Rektors blogg:

Innspillskonferansen til den nye forskningsmeldingen ble arrangert på Håndverkeren 28. mars. Kristin Halvorsen – i sin nye rolle som ansvarlig også for høyere utdanning og forskning – møtte en ganske samstemt sektor: Den nye forskningsmeldingen må bli husket for sine høye ambisjoner. Det trengs et ”krafttak for kunnskap”, slik tittelen lød i den morgenferske utgaven av Aftenposten. Under denne tittelen ble hovedpoengene i Kunnskapserklæringen presentert. Denne erklæringen er kanskje historisk? Jeg kan i hvert fall ikke huske at det det noen gang har skjedd at så mange aktører har funnet sammen om et forskningspolitisk innspill til en melding. Erklæringen var undertegnet av organisasjoner for arbeidstagere og arbeidsgivere, av interessesammenslutninger, av to akademier og – ikke minst – Norsk Studentorganisasjon samt Universitets- og høgskolerådet. Dette er en felles stemme som vår nye minister må lytte til.

De mange avisinnleggene som Kristin Halvorsen kunne lese til frokost den 28. mars hadde en tydelig gjennomgangsmelodi: I tillegg til å signalisere et krafttak må forskningsmeldingen bygge på langsiktighet og kvalitet, og ta utgangspunkt i store globale og nasjonale utfordringer. Dessuten: Internasjonalisering er viktig! Over 99% av forskningen og kunnskapstilfanget i verden skjer utenlands og må ”hentes hjem” ved hjelp av gode internasjonaliseringsstrategier. Dette var utgangspunktet for vårt eget medieinnspill og vårt eget innlegg på konferansen den 28. mars.

(Forts. under presentasjonen) 

Et av våre forslag er at forskningsmeldingen lanserer et nytt instrument – ISAK – der institusjonene inviteres til å søke støtte til egne internasjonaliseringsstrategier. Disse strategiene kan da ta utgangspunkt i den enkelte institusjonens styrke og særegenhet. Strategiene kan legge vekt på forskjellige satsinger slik som utveksling, fellesgrader, oppbygging av ”hubs” i utlandet, repatrieringsstipend og samarbeid med det globale Sør – helt avhengig av institusjonens profil og langsiktige målsetning. Søknadene må selvsagt kvalitetsvurderes – gjerne av Forskningsrådet.

Hvorfor akronymet ISAK? Jo, fordi det nye instrumentet kan bygge på den nåværende SAK-ordningen, som har stimulert til Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon i et nasjonalt perspektiv. Nå kan vi løfte blikket og plusse på den I-en som hever politikken til den internasjonale arena. Det er jo på den internasjonale arenaen våre høyere utdanningsinstitusjoner skal konkurrere og være attraktive, og det er på denne arenaen vi skal innhente mye av den kunnskapen vi trenger for å utvikle fremtidens Norge.

En ISAK-ordning vil stimulere til internasjonalisering, sikre institusjonell komplementaritet og nasjonal arbeidsdeling, og gi en betydelig gevinst for Norge gjennom innhenting av utenlandsk kompetanse. Jeg tror at det nasjonale samarbeidet vil bli styrket ved innføring av instrumenter som har et internasjonalt perspektiv. Ved å konsentrere seg om synlighet og attraktivitet på internasjonalt nivå vil vi lettere finne fram til synergier og unngå dublisering her hjemme.

Vårt innspill til forskningsmeldingen har selvsagt en rekke forslag til hvordan vi gjennom bedre ressursutnyttelse kan styrke høyere utdanning og forskning i Norge. Innspillet viser også hvorfor et krafttak både er nødvendig og riktig. Det vi ikke trenger er et finmasket nett av nye føringer som avsporer fra den langsiktige oppbyggingen av norsk forskning. Vår klare beskjed er: Bygg heller opp under institusjonenes egne strategier! Da kan vi sikre både langsiktighet og komplementaritet.

Avisinnlegg 28.mars

Et krafttak for kunnskap (Aftenposten)

Hva nå, Kristin Halvorsen? (Aftenposten)

Kunnskap trumfer alt (Leder Adresseavisen)