Digital tilstand 2014

Digital tilstand 2014 er en kvantitativ undersøkelse på nasjonalt nivå som beskriver status og utvikling innen bruk av digitale verktøy i høyere utdanning. I desember forventes Norgesuniversitetet å slippe sin rapport om Digital tilstand 2014 hvor 3454 studenter, 1070 fagansatte, 235 instituttledere, og 38 læresteder deltok. Noen funn er allerede presentert på  NUVs jubileumskonferanse som ble avholdt 3-4. nov.. Dette er den tredje undersøkelsen, hvor de to første ble gjennomført i 2008 og 2011. Noen hovedfunn:

98% av studentene eier nå en bærbar pc/ mac, 92% eier en smarttelefon, og 41% eier et nettbrett. Studentenes utstyr er ikke lenger en hindring. Men hva mener de fagansatte om hvordan de digitale verktøyene kan benyttes?

Over 50% sier at digitale verktøy gir muligheter til:

  • enklere kommunikasjon med studentene
  • mer studentaktiv undervisning
  • bedre informasjonsflyt
  • økt kvalitet i utdanningen

Av de fagansattes topp 5 begrunnelser for å bruke digitale verktøy i sin undervisning er: Les mer »

Flipped classroom medførte 10% bedre karakterer!

I oktober deltok jeg på en BI konferanse om kvalitet i utdanningen, "BI2020" spekket med teknologi og fremtidsvisjoner. Av spesiell interesse bet jeg meg merke til Njål Foldnes sin enkle men metodisk gode undersøkelse av egen eksperimentering med Flipped Classroom (omvendt klasserom)...

Både vi og andre har lest oss opp på og misjonert om omvendt klasserom i lengre tid. Endelig har det blitt gjort en undersøkelse i en kontekst vi kan sammenligne oss med- nemlig innen høyere utdanning, i Oslo, innen et fagområde vi også har ved UiO. Njål Foldnes, underviser i statistikk og matematikk ved BI, har gjennomført en undersøkelse av omvendt klasseroms effekt på karakterene til sine studenter. To undersøkelser ble gjort: Les mer »

Educause 2014: Top 10 IT-issues for 2015

Den mest populære eventen under Educause er når organisasjonen sine analytikere skal presentere de største utfordringene for året som kommer. Educause slipper sin trendanalyse i januar hvert år, og dette er en teaser på hva vi har i vente. Underveis i "Top 10 IT-issues for 2015", hvor det stappfulle konferanserommet tar bilder og noterer kontinuerlig, fikk jeg faktisk et innblikk i fremtidens IT-organisasjon. Mye er selvsagt åpenbart, og det presenteres få løsninger på diagnosene, men likevel er trendene påfallende og muligens verdifulle for USIT og UiO.

De nevner at det store fokuset generelt ligger på at IT-organisasjonene må bli mer endringssdyktige for å møte studentenes behov. Det nevnes at en del av dette går på gå ut av det tekniske fokuset til business-fokuset. Enklere forklart beveger vi oss fra back-end til front-end, hvor brukeropplevlse vektlegges i større grad. Nye tjenester gjør det enklere å legge driften i skyen, og investere mer i brukeropplevelsen. Her kommer det selvsagt en utfordring som går i å balansere tilpasningsdyktighet, åpenhet og sikkerhet. Les mer »

Hørt på Educause 2014: "The LMS is dead".

Men det var vi som sa det under et gruppearbeid på Educause. Et tabloid utsagn for bruse litt med fjæra. Med unntak av en svirebror fra Open University var det veldig mange hevede øyebryn og undring.

LMSet er da ikke dødt?

Neida, vi vet det. Vi har selv et fungerende LMS på UiO. Og det samme har alle institusjoner vi snakker med. Er de ikke fornøyd med LMSet sitt bytter de det ut med et annet – eller beholder det og skaffer et til. I snitt har hvert amerikanske universitet hele 2,88 LMSer. Men når vi spør om de har vurdert et liv uten LMS blir det stille noen sekunder. Det virker som en utenkelig tanke. Hvorfor skulle de ikke ha et LMS?  Det er jo umulig å drive digital undervisning uten et LMS. Er det ikke?

