Populære akademikere fra Blindern

I dag var jeg på lanseringen av Arbeidsgiverundersøkelsen. Undersøkelser som viser hvordan våre kandidater mottas i arbeidslivet er viktige fordi de gir Universitetet tilbakemeldinger som vi kan bruke for å gjøre vår utdanning enda bedre. I vårt jubileumsår 2011 har vi satt studiekvalitet som vår førsteprioritet. Og da skal vi være ekstra lydhøre for det arbeidslivet sier om oss.

Det var hyggelig å representere Universitetet i Oslo i dag. For undersøkelsen viser at "Nyutklekkede akademikere fra Blindern er populære", slik det ble fremstilt i Aftenposten sist søndag. Ikke minst er det fint å høre at våre nyutdannete lærere får god vurdering. Undersøkelsen gir nyanser til debatten om kvaliteten på Universitetets lærerutdanning. Men også her kan vi selvsagt forbedre oss. I vår Strategiplan 2020 sier vi at ”Lektorutdanningen skal heves til et internasjonalt nivå.” Ambisjonene er på plass.

Det er interessant at kandidatene undervurderer egen kompetanse. Javisst er det "kledelig" med en viss beskjedenhet, men det er også viktig at vi gir våre kandidater et realistisk bilde av hva de faktisk kan etter endt utdanning. Pilotprosjekt med SV og karrieresenteret i 2011 skal se på dette ved å finne ut hvordan man kan gi forståelse av egen kompetanse underveis i studieløpet. Og hvordan man kan sikre innsikt i hvordan denne kompetansen kan brukes.

Selvsagt skal vi ha et godt samarbeid med arbeidsgiverne slik at våre utdanningsprogrammer er relevante og møter arbeidslivets behov. Men samtidig er det helt avgjørende at vi husker på hva et universitetet er og bør være. Universitetet skal utdanne og danne kandidater som har evne til kritisk refleksjon og som kan koble kunnskap fra forskjellige fagfelt. Disse egenskapene er like viktige – eller viktigere - enn spesifikk bransjekunnskap.

I dette vårt jubileumsår la oss minnes diskusjonen som gikk forut for etableringen av Universitetet for 200 år siden. Spørsmålet var om vi skulle opprette en læreanstalt tilpasset til vår næringslivsprofil eller om det skulle være et ”fuldstændigt Universitet”. Nicolai Wergeland gikk for det siste alternativet og hevdet med styrke at i et universitet måtte alle vitenskaper være representert siden de befruktet hverandre gjensidig. Evnen til å tenke tverrfaglig – ”to connect the dots”, slik Steve Jobs uttrykte det – er viktig.

Vår evne til å respondere på arbeidslivets ønsker må balanseres mot Universitetets ansvar for å utvikle programmer som er så framtidsrettet at de peker utover dagens definerte behov. Vi skal bruke vår autonomi til å lage nye utdanningsløp koblet til våre mest fremragende forskningsmiljøer og vi skal utdanne og danne kandidater som kan tenke på tvers av faggrensene – i respekt for det som var grunntanken for et universitet slik Nicolai Wergeland så det.

Og la oss lytte til John Henry Newman. Han skrev at universitetets mest fornemme oppgave er å gi “….the force, the steadiness, the comprehensiveness and the versatility of intellect, the command over our own powers, the instinctive just estimate of things as they pass before us, which sometimes indeed is a natural gift, but commonly is not gained without much effort and the exercise of years.” Hans syn er høyst relevant selv i dag.

Arnt Maasø, førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon har også blogget om undersøkelsen.

Les arbeidsgiverundersøkelsen (pdf)

Kommentarer

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.
  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Automatisk linjeskift

Mer informasjon om formateringsvalgene

CAPTCHA
Dette spørsmålet stilles for å avgjøre om du er en person eller en datamaskin, for å hindre spam.
Fill in the blank