Rektors blogg:

Så er da Peder Sather Center for Advanced Study etablert på UC Berkeley. Med Forskningsrådet som støttespiller har et konsortium av åtte norske institusjoner for høyere utdanning fått fotfeste på campus til et av verdens ledende universiteter. Dette er en milepel i UiOs internasjonaliseringsår. Etableringen skjedde i tilknytning til et symposium og en serie seminarer som ble arrangert på Berkeley den siste uken.

Peder Sather gate – porten som er selve symbolet på UC Berkeley - står som et minnesmerke over Peder Sæther som reiste fra Odalen til USA i 1832 og som bidro til opprettelsen av UC Berkeley i 1868. Sæthers innsats er godt beskrevet av Karin Sveen i «Mannen i Montgomery Street». Liv Duesund og Trond Petersen har gjort en stor innsats for at Peder Sæthers arv blir videreført gjennom det senteret som fra nå av skal bære hans navn.

Det har lenge vært et utstrakt samarbeid mellom Berkeley og norske universiteter. Slik sett har porten til Berkeley vært åpen både for studenter og forskere fra Norge. Målet med senteret er å legge forholdene til rette for at enda flere norske PhD-studenter og forskere skal få gleden av å gå gjennom Peder Sather gate. Samtidig skal senteret bidra til at det også skjer utveksling den andre veien – fra Berkeley til Norge.

De fleste forskningssamarbeid mellom norske og utenlandske forskere springer ut av personlige kontakter, uten noen organisatorisk overbygning. Slik vil det fortsatt være. Men konkurransen om å komme inn på de beste universitetene blir stadig hardere. Her er det Peder Sather-senteret kommer inn. Senteret skal fungere som en katalysator, blant annet ved å utlyse midler for igangsetting av prosjektsamarbeid. Første utlysning vil komme i desember.

Det gjenstår mye arbeid før senteret har funnet sin endelige form, fysisk og organisatorisk. Men en hjemmeside er opprettet på amerikansk side. 

Her er formålet med senteret beskrevet på følgende måte:

The Peder Sather Center for Advanced Study encourages new research and educational collaborations including:

• facilitating scholarly exchange and collaborations;
  
• serving as an administrative hub for ongoing faculty research and pedagogical activity;
  
• fostering student participation in the academic programs associated with the Center; and
  
• sponsoring academic and public events
  

The Center serves faculty, graduate students and post-doctoral fellows at Berkeley and in Norway.

Da vi igår skulle ta taxi tilbake til hotellet møtte vi en taxisjåfør som sa “Velkommen – hyggelig å se dere”. Han fortalte at det var mange norske studenter i byen og at de hadde lært ham litt norsk. Dette lover godt for vår norske «hub» på Berkeley!

På Regjeringens hjemmeside, i ingressen til omtalen av forslag til statsbudsjett for 2013, står det at Regjeringen gjennom budsjettet «legger til rette for framtidig verdiskaping og vekst». Hvis dette er et viktig mål, hvorfor satses det ikke mer offensivt på forskning og høyere utdanning?

Fremtidig verdiskaping og vekst er avhengig av at vi kan hente inn og høste fra kunnskapsutviklingen og forskningen som skjer utenfor vårt eget land. Mindre enn 1% av kunnskapen i verden dannes innenfor våre egne grenser. Derfor er internasjonalisering av forskning og utdanning en helt nødvendig resept for verdiskaping og omstilling i årene som kommer. 2012 er UiOs internasjonaliseringsår, og internasjonalisering er et hovedtema for den åpne UiO-festivalen på Blindern lørdag 13. oktober.

Så hva sier forslaget til statsbudsjettet om internasjonalisering? Jeg ble slått av pressemeldingen fra ANSA. Denne hadde overskriften «Hvem skal ta Norge inn i en global verden?» I pressemeldingen kan vi lese følgende: «Den rødgrønne regjeringen har i syv år brukt store ord om satsning på internasjonalisering og Norges behov for internasjonalt utdannet kompetanse i en stadig mer global hverdag. Dessverre synes det som om regjeringen mener at dette er en investering opp til den enkelte student å bære. De siste seks årene har gjennomsnittsgjelden for utenlandsstudenten økt med 40 prosent. Dagens statsbudsjett viser ingen tegn til bedring.» 

