Rektors blogg:

Agurknytt er vel det man forventer å finne i avisene i våre late sommermåneder. Stor var derfor overraskelsen da jeg noen dager forsinket ble gjort oppmerksom på et oppslag i Dagbladet (21. juli) med tittelen «Her gjør atomene det umulige». Det dreier seg om oppdagelsen av en ny type kjemiske bindinger som finnes rundt hvite dverger – pensjonerte stjerner med ekstremt sterke magnetfelt. Kanskje er «oppdagelse»  ikke helt korrekt i dette tilfellet. Vi snakker om simuleringer og teoretisk kjemi.  

Uansett, noe som er lengre unna en agurknyhet er vel vanskelig å finne. Oppslaget hører til og med blant de mest leste i Dagbladet i den aktuelle perioden.

Dette er gledelig. Ser vi en ny bølge av interesse for fysikk og kjemi, både i mediene og i samfunnet forøvrig?  Det er ikke mange dagene siden vi kunne konkludere med at et økende antall ungdommer søker seg inn på realfag. Og det er heller ikke mange ukene siden oppdagelsen av Higgsbosonet preget avisenes førstesider. Igjen er vel «oppdagelse» litt misvisende i og med at eksistensen av denne elementærpartikkelen ble postulert allerede på 1960-tallet.

Som påpekt i min tidligere blogg denne sommeren var forskere ved UiO delaktige i den globale dugnaden som oppdagelsen av Higgsbosonet var. Og blant de fire forfatterne av artikkelen i Science som dannet bakteppet for Dagbladets oppslag den 21. juli, var tre fra Kjemisk Institutt, UiO, og en fra University of North Dakota. På toppen av det hele har UiOs Institutt for teoretisk astrofysikk skapt overskrifter i sommer. Forskere fra dette instituttet har kommet med en sannsynlig forklaring på det som er blitt kalt solas største mysterium - hvorfor temperaturen stiger så brått når man går fra solas overflate og utover i solatmosfæren.

Tornadoer i solatmosfæren, magnetfelt rundt hvite dverger, elementærpartikler som forklarer oss hvordan masse oppstår - dette er ting som pirrer nysgjerrigheten hos de ungdommene vi skal rekruttere inn på realfag (og selvfølgelig hos alle oss andre også). Men forutsetningen er god popularisering. Det dreier seg tross alt om fenomener som bokstavelig talt er vanskelig tilgjengelige. Dagbladet skal ha ros for oppslaget den 21. juli. I samarbeid med forskerne har journalisten klart å popularisere vanskelig stoff på en slik måte at leserne lett vil forstå at nå må lærebøkene skrives om.

Så hvor ender jeg opp med denne bloggen? Jo, nettopp ved behovet for god popularisering. Skal vi styrke rekrutteringen må realfagene framstilles som de fascinerende fagene de er. Vi har og har hatt mange forskere som har klart dette på en god måte. Men vi trenger enda flere.  

Siden temaet i dag er astrofysikk og astrokjemi vil jeg nevne ett navn i denne forbindelsen: Jeremi Wasiutyński (1907-2005). Før annen verdenskrig kom Wasiutyński til Oslo for å studere ved Institutt for teoretisk astrofysikk, som den gang var ledet av professor Svein Rosselands. Wasiutyński publiserte tallrike populærvitenskapelige artikler. Og så publiserte han på 1960-tallet boka med den enkle tittelen Universet. Når jeg trekker fram denne boka så er det fordi det var denne som vakte min egen fascinasjon for astronomi og fysikk, og for naturvitenskapene generelt. Jeg prøvde å finne boka igjen i min egen bokhylle for å se om den virker like fengslende i dag. Jeg fant den ikke. Den må være utslitt eller lånt bort. Ikke en dårlig skjebne for en god bok!

I år har vi et rekordhøyt antall søkere til grunnutdanningene ved Universitetet i Oslo. Hele 17 198 søkere har satt UiO som sitt førstevalg, og 9781 søkere mottar i dag tilbud om studieplass.

