Rektors blogg:

Det nye året åpnet med store overskrifter om humaniora. Nina Kristiansen skriver på forskning.no at listen over humaniora-bragder i 2011 er ”begredelig”. Og Morgenbladets førsteside skriker ut at humanistiske fag strupes. Nå er jeg akkurat tilbake etter en debatt i NRKs Kulturnytt om akkurat dette temaet.

Først stor ros til Nina Kristiansen som setter i gang en viktig diskusjon om hvordan forskning profileres og omtales i det offentlige rom. Nina etterlyser forskningsresultater fra humaniora på listene over forskningens ”ti på topp” for 2011. Lett retorisk stiller hun følgende spørsmål: Har det ikke kommet noen gode forskningsresultater innenfor humanistiske fag i Norge i året som gikk?

Jeg har ikke oversikt over hva som har skjedd i landet som helhet, men jeg vet at vårt eget humanistiske fakultet gjør en meget stor innsats på en rekke områder. Selv hvis vi begrenser oss til de siste få månedene - og til prosjekter som er grundig formidlet - vil vi komme opp med en lang liste over ”bragder”. For er det ikke en bragd å kunne presentere en universitetshistorie i ni bind? Dette er den største og kanskje mest dyptpløyende institusjonshistorie som noensinne er forfattet i Norge. Og var det ikke en bragd av fakultetets konserveringsmiljø å ferdigstille restaureringen av Munchs aulamalerier? Hva med arkeologenes utgraving av apostelen Filips grav i Hierapolis i Tyrkia – en forskningsinnsats som nylig ble formidlet i NRKs Schrödingers katt? Og så har vi Ibsens skrifter som desidert fortjener en plass på listen over HFs ”bragder”. Denne listen kommer i tillegg til den som Nina selv publiserte i forskning.no og kunne vært gjort mye lengre. Forskningen som utgår fra HFs Senter for Fremragende Forskning – Centre for the Study of Mind in Nature - hører selvsagt også med på listen. Og så vil jeg minne om at språkforskeren Cathrine Fabricius Hansen fikk UiOs forskningspris i vårt jubileumsår.

(Forts. under bildet)

Rangeringer er alltid problematiske, og når humaniora faller ut fra forskningens ”ti på topp” så skyldes nok dette spørsmålsstillingen som ligger til grunn for rangeringene. ”Resultater” og ”funn” er begreper som passer bedre til medisinsk og naturvitenskapelig forskning enn til forskning innen humaniora. Ny innsikt og dypere forståelse skapt gjennom humanistisk forskning appellerer ikke så sterkt til sensasjonsorienterte rangeringer, selv når slik innsikt og forståelse er av stor samfunnsmessig betydning. Ikke minst er humanistisk forskning avgjørende for å fortolke og forstå kriser og konflikter. Senter for islam- og midtøstenstudier ble åpnet i 2011, og en lang rekke av HFs forskere bidro til å opplyse og nyansere debatten etter de tragiske terrorhandlingene den 22. juli.

Vi kan trygt skryte av vårt Humanistiske fakultet.

Men det er skjær i sjøen. Noen av fagene, slik som tysk og fransk, har mindre søkning enn før. Dette kompenseres delvis ved at andre språk blir mer populære. Og så opplever HF – som andre fakulteter – at det økonomiske handlingsrommet innsnevres. Handlingsromsutvalgets rapport (pdf) viste at økningen i universitetenes budsjetter over de siste årene er knyttet til nye oppgaver og inndekning av økte kostnader, uten nevneverdig effekt på det økonomiske handlingsrommet. Økte lønnskostnader slår selvsagt spesielt sterkt ut for fakulteter som har en stor andel av sitt budsjett knyttet til lønnsutgifter. HF kommer i denne kategorien. Det er også problematisk at Forskningsrådet avsetter få ressurser til humanistiske fag.

Den største trusselen kommer imidlertid fra den instrumentelle tankegangen som preger mye av retorikken i dagens forskningspolitikk. Et graverende eksempel er EU-kommisjonens dokument, publisert i september 2011 (pdf), om moderniseringen av Europas institusjoner for høyere utdanning. I dette dokumentet ses forskning og utdanning som et instrument for økonomisk vekst. Dette er korrekt. Men forskning og utdanning har jo et langt videre perspektiv som omfatter egenutvikling og selvforståelse, samfunnskritikk og kulturell innsikt.

Dette perspektivet er nærmest fraværende i EUs visjon om det ”moderniserte” universitet.

Debatten som nå er satt i gang vil nok føre til at neste års liste over forskningsbragder vil inkludere humanistisk forskning. ”Listemakerne” vil tenke igjennom sin spørsmålsstilling, og humanistiske forskere vil være mer på hugget for å synliggjøre egen forskning. HF-fakultetene i Oslo,Bergen og Trondheim er allerede igang med å produsere lister over forskningsbragder til forskning.no. Et samfