Rektors blogg:

I tråd med UiOs Handlingsplan for internasjonalisering 2012 - 2014 skal UiOs strategiske samarbeid på institusjonsnivå utenfor Europa særlig konsentreres om USA, Japan, Brasil, Russland, India og Kina, samt utvalgte land i det globale Sør. Russlands plass på denne listen er vel forankret i UiOs visjon om å bli en enda tydeligere aktør i Nordområdene og i samarbeidet med vår nabo i øst.

Denne uken besøkte universitetsledelsen Det norske universitetssenter i St. Petersburg (DNUSP), som framover vil være hovedbase og støttespiller for vårt institusjonelle engasjement i Russland. Dette er i tråd med vårt ønske om økt konsentrasjon og nasjonalt samarbeid i våre strategiske satsinger, slik også det nyetablerte Peder Sather-senteret på Berkeley er et uttrykk for.

DNUSP er et samarbeid mellom de fire største universitetene i Norge. UiO inngår altså i et nasjonalt team for satsing på samarbeid med Russland. St. Petersburg er et viktig vitenskapelig sentrum, ikke minst med tanke på våre sterke interesser i Nordvest-Russland og Nordområdene. Parallelt med vårt institusjonelle nærvær i St. Petersburg vil nå en vitenskapsråd tiltre ved den norske ambassaden i Moskva. Vitenskapsråden vil være en viktig samarbeidspartner. Vi skal ha høy aktivitet i St. Petersburg, men vi må også opprettholde en god kontakt med den russiske hovedstaden.

DNUSP er et tverrfaglig senter for både forskning og studier, hvor spesielt humaniora og samfunnsfagene har vært aktive så langt. Det er imidlertid et mål å få også andre fagmiljøer på banen i sterkere grad. I forbindelse med besøket i St. Petersburg deltok også dekanatet ved Det medisinske fakultet for å diskutere et styrket samarbeid innenfor deres fagfelt i forbindelse med at fakultetet i 2013 vil overføre sin base i Moskva til St. Petersburg. Ansatte ved Det medisinske fakultet har over lang tid gjort en kjempeinnsats for å bygge opp en god forskningsaktivitet i Moskva, og denne satsingen vil nå bli videreført i St. Petersburg. Min oppfordring er at også andre miljøer ved UiO ser på muligheter for styrket samarbeid med vår viktige nabo i øst. Det norske universitetssenter i St. Petersburg, under kyndig ledelse av Tamara Lönngren, vil da kunne være en viktig støttespiller.

Det norske universitetssenter i St. Petersburg

«Science is fun».

Dette var slagordet på den røde nålen som vi festet på jakkeslaget under de populærvitenskapelige foredragene i Universitetets Aula forrige onsdag. Foredragene var ett av flere innslag i årets Kavli-uke – en uke farget av grunnforskningens triumfer og folkelige appell.

Det er flott at Norge og Det Norske Videnskaps-Akademi har fått æren av å utdele Kavliprisene. Disse prisene skaper oppmerksomhet rundt grunnforskningen på så mange måter. En ting er selve prisene – en annen ting er debattene og populariseringen av forskningen som inngår i den kunnskapsfestivalen som Kavli-uka nå har blitt. Det er ikke ofte at forskning preger bannere langs Karl Johan. Men dette skjer altså i Kavli-uka.

Fra bannere og auditorier smitter entusiasmen for grunnforskning over på våre aviser. «Å stille de åpne spørsmålene» var Kristin Halvorsens overskrift i Aftenposten. «Selv mark har fri vilje» annonserer Morgenbladet med store typer, med referanse til Kavli-prisvinner Cornelia Bargmanns studier av sosial atferd hos rundormen C. Elegans. En organisme på størrelse med et komma. Og så leser vi Åmås’ hyldest til Jane Luu, som sammen med to andre forskere delte astrofysikkprisen for oppdagelsen av Kuiperbeltet i det ytre solsystemet. Jane Luu fortalte i sin forelesning i Georg Sverdrups Hus hvordan hun måtte «stjele» teleskoptid for å få gjort de nitide analyser som krevdes for å påvise himmellegemene i solsystemets ytterkant. Luu er selve legemliggjøringen av det pågangsmotet, den dristigheten og den utholdenheten som trengs for å drive det langt som grunnforsker. Og under det hele ligger nysgjerrigheten – grunnforskningens urkraft.