Så konkurransen om plassene ved UiO er blitt knallhard. Selvsagt er vi glade for at UiO er et populært studiested. Vi vet at det først og fremst er den faglige kvaliteten som trekker så mange søkere til vårt universitet og som derved gjør at poenggrensene for opptak ligger på et høyt nivå. Kun 11 av UiOs 96 studievalg kan gi tilbud til alle kvalifiserte søkere i årets hovedopptak.

De tradisjonelle profesjonsstudiene dominerer også i år listen over studier det er særlig vanskelig å komme inn på. Medisinstudiet hadde ved årets opptak en poenggrense på 67,7 poeng i ordinær kvote og 58,7 poeng i kvote for førstegangsvitnemål. Dernest følger psykologi (64,3/55,6), odontologi (64,6/54,3) og klinisk ernæring (61,3/52,5). Andre studier med svært høye opptakskrav er rettsvitenskap (59,4/52,3) og internasjonale studier (58,8/53,8).

Ekstra gledelig er økningen i antall søkere til realfag. Det gjør at vi kan sende ut tilbud til rekordmange søkere til realfagsprogrammene. Behovet for realfagskompetanse i samfunnet er økende, og vi vet at våre kandidater vil være ettertraktet på arbeidsmarkedet.

Det er fortsatt noen uker igjen til studiestart i august. Da vil studentene bli møtt av faddere, de vil ta del i en rekke aktiviteter på studieprogrammene og ikke minst få oppleve UiOs tradisjonelle velkomstseremoni på Universitetsplassen 13. august. Et godt studentmiljø er en god grobunn for faglig utvikling. Vi vil gi de nye studentene en varm velkomst til en faglig, sosial og internasjonal campus.
 

Noen har sagt at 1900-tallet var fysikkens århundre. 4. juli 2012 burde overbevise selv den mest skeptiske om at fysikkforskning også hører det 21. århundre til.

Jeg er selv ingen fysiker, men forstår begeistringen den 4. juli. Denne dagen ble vi tatt med tilbake i tid, til øyeblikket etter Big Bang, og inn i hjertet av materien – til de minste bestanddelene vi har kunnskap om.

En hel verden fulgte med da CERN annonserte funn av en ny partikkel, Higgsbosonet, som kan forklare hvordan elementærpartiklene blir massive. Forskere kaller dette funnet det største i fysikken siden elektronet ble oppdaget i 1897. Higgsbosonet var den siste brikken i puslespillet som omhandler hvilke biter verden er bygget opp av og hvordan disse holdes sammen.

Samtidig var oppdagelsen av Higgspartikkelen starten på en ny æra, for forskernes jobb er langt fra over. De neste årene skal de lære den nye partikkelen å kjenne. Dessuten minner de oss om at det er nok av mysterier å ta av: Den materien vi kjenner utgjør bare fire prosent av universet. Hva er de 96 prosentene som gjenstår?

Oppdagelsen av Higgsbosonet er en grunnforskningens triumf – en triumf for menneskers nysgjerrige søken etter svar på grunnleggende spørsmål om hvordan verden ble til, og hvordan den henger sammen.

Hvilken praktisk betydning denne oppdagelsen vil ha er det for tidlig å spekulere i. Men det kan jo være på sin plass å minne om at liknende funn har fått viktige anvendelser. Ikke minst: Oppdagelsen av antimaterie ga oss PET-skannere som nå er nøkkelutstyr på sykehus over hele verden. På ”Higgsdagen” 4. juli og i dagene etter fikk vi også demonstrert at kvinnene er på frammarsj i en antatt mannsbastion som fysikken. Fabiola Gianotti koordinerer Atlas-eksperimentet og var den som presenterte resultatene for det internasjonale samfunn.

Her hjemme ble vi i radio- og TV-sendinger kjent med en ung stipendiat i partikkelfysikk, Lillian Smestad. Hun formidlet hva oppdagelsen gikk ut på og ga oss et innblikk i hvordan det føltes å være med på en historisk dag for vitenskapen.

Andre fysikere skal også berømmes for innsats i media. Her i Oslo var Maiken Pedersen og Katarina Pajchel, fra CERN rapporterte Alex Read og fra konferansen i Melbourne Are Raklev og Farid Ould-Saada.