Vi vet ikke, men vi leker med tanken. På en eller annen måte må vi redusere ”Management” i ”Learning Management System” og legge mer i hendene på studentene og invitere de inn i et læringssystem som i større grad muliggjør læring på studentenes egne premisser. Hvorfor skal vi låse studentene inne i et undervisningssilo som i stor grad kontrolleres og styres av underviseren? Det snakkes mye om sosial læring der studentene i større grad finner fram på egen hånd og lærer av hverandre. Er dette noe LMSet er best egnet til å legge til rette for? Les mer »

Educause 2014: Forelsk deg i computeren!

Noe som ble fokusert på underveis i gjennomgangen av Horizon-rapporten på en av dagens Educause-sesjoner, var virtuelle personlige hjelpere. Du husker kanskje word-bindersen som alltid dukket opp når du var på ditt mest kreative? Ja, den kommer tilbake tror  Horizon-menneskene. Dette er selvsagt interessant, og forhåpentligvis får disse virtuelle hjelperne bedre timing enn word-bindersen som gjerne ville at du skulle endre font til comic sans. Grunnen til at hjelperne vil få bedre timing henger sammen med bruken av læringsanalyse og adaptiv læring som har vært skrevet om tidligere i Speiderbloggen. Les mer »

Fronter - Fugl Fønix

Fronter på UiO døde i dag, 1.juli.

Men som Fugl Fønix har Fronter gjenoppstått! Dette er ikke et mirakel av religiøse proporsjoner, men rett og slett det digitale livets sedvanlige gang. En utdyping er på sin plass. 

UiO startet som en av de første utdanningsinstitusjonene å bruke Fronter da det var rykende ferskt studieåret 2000/2001. Fronter ble installert på USITs servere og driftet her hos oss ved siden av alle andres installasjoner av Fronter som befinner seg i den såkalte skyen. Interessant nok for den spesielt interesserte har denne Fronterskyen ligget på en server i maskinrommet vårt som står rett ved siden av den som UiO sin versjon ligger på. UiO har hatt sitt eget lokale Fronterunivers. Og det fungerte bra - en stund. Uten å gå i detaljer ble UiOs versjon litt for seig å holde i live med oppdateringer og vi gikk glipp av funksjonalitet som de i skyen hadde. 

Alle var tjent med at også UiO tok steget opp i skyen. Og det har vi nå gjort! Vi har faktisk vært der en stund allerede. Siden høsten 2013 har stort sett all undervisning i Fronter funnet sted på adressen fronter.com/uio - i skyen. Tidligere gikk man til adressen fronter.uio.no. Og enda tidligere gikk man til blyant.uio.no og sogar tavle.uio.no! Den gamle versjonen av Fronter har blitt holdt i kunstig åndedrett fram til i dag, slik at UiOs studenter og ansatte har kunnet hente ut bevaringsverdig materiale. Det er nå gjort og i dag ble kontakten trukket ut. 

Men hvilke følger får dette for deg som bruker Fronter på UiO?  Les mer »

Studenter vil ha læringsteknologi som støtter samlæring og samarbeid

I snart 6 år har jeg vært universitetslektor 2 ved Senter for Entreprenørskap på UiO, og jeg har trodd at jeg har god forståelse for studentenes behov. Men nylig hadde jeg gleden av å gjennomføre en serie studentintervjuer som ga meg ny innsikt i studentenes hverdag.

Som del av en behovsavklaring gjennomførte jeg individuelle intervjuer med 15 av mine studenter, hvor jeg spurte:

  • Hvilke studieaktiviteter gir mest læring og hvilke gir mest frustrasjon?
  • Hvilke digitale verktøy bruker de i studiesituasjon?
  • Hvilke nye læringsverktøy ønsker de seg?

Resultatene var som følger:

Læreaktiviteten som gir mest læring og mest frustrasjon er den samme: Gruppearbeid

Dette var det hyppigste og mest konsistente funnet fra intervjuene.