Det å ta utdanning i utlandet er viktig. Men det er også viktig å legge til rette for at mange internasjonale studenter kommer til Norge. Da må det bygges nok studentboliger til å dekke behovet for både de norske og de internasjonale studentene, slik at vi unngår den konflikten som stadig kommer opp. Det er flott at det kommer 250 millioner kroner til bygging av 1 000 nye studentboliger i 2013. Men yngrebølge og økt internasjonalisering skaper et enda større behov. Dette bør det tas hensyn til i neste års budsjett.

Og hva med studentenes økonomi her hjemme? Studiestøtten økes med 1900 kroner. Norsk studentorganisasjon har regnet ut at dette gir en nominell økning på 2,05 prosent - en reell endring på minus 0,65 prosent. NSO konkluderer med at heltidsstudenten vil få en magrere tilværelse.

Igjen ser vi et betydelig potensial for forbedring i neste års budsjett. Soria Moria II har en utmerket ambisjon som – hvis oppfylt - virkelig ville «legge til rette for framtidig verdiskaping og vekst», slik det nå står på Regjeringens hjemmeside. Ambisjonen er at «Alle skal ha lik rett til utdanning, og det skal være mulig å studere på heltid.» I mange land ville dette være et urealistisk mål. I Norge er det innen rekkevidde. Forutsatt politisk vilje.

Så er altså spenningen utløst og vi har et nytt budsjett. Her finner vi en god del lyspunkter. Kristin Halvorsen forteller oss at det er en realvekst på 2.2 % i forskningsbudsjettet. Og at kunnskapsfeltet som helhet får en økning på 1.9 milliarder kroner i 2013. I tillegg kommer økt kontingent til EUs rammeprogrammer på 318 millioner kroner.

Skal vi så være fornøyd? Det kommer an på hvilken referanseramme som anvendes. Sammenlignet med andre sektorer så kommer vel ikke forskning så dårlig ut. Men hva hvis vi bruker en internasjonal referanseramme og sammenligner oss med de landene som velger å satse tungt på forskning og høyere utdanning? Da er konklusjonen klar: At vi i Norge mangler det ambisjonsnivået som er nødvendig for å styrke vår posisjon på den internasjonale forskningsarenaen. Med den investeringstakten vi nå har, er det vanskelig nok å henge med i den internasjonale utviklingen - slik resultatene fra den siste universitetsevalueringen tyder på.

Vi må selv være fremragende for å få innpass i de internasjonale forskningsnettverkene der 99% av forskningen og kunnskapsproduksjonen skjer. Det finnes ingen fribilletter. Skal vi hente hjem til Norge ekspertise og kunnskap fra utlandet må vi selv være blant de beste. Dette må være utgangspunktet når budsjettene legges for 2014. Referanserammen må være internasjonal. Og vi må benytte det mulighetsrommet vi nå har, til et krafttak for forskning og høyere utdanning.

Hva så med Universitetet i Oslo? Hvordan kom vi ut i årets budsjett? Igjen var det flere lyspunkter. Vi fikk gjennomslag for vår søknad om midler for å sikre vikingskipene og gjenstandene på Bygdøy. Konseptvalget for livsvitenskapsanlegget er godkjent. Så får vi satse på at det kommer oppstartsmidler på budsjettet for 2014. Vi må også være glad for at det kommer midler til restaureringen av universitetsbygningene i sentrum.

Men de andre byggeprosjektene glimrer med sitt fravær. Veksthus og nytt klinikkbygg for odontologi ligger ikke inne i budsjettet. Og restaureringen av museumsbygningene på Tøyen må vente. Det er synd. Generelt viser budsjettet en svak satsing på bygg og infrastruktur. Etterslepet blir større, år for år. Her trengs nytenkning for å komme à jour.

Universitetet i Oslo får styrket sitt budsjett gjennom en større uttelling på insentivmidler for studiepoengproduksjon og resultatbasert omfordeling (RBO). Stor honnør til våre ansatte, som gjør en stor innsats! Så får vi håpe at rammen for RBO økes ved neste års budsjett. Dette vil kunne styrke universitetenes handlingsrom. Slik Soria Moria II og Handlingsromsutvalget gikk inn for.

«Norske universiteter stuper på ny rangering» er hovedoppslaget i Dagens Næringsliv sist torsdag. Vi er «dårligst i Norden» fortelles det fra avisens førsteside. Så følges det opp med intervjuer som skal understreke hvor dårlig det står til her hjemme på bjerget.