UiO har vært delaktig i den globale dugnaden som oppdagelsen av Higgsbosonet er, både i planleggingsfasen, i byggingen av deler til Atlas-detektoren (som spilte en viktig rolle for oppdagelsen), i utformingen av datasystemene og i selve fysikkanalysene. Gratulerer med vel utført jobb!

(Denne bloggen er basert på et utkast skrevet av informasjonsansvarlig ved Fysisk institutt, Hilde Lynnebakken.)

”Global presence – global responsibility” er tittelen på den engelskspråklige versjonen av UiOs nye handlingsplan for internasjonalisering. En nøkkelsetning i denne planen er som følger: “Strategy 2010 states that UiO aims to make significant contributions to the knowledge base that is needed in order to address the major global challenges of today.”

Denne uken i UiOs internasjonaliseringsår har jeg tilbragt i Tanzania. Oppholdet her startet med et besøk til University of Dar es Salaam (UDSM). Vice Chancellor Mukandala og jeg undertegnet en forlengelse av vår institusjonelle samarbeidsavtale og diskuterte veien videre. UDSM er i dag en av våre viktigste samarbeidspartnere i Afrika. UiO-forskere fra mange forskjellige fagmiljøer – inkludert pedagogikk og naturfag - har samarbeidet med UDSM siden 1980-tallet. UiO har mottatt 87 kvotestudenter fra Tanzania gjennom årene, og vi har deltatt i forskningsprosjekter som har bidratt til viktig kompetansebygging lokalt.

UiO har siden 2009 hatt et helt spesielt samarbeid med UDSM gjennom det såkalte PITRO III-programmet (Program for Institutional Transformation, Research and Outreach). Det ble innvilget treårig støtte fra Norges ambassade i Tanzania til både forskning og institusjonsutviklingstiltak ved UDSM. Prosjektet har vært evaluert, og det heter seg i rapporten at samarbeidet med UiO har vært ”remarkably successful”. Jeg har godt håp om at denne støtten skal kunne videreføres, og vet samtidig at en rekke fagmiljøer ved UiO er i startgropa med søknader under det kommende, men akk så forsinkede NORHED-programmet. Dette engasjementet lover godt for vårt videre samarbeid med UDSM! Og vår ambassadør til Tanzania støtter helhjertet opp om samarbeidet.

Etter besøket i Dar har jeg tilbragt tre intense og spennende dager i Arusha på det andre møtet i The Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health. Atten kommisjonsmedlemmer fra hele verden har sittet sammen og diskutert en av de store globale utfordringene: Hvordan helsesituasjonen i verden kan forbedres ved å styrke styringsstrukturene på det globale nivå. Mandatet for kommisjonen er å se på hvordan forhold og beslutninger som tas utenfor helsesektoren og nasjonalstaten påvirker den globale helsesituasjonen. UiO, i samarbeid med Harvard, sitter i førersetet for dette viktige arbeidet som skal munne ut i en internasjonal rapport i 2013 med konkrete anbefalinger til løsninger. Etter planen skal rapporten legges fram for FNs hovedforsamling i 2013.

(forts. under bildet)

Viktige framskritt i prosessen har blitt tatt her i Arusha. Som kommisjonsleder har det vært både spennende og utfordrende å bidra til å stake ut kursen. Her har jeg hatt solid støtte fra sekretariatet ved Institutt for helse og samfunn samt en egen ressursgruppe av forskere med forankring i Senter for utvikling og miljø (SUM). Neste kommisjonsmøte finner sted i november. Jeg benytter anledningen til å takke avtroppende sekretariatsleder Harald Siem for innsatsen, samt ønske hans arvtaker Inger Scheel velkommen om bord!

Det begynner allerede å bli en stund siden vi gikk til bokhylla når vi trengte svar. Nå er vår refleks å gå til nettet. Her forventer vi å finne informasjon som er oppdatert – og kvalitetssjekket. Og helst vil vi vite hvem som har stått for kvalitetssjekken. Vi vil gjerne ha førstehåndsinformasjon og vi vil gjerne vite kilden. Kanskje vil vi også gå i dialog med kilden dersom vi mener det er påkrevd med korreksjoner eller presiseringer.

