En wiki er en tekstsamling som enkelt kan redigeres av hvem som helst som har tilgang til internett. Det er et webbasert verktøy laget for å kunne samarbeide om skriveoppgaver, og er nyttig for å kunne samle kollektiv kunnskap innen både undervisning og forskning.

Denne bloggposten handler om hvordan DML-gruppen på en enkel måte administrerer mer enn 150 wikier, og er et innblikk i teknologien bak noe av læringsteknologien ved UiO. Les mer »

Dette er del 3 i en sommerserie om pedagogisk bruk av video i undervisningen. Denne gangen skal det handle mer om hvordan innholdet i en video bør designes for å gi læringsverdi. Undersøkelsen er basert på naturvitenskap og spesielt fysikk, men jeg lurer på om det kan la seg overføre til andre fagområder også. Les og døm selv! Les mer »

Man skulle tro at en fullstappet forelesningssal ville generere et ras av spørsmål under og etter forelesning. Ofte er det dessverre ganske knyst. Snakke høyt i en forsamling kan være skummelt for den sjenerte studenten. Men i stedet kan man heller skrive lavt og likevel delta i diskusjonen. 

TodaysMeet er en gratistjeneste som gir deg en enkel og nedstrippet diskusjonskanal. Her kan studentene fritt boltre seg med spørsmål og kommentarer underveis i forelesningen eller foreleseren kan stille et spørsmål til salen, som studentene svarer på. Det kreves ingen registrering og du bestemmer selv adressen og levetiden til diskusjonskanalen din. Slik sett blir det også relativt privat. I tillegg kan den virkelig sjenerte studenten selv velge å være anonym. Ingen grunn til å brenne inne med viktige og riktige spørsmål og svar.  Les mer »

Dette er del 2 av min sommerserie om pedagogisk bruk av video, og hva forskning sier om hva som skal til for at studentene lærer noe av at undervisere bruker video i undervisningen. I gruppa vår er det flere som lager video, uten nødvendigvis å ha pedagogikkbakgrunn, og spørsmålet jeg innimellom får, er at vi vel nå burde vite nok til å kunne ha en huskeliste for hvordan videoen bør designes for å gi læringseffekt.

Dagens påstand: Undervisningsvideo bør designes ut fra en pedagogisk analyse av læringsmål, vurderingsform og de andre elementene i didaktisk relasjonsmodell. Les mer »

Du sitter der med 4 millioner papirsider du nettopp har digitalisert på scanneren din. Det var en ganske kjedelig jobb, men det er ikke over. OCR-scanning som er den metoden du får tekst på papir over til redigerbar tekst på datamaskinen, er ikke helt feilfri. På noen områder er mennesket fremdeles bedre enn maskinen. Det OCR-scanning ikke får riktig må du rette opp manuelt. Nok en kjedelig, dyr og tidkrevende jobb. Løsningen er å få noen andre til å gjøre det. Frivillig og gratis. 

Det finske nasjonalbiblioteket satt med nettopp 4 millioner ferdigscannede avissider som måtte feilrettes. Disse avisene skulle så indekseres og gjøres søkbare på nett. Denne feilrettingen ble det finske folk invitert til å gjøre gjennom en digital dugnad, eller det som ble kalt Digitalkoot - et sammensatt ord av "digital" og "talkoot", det finske ordet for dugnad. Dugnaden ble gjennomført ved å spille et spill på nettet der de konkurrerte om ikke annet enn høyeste poengsum. Les mer »

Jeg liker å ha forskningsbasert viten om hva som fungerer av bruk av IT i undervisning. Nå om dagen er jeg nysgjerrig på hva som skal til for at studenter skal lære av bruk av video. Jeg lurer både på hvordan videoen bør designes og hvordan den bør inngå i den faglige helheten for å føre til økt læring. Planen er å lage en serie med bloggposter nå i sommer, som skal si noe om funnene fra de artiklene jeg har lest.

Dagens påstand: Setter du en video og en student sammen uten å fortelle studenten noe om hvordan videoen skal brukes så oppnår du ikke særlig med læring.

Les mer »

IFIKK har våren 2011 hatt et prøveprosjekt med podcasting av Exphil-forelesningene. Nå er prosjektet evaluert og rapporten er svært hyggelig lesning. Skulle man summert det i en setning ville det vært noe i nærheten av "Studentene elsker podcast". 

