale nettsteder. Det vil gjøre at evalueringene blir synlige, ikke bare for potensielle studenter, men også for medstudenter.

En slik evalueringsform vil kanskje også åpne en diskusjon om hva det er ved de ulike studiene som gjør at de evalures som de gjør. Kanskje kan det gi oss bedre innsyn i hva studiekvalitet er, og gi oss input til hva vi bør gjøre mer av for å nå målet om bedre studiekvalitet.

For gode kritiske akademikarar så vil nok tanken på at ei maskin ”matar” ein med fagstoff vere ein framande tanke. Mange likar å foreta bokval og artikkelseleksjon ved å gå langs hyllene og å bla i sine tidsskrifter. Med dei mengdene informasjon som produserast i dag kan dei tradisjonelle metodene verte for tidkrevande. Nyhendemating, på engelsk Really Simple Syndication, kan hjelpe ein med å halde seg oppdatert med langt mindre tidsbruk.

Av gjesteblogger Pål M. Lykkja

Nye store bok- og tidsskriftdatabaser med skikkeleg nyhendemating
I dei siste månadane så har Universitetsbiblioteket kjøpt inn nye, eller utvida fleire store bok- og tidsskriftdatabaser. I samband med dette så har eg oppdaga at desse basene har fått kraftig forbetra funksjonalitet på nyhendemating. No er det mogleg å kople seg til desse basene slik at ein kan motta ganske nøyaktig det ein treng for å fylgje i fagfeltet utan å verte overvelda av mengdene med informasjon. Verktyet ein treng for dette heiter nyhendematar eller RSS-lesar. Les mer »

Rambøll har nylig avgitt en rapport hvor de evaluerer bruken av It's learning på NTNU. NTNU ønsker å bruke rapporten for å vurdere hvordan de skal jobbe videre med læringsplattformen.

Som på UiO, så¨er det svært mange som rapporterer å bruke systemet, på NTNU er det over 90% av studentene og 80% av de ansatte. I motsetning til hva man kanskje har trodd, så viser det seg at et flertall av brukerne er fornøyd med systemet (ca 56%). Likevel vurderes det dit hen at det er for mange som er misfornøyde (ca 25%).

Når det gjelder årsakene til ulike grader av tilfredshet, så er det brukervennlighet som peker seg ut. De som bruker systemet mye, synes det fungerer godt, mens de som bruker det mindre synes terskelen er høy.

Rapporten peker på at It's learning i all hovedsak er et verktøy som brukes til å støtte undervisningsadministrative prosesser, og at man i liten grad bruker funksjonalitet som støtter samarbeid og kommunikasjon. Dette balanseres riktignok mot at mange fagmiljøer bruker mer spesialiserte verktøy for å støtte undervisningen, en utvikling vi også ser på UiO.

Hvis jeg skal synes litt over hvordan dette stemmer overens med USITs erfaringer, så er det ting som tyder på at Fronter brukes mer til pedagogiske formål hos oss, men at flere muligens har kritiske bemerkninger til brukervennligheten hos oss. Det hadde vært interesant å se en tilsvarende undersøkelse på UiO.

OECD og EU i samarbeid ga i sommer ut en bok: "Assessing the effects of ICT in education". En meget lovende tittel til tross - dette er ikke egentlig en forskningsrapport som vurderer effektene av IKT i utdanningssammenheng.

Snarere er det et forsøk på å lage et fundament for framtidig forskning på feltet. Boka forsøker blant annet å identifisere noen sett indikatorer og peke på huller i eksisterende kunnskap.

Det er tre sentrale funn i boka: Et gjennomgående trekk i boka er at man etterlyser behovet for å bli enige om hva man skal måle. Dessuten er det flere som påpeker at man trenger store dybdeundersøkelser av de komplekse interaksjonene mellom ulike typer implementering av IKT. Et tredje moment er den enorme beydning IKT har i uformell læring, som det ikke er forsket særlig på - ennå.

For de som ønsker seg ferske resultater er nok kapittel 4 med 5 casestudier mest lesverdig.

En styrke ved boka er klare internasjonale tilnærmingen, med bidragsytere fra hele verden, inklusive to "norske" artikler ved hhv Øystein Johannesen og Ola Erstad.