Møtet om ”Utdanning i yngrebølgens tid” 3. mai utløste en god debatt om studienes arbeidslivsrelevans og det ble fremlagt data som viser at mange studenter ønsker mer kontakt med arbeidslivet under studietiden. Dette bør vi som institusjon ta inn over oss. Vi bør sikre at det gis god informasjon om karrieremuligheter, blant annet gjennom mer aktiv studieveiledning. Samtidig må vi merke oss Anders Folkestads advarsel om at arbeidslivet ofte vil ønske ”smal” kompetanse der både arbeidslivet og den enkelte kandidat vil ha mer nytte av en bredere utdannelse og dannelse. Evne til kritisk refleksjon og god kunnskap om vår kulturelle arv bør være del av den bagasjen som studentene fra UiO tar med seg, minte Folkestad oss om.
Samfunnets behov skal selvsagt stå sentralt når universitetene utvikler sine studieprogrammer. Men jeg føler nok at det i diskusjonen burde vært lagt mer vekt på forventningen om at universitetene ikke bare skal respondere på utviklingen, men drive den. Gjennom nye og innovative studieprogrammer kan universitetene skape nytt næringsliv og bidra aktivt til å takle sosiale, kulturelle og helsemessige utfordringer. Det er ikke uten grunn at universitetene er gitt betydelig autonomi til å bestemme hvilke fag og emner som skal tilbys. Denne autonomien skal vi bruke - blant annet ved å satse på undervisning som går på tvers av etablerte faggrenser og på utdanning som knyttes til våre sterkeste forskningsmiljøer. Vår nye strategiske plan understreker hvor viktig det er at undervisningen får en god forankring i vår forskning og i vår store faglige bredde.
Kommentarer
Autonomi-utopi
Rektor skriver at "universitetene ikke bare skal respondere på utviklingen, men drive den", og påpeker betydningen av universitetenes autonomi. Autonomi-temaet dukker også opp i rektoratets innlegg i Uniforum den 6. mai:
"Universitetsdemokrati og medvirkning er forutsetninger for at UiO skal være et fritt og uavhengig, akademisk kraftsentrum. Den akademiske kultur skal kjennetegnes ved kritisk refleksjon, maktkritikk, debatt, fordomsfrihet og saklighet. Universitetet må derfor ha arbeids- og læringsfellesskap bygget på likeverd, respekt og åpenhet."
Summa summarum er dette skjønn musikk i manges ører, men all velklangen kan virke vel fjernt fra virkeligheten på bakkenivå. UiO er og vil forbli et statsuniversitet, men Staten som hovedsponsor. Dette i seg selv setter store begrensninger på hvor "drivende kreativt" og "dristig" UiO kan være/bli, både med hensyn til uavhengighet, kritisk refleksjon, maktkritikk og "fordomsfrihet". Med en så dominerende hovedsponsor, vil formelen "nyttig for Staten" = "Godt for UiO" fortsatt være gyldig i overskuelig framtid. Det er dårlige nyheter for den frie grunnforskning, spesielt innenfor HF og SV fag.
Skriv ny kommentar