Speiderbloggen er flyttet!

Følg med på speiderbloggen på http://www.uio.no/tjenester/it/utdanning/speiderblogg/.

Digital tilstand 2014 - sammendrag

Digital tilstand 2014 er den tredje undersøkelsen i rekken (2008, 2011) som har som mål å beskrive status i norsk UH-sektor når det gjelder bruk og tilrettelegging for bruk av digitale verktøy i undervisning og læringssammenheng, samt kartlegge endringer over tid. 400 institutt i UH sektoren sa ja til å være med i undersøkelsen, 235 ledere, 1072 fagansatte, og 3454 studenter svarte. Det har blitt skrevet et kort blogginnlegg om det tidligere, men nå i juni ble rapporten utgitt i sin helhet av Norgesuniversitetet. Mange av funnene er relativt like de tidligere undersøkelsene, men noen nye tall har fremkommet, og andre slutninger har fått fokus.

La oss starte med en figur om hvor de vitenskapelige mener ansvaret ligger for at studentene får opplæring i digitale verktøy og relevant digital kompetanse:

Med utgangspunkt i at de aller fleste sier seg enig i at høyere utdanning er ansvarlig for å bygge opp digital kompetanse, vil vi nå gå nærmere inn i rapporten. Les mer »

Veien til framtidens digitale læringsmiljø

De siste 15 årene har universiteter verden over hatt digitale læringsmiljø som har levd ved siden av det fysiske læringsmiljøet på campus. Dette har så godt som utelukkende vært innen rammene av et LMS - Learning Management System. LMSet snakker kun med seg selv og alt som skal skjer i LMSet forblir i LMSet - som det klassiske "What happens in Vegas, stays in Vegas". I starten var alle veldig fornøyde. Studentene logget seg inn på en nettside og kom inn i et avgrenset undervisningsunivers der institusjonen og underviseren har kontroll og formidler innhold til studentene som på sin side er relativt passive mottakere. 

Etter hvert som det sosiale internettet utviklet seg oppdaget man raskt at LMSet ikke helt strekker til. Det ble mulig å være en aktiv deltaker og produsent på nett - ikke bare en ren mottaker og konsument av informasjon. Siden midten av 2000-tallet har man snakket om at utdanningsinstitusjonene trenger noe mer, noe annet som engasjerer og stimulerer til aktiv læring, samarbeid og gir et økt læringsutbytte. Hva dette er er det ingen som har hatt noe klart svar på. Les mer »

Gjør læringen sosial!

Det var overskriften på vårens store EdTech-samling som ble arrangert i forrige uke. Og etter oppmøtet å dømme traff vi med temaet. Studentaktive undervisnings- og vurderingsformer er nøkkelen til god utdanning. Vi lærer best og mest i samarbeid aktivitet med andre. Det er premisset vi går ut fra - og som vel de aller fleste kan være enige i. Spørsmålet er hvordan vi skal legge til rette for studentaktivitet, hvordan vi skal gjøre læringen sosial. 

Knut Mørken på MatNat åpnet med å snakke forbilledlig om viktigheten av et godt læringsmiljø. Universitetet må ha et godt læringsmiljø i bunn der studentene føler seg hjemme og kommer inn i en samhandlingskultur med undervisere og studenter. Men et godt læringsmiljøet kan ikke lastes ned fra internett. Dette må det legges til rette for på campus. Studentene må bli møtt, sett og hørt på en åpen og inkluderende måte. Hvis ikke studentene trives på det fysiske campus hjelper det ikke at man har det flotteste digitale campus. Når det fysiske læringsmiljøet er på plass kan vi fokusere på det digitale.  Les mer »

Learning analytics++ - Tableau og FSAT

Fredag 29. mars fikk vi i DML-gruppen nok engang besøk. Denne gangen av FSAT. FSAT er den nye organisasjonen som har bakgrunn fra FS - Felles studentsystem og Samordna opptak.

Vi ble presentert visualiseringsverktøyet Tableau som kan benyttes til å skape gode visualiseringer av sammenhenger mellom ulike data i f.eks. FS. Her kan man blant annet se på sammenhenger mellom karakterer fra videregående og karakterer i høyere utdanning, eller man kan trekke ut sammenhenger mellom alder, kjønn og gjennomstrømming eller kort sagt alt som er registrert i FS og som måtte være av interesse.  

Det geniale med verktøyet er at man får enkle visualiseringer av dataene som ellers ville kunne ta lang tid å samle gjennom dypdykk i FS, når man til eksempel skal forsøke å evaluere alt fra bachelorgrader til enkeltemner. Om man registerer undervisningstypen i FS kan man for eksempel se forskjeller i gjennomstrømmingen for emner med seminarundervisning mot de forelesningsbaserte emnene.

Man kan potensielt også se sammenhengen mellom antall publikasjoner en vitenskapelig produserer og studenters karakterer. Databasen henter data fra Cristin, FS, og også institusjonens økonomiske data. Så det er et vell av muligheter for analyser, alt avhengig av hva institusjonen selv ønsker. Les mer »

Alle trenders mor - NMC Horizon Report 2015 - er her!