Universitetene har lenge hatt et lovpålagt formidlingsansvar. At vi har et slikt ansvar er rett og rimelig. Men nå må dette ansvaret utøves på den nye arenaen – på nettet. Mye skjer allerede på universitetenes nettsider. Her legges det nå ut en mengde stoff som informerer den offentlige samtalen om aktuelle temaer – det være seg den arabiske våren, finanskrisen i Europa, den politiske utviklingen i Myanmar eller utilregnelighetsbegrepet i norsk rett. For bare å nevne noen få eksempler.

Jeg synes det er ganske opplagt at universitetene bør gå sammen om en felles formidlingsarena slik at vi kan nå ut til et så stort publikum som mulig – og ikke minst til studenter og skoleelever som fortjener kvalitetssikret informasjon fra primærkilder. Nå ligger det an til at universitetene vil samle seg rundt den nye nettversjonen av Store norske leksikon (SNL). Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB Nor har satt inn betydelige ressurser for at dette prosjektet skal komme opp å stå. Universitetene bør kunne sikre varig drift av dette prosjektet - med eller uten støtte fra de to relevante departementene.

Mye er gjort på kort tid. Under sin unge og dynamiske redaksjon er nettversjonen av SNL allerede nær toppen av Google. Det kan søkes i 200 000 artikler, spredt over 700 fag med 370 fagansvarlige. Nettleksikonet har over en million unike lesere per måned og 65 000 lesere på hverdager. Prosjektet er så definitivt liv laga.

Norge fortjener et leksikon på nett som er komplementært til andre kilder og som er norskspråklig, kvalitetssikret og basert på faglig oppdatert førstehåndsinformasjon fra universitetene. Jeg våger følgende påstand: Skal vi få den kvalitetsskolen vi ønsker i dette landet er et slikt leksikon et «must».

Hvilken god innledning til en forhåpentligvis solrik sommer:

Store overskrifter verden over rett før helgen forteller oss at norske forskere har løst solens største mysterium. Originalartikkelen ble publisert i Nature, med bilde på forsiden. Førsteforfatter er Sven Wedemeyer-Böhm, forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

Mysteriet er altså hvorfor temperaturen stiger så brått i solatmosfæren. Fra solas overflate og utover til koronaen stiger temperaturen til over en million grader. Det er visstnok over 70 år siden dette ble oppdaget, men ingen har hatt noen god forklaring på dette fenomenet. Før nå.

Svaret ligger i magnetiske tornadoer i solatmosfæren. Disse tornadoene er virvelvinder av ionisert gass som tar med seg energi utover fra overflaten.

Vårt Institutt for teoretisk astrofysikk står sterkt internasjonalt innen solforskning. Forskeren Mats Carlsson ved dette instituttet fikk nylig en bevilgning fra Det europeiske forskningsrådet for å forske på koronaen og på mekanismene for oppvarmingen av denne.

Det er kanskje ikke alle som har fått med seg Norges internasjonale posisjon innen astrofysikk. Mye av æren tilfaller Svein Rosseland (1894-1985). Rosseland bygde opp fagmiljøet ved Institutt for teoretisk astrofysikk og var sentral i etableringen av solobservatoriet på Harestua utenfor Oslo. I en periode studerte Rosseland under Niels Bohr ved Universitetet i København og de ble gode venner. En av de mange tingene Rosseland er kjent for, er hans påpekning av at turbulens er vanlig i kosmiske objekter. Og da er vi plutselig tilbake til de turbulente værforholdene i solens atmosfære.

Det er umulig å skrive denne bloggen uten å minne om UiOs motto, tatt fra grunnsteinen i Observatoriet ved Solli plass: Et nos petimus astra. Også vi søker stjernene. Ambisjoner og stjerner møtes i Nature-artikkelen om temperaturen på sola.