Det er nysgjerrigheten som skal stimuleres på Forskningstorget. Fredag 21. og lørdag 22. september blir Universitetsplassen fylt med forskningsaktiviteter for store og små. Over 40 institusjoner deltar med sine forskere som vil vise frem det beste fra sin forskning. Forskningstorget i Oslo er det største enkeltarrangementet under Forskningsdagene – en forskningsfestival som finner sted over hele landet i slutten av september hvert år. Vi går altså fra én forskningsfestival – Kavli-uka – til den neste.

Mange bidrar fra UiO på Forskningstorget:

Biologisk institutt, Det odontologiske fakultet, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Kjemisk institutt og Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi, Kultrans, Naturhistorisk museum, Det Samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Institutt for statsvitenskap, Senter for Europaforskning, ARENA, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Sosialantropologisk institutt, Senter for utvikling og miljø, Økonomisk institutt

Fra UiOs side er det Det samfunnsvitenskapelige fakultet som har det desidert største bidraget. Dette fakultetet lader opp til sitt 50-årsjubileum i 2013. Årets tema er samfunn, og SV stiller opp med et stortelt på 10x10 meter. Teltet vil få navnet Samfunnshuset og vil bli fylt av aktiviteter og arrangementer fra samtlige institutter og sentra ved fakultetet.
I tillegg til det offisielle programmet blir det mini-foredrag av forskere innen statsvitenskap og økonomi, og lørdag blir det debatt om vår digitale hverdag og personvern.

Oppfordringen er klar: Kom til Forskningstorget og se hva vitenskapen kan by på. «Science is fun».

Kommentarer fra SV-dekan Fanny Duckert og lenke til programmet

Lenke til SVs "Samfunnshuset: 

Lenke til forskningstorget 2012

I gårsdagens blogg skrev jeg om informasjonsmessen som UiO arrangerer om studentutveksling med utlandet. I dag avsluttes en internasjonal konferanse om samme tema – altså mobilitet. Konferansen markerer avslutningen på MAUNIMO-prosjektet - der MAUNIMO står for MApping UNIversity MObility of staff and students. Universitetet i Oslo er vertskap for konferansen som arrangeres ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

En sentral utfordring når det gjelder mobilitet er å skaffe gode nok data. For å møte denne utfordringen er det via MAUNINMO-prosjektet utviklet et Mobility Mapping Tool. Konferansen vil belyse institusjonenes erfaring med dette redskapet og være en arena for diskusjoner om hvordan man kan få økt mobiliteten både blant studenter og ansatte. Universitetene etablerer hundrevis av utvekslingsavtaler, men blir de utnyttet optimalt? Som jeg sa i min innledning til konferansen i går: «We are clever at building bridges. But bridges need to be used in order to serve a purpose.”

La oss håpe at MAUNIMO-prosjektet vil gjøre det lettere for UiO og de andre deltagende institusjonene å nå sine mål for utveksling. I sitt internasjonaliseringsår har UiO formulert klare ambisjoner på dette området!

Kjære UiO-studenter!

For å styrke Universitetets internasjonale tilstedeværelse og ansvar har vi i år bestemt at internasjonalisering skal være en hovedprioritet. Hva kan du som student bidra med i denne sammenheng, til nytte for universitetet, samfunnet og dere selv? Jo, dere kan reise ut for en periode i løpet av studietiden. I disse dager vil du ha anledning til å gjøre deg kjent med Universitets tilbud om utveksling ved utdanningsinstitusjoner over hele verden. Universitetet i Oslo har etablert utvekslingsavtaler med om lag 100 av verdens 200 beste universiteter. Disse avtalene er til for dere.

Mitt råd er: Grip sjansen, dra utenlands og hent verdifulle erfaringer. Som utvekslingsstudent får du anledning til å fordype deg innen fagområder som kanskje ikke finnes ved Universitetet i Oslo, og du kan søke miljøer som har annen kompetanse enn den vi har her.