Som alltid ligger vel sannheten et sted i mellom. Nei, verdens beste universiteter ligger dessverre ikke i Norge. Men vi tilhører heller ikke det internasjonale bunnsjiktet. Langt i fra. Det er kanskje 17000 universiteter i verden. Så selv etter nedrykk ligger de fire norske universitetene som var med på rangeringen, trygt innenfor de 2% beste.

Men hva er det da som er i ferd med å skje? Jo, selv om norske universiteter blir bedre fra år til år så blir andre universiteter enda mye bedre. Ved flere anledninger – og senest ved innspillskonferansen til ny forskningsmelding den 28. mars i fjor – har jeg pekt på den store satsingen som skjer på forskning og høyere utdanning i Kina og Sørøst-Asia. Hvis vi ikke øker investeringstakten i norsk forskning vil norske universiteter bli forbigått. Det er akkurat dette som nå skjer – og som forklarer hvorfor UiO faller tilbake på rangeringen fra Times Higher Education (THE).

Nå er det også viktig å være klar over at de forskjellige rangeringene gir forskjellige bilder av norsk forskning. For bare noen uker siden gikk Universitetet i Oslo flere plasser fram på den såkalte Shanghai-rangeringen og kom på 17. plass i Europa. Rangeringer er berg-og-dalbaner, og pressen er helst til stede når det går ned og ikke når det går opp.

Vi har lenge varslet at vi må ha en raskere investeringstakt i norsk forskning for å henge med. Andre nordiske land har svart på utfordringen ved å investere mye mer enn oss i forskning og utvikling. De siste tallene fra NIFU viser dette med all tydelighet: Når det gjelder FoU-utgifter målt i kjøpekraft har Sverige, Danmark og Finland hatt en brattere økning enn Norge. Så har da også svenske og danske universiteter klart å holde stillingen på THE-rangeringen. Noen har gjort byks oppover på listen.

Det sentrale spørsmålet er: Hva slags ambisjonsnivå skal vi legge oss på her i Norge? Skal vi ha som mål å holde oss på det kvalitetsnivået vi har i dag, og la andre universiteter løpe forbi? Skal vi ha som mål å holde vår posisjon på universitetsrangeringene, gitt at de måler kvalitet på en adekvat måte? Eller skal vi styrke vår posisjon, og kanskje få ett eller flere norske universiteter inn blant de 10 beste i Europa? Vi ser nå at de to siste alternativene krever at det skjer en økt investeringstakt i norsk FoU. I denne forbindelsen er det tankevekkende at de siste NIFU-tallene avslører en 3% reduksjon i statlige investeringer i FoU fra 2010 til 2011.

Så kan man spørre: Er det så farlig at andre universiteter går forbi oss? Skal vi ikke bare ønske dem lykke til? Utfordringen er at vi selv må være fremragende for å få innpass i de internasjonale forskningsnettverkene der 99% av forskningen og kunnskapsproduksjonen skjer. Det finnes ingen fribilletter. Skal vi hente hjem til Norge ekspertise og kunnskap fra utlandet må vi selv være blant de beste.

Det er derfor med spenning vi ser fram til statsbudsjettet som legges frem i morgen. I Soria Moria II ligger noe av den utålmodigheten og virkelighetsforståelsen som universitetene bærer fram på vegne av det norske samfunn. I Soria Moria II signaliseres en sterk økning i universitetenes grunnbudsjett. La oss håpe at morgendagens budsjett vil bli husket som starten på et krafttak for forskning og høyere utdanning i Norge. Vi har et historisk tidsvindu for en slik satsing.

Skal vi nå målene i vår ambisiøse strategiplan Strategi2020 må vi ha infrastruktur på høyt internasjonalt nivå.

UiOs nye tungregneanlegg er inne blant topp 100 på den prestisjetunge listen over verdens 500 kraftigste datamaskiner. I dag innvies anlegget offisielt gjennom et åpent arrangement i Simula-auditoriet i Ole-Johan Dahls hus. Abel-anlegget er oppkalt etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel.

Mange av våre forskningsmiljøer vil ha stor nytte av Abels regnekraft. Abel vil bli viktig for vår satsing på livsvitenskap, og regneanlegget vil være Norges bidrag til CERN og PRACE, det Europeiske programmet for tungregning. Våre forskere vil merke at vi har et kraftig anlegg på campus. Anlegget vil gjøres tilgjengelig via en nettportal på lignende måte som det forrige regneanlegget, Titan. Titan skal nå avvikles.

