Rektors blogg:

Ugjerningene den 22. juli tok sikte på å ødelegge vårt felleskap men styrket det i stedet. Dette er jeg overbevist vil bli konklusjonen når tragedien er kommet mer på avstand. For ingen som var til stede under minnemarkeringen i dag kunne huske at det noen gang hadde vært samlet flere mennesker på denne plassen. Det var en stemning av sorg og alvor men også av tross og optimisme: Ingen skal få rive ned det åpne og tolerante samfunnet som vi ønsker å hegne om. Dette var også gjennomgangstemaet i talene fra studentlederne og universitetsledelsen.

Markeringen i dag forente alle korene ved Universitetet i Oslo. Og bak det forente kor ble fontenen skrudd på da ”Ja, vi elsker” tonet ut.

Takk til korene, takk til alle dere som møtte opp, og takk til alle studentlederne som har gjort en kjempeinnsats i dagene etter den 22. juli.

Her er min korte appell under dagens markering:

Kjære alle sammen.

I dag samles vi ved Universitetet i Oslo. Vi samles for å minnes de som mistet livet. Vi samles for å stå sammen etter de grufulle handlingene som fant sted fredag 22. juli. Det som skjedde på Utøya og i regjeringskvartalet var et anslag mot Norge. Alle er vi berørt, alle føler vi sorg. Alle har vi behov for å vise omsorg for dem som ble direkte rammet og for dem som mistet et familiemedlem, en venn, en kollega eller en medstudent.

Sist torsdag var det begravelse og minnesamvær for en medstudent – for Håvard Vederhus. Håvard ble drept på Utøya. Håvard var student ved Universitetet i Oslo og en helt unik sådan. Han var et multitalent, en leder, han engasjerte seg for de svake og han viste omsorg. Han ble født den dagen Berlinmuren falt – 10. november 1989. En sterkere symbolikk er det vanskelig å finne. Håvard var ambisiøs, han ønsket å gjøre en forskjell. Han bygget fellesskap. Det er dette fellesskapet vi nå må styrke - for å hedre Håvard og for å vise at ugjerninger som tar sikte på å ødelegge vårt felleskap, forsterker det i stedet.

Blant de som mistet livet den 22. juli var det fire tidligere studenter ved Universitetet i Oslo. To unge mennesker som skulle begynne sine studier hos oss denne høsten ble også revet bort.

På tross av sjokket og sorgen har tiden etter terroren vist oss et folk som står sammen. Jeg er imponert av kloke ledere, tapre ungdommer og et samlet folk. Mediene har etter 22. juli vært fylt av fagpersoner fra UiO som har delt av sin kunnskap. I en tung tid har dette bidratt til å gi samfunnet ro og trygghet. All ære til dere som har bidratt.

Vi må nå prøve å fatte noe av det ufattelige. Dette er universitetets oppgave og ansvar. Denne uken vil vi starte en diskusjon om hvordan vi gjennom vår undervisning kan bidra enda sterkere til vårt samfunns aller viktigste sikkerhetsnett: solid kunnskap, solid basert på verdier. Det eneste forsvaret som kan etableres i et åpent og velfungerende demokrati er et godt utdanningssystem som formidler det verdisettet vårt samfunn er tuftet på. Dette verdisettet må internaliseres gjennom aktiv medvirkning i debatter og meningsbrytninger. Meninger må bringes til overflaten, konfronteres med motforestillinger, tempereres med kunnskap til historie og kultur. Bare da kan vi hindre at meninger utvikler seg til det ekstreme og fostrer hat og vold.

Så la denne tragedien minne oss på hva et universitet var ment å være – og hva det fremdeles er. I selve ordet ”universitet” ligger det innbakt at mangfold – det hele – skal danne en enhet. Universitetet er et fellesskap med en snart tusen års historie. Når jeg ser hvordan vi står sammen her i dag er jeg overbevist om at fellesskapet – og vårt universitet – vil komme styrket ut av denne tragedien. Mer enn noen gang blir det viktig å engasjere seg og å formidle at verden bringes framover gjennom mangfold, gjennom brytninger mellom meninger og kulturer. I universitetets sanne ånd.