Rektors blogg:

Den 20. januar i fjor var jeg på Andøya Rakettskytefelt og overvar oppskytningen av en forskningsrakett som skulle hente data fra atmosfæren. Nå, 18. august 2012, er det 50 år siden den første forskningsraketten – Ferdinand 1 - ble skutt opp fra Andøya. Vi markerer altså Norges 50 første år som romnasjon. Gratulerer!

Det som kanskje ikke alle vet, er at Norge har en meget sterk posisjon innen forskning på og i verdensrommet. Mange institusjoner er engasjert. Innen solforskning er norske forskere helt i verdenstoppen, ifølge internasjonale evalueringer. Tidligere i sommer fortalte store overskrifter verden over at norske forskere hadde løst det som er blitt kalt solas største mysterium.

Verdensrommet er blitt et stadig viktigere utgangspunkt for forskning. Ved hjelp av satellitter og raketter utforsker vi universets begynnelse og utvikling, prosesser på sola, romvær, meteorologiske prosesser i atmosfæren og endringer i jordas overflate.

Hvem har ikke undret seg over universets tilsynelatende uendelighet eller nordlysets vakre spill på vinterhimmelen? Det er på mange måter denne undringen som vitenskapen har satt i system når vi studerer universets tilblivelse og mekanismene bak nordlyset.

Ja, de fleste forskere vil nok legge vekt på en grunnleggende kunnskapstørst når de skal angi hva som driver dem i jobben. Men forskning i rommet bidrar også til kunnskap som vi kan anvende nokså umiddelbart. Særlig gjelder dette for aktivitet i nordområdene. Når vi beveger oss nordover på globusen dukker det opp noen spesielle utfordringer: Polare lavtrykk kan komme svært raskt og er vanskelige å melde, og aktivitet på sola medfører unøyaktig satellittnavigasjon. Et viktig mål er å forstå turbulens i øvre deler av atmosfæren (ionosfæren) som under solstormer i verste fall kan blokkere kommunikasjons- og GPS-signaler i nordområdene.

Romforskning er grunnleggende forskning som har direkte nytteverdi. Romforskning fascinerer og engasjerer studentene, slik jeg opplevde det på Andøya i fjor. Jeg ønsker våre forskere og våre samarbeidspartnere lykke til med de neste 50 år i rommet. Tuftet på stolte tradisjoner fra Kristian Birkeland vil Universitetet i Oslo fortsatt ha høye ambisjoner innen atmosfære-, klima- og romforskning.