Ja, slike anlegg har kort levetid. Utviklingen går fort. Men la oss håpe at datamaskinen Abel får utrettet mye på kort tid. Slik Niels Henrik Abel gjorde for snart 200 år siden. 

Fakta om regneanlegget Abel:

• · Teoretisk toppytelse på 258 Teraflops (billioner flyttallsoperasjoner per sekund)
• Plassert på Institutt for informatikk ved UiO
• Installert og tatt i bruk i juni 2012
• Driftes av USITs gruppe for vitenskapelig databehandling
• Erstatter regneanlegget Titan
• Finansiert av Norges Forskningsråd og Universitetet i Oslo
• Inngår i den norske infrastrukturen for beregningsbasert forskning, NOTUR
• Skal være Tier-1-system i det europeiske forskningssamarbeidet PRACE (Partnership for Advanced Computation in Europe)

«Norske universitet milevis bak eliten» forteller Aftenposten i sitt oppslag 30. september. Oppslaget henviser til at norske universiteter ikke når opp i internasjonale universitetsrangeringer. Nå er ikke bildet riktig så svart. Universitetet i Oslo gikk fram på den siste Shanghai-rangeringen og er nå nr. 17 i Europa. Det går opp og ned på slike rangeringer, og ved neste korsvei kan vi falle ned igjen. Ikke nødvendigvis fordi vi presterer mindre, men fordi metodene endres eller andre universiteter går forbi.

Ja, andre universiteter kan gå forbi oss. Her er vi ved sakens kjerne: Vi må hele tiden løpe fortere for å henge med. UiO må løpe fortere som institusjon, og Norge må løpe fortere som forskningsnasjon. Våre myndigheter bør ikke bare henvise til at forskningsbudsjettene har økt (det har de!), men må kunne fortelle oss at de har økt like raskt eller raskere enn forskningsbudsjettene til de landene vi vanligvis sammenligner oss med (det har de ikke!).

Nye tall fra NIFU er brutale i sin klarhet. Når det gjelder FoU-utgifter målt i kjøpekraft har Sverige, Danmark og Finland hatt en brattere økning enn Norge over de siste tiårene (bildet). Illustrasjonen burde henge på veggen på alle statsrådskontorene. Til ettertanke og inspirasjon.

For med våre ressurser har Norge et unikt tidsvindu for å komme på hugget når det gjelder forskning og høyere utdanning. Verdens mest ressurssterke land burde ha noen av verdens beste universiteter. Muligheten er der.

Men for å komme dit må vi ta innover oss at det er en Rød dronning i høyere utdanning og forskning. I Lewis Carrolls bok «Through the Looking-Glass» klager Alice over at hennes løping med den Røde dronningen ikke ser ut til å lede noe sted. Dronningen sier at “I dette landet krever det all løping du kan klare, bare for å holde deg på samme plass”. Slik er situasjonen i høyere utdanning og forskning også. Og slik er virkeligheten bak universitetsrangeringene. Vi må ikke bare løpe fortere, men like fort eller fortere enn de vi løper sammen med. Bare da kan vi få billetter til den internasjonale forskningsarenaen der 99% av verdens kunnskap utvikles. Og bare da kan vi klatre på de universitetsrangeringene som vi elsker å hate.

Så brutal er virkeligheten. Og for vårt ressurssterke land - så full av muligheter!

UiO-festivalen 2012: En festival å bli klok av!

Norge har snart en festival på hvert nes. I hovedstaden er det i august og september festivaler for jazz, kammermusikk, moderne musikk, teater, bøker. De kommer nærmest oppå hverandre og vitner om en kulturell vitalitet og et overskudd som er imponerende.

Midt i oktober lager Universitetet i Oslo en kunnskapsfestival. Den skiller seg fra musikk- og kulturfestivalene gjennom slagordet «En festival å bli klok på». Vi følger opp suksessen fra jubileumsåret 2011 da universitetet arrangerte hele fire festivaler. I år satser vi stort på en enkelt høstlørdag. Kunnskap om kultur, identitet, teknologi, kriminalitet og økonomi skal formidles under overskriften INTERNASJONALISERING. Det er valgår i USA, og temaet AMERIKA vil bli diskutert av eksperter med god innsikt i hva som rører seg der.