Læringen i gruppearbeidet lå i at studentene fikk arbeide med praktiske problemstillinger knyttet til pensum. Og at de fikk gjøre dette i en studentgruppe hvor de til enhver tid kunne diskutere, reflektere og dele erfaringer med hverandre, og jobbe sammen mot en felles innlevering. Les mer »

MOOC for «grensesprengende utdanning»

Strategi 2020 er klar og ambisiøs på utdanningens vegne. Den slår fast at «Universitetet i Oslo må søke kvalitet i all sin virksomhet, og styrke en kultur for kontinuerlig kvalitetsforbedring» (s. 4). Dette gjelder særlig innen universitetets kjernevirksomhet, og i vårt arbeid med å koble forskningens resultater og prosesser med utdanningen av studenter som skal ut og forandre verden. For dem skal vi fremme «grensesprengende utdanning» (mål 1). Vi skal tilby våre studenter forskningsbasert utdanning på linje med de fremste internasjonale læresteder (mål 2), bl.a. gjennom tiltak under paraplyen «nyskaping i undervisning og læring» i UiOs rullerende årsplaner (tiltak 7). 

Samtidig: UiO har nettopp tegnet avtale med Europas største MOOC-plattformtilbyder, FutureLearn, som igjen er eid av verdens største og mest erfarne aktør innen distribuert utdanning, engelske Open University. Med bl.a. British Library og British Museum og en rekke av de 200 beste utdanningsinstitusjonene i verden (ifølge rankingen til Times Higher Education) i ryggen, drives FutureLearn av folk med bakgrunn fra digitale satsninger i BBC, fra pedagogisk virksomhet, og fra medieproduksjon. 8. juni annonserte FutureLearn i en pressemelding en utvidelse med syv nye partnere verden over – fra Korea, Sørafrika, UK, og altså UiO fra Norge.

Hvor er koblingen? Hvorfor er dette viktig for UiOs utdanningsvirksomhet? Først noen ord om det litt større bildet… Les mer »

Visualisering 2.0

For et par måneder siden skrev jeg om visualisering som undervisningsmetode. Da viste jeg hvordan enkle illustrasjoner kan være til stor hjelp for å tydeliggjøre hovedpoenger og forenkle læringsprosessen. I forlengelsen av det blogginnlegget vil jeg nå snakke om hvor lett det kan gjøres digitalt!

Du har de veldige proffe visualiseringsvideoene som Tedtalks og andre benytter seg av, men det går også an med enkle midler å få laget en god visualiseringsvideo. Her er mitt første forsøk med å benytte video til å forklare hva MOOCs kan benyttes til her ved UiO.

Videoen baserer seg på en tegning. Det kan være et tankekart, en modell, bilde, eller en tegning hvor du kan dele opp og fokusere på ulike steder av illustrasjonen. Etter å ha prøvd en gang så var det overraskende lett å lage slike videoer.

Hvordan du lager videoen Les mer »

Symmetrisk kaos og asymmetrisk nirvana

Jente med telefon
© Cécile Graat (via freeimages.com)

Tekniske kommunikasjonsløsninger har stort sett vært enveis eller tilnærmet perfekt symmetriske. Radio og TV går en vei og må jukses til med telefon eller lignende om brukeren skal medvirke. Telefon er forøvrig et godt eksempel på en symmetrisk løsning hvor begge kan ta ordet når de vil, selv mens den andre snakker, og begge kan avslutte samtalen ved å legge på samme hvem som ringte. Skype følger denne symmetriske modellen, mens Adobe Connect har valgt en løsning med litt asymmetri ved at deltakerne har ulike roller med ulike rettigheter. Adobe Connect har likevel begrensede muligheter for asymmetri, trolig fordi tanken er at enhver bruker er en person og at enhver person bare har en bruker.

 
Ser man på undervisning, så ligger asymmetri som en del av grunnlaget. Studenten/eleven/lærlingen og foreleseren/læreren/mesteren har ulike roller samme hvordan undervisningen legges opp. Dessuten kan andre ting påvirke hvilke behov de ulike aktørene har fra en kommunikasjonsløsning.
 
Hvis en tar utgangspunkt i en forelesning der:
  • foreleser står i et auditorium med en gruppe studenter
Syndiker innhold