Å være student er å være en del av et internasjonalt fellesskap. Vi ønsker at dere skal tenke på dere selv som «global citizens» - kvalifiserte for et arbeidsmarked som blir stadig mer internasjonalt. Men uttrykket «global citizen» rommer noe langt mer: Et ansvar som går utover Norges grenser. Med kunnskap følger en forpliktelse til ikke å være likegyldig overfor de store utfordringene verdenssamfunnet nå møter – innenfor så forskjellige områder som klima og energi, menneskerettigheter og helse.

I møtet med en annen kultur vil du oppleve at både medstudenter og andre er nysgjerrige på deg og din bakgrunn, både faglig og personlig. Ved å dele dine erfaringer og din kunnskap kan du sørge for at vi både høster fra og bidrar til den globale kunnskapsallmenningen. Du vil samtidig bidra til å bygge det kunnskapsfelleskapet som er nødvendig for å løse de globale utfordringene vi står overfor.

Tirsdag 4. september arrangerer Universitetet en informasjonsmesse for utveksling i utlandet. Her kan du treffe ansatte som jobber med utveksling og studenter som selv har reist ut for å ta deler av utdanningen i utlandet. Bruk denne messen til å gjøre deg kjent med mulighetene, slik at du velger rett institusjon og rett land som en del av dine studier. Husk å søke utveksling innen 15. september!

God utveksling!

Så er vi altså igang. Køen var lang foran Blinderns største auditorium i går da tiden nærmet seg for Hans Roslings foredrag med tittelen “Fact based world view”. For de fem hundre som fikk plass, ble foredraget en oppvisning i formidlingskunst preget av en god blanding av humor og alvor.

Men det var en alvorlig undertone i foredraget. Er våre oppfatninger – og ikke minst våre politiske beslutninger – basert på god nok kunnskap? Kjenner vi «the hard facts», og vet vi hvordan vi skal bruke dem? En god formidler er en som kan og tør stille viktige spørsmål og så vise at svarene kanskje ikke er som forventet. En god formidler er en som kan endre vårt syn på virkeligheten. En god formidler er en som brutalt avslører vår mangel på innsikt. Og gjør det på en så overbevisende og enkel måte at vi føler oss litt beskjemmet. For det er da vi virkelig begynner å tenke. Selv følte jeg meg truffet mer enn én gang gjennom Roslings timelange foredrag.

Roslings foredrag var altså det første i serien «Global citizen». Vi har hatt tre oppvarmingsforedrag allerede. I det siste av disse stilte Thomas Hylland Eriksen følgende spørsmål: “Do we possess an imagination that is powerful enough to view the entire world as our community?” Dette spørsmålet danner mye av bakteppet for foredragsserien. Uttrykket «Global citizen» peker på et ansvar som går utover Norges grenser og et engasjement i de store utfordringene verdenssamfunnet nå møter – innenfor så forskjellige områder som klima og energi, menneskerettigheter og helse. Et godt engasjement i disse utfordringene må være basert på «facts» - og det er her Rosling kommer inn med full tyngde.

Etter Rosling slapp Emilie Wilberg til på scenen for å kommentere foredraget. Emilie Wilberg er internasjonalt ansvarlig i studentparlamentet. Det ble en heftig «fact based» diskusjon om studiepenger. Stor takk til Emilie for engasjement og innsats!

Tilbake til den lange køen foran Roslings foredrag. Ja, køen var FOR lang denne gangen. Mange slapp ikke inn i auditoriet. Dette beklager vi. I etterpåklokskapens lys burde vi ha sørget for streaming og overført foredraget til et annet auditorium. Men når opptaket er ferdig redigert får alle anledning til å følge foredraget på våre nettsider og på Kunnskapskanalen!

Denne overskriften er den første som møter øyet når man går inn på UiOs hjemmeside. Er UiO virkelig et ledende europeisk universitet? Vel, ifølge den nylig publiserte Shanghai-rangeringen er UiO nå nummer 17 blant de mange hundre universitetene i Europa. Ikke dårlig! I Norden er det kun Københavns universitet og Karolinska Institutet som ligger foran UiO.