-----------------

Magnestiske tornadoer på sola (romsenter.no)

Magnetic Tornadoes May Heat Solar Corona (scientificamerican.com)

Solar tornadoes as big as the US heat up sun's atmosphere (msnbc.msn.com)

Så er den her, evalueringen av norsk forskerutdanning – ti år etter at den forrige ble lagt frem i 2002. Den viser at forskerutdanningen ved UiO, NTNU, UiB og UiT holder høy kvalitet, men peker også på klare behov for forbedringer. Lanseringen faller sammen i tid med vårt eget arbeid for å utvikle forskerutdanning til et flaggskip for UiO som internasjonalt ledende forskningsuniversitet. En bredt sammensatt arbeidsgruppe har det siste halve året vurdert hvordan UiO kan styrke kvaliteten på ph.d.-utdanningen og gjøre den mer attraktiv internasjonalt. Gruppens rapport vil bli lagt frem rett over sommeren. Den har mange av de samme analysene og konklusjonene som den nasjonale evalueringen.

Evalueringen viser at det har skjedd betydelige endringer i doktorgradsutdanningen den siste tiårsperioden, med en markant vekst i antall ph.d.-kandidater og i antall læresteder som tilbyr doktorgradsutdanning. Evalueringen slår fast at Norge har en ph.d.-utdanning av høy kvalitet. Den er godt finansiert og organisert og tilbyr kandidaten gode arbeids- og læringsbetingelser. Innføringen av den nye, felles doktorgraden og den sterke veksten i antallet kandidater har ikke ført til reduksjon i kvalitet eller effektivitet, og de aller fleste kandidatene får dessuten jobb etter avlagt grad.

Dette betyr ikke at alt er rosenrødt. Norsk ph.d.-utdanning står også overfor noen klare utfordringer. Lærestedene har fortsatt problemer med gjennomføringen, kurstilbudet og veiledningen. På ett område har institusjonene kommet særlig kort, nemlig i å forklare hvordan ulike kunnskaper og ferdigheter ervervet i ph.d.-utdanningen har relevans for ulike yrker og sektorer utenfor akademia. I Norge, som i andre land, vil et lite mindretall av personer med doktorgrad finne jobb i universitets- og høgskolesektoren. Institusjonene må derfor forene høye vitenskapelige kvalitetskrav med ekstern relevans. Svært få læresteder har jobbet systematisk med denne problemstillingen. Evalueringspanelet mener at det bør skje en nytenkning rundt organisering og innhold for å imøtekomme forventningene til doktorgradsutdanningens rolle i kunnskapssamfunnet.

UiOs egen arbeidsgruppe fremmer en rekke forslag til hvordan UiO kan styrke ph.d.-utdanningen innholdsmessig, strategisk og organisatorisk. Den anbefaler at ph.d.-utdanningen i større grad blir et integrert løp: Det skal ikke bare legges vekt på avhandlingsarbeidet og kvaliteten på dette, men også på de ferdigheter, kunnskaper og kompetanser ph.d-kandidaten bør tilegne seg gjennom doktorgradsløpet. Veiledningen, opplæringstilbudet og samhandlingen med interne og eksterne fagmiljøer må sees i sammenheng. UiO må også synliggjøre kvalitetene ved ph.d.-utdanningen gjennom bedre kommunikasjon, ekstern samhandling og innovasjon. I samarbeid med fakultetene vurderer vi å etablere et faglig kunnskaps- og ressurssenter som kan bidra til å skape en god, effektiv og relevant ph.d.-utdanning.

Den nasjonale evalueringskomiteen har tatt ph.d.-utdanningen på pulsen og gir et grundig og nyansert bilde av utfordringene vi står overfor i et stadig mer globalisert kunnskapssamfunn. UiOs arbeidsgruppe gir oss et godt grunnlag for å møte fremtidens utfordringer og utvikle en enda mer internasjonalt attraktiv ph.d.-utdanning.

Det skjedde mye på universitetsstyrets møte den 19. juni.

Det humanistiske fakultet ble styrket, og vedtak ble fattet om vikingskip og kulturhistorisk museum. I tillegg ble det bestemt at UiO skal opprette en langsiktig tverrfaglig og tverrfakultær satsing på forskning, utdanning og innovasjon innen energi.

Hvorfor er det viktig at UiO går foran med denne satsingen?

Vi vet alle at energi er en nødvendig innsatsfaktor i nær sagt all samfunnsvirksomhet. Samtidig trenger vi kunnskap om hvor balansen går mellom bruk av fornybar og fossil energi slik at verden skal kunne få en bærekraftig framtid.