Vi velger å bruke noen av våre beste fagfolk som også har god formidlingsevne. Og vi henter inn eksterne profiler som Shabana Rehman og Jonas Gahr Støre for å markere at UiO ønsker å være aktivt med i den allmenne samfunnsdebatten. Fra Berkeley-universitetet i California kommer økonomen Pranab Bardhan for å snakke om de våknende kjempene China og India.

Her skulle være mye å velge i hvis du er ute etter oppdatert innsikt i verdensøkonomiens utvikling, det siste på fornybar energi, eller status når det gjelder organisert kriminalitet. Og kanskje du lurer på hva som skjer i den amerikanske valgkampen?

Festivalen er for hele familien. Det kan vi si fordi det arrangeres et eget barneuniversitet med kjemishow, presentasjon av hvordan vitenskapen kan brukes i dagliglivet, teaterforestillinger og musikk.

Et sirkustelt skal reises på Frederikkeplassen for å kunne by på massevis av kultur for store og små. Her kan du møte Trond Viggo Torgersen, De tre damene fra Operaen, Ola Kvernbergs trio, Ellayali, Unni Wilhelmsen og Steinar Raknes m fl.

Vi vil ikke at kunnskapsutviklingen på UiO skal begrenses til laboratoriene og lesesalene. På Blindern den 13. oktober vil vi dele det vi har funnet med et bredt publikum. Dette skal skje med entusiasme og engasjement, humor og alvor. Jeg håper det blir strie strømmer av folk til Blindern fra T-banen og trikken, på sykkel og til fots.

Jeg er overbevist om at du vil dra inspirert hjem igjen.

-----------------------------

Festivalavis (pdf)
UiO-festivalens nettside
UiO-festivalen på Facebook

Strategiplanen for Universitetet i Oslo signaliserer store ambisjoner både innen utdanning og forskning. Skal vi realisere disse ambisjonene må vi skape et større økonomisk og strategisk handlingsrom. Handlingsrommet kan økes på to måter: Ved å styrke budsjettrammene, og ved å kanalisere en større del av budsjettet til våre primæroppgaver. Begge deler er viktig.

For å si det forsiktig: Det er rom for å styrke universitetenes budsjettrammer. Forskerforbundet viste nylig til tall fra NIFU som avslører at Norge bare brukte 1,7 prosent av BNP til FoU i 2010. Finland bruker mest i Norden med 3,9 prosent, deretter kommer Sverige med 3,4 prosent, Danmark 3,2 prosent og Island 3,1 prosent. I EU27 var andelen FoU-utgifter i snitt for alle landene 1,9 prosent og i OECD-landene 2,4 prosent (2009). Forskerforbundet påpeker at NIFUs rapport konkluderer med at det fra 2010 til 2011 var en nedgang i de statlige bevilgningene på 3 prosent. Dette skjer i et tidsvindu der Norge har alle muligheter for å utvikle nytt næringsliv gjennom utdanning og forskning av ypperste klasse (pdf).

Det er også rom for tiltak internt - for å kanalisere en større del av vårt budsjett til primæroppgavene. Dette er målsetningen for vårt prosjekt Internt Handlingsrom (IHR).

Jeg er svært glad for at vi nå begynner å se resultater av dette prosjektet.

Prosjektet har som hovedmål å øke det økonomiske handlingsrommet for forskning og utdanning gjennom en effektiv og profesjonell administrasjon. Prosjektet er forankret i vår strategiplan Strategi 2020 som sier at vi skal forvalte våre samlede ressurser effektivt, slik at de bidrar til å understøtte kjernevirksomheten.

Universitetsdirektøren har fra prosjektets start sagt klart fra at Sentraladministrasjonen ”skal snu hver sten” for å nå målsetningene i IHR. Og det har gitt effekt. For inneværende år er det overført 10 millioner kroner fra Sentraladministrasjonen til forskning og utdanning. Til neste år overføres 25 millioner og fra 2014 vil vi se en permanent, årlig overføring på 50 millioner kroner. Dette viser at vi evner å prioritere og omdisponere.

Eksternt finansierte prosjekter er et høyt prioritert område i IHR. Rundt 25 prosent av våre forskningsmidler kommer fra eksterne finansiører, og vi har et uttalt mål om å øke omfanget. Det er derfor alvorlig når våre forskere melder om store mangler ved dagens rapporterings- og styringsverktøy. Manglene har i særlig grad innvirkning på økonomistyring og rapportering.