Det er all grunn til å være stolt av UiO og vår framgang på Shanghai-rangeringen. Våre ansatte gjør en formidabel innsats. Men vi skal huske på metodeproblemene ved slike rangeringer. Rangeringene vektlegger bare et utvalg av de oppgavene som et moderne universitet har. Det er som om en tikjemper i OL skulle premieres etter innsatsen på 1500-meter og stavsprang – mens de andre åtte disiplinene ikke talte med. Hvis vi tenker oss at de ti disiplinene representerer universitetets mange samfunnsoppdrag så ser vi lett hvordan rangeringene kan slå uheldig ut og påvirke universitetenes prioriteringer i feil retning. I tillegg til å utdanne studenter og drive grunnforskning av høy kvalitet skal et universitet formidle, innovere og utøve samfunnskritikk. Blant mange andre ting. Ingen rangeringer tar inn over seg at universitetene er «multiversities» med et stort antall funksjoner som alle er viktige for samfunnet.

Til sammen gjennomgår Shanghai 1500 universiteter, hvorav de 500 beste ender på den offisielle listen. De øverste hundre rangeres individuelt, videre nedover plasseres universitetene i bolker.

Shanghai er en utpreget forskningsrangering som ikke vurderer parametere for undervisningskvalitet. Det som teller er prisvinnere (Nobel og Fields) blant nåværende forskere eller alumni, antallet høyt siterte forskere, antall artikler publisert i Nature og Science, og det totale antall artikler indeksert i Science Citation Index og Social Science Citation Index. Til slutt regner man ut institusjonens totale publiseringsomfang delt på vitenskapelig stab.

Som breddeuniversitet har vi en ulempe i utgangspunktet, da noen fagområder er mer forskningsintensive enn andre. Spesialiserte universiteter kan derfor få et fortrinn. Målingene ville ha vært mer meningsfylte dersom de skilte mellom institusjoner med og uten skolepenger, og mellom breddeuniversiteter og spesialiserte universiteter. Og sammenligninger fag for fag blir alltid mer treffsikre enn sammenligninger mellom universiteter.

Universitetsrangeringer er kommet for å bli, og vi må forholde oss til dem. Den viktigste utfordringen vår er imidlertid å bevare og styrke vår egenart, ikke å klatre på rangeringer som fremmer ensretting og standardisering. En av de mest sentrale oppgavene for et fremragende universitet - i tillegg til å drive grunnforskning av ypperste kvalitet - er å gi studentene en tett og god oppfølging. I verdens mest ressurssterke land burde vi ha verdens beste universiteter. Vi skal gjøre vårt for å bli enda bedre. Og så må regjeringen gi oss rammebetingelser som gjør det mulig. Vi har et godt utgangspunkt. Kan dialogen begynne?

I går la byråd for kultur og næring i Oslo frem et prisverdig forslag for å hjelpe noen av de altfor mange studentene som står uten boligtilbud. Byrådet vil omdisponere 50 kommunale hybler på Sagene til studentboliger. Byråd Hallstein Bjercke skal ha en stor og velfortjent takk for dette initiativet. Finn flere hybler som kan omdisponeres på denne måten!

 Kjære studenter: I min tale under velkomstseremonien på Universitetsplassen den 13. august henviste jeg til situasjonen på boligmarkedet.  Mange av dere rammes av det pressede boligmarkedet i Oslo. Det er for få studentboliger. Bare i Oslo mangler det nærmere 4000 hybelenheter. Mange av dere tvinges ut i et overpriset privat leiemarked. Jeg har full forståelse for at dere er frustrerte. Det er jeg også. Vi i universitetsledelsen støtter dere, og vil fortsette å jobbe overfor myndighetene for å få en varig løsning på problemet. Det skal ikke være slik at dere, landets beste studenter, skal få studieløpet vanskeliggjort av bosituasjonen.

Søknadsskjema for hyblene på Sagene finnes her. Lykke til!

Den 20. januar i fjor var jeg på Andøya Rakettskytefelt og overvar oppskytningen av en forskningsrakett som skulle hente data fra atmosfæren. Nå, 18. august 2012, er det 50 år siden den første forskningsraketten – Ferdinand 1 - ble skutt opp fra Andøya. Vi markerer altså Norges 50 første år som romnasjon. Gratulerer!

Det som kanskje ikke alle vet, er at Norge har en meget sterk posisjon innen forskning på og i verdensrommet. Mange institusjoner er engasjert. Innen solforskning er norske forskere helt i verdenstoppen, ifølge internasjonale evalueringer. Tidligere i sommer fortalte store overskrifter verden over at norske forskere hadde løst det som er blitt kalt solas største mysterium.

