Foto: Eva Wolf delt med Creative Commons attribution-share alike

På åtti- og nittitallet foregikk det en revolusjon innen trykksakproduksjon. Før denne tiden laget man sjelden mer avanserte trykksaker enn tekst skrevet på skrivemaskin på kontoret eller i hjemmet. I dag har stort sett alt som havner på papir et utseende det ville vært umulig å få til på en skrivemaskin (f.eks. ulike skriftstørrelser, fet skrift og proporsjonal skrift hvor i tar mindre plass enn m). Bare en liten del produseres av typografer eller i bedrifter som har trykksakproduksjon som hovedområde. Revolusjonen startet med DTP, Desktop Publishing. Les mer »

Den siste tiden har det vært mange konferanser, og DML har vært til stede og bidratt på flere av disse. Undertegnede har snakket om MOOC på Universitetet i Agder på "Fleksibilitet og kvalitet", på IT-konferansen, Lynkursdagene og Inspirasjonsdagen på BI. 

Det har vært gøy å lodde stemningen ift dette fenomenet. Et av de bedre innspillene som dukket opp var på IT-konferansen hvor noen nevnte kultivering av MOOCs inn i institusjonen, noe som er motivasjonen for denne bloggposten. En annen motivasjon er at debatten rundt dette fenomenet ofte dreier seg i overkant mye om hvorfor institusjoner bør ta stilling til disse kursene, fremfor hvordan. Når det gjelder hvordan har fokuset så langt vært rettet mot hvordan UiO kan gå frem som produsenter av slike kurs, men ikke som konsumenter. For å skape en kultur rundt bruk av slike kurs er det naturlig å tro at vi kan snu denne prosessen opp-ned og tjuvstarte allerede nå. Les mer »

Hvordan kan sektoren som jobber med digitale læringsformer komme seg ut av hengemyra? Kanskje ved å se forbi datamaskinene en stund. Ikke fordi datamaskinene ikke virker, men fordi at det som foregår på skjermen meget sjelden er laget spesielt for, eller garanterer læring. Læringsteknologiske initiativer er typisk konsentrert rundt, eller har utgangspunkt i institusjoner som Educause, EDEN, og IKT Senteret, og de siste årene har MOOCs kommet på banen som et populært fenomen. Både politisk og teknisk baserer man seg på teknologi som finnes fra før, som man prøver å adaptere til bruk i settinger uten nevneverdige og banebrytende resultater. Sjelden utvikles det for det gitte læringsformål. Kanskje kunne vi utvide horisonten til også å omfatte arenaer som tradisjonelt ikke har stått pedagogikken særlig nært, som f.eks Global Future 2045.

Hva kan nevroprostetikken gi oss?

Cochleaimplantat (CI)

Ett av de mest banebrytende biomedisinske nyvinningene de siste 30 årene er Cochleaimplantatet (CI). Dette er et elektronisk apparat som kan gi en opplevelse av lyd til mennesker med store hørselstap eller døvhet. Et CI består av en del som opereres inn i hørselsorganet og en ytre del som kan tas av og på. Apparatet prosseserer lyd fra omgivelsene. Ved å omgå den skadde delen av det indre øret kan CI stimulerer hørselsnerven direkte. Rundt 188.000 personer benytter seg av dette i apparatet i dag. Les mer »

Et spørsmålet dukker opp med jevne mellomrom og det kan sammenfattes slik:

Alle spiller dataspill. Mange studerer eller går på skole. Kan dataspill benyttes i undervisningen? Mange mener 'ja'.

Før påske arrangerte IKT-senteret sitt halvårlige Spillforum. Presentasjonene derfra finner dere her. Under mottoet 'Gaming i alle fag' ble vi bl.a presentert for hvordan ulike ungdoms- og videregående skoler har tatt i bruk spillet Minecraft i undervisningen. Minecraft er et prisbelønnet spill med over 20 millioner nedlastninger siden det offisielt ble sluppet for snart to år siden. Hovedaktiviteten i spillet er å bygge ulike konstruksjoner ved hjelp av byggeklosser i en tredimensjonal verden. Argumentene for å benytte dette og andre dataspill i undervisningen varierer fra fag til fag. På tvers av alle ulike fag fremheves dataspills motiverende egenskaper, spesielt for gutter som på mange måter regnes som det svake kjønn i undervisningssammenheng.

Hvor interessant er så Minecraft for oss i universitets- og høyskolesektoren? Kanskje ikke så veldig. Les mer »

Det sies at Google, Apple, Samsung og Microsoft holder på med å lage smartklokker, og noen klokker har allerede kommet, slik som Sony SmartWatch, I'm Watch og Pebble. "NMC Horizon Report > 2013 Higher Education Edition" nevner Wearable Technology som noe de tror vil bli stort om fire-fem år, og smartklokker er en del av dette. Men hva er det, og hva er poenget?

