Blogger

Dinodude & Fysikkfyr

Det er fredag og på denne dag i landets mange kontorer, både offentlige og private, tikker innboksene seg fulle av de elskete og hatete "fredagsmailene". Disse epostene med det morsomme vedlegget du klikker på og bruker arbeidsdagens siste 15-55 minutter på - om ikke mer. Dette er en slik epost bare levert i en bloggpost. Dette er ikke ren underholdning, men underholdning pakket rundt læring.

Hvor ofte har du ikke lurt på om du kan lage et Frankenstein-monster selv? Eller om du kan sprenge hele jorda med lyd? Og hvorfor brekker ikke King Kong beina når han hopper ned fra Empire State Building? 

Møt UiOs Dinodude og Fysikkfyr, henholdsvis Jørn Hurum og Bjørn Samset. De har svarene. De har i samarbeid med Jonas LangeMatNat laget 10 videosnutter i kjent Smith & Jones-stil. Serien heter også ganske enkelt Jørn og Bjørn, og går ut på at de sitter ansikt til ansikt i 5 minutter og snakker sammen om ulike tema relatert til paleontologi og fysikk ut ifra slike spørsmål som hvordan romvesener egentlig ser ut - og ikke minst hvordan de kan komme seg hit. 

Hele serien finner du på MatNat sine sider eller på YouTube. Sett deg ned og lær. 

 

Heftig og begeistret?

25. og 26.april arrangerte NOKUT konferansen Heftig og begeistret. En litt ambisiøs tittel kan man kanskje si, men etter at første sesjon var over så var den rettferdiggjort. Den første sesjonen på årets NOKUT-konferanse er helt oppe i toppen der av de best sammensatte sesjoner jeg noen gang har vært på.

Hovedpoengene fra student Christian Bjerke var:

  • Det er bedre å ta feil, enn å være vag
  • Ledelsen må foreta prioriteringer
  • Vi må forplikte studentene i større grad

Hovedpoengene fra underviser Tor Haugnes var:

  • Drit i vitenskapelige belegg for om noe fungerer – prøv!
  • Vår oppgave må være å trekke fram de som prøver og gi dem ros og oppmerksomhet for det!

Hovedpoengene fra prorektor Berit Kjeldstad var: Les mer »

Wikipedia Academy 2012

Faksimile av siden til Wikipedia Academy 2012

I år som i fjor var DML-gruppen tilstede på Wikipedia Academy under årets GoOpen-konferanse. Programmet kunne friste med både H.K.H. Kronprins Haakon, Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales, bistandsminister Heikki Holmås, og konserndirektør i Telenor Kristin Skogen Lund.

Hovedtråden gjennom årets konferanse var museer og hvordan de kan bidra med publisering av sine samlinger gjennom Wikipedia og Wikimedia Commons.

Bakgrunnen for hvorfor det er interessant å involvere museene i den store Wikipedia-dugnaden, er at de sitter på store mengder informasjon og materiale som dessverre aldri når ut til den gemene hop. Museene har langt mer materiale enn de har plass til å vise det frem på. I tillegg må informasjonen formidles på en måte som er til nytte både for lekfolk og for fagpersonene.

Heldigvis er mye av dette materialet så gammelt at det ikke er noen copyright-holder lengre, som gjør at materialet kan kopieres og distribueres fritt. Det muliggjør publisering på Wikipedia og Wikimedia Commons.

Akademisk artikkel i videoform

I stedet for å lese boka kan du heller se filmen. Dette er som regel ikke alltid mulig når det kommer til akademiske artikler. Det er da en fare for at en del potensielle (litt latere) lesere går glipp av verdifull kunnskap. Så hvorfor ikke gjøre et grep og øke antall lesere fra 4 til 300.000 seere? Så lenge innholdet blir formidlet og fordøyd er det kanskje ikke så nøye med formatet på mediet. 

Post doktor Erlend Lavik ved Institutt for informasjons- og medievitenskap på Universitetet i Bergen foretok en analyse av TV-serien "The Wire" og valgte å publisere den i videoform på nettstedet Vimeo i stedet for på klassisk papir. I løpet av de første dagene hadde flere tusen klikket seg inn på nettsiden, og i løpet av noen dager ble videoartikkelen plukket opp av publikasjoner som Slate og Washington Post. Han sier til Aftenposten

I min villeste fantasi hadde jeg ikke sett for meg at det kom til å bli så stort. Jeg har fått enormt mange e-poster og kommentarer. Det oppleves som en stor forskjell fra vanlig akademisk arbeid, og det føles som å være deltaker i en samtale om arbeidet. Det er veldig oppmuntrende.

På besøk hos Aftenposten Medielab

Den grønne redaksjonen ved Aftenpostens Medielab for ungdomsskole- og videregående-elever

Ved siden av jobben min for DML-gruppen, er jeg fulltidsstudent ved UiO og holder for tiden på med å fullføre siste semester av den praktisk-pedagogisk utdanningen. Akkurat nå er jeg halvveis i min undervisningspraksis ved en videregående skole her i Oslo. Forhåpentligvis vil erfaringene fra den videregående skolen hjelpe både UiO, dets forskere og undervisere til å bedre ta i mot og undervise de nye studentene i årene som kommer.

I forbindelse med et tverfaglig prosjektarbeid var elevene på en byvandring og besøkte Aftenpostens Medielab som en del av introduksjonen til prosjekts tema; endringer i Oslo. Prosjektarbeidet skal resultere i gruppevise blogger hvor hver gruppe har sin egen fotograf, grafiker, journalist og videojournalist. Aftenpostens Medielab fungerte som en fin introduksjon til både Vær Varsom-plakaten, kildekritikk, redaksjonsarbeid og presentasjon av nyheter. Les mer »

Forskningsformidling i bloggform - UiO trenger deg!