Verdensrommet er blitt et stadig viktigere utgangspunkt for forskning. Ved hjelp av satellitter og raketter utforsker vi universets begynnelse og utvikling, prosesser på sola, romvær, meteorologiske prosesser i atmosfæren og endringer i jordas overflate.

Hvem har ikke undret seg over universets tilsynelatende uendelighet eller nordlysets vakre spill på vinterhimmelen? Det er på mange måter denne undringen som vitenskapen har satt i system når vi studerer universets tilblivelse og mekanismene bak nordlyset.

Ja, de fleste forskere vil nok legge vekt på en grunnleggende kunnskapstørst når de skal angi hva som driver dem i jobben. Men forskning i rommet bidrar også til kunnskap som vi kan anvende nokså umiddelbart. Særlig gjelder dette for aktivitet i nordområdene. Når vi beveger oss nordover på globusen dukker det opp noen spesielle utfordringer: Polare lavtrykk kan komme svært raskt og er vanskelige å melde, og aktivitet på sola medfører unøyaktig satellittnavigasjon. Et viktig mål er å forstå turbulens i øvre deler av atmosfæren (ionosfæren) som under solstormer i verste fall kan blokkere kommunikasjons- og GPS-signaler i nordområdene.

Romforskning er grunnleggende forskning som har direkte nytteverdi. Romforskning fascinerer og engasjerer studentene, slik jeg opplevde det på Andøya i fjor. Jeg ønsker våre forskere og våre samarbeidspartnere lykke til med de neste 50 år i rommet. Tuftet på stolte tradisjoner fra Kristian Birkeland vil Universitetet i Oslo fortsatt ha høye ambisjoner innen atmosfære-, klima- og romforskning.

I går sto det igjen mange tusen nye og forventningsfulle studenter på Universitetsplassen. Velkomstseremonien ble litt annerledes i år siden Universitetsplassen er sterkt preget av at sentrumsbygningene er under restaurering. Men jeg synes avviklingen gikk greit. Takk til alle som har stått på for å arrangere en viktig seremoni under vanskelige forhold! Og takk til Universitetets symfoniorkester, Akademisk Korforening, Kvindelige Studenters Sangforening og Den Norske Studentersangforening for god laginnsats!

Til dere som er nye studenter: Hjertelig velkommen til Universitetet i Oslo. Jeg ønsker dere velkommen med et ønske om at dere engasjerer dere ikke bare i de enkelte fag, men også i de løpende debattene og i studentdemokratiet. På denne måten kan dere bidra til å hedre alle de som ble rammet så tragisk den 22. juli i fjor. En av de viktigste oppgavene for et universitet er å utdanne ansvarsfulle borgere som kan delta kompetent og aktivt i et demokratisk samfunn. Men denne ambisjonen kan vi ikke nå uten at dere selv engasjerer dere.

Erfaringsmessig er det en god del studenter som strever med å komme inn i et godt sosialt nettverk når de begynner på et nytt studiested. Våre faddere – over 1000 i tallet – gjør en kjempejobb for å lette overgangen til en ny virkelighet. Men dere kan alle hjelpe til. Vær inkluderende, snakk med studenten ved siden av deg. Alle har et ansvar for at Universitetet i Oslo markerer seg som et universitet med et godt læringsmiljø.

Til slutt: Ikke glem at universitetene står for det stikk motsatte av diskriminering. Hvis dere – på campus eller i samfunnet rundt – oppdager at noen diskrimineres på grunn av tro, hudfarge, kjønn eller politisk ståsted: Bry dere! Si som Mandela:”This isn’t right!” I en tale til de internasjonale studentene i fjor sa jeg følgende: “Never forget that universities have survived and thrived in almost a millennium by fostering the spirit that differences in culture, language, heritage and religion not only should be tolerated, but celebrated as a strength.”

Over 17000 søkere – nesten en tredjedel av et årskull i Norge – konkurrerte i år om å komme inn på Universitetet i Oslo. Dere klarte det. Dere har nå muligheter til å utvikle dere på et universitet som er rangert blant de tjue beste i Europa. Gratulerer!

----------------------------------

Tale til de nye studentene 13. august 2012