Hvorfor vil studentene ha podcast? Jo, studentene vil studere. De vil lære det faget de har valgt å fordype seg i og de vil gjøre det med de beste verktøyene som er tilgjengelig. Man kan ha en tendens til å se studentene som en litt slapp og sløv gjeng som egentlig bare vil bli raskest og enklest mulig ferdig med eksamen. Men rapporten fra IFIKK sier noe annet. Studentene vil gå på forelesning, men noen ganger kan de ikke pga barn, hund, jobb eller sykdom og da kommer podcasten seilende inn som en redning. Podcasten skaper ikke masseflukt fra forelesningen. Studentene bruker podcasten slik den skal, til repitisjon og for bedre å forstå det som var vanskelig å få med seg i forelesningen.  Les mer »

Jeg vet ikke hvordan det er hos deg, men her ved UiO så ser vi for oss en verden hvor det er underviseren som er underviser og studenten som er student. Det gjør at vi har laget oss studieadministrative systemer og digitale verktøy (som feks Fronter) hvor hvilken rettighet du har, er basert på om du er nettopp underviser eller student.

Det vil si at hvert enkelt Fronterrom har lærere og studenter, og det er de samme som er oppført som lærere og studenter i det emnet du skal undervise i eller ta som student. Men hva har dette med pedagogikk å gjøre? Er ikke dette et spørsmål om å prøve å standardisere en studiehverdag, er ikke dette spørsmål som kun berører IT og studieadministrasjon?

La oss ta et lite tankeeksperiment. Hva hvis du som underviser med dine studenter har et pedagogisk opplegg som har en annen modell når det gjelder roller? Hva hvis du har planer om å la studentene dine være lærere i en periode, eller i en del av emnet, eller i forhold til 3 medstudenter? Og at du ellers gjerne vil at de skal være studenter? Hva gjør du da? Og hva skjer da med det systemet vi har laget for at du enkelt skal kunne undervise i Fronter eller andre digitale verktøy? Blir det ikke et hinder for ditt pedagogiske design heller enn en tilrettelegger?

Det finnes altså pedagogiske konsekvenser av de valgene vi tar innen IT og studieadministrasjon, og det finnes mange flere eksempler enn dette ene. Mitt poeng med dette eksemplet er at det kanskje ikke er det første vi tenker på, andre er mer åpenbare. Har du andre eksempler? Og hva mener du det sier om hvilken kompetanse vi bør ha, vi som jobber med IT eller studieadministrasjon?

Alfakrøllen fekk ein renessanse då eposten gjorde sitt inntog. Rett til høgre på dei fleste tastatur er det ein annan liten rakkar av et teikn som vært meir og meir brukt - nemleg: # eller "firkant" om du vil. Men til kva anna enn nummerering? 

Ein # etterfulgt av eit ord eller ein forkorting vert innan sosiale media kalla hashtag og var fyrst introdusert på Twitter. Det hashtagen gjer er å sortere innhaldet for deg. Dei som postar noko på Twitter kan leggje til ein hashtag som knyter meldinga til et tema. Hashtagen vert automatisk til ei lenkje du kan klikke på og som gjer deg ein oversikt over alle andre meldingar som inneheld den same hashtagen. På denne måten vil då alle meldingane med same hashtag sorterast tematisk saman, og ein kan enkelt følgje ein diskusjon eller samtale.  Les mer »

Det var euforisk stemning i det fuktige, intime og vidunderlige VIA-lokalet under gårsdagens DML-dag. Det gjaldt hvertfall undertegnede som var stolt over et allsidig program og gode diskusjoner. Evangelistene var der, pessimistene var der og, ikke minst, rektor var der. Han holdt riktignok en lav og diplomatisk profil, men tilstedeværelsen hans ble likevel kommentert av de fleste.

Programmet bestod av ulike personer innen undervisning- og forskningsformidling, og det hele ble satt i gang av Rolf Baltzerzen. Selv om han ble introdusert som en rockestjerne innenfor innovativ bruk av teknologi innenfor utdanning, klarte han likevel å levere varene til det bloggsultne publikummet. Etter en gjennomgang av blogger som både var personlige og gruppebaserte, fikk vi også et lynkurs i opphavsrett og bildebruk i lukkede og åpne blogger.

Deretter fulgte nok en rockestjerne, Arnt Maasø (nylig kåret til "Årets Foreleser", med to av sine studentinner som ga oss en gjennomgang av prosjektet By og sky. Et prosjekt som benyttet seg av imponerende mange digitale platformer. Både facebook, google docs og twitter ble brukt sammen med blogg i prosjektet som tok for seg By:Larm som mediefenomen. De kunne fortelle at flere av studentene hadde fått jobbtilbud i etterkant av prosjektet som følge av synligheten på sosiale medier. Les mer »