Definisjonen på wikipedia er «A smartwatch or smart watch is a computerized wristwatch with functionality enhanced beyond timekeeping, often with features comparable to a PDA.» Klokkene i den smartklokke-bølgen som har startet nå er klokker hvor man kan installere programmer som kommuniserer med mobiltelefonen via bluetooth. Felles for klokkene er at de er relativt store og har relativt kort batterilevetid. En vanlig klokke kan gjerne gå i fem år på et batteri. Noen smartklokker må lades hver dag, mens andre holder en ukes tid. Les mer »

Speiderbloggen har vært så heldig å få Gry Anita Hemsing til å gjesteblogge om MOOC. Hun er seniorrådgiver i Studieavdelingen ved Universitetet i Oslo

Lær deg begrepet først som sist: Massive Open Online Course = MOOC. Siden i fjor har dette vært en av de store snakkisene i høyere utdanning. The New York Times døpte like gjerne 2012 til «The Year of the MOOC». Hva er så egentlig en MOOC? 

En MOOC er et 100% nettbasert kurs som tilbys helt åpent. Det vil si at det verken er opptakskrav eller deltakerbegrensning. De fleste MOOCer er gratis. Innholdet i en MOOC består ofte av korte videosnutter med tilhørende arbeidsoppgaver i form av multiple choice, blogginnlegg, wiki etc. Samhandling på nett med de andre studentene er viktig for å utnytte det pedagogiske potensialet i en MOOC.  Les mer »

Som student eller underviser kommer du ikke utenom en eller annen form for datamaskin. Men hvilken type datamaskin kjøper du? Du kjøper kanskje ikke en stasjonær sak som tar opp hele pulten din. Du har kanskje allerede en smarttelefon i lomma, men den er for lite hendig til å jobbe på. Hva med laptopen da? Nja, kanskje, men da kan du likegodt kjøpe et nettbrett? Den gjør jo omtrent det samme som laptopen, passer perfekt i veska, er ganske billig og alle du kjenner har det. 

Vi kjøper bøttevis med nettbrett og det florerer av ulike typer på markedet. Apples iPad er fremdeles ledende på markedet, men andre produsenter spiser seg gradvis innpå. Og det kommer nye modeller hele tiden. Så hvilken skal du velge? Og satt inn i en undervisnings- og læringskontekst, gir de noe ekstra? Gir de en pedagogisk merverdi? Apple sier de har solgt 8 millioner iPader til utdanningssektoren. Noen av disse har som nevnt også havnet på Lovisenberg diakonale høyskole. Nettbrett er med andre ord høyt elsket innen utdanning.  Les mer »

Imaget til DML har på mange måter også omfavnet bruk av sosiale medier. Det faller naturlig innunder interessefeltet vårt uten at vi har noen tjenester knyttet til det. Men la oss snakke om den store elefanten i rommet; DML har selv ikke vært aktive på sosiale nettsteder. Eller, det vil si, DML som gruppe har ikke vært aktive på sosiale medier.

Nå kan vi gledelig melde at DMLs twitterkonto er blitt revitalisert. Her kan du følge trendene som opptar oss og følge mikrobloggingen vår på kloss hold. For øyeblikket har vi kun 59 følgere, men det skal endre seg svært raskt.

TWITTERKONTO

I januar var jeg og holdt et foredrag for lærerne på Lovisenberg diakonale høgskole. På bakgrunn av det jeg så, fant jeg at betegnelsen Lovisenberg digitale høgskole, ville passe bedre. Mulig det var mange diakoner der, men de var ikke så iøynefallende. Deres digitale satsing var derimot meget synlig og oppsiktsvekkende:

På Lovisenberg diakonale høgskole i Oslo har nå alle lærerne har fått hver sin iPad, MacBook Air og iPhone. Alle studenter på 1. årstrinn på bachelorutdanningen har også fått sin egen iPad. Skolen satser stort på nye undervisningsformer og nye arbeidsmetoder for studentene, slik at kunnskapstilegnelsen kan bli bedre og mer effektiv.

Når nytt høgskolebygg står ferdig til sommeren vil alle undervisningsrom være utstyrt med en eller to storskjermer og Apple TV. Når alle studentene og læreren har iPad, kan enhver kople seg trådløst opp mot storskjermen, og presentere sitt budskap, enten det er en PowerPoint, en anotomisk plansje eller en oppgave som er besvart.

Læren kan også på en enkel måte lage flervalgsspørsmål, som hun underveis i forelesningen presenterer for studentene, for å aktivisere dem og for å få feedback på om de forstår det som foreleses.  System med såkalte klikkere har eksistert i flere år, men da må læreren før hver time dele ut, og etterpå samle inn alle klikkerne. Les mer »

Den siste tiden er det et begrep som ser ut til å poppe opp over alt. Internett snakker om det, DML snakker om det og kanskje snakker du om det også. Det virker som om utdanningssektoren har fått MOOC på hjernen. Og det er mulig det er bra. MOOC er kort fortalt onlinekurs som er åpne for alle som vil. (Hundre)tusenvis kan melde seg på og fullføre kurset uten å møte en lærer i det hele tatt. Men hva hvis du har lyst til å ta et onlinekurs når det passer deg og samtidig ha kontakt med en lærer i en mindre gruppe slik at du ikke drukner i studentmassen?  Les mer »