
Ser vi en ny modell for samarbeid mellom norske universiteter og institusjoner for høyere utdanning? Er vi i ferd med å bygge et norsk ”landslag” innen forskning og internasjonalisering? Dette er spørsmål som melder seg etter den formelle etableringen av Peder Sather senter ved UC Berkeley. Avtalen ble undertegnet sist fredag på Tøyen Hovedgård. Konsortiet på norsk side består av åtte høyere utdanningsinstitusjoner pluss Forskningsrådet. Ledelsen av konsortiet skal rotere mellom institusjonene, og det er er UiO som skal sitte i førersetet de første to årene.
Konkurransen om å få innpass på de aller beste universitetene er stor og økende. Det er et sterkt ønske fra myndighetene og fra institusjonene selv om at våre studenter skal kunne reise til de fremste fagmiljøene og at vår forskning skal være i det internasjonale toppskikt. For å oppnå dette må vi skape gode allianser og samarbeidsavtaler. Slik vi nå har gjort med UC Berkeley.
Mange banker på dørene til de ledende universitetene. Det blir lettere å komme inn dersom vi danner landslag etter modell av det konsortiet som nå står bak avtalen med UC Berkeley. Vi får større tyngde og synlighet.
Som påpekt i en tidligere blogg: Norge bør bli verdensmestere i internasjonalisering! Få andre nasjoner – hvis noen – opplever et så stort sprik mellom demografi og økonomi. Befolkningsmessig er vi en dverg – men som økonomi er vi på 23. plass i verden. Det er denne store økonomien som skal omstilles og utvikles videre ved hjelp av ny kunnskap. Mer enn 99% av denne kunnskapen utvikles utenfor Norges grenser. Og må hentes inn via universitetenes internasjonaliseringsstragier.
Det er konsortiets medlemmer som står bak finansieringen av Peder Sather senter. Et av våre innspill til den nye forskningsmeldingen er at den bør inkludere instrumenter som sikrer god finansiering av institusjonenes internasjonaliseringsstrategier. Gjerne etter en ekstern kvalitetsvurdering av disse. Den pågående reformeringen av de tyske universitetene er basert nettopp på dette prinsippet: Finansiering av institusjonelle strategier etter internasjonal fagfellevurdering. En av drivkreftene bak reformen er å gi tyske universiteter en større internasjonal gjennomslagskraft.
Modellen som etableringen av Peder Sather Senter er tuftet på, kan ses som en nødvendig videreutvikling av SAK-konseptet. I fremtiden bør SAK (Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon) ha et internasjonalt perspektiv, for å sikre kvalitet og komplementaritet, og for å unngå duplisering. Jeg våger den påstand at samarbeidet her hjemme vil bli mye mer effektivt dersom det eksplisitt drives av vårt felles ønske om å lykkes enda bedre på den internasjonale arenaen. Opprettelsen av nye studieprogrammer eller PhD-programmer bør derfor skje innenfor en internasjonal referanseramme.
Tilbake til Peder Sather Senter og UC Berkeley.
UiOs samarbeid med UC Berkeley er omfattende og har utviklet seg over flere år. En lang rekke forskere og PhD-studenter har hatt opphold på Berkeley, og et høyt antall UiO-studenter tilbringer hvert år et semester der. Mye av æren for dette har professor Trond Petersen ved Berkeley og UiOs professor Liv Duesund. Det er disse to som har vært initiativtakere til the Peder Sather Center for Advanced Study.
Det norske senteret har til formål å fremme samarbeid innen forskning og utveksling av Phd- og mastergradsstudenter. Som nevnt er UiO leder av det norske konsortiet, og det er dekan Vibeke Grøver Aukrust som vil ivareta våre interesser inn i samarbeidet. Senteret er fortsatt i støpeskjeen, men jeg ser fram til aktiv deltakelse og stort engasjement fra UiOs side når senteret åpner til høsten.
Til slutt: Lesere av denne bloggen lurer kanskje på hvem denne Peder Sather var? Peder Sather emigrerte fra Odalen til USA i 1832 og var en av grunnleggerne av UC Berkeley, Californias første universitet. UC Berkeley ble etablert i 1868. De som besøker dette universitetet vil se tydelige spor etter Peder Sather. Inngangsporten til universitetsområdet heter Peder Sather gate. Og landemerket på campus – klokketårnet som er høyt nok til at det lenge ble brukt til hjelp for navigering på Golden Gate-sundet – er også oppkalt etter Peder Sather. I et ungt California preget av gullrush og raske penger var Sather modig nok til å lansere parolen ”Mind before mines”. Hadde han levd i Norge i dag kunne han med referanse til våre egne naturressurser ha sagt ”Mines for minds”. Og vi ville ha applaudert.

---------------------------------
Mind before Mines. Arven etter Peder Sather
Kommentarer
Skriv ny kommentar