Er du forsker? Blogger du? Isåfall hvorfor, eller hvorfor ikke? Jeg har tidligere hevdet at bloggen er det verktøyet forskeren har for å bedrive forskningsformidling på egne vilkår. Der hvor artiklene blir for spesialiserte eller vanskelige å skjønne for folk flest, og hvor avisartikkelen kanskje blir en forenkling av saken, så er bloggen rommet i mellom.

I en forskningsblogg har du muligheten for å utdype hva du mener, rette opp i misforståelser og bruke analogier som ellers ikke kan publiseres i et vitenskapelig tidsskrift. Gode eksempler på dette er Kollokvium, en blogg om fysikk, og Mind, en blogg om positiv psykologi.

Et annet viktig poeng med forskningsbloggen er at den er mer uformell enn annen formidling, og gir deg muligheten til å sjonglere både mellom sjangre og mellom rollene dine. Denne forskningsbloggen er både en rosablogg og en fysikkblogg, du trenger altså ikke velge.

Vårens vakreste læringstekonologiske eventyr er rett rundt hjørnet. Tirsdag 14.juni kl.09 går DML-dagen av stabelen! To ganger i året arrangerer DML-gruppen en egen fagdag der hensikten er å bygge nettverk for erfaringsutveksling, og bidra til kompetanseheving når det gjelder pedagogisk bruk av IT ved UiO.

Dette semesteret er overskriften "Kom ut av bloggskapet - bli en del av bloggerskapet!". Programmet er sprekkfullt av engasjerende og kunnskapsrike foredragsholdere som ivrer etter å fortelle deg om blogging i undervisning og forskning.

Speiderbloggen fikk huket tak i arrangementsansvarlig for DML-dagen Jesper Havrevold til en rask samtale midt i de siste hektiske foreberedelsene.

Hvorfor tema blogging?
- Blogging har lenge vært aktuelt og UiO har nettopp lansert en egen bloggtjeneste som vi ønsker at flest mulig tar i bruk. Det er mange skjulte bloggjuveler i utdanningssektoren, og vi har selvsagt fått tak i noen av disse. Vi hadde faktisk booket årets foreleser Arnt Maasø (red.anm) før han fikk prisen, til å snakke om hvordan blogging kan brukes som en faglig aktivitet. DML-gruppen er alltid i forkant. Les mer »

OECD og EU i samarbeid ga i sommer ut en bok: "Assessing the effects of ICT in education". En meget lovende tittel til tross - dette er ikke egentlig en forskningsrapport som vurderer effektene av IKT i utdanningssammenheng.

Snarere er det et forsøk på å lage et fundament for framtidig forskning på feltet. Boka forsøker blant annet å identifisere noen sett indikatorer og peke på huller i eksisterende kunnskap.

Det er tre sentrale funn i boka: Et gjennomgående trekk i boka er at man etterlyser behovet for å bli enige om hva man skal måle. Dessuten er det flere som påpeker at man trenger store dybdeundersøkelser av de komplekse interaksjonene mellom ulike typer implementering av IKT. Et tredje moment er den enorme beydning IKT har i uformell læring, som det ikke er forsket særlig på - ennå.

For de som ønsker seg ferske resultater er nok kapittel 4 med 5 casestudier mest lesverdig.

En styrke ved boka er klare internasjonale tilnærmingen, med bidragsytere fra hele verden, inklusive to "norske" artikler ved hhv Øystein Johannesen og Ola Erstad.