Minst to milliarder mennesker opplever mangelfull tilgang på energi som en avgjørende hindring for bedre livskvalitet. Vi snakker om en av de store globale utfordringene som vår Strategi 2020 henviser til. Også i den velstående del av verden er forholdet mellom etterspørsel og tilbud av energi en utfordring. Stabil tilførsel av energi til overkommelige og forutsigbare priser - samtidig som vi legger om til økt bruk av fornybare energi kilder - er av stor betydning for næringsliv, samfunnsliv og private husholdninger.

Vår tids aller mest krevende utfordring på energiområdet ligger nettopp i kombinasjonen av udekkede grunnbehov for store folkegrupper, økende produksjon og forbruk i verden sett under ett, og risiko for alvorlige og langvarige skadevirkninger av de produksjons- og forbruksmønstre som dominerer i dag. EU har et ambisiøst mål om å skape et samfunn med et rent, sikkert og effektivt energisystem innen midten av dette århundre. En forutsetning for å nå disse målene er i følge EUs strategidokumenter at vi får etablert et effektivt samarbeid mellom samfunnsfag/humaniora og teknologi/naturvitenskap. Fra EUs side legges det vekt på at utdanningen må koble forskning og innovasjon slik at vi utvikler den kompetansen som trengs for å gjennomføre omstillingen av vårt energisystem. Utfordringen for universitetene er å sikre grunnleggende og langsiktig forskning innen hele energi- og klimafeltet. Det er denne utfordringen UiO ønsker å ta med sitt energi-initiativ.

Ved UiO foregår det allerede mye viktig forskning på området. Gjennom det tverrfaglige samarbeidet i MILEN har vi sett på utfordringene som oppstår i forbindelse med overgang til fornybare energikilder, og mange av våre institutter bidrar med forskning og kompetanse av høy kvalitet. Visjonen for det nye energi-initiativet er å utnytte UiOs store faglige bredde fullt ut slik at universitetet om få år fremstår som en av de fremste institusjonene i Europa for tverrfaglig forskning og utdanning innen energi.

Universitetsstyrets vedtak sier at energi-initiativet først skal forankres som en satsing under Universitetsstyret v/rektor. Satsingen skal ha deltagelse fra Det juridiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det humanistiske fakultet og Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet og skal ha eget styre, faglig ledelse og administrativ ressurser. Satsingen skal vurderes etter to års drift med sikte på forankring ved et av de deltagende fakulteter

Jeg er glad for at UiO nå har bestemt seg for å gjøre enda mer for å møte en av våre store globale utfordringer. Vedtaket ble fattet dagen før åpningen av Rio20 +. Et bedre bakteppe kan knapt tenkes.

Like etter at siste statsbudsjett ble lagt fram i oktober i fjor skrev Einar Lie - forskningsdekan ved Det humanistiske fakultet – et innlegg med tittelen ”HF-klemma”. Et ganske treffende uttrykk for den pressede situasjonen humaniora er inne i. Lie viste til at statsbudsjettet hadde en meget beskjeden satsing på humanistiske fag til tross for at vårt departement hadde understreket at 22. juli hadde skapt et større behov for kulturell forståelse.

Begrepet ”HF-klemma” traff tydeligvis en nerve og ble utgangspunkt for tallrike debattinnlegg og kronikker gjennom siste vinter. Allerede før denne debatten blusset opp hadde vi satt i gang en analyse av HFs situasjon med tanke på en styrking av fakultetet ved budsjettfordelingen i juni. I går gikk universitetsstyret inn for en slik styrking – med utvidet rammebudsjett og omstillingsmidler. Universitetet har nå tatt sin del av ansvaret for å avhjelpe en klemme som også departement og regjering har et betydelig delansvar for.

Det opprettes hele tiden nye studieprogrammer over det ganske land, og mange emner dupliseres. Nye programmer trekker studenter og ressurser bort fra mange av de humanistiske fagene som derved lett kommer under kritisk masse. Hvem har da ansvaret for å opprettholde disse fagene? Det må da være et nasjonalt ansvar å sørge for at det i kulturnasjonen Norge gis et godt tilbud av humanistiske fag? Ikke minst må vi hegne om språkfagene. Med den sammensmeltningen av samfunn som vi nå ser kommer alle kulturer og språk tett på oss – selv om de geografisk sett er langt unna. Språk og områdekunnskap har egenverdi, men fagene er også viktige for vår beredskap og vårt globale engasjement.