Skal man tro den store trenden i UiO’s forskermiljøer er blogging den store dillen om dagen. Flere og flere hendvender seg til DML for en kanal for effektiv forskningsformidling. Dette er gledelig for oss, og ikke minst for UiO. For hvilken bedre måte finnes det for å vekke interesse rundt forskningen som foregår på institusjonen vår, enn å synliggjøre og tilgjengeliggjøre faget gjennom en blogg?

Svein Stølen og Sverre Holm er blant disse, og som tiltrekker mengder av lesere hver eneste dag. Hyppige eksempler på hvordan teori kan kobles til praksis på forskjellige nivåer. Noen ganger dreier det seg om fysikken bak Angry Birds, og andre ganger om hvordan OLED-teknologi skal ta over verden. Dette appellerer tydeligvis til mange mennesker, ettersom såpass mange tar turen innom hver dag. Publikum er av ulikt slag, det kan være studenter, kolleger eller media. Les mer »

Håvard i praksis

Digitale elever

Ved siden av jobben min for DML-gruppen, er jeg fulltidsstudent ved UiO og holder for tiden på med å fullføre siste semester av den praktisk-pedagogisk utdanningen. Akkurat nå er jeg halvveis i min undervisningspraksis ved en videregående skole her i Oslo. Forhåpentligvis vil erfaringene fra den videregående skolen hjelpe både UiO, dets forskere og undervisere til å bedre ta i mot og undervise de nye studentene i årene som kommer.

Denne bloggposten handler om noen av erfaringene så langt fra praksisperioden, og om elevenes digitale ferdigheter.

Så må det sies at det følgende er basert på mine begrensede observasjoner fra en gitt videregående skole, av elever på to trinn, fordelt på ti klasser - det er med andre ord ingen tung akademisk forskning bak denne bloggposten, meningene får stå for forfatterens regning og ikke praksisskolens- eller universitetes.  Les mer »

Gjesteblogg: Leksikon som undervisningsressurs

Gjesteblogger Georg Kjøll er redaktør i Store norske leksikon. Han har en PhD i lingvistikk fra IFIKK, UiO, hvor han jobbet fra 2007 til 2011.

Undervisning handler i mange tilfeller om å gi studenter felles referansepunkter. Evnen til kritisk forståelse og til å ta del i faglige diskusjoner forutsetter at en student har kjennskap til sentral faglitteratur og et grunnleggende begrepsapparat.Men hvordan kan man sørge for at studenter har tilgangen til disse referansepunktene, og at begrepene de skal forholde seg til er klart avgrensede og tydelig forklart?

Lærebøker og leksika på nett

De fleste forelesere forholder seg til lærebøker og annen sekundærlitteratur når de underviser, og henviser gjerne til disse når de formidler hva som er byggeklossene i det som skal bli studenters fagforståelse. Men ofte er ikke litteraturen tilstrekkelig, tilgjengelig, oppdatert eller presis nok.

Kanskje finnes det gode, pedagogiske ressurser på internett som man kan bruke. Men denne luksusen er ikke alle fag forunt, og bare i svært få tilfeller finnes god, nettbasert faglitteratur på norsk. Mange forelesere skriver derfor kortere eller lengre tekster selv, men det er ikke alltid lett å finne gode tekniske løsninger for publisering, og slike tekster forblir utilgjengelige utover den lille gruppen med studenter som er så heldige å følge denne foreleserens undervisning. Les mer »

Livets linje på nett

Du har kanskje oversett det, men snart blir du en del av det. Facebook-profilen din blir en tidslinje, enten du vil eller ikke. For oss som er over gjennomsnittet interessert i sosiale medier kan vi forstå at det er mottatt med blandede følelser. Det stilles stadig større krav til internettpersonligheten din når det gjelder sikkerhet. Personverninnstillingene blir nå generelt spredt noe mer rundt i systemet, noe som gjør det noe vanskeligere å konrollere. Likevel er det mulighet for å slå av alle disse valgene.

NRK Beta har skrevet en guide om hvordan du kan mestre denne sikkerheten, hvor de har listet opp 14 ulike scenarier som angår personvern og sikkerhet.

Sjekk den her!

 

Tre webapplikasjoner du kan kose deg med i helgen

Internett flommer over av morsomme ting å bruke tiden på. Ofte er det nok at det er morsomt, men noen ganger kan det være morsomt og lærerikt samtidig - både for deg og andre. DML-gruppen har ramlet over tre webapplikasjoner (små programmer du kan bruke i nettleseren din) som alle er morsomme, og minst to er lærerike. Vi har ikke gått helt i dybden ennå, men vi håper at du som leser dette får lyst til å gi de en test. Hvis så, legg igjen en kommentar om hva du synes under! 

Educreations

Det skal sies at dette programmet fungerer best på iPad, men det kan også brukes rett i nettleseren din. Educreations lar deg med enkle grep lage korte presentasjoner eller undervisningsopplegg som du enkelt kan dele med verden, eller til en begrenset mengde mennesker. For hånden har du et lite arsenal av verktøy: En liten fargepalett, muligheten til å sette inn bilder og illustrasjoner, du kan ta opp lyden av din egen stemme og du kan ta opp det som skjer på skjermen mens du tegner på den. Dette siste punktet er det som gjør at det kanskje fungerer best på en iPad. Man oppnår et litt høyere presisjonsnivå med fingeren enn med musa. Presentasjonen din lagres på educreations.com og kan enkelt limes inn på andre nettsider, også i Speiderbloggen: 

Les mer »

Syndiker innhold