Da var det den tiden på året igjen. Den mest toneangivende rapporten innen vårt felt er klar til lesning, og det er mye av det samme som i fjor som går igjen. Flipped classroom, learning analytics og selvfølgelig wearable technology. Vi setter oss ned og nileser og melder om eventuelle funn.

Les den her.

Se en teaser her:

Khan Academy

12 .desember kom Khan Academy til lokalene våres. Khan Academy har blitt meget kjent og mye brukt innen opplæring de siste årene, spesielt til matteopplæring. For de som ikke har sett grunnleggeren av Khan Academys TedTalk, anbefaler vi det: http://www.ted.com/talks/salman_khan_let_s_use_video_to_reinvent_education

Siden den gang har de videreutviklet produktet sitt. Det er en ideell organisasjon, med få ansatte hvis innsats på produktutvikling blir sterkt prioritert.

Det er over 1 000 000 lærere tilknyttet portalen- og over 2,5 milliarder løste oppgaver.

Det som er spesielt med mattedelen av Khan Academy fremfor andre online ressurser, er deres arbeid med learning analytics og på bakgrunn av dette: arbeid med adaptiv learning. Med titalls millioner brukere har man så mye data, at man kan se trender og hvordan ting kan optimaliseres for læring.

De har et analyseteam som jobber med 2 ting: Les mer »

Instagram i undervisningen

Dersom en lærer ønsker å aktivisere og engasjere studentene på en ny måte, kan han gjøre det ved å benytte de kanaler/medier studentene allerede bruker, som f.eks. Twitter, Facebook eller Instagram. Her følger et eksempel på bruk av Instagram - en bildedelingstjeneste som svært mange studenter bruker. Dette eksempelet er mer eller mindre i sin helhet lånt fra Nina Ronæs på BI som har bruker Instagram aktivt i undervisningen med stort hell. 

Problemstillingen i dette eksemplet er følgende: "Er UiO et grønt universitet?". Oppgaveteksten lyder: "Bruk din smart-telefon og ta bilder av motiver du mener på en eller annen måte kan belyse denne problemstillingen, eller som kan brukes som utgangspunkt for en diskusjon om temaet. Motivene kan du finne inne eller ute - om formiddagen eller om kvelden. Bildet legges ut på Instagram med hashtaggen: #grøntuio. Om du ønsker, kan du også legge med en kommentar. Frist for innlevering er dato x.x ."

For å illustrere eksemplet har vi lagt ut noen bilder på Instagram med hashtaggen #grøntuio:

Merk: Bruker du et litt for vanlig ord som hashtag kan du få opp bilder fra andre Instagram-brukere. Men bruker du en helt spesiell hashtag eller f.eks. emnekoden til studiet er du relativt sikker på at det er dine studenter som har tatt bildet. En hashtag er et ord eller forkortelse som skrives med et #-tegn foran. Les mer »

Digital tilstand 2014

Digital tilstand 2014 er en kvantitativ undersøkelse på nasjonalt nivå som beskriver status og utvikling innen bruk av digitale verktøy i høyere utdanning. I desember forventes Norgesuniversitetet å slippe sin rapport om Digital tilstand 2014 hvor 3454 studenter, 1070 fagansatte, 235 instituttledere, og 38 læresteder deltok. Noen funn er allerede presentert på  NUVs jubileumskonferanse som ble avholdt 3-4. nov.. Dette er den tredje undersøkelsen, hvor de to første ble gjennomført i 2008 og 2011. Noen hovedfunn:

98% av studentene eier nå en bærbar pc/ mac, 92% eier en smarttelefon, og 41% eier et nettbrett. Studentenes utstyr er ikke lenger en hindring. Men hva mener de fagansatte om hvordan de digitale verktøyene kan benyttes?

Over 50% sier at digitale verktøy gir muligheter til:

  • enklere kommunikasjon med studentene
  • mer studentaktiv undervisning
  • bedre informasjonsflyt
  • økt kvalitet i utdanningen

Av de fagansattes topp 5 begrunnelser for å bruke digitale verktøy i sin undervisning er: Les mer »

Flipped classroom medførte 10% bedre karakterer!

I oktober deltok jeg på en BI konferanse om kvalitet i utdanningen, "BI2020" spekket med teknologi og fremtidsvisjoner. Av spesiell interesse bet jeg meg merke til Njål Foldnes sin enkle men metodisk gode undersøkelse av egen eksperimentering med Flipped Classroom (omvendt klasserom)...

Både vi og andre har lest oss opp på og misjonert om omvendt klasserom i lengre tid. Endelig har det blitt gjort en undersøkelse i en kontekst vi kan sammenligne oss med- nemlig innen høyere utdanning, i Oslo, innen et fagområde vi også har ved UiO. Njål Foldnes, underviser i statistikk og matematikk ved BI, har gjennomført en undersøkelse av omvendt klasseroms effekt på karakterene til sine studenter. To undersøkelser ble gjort: Les mer »

Syndiker innhold