Det vedtaket universitetsstyret gjorde i går er startsskuddet for en dialog med myndighetene om hvordan vi i fellesskap skal ivareta det nasjonale ansvar for ”små” språkfag og andre fag som er havnet i HF-klemma. For det dreier seg egentlig ikke om en HF-klemme, men om en samfunnsklemme. Så viktig er de humanistiske fagene at dersom disse kommer under press så rammer dette hele vårt samfunn.

-------------------

Uniforum 19. juni om styrevedtakene.

Universitetsideen under angrep (Aftenposten 13. mars)

En indre kamp (Morgenbladet 26. januar)

Kjære studenter,

Gjennom Læringsmiljøundersøkelsen har dere tatt dere tid til å fortelle oss hvordan dere har det på Universitetet i Oslo. Det setter vi stor pris på! Resultatene kan dere se i rapporten fra TNS Gallup og Universell. Svarprosenten hos oss var av de høyeste blant de utdanningsinstitusjonene som gjennomførte undersøkelsen. Så resultatene kan vi feste lit til.

Rapporten viser at dere har store ambisjoner. Syv av 10 ønsker resultater over gjennomsnittet. Dette forteller meg at dere er villige til å jobbe hardt, og at dere er opptatt av at den faglige kvaliteten ved UiO skal være høy – noe dere også sier at den er. Med studenter som ønsker å strekke seg vil vi kunne styrke vår status og visjon som et ledende europeisk universitet.

Cirka 75 prosent av dere forteller at dere trives godt eller meget godt ved UiO. Og dere bekrefter at det viktigste for trivselen er den høye faglige kvaliteten ved vår institusjon.

Dere forteller også at dere jobber mye. I dag sendte vi ut en pressemelding om dette. Dere har like god progresjon som studenter andre steder og bruker like mye tid på egenstudier. Likevel jobber dere mer utenom studiene enn andre institusjoners studenter. Kombinasjonen av studier og annet arbeid gir mange former for verdifull læring. Men det er viktig at dere har råd til å først og fremst være studenter! I Oslo er kostnadsnivået høyt. Ikke minst er det dyrt å bo. Vi trenger flere studentboliger i Oslo og støtter studentenes krav om dette.

Faddergruppene er viktige for vennskap og trivsel. Vi har forsøkt å legge til rette for gode fadderordninger ved UiO, og dere forteller oss at hele 75 prosent har god kontakt med faddergruppa. Universitetstida er viktig for å møte nye venner, og selvfølgelig også legge grunnlaget for et fremtidig nettverk. Det er derfor godt å se at vår satsing på fadderordninger har gitt det resultatet vi håpet – at dere, våre studenter, får det enda bedre.

Dere har også fortalt oss om det som ikke er bra nok. Blant annet har vi en forholdsvis gammel bygningsmasse. Hvert år investerer vi store summer i å forbedre denne, så dere skal vite at forholdene vil bli bedre. Dette skrev også UniForum om i forrige uke.

Noen av dere forteller at dere har opplevd vonde episoder ved universitetet. Slike meldinger tar vi på alvor. Alle skal føle seg trygge og ivaretatte på campus, og her kan dere lese mer om hvor dere kan få oppfølging. Noen av dere opplever en negativ konkurranse studentene mellom. Resultatene vil bli fulgt opp, og i ledelsen ser vi på denne rapporten som et arbeidsverktøy for å gjøre UiO til en enda bedre studie- og arbeidsplass.

En liten utfordring til slutt. Vi i ledelsen skal gjøre det vi kan for å skape et godt læringsmiljø. Men alle har et ansvar for trivselen på campus. Derfor: Se din medstudent, og vær ikke redd for å ta kontakt med noen du ikke har snakket med før. Jeg husker selv mine første dager som student ved UiO. Det tok tid før jeg ble del av et godt sosialt nettverk. Hjelp til å gjøre denne tiden kort for våre nye studenter!