Via IHR-prosjektet har vi nå kommet frem til en løsning som skal gi bedre økonomirapporter. Løsningen vil i høst piloteres på Det medisinske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Det er en kompleks oppgave å utvikle systemløsninger som fanger alle utfordringene forskere og prosjektledere rapporterer om i dag. Men løsningene som piloteres i høst vil bringe oss et stykke på vei.

Et annet omfattende område der vi nå ser resultater er ”Administrative IT-systemer”. Mange av resultatene er quick wins, som færre innlogginger, bedre brukerstøtte og brukernavn og passord på sms til studenter. I tillegg har vi opprettet en strategisk koordineringsgruppe som skal ivareta strategi og styring av de administrative IT-systemene. Vi er i ferd med å avklare systemeierskapet til de ulike administrative systemene og utarbeider et veikart for hvordan de enkelte systemene skal utvikles og driftes. Veikartet vil være på plass før jul.

I sommer ble flere dokumenter sendt på høring. Disse omfatter roller og ansvar knyttet til administrative funksjoner, administrative IT-systemer, bilagslønn og studieområdet. Mange har vært involvert i arbeidet. Prinsippet har vært at de som jobber med området er de som vet hvor skoen trykker.

Dokumentet fra plangruppen for Roller og ansvar knyttet til de administrative funksjonene vil berøre oss alle. Det angir ulike forslag til organisering av vår administrasjonsportefølje. Skal vi sentralisere eller desentralisere? Jeg vil oppfordre dere til å lese dokumentene og delta i høringsrunden. Universitetsstyret vil bli forelagt innstillingene den 23. oktober. Sammen skal vi nå målene, det er jeg sikker på!

Verdens mest ressurssterke land bør ha noen av verdens beste universiteter. IHR-prosjektet skal hjelpe oss på vei.

I tråd med UiOs Handlingsplan for internasjonalisering 2012 - 2014 skal UiOs strategiske samarbeid på institusjonsnivå utenfor Europa særlig konsentreres om USA, Japan, Brasil, Russland, India og Kina, samt utvalgte land i det globale Sør. Russlands plass på denne listen er vel forankret i UiOs visjon om å bli en enda tydeligere aktør i Nordområdene og i samarbeidet med vår nabo i øst.

Denne uken besøkte universitetsledelsen Det norske universitetssenter i St. Petersburg (DNUSP), som framover vil være hovedbase og støttespiller for vårt institusjonelle engasjement i Russland. Dette er i tråd med vårt ønske om økt konsentrasjon og nasjonalt samarbeid i våre strategiske satsinger, slik også det nyetablerte Peder Sather-senteret på Berkeley er et uttrykk for.

DNUSP er et samarbeid mellom de fire største universitetene i Norge. UiO inngår altså i et nasjonalt team for satsing på samarbeid med Russland. St. Petersburg er et viktig vitenskapelig sentrum, ikke minst med tanke på våre sterke interesser i Nordvest-Russland og Nordområdene. Parallelt med vårt institusjonelle nærvær i St. Petersburg vil nå en vitenskapsråd tiltre ved den norske ambassaden i Moskva. Vitenskapsråden vil være en viktig samarbeidspartner. Vi skal ha høy aktivitet i St. Petersburg, men vi må også opprettholde en god kontakt med den russiske hovedstaden.

DNUSP er et tverrfaglig senter for både forskning og studier, hvor spesielt humaniora og samfunnsfagene har vært aktive så langt. Det er imidlertid et mål å få også andre fagmiljøer på banen i sterkere grad. I forbindelse med besøket i St. Petersburg deltok også dekanatet ved Det medisinske fakultet for å diskutere et styrket samarbeid innenfor deres fagfelt i forbindelse med at fakultetet i 2013 vil overføre sin base i Moskva til St. Petersburg. Ansatte ved Det medisinske fakultet har over lang tid gjort en kjempeinnsats for å bygge opp en god forskningsaktivitet i Moskva, og denne satsingen vil nå bli videreført i St. Petersburg. Min oppfordring er at også andre miljøer ved UiO ser på muligheter for styrket samarbeid med vår viktige nabo i øst. Det norske universitetssenter i St. Petersburg, under kyndig ledelse av Tamara Lönngren, vil da kunne være en viktig støttespiller.

Det norske universitetssenter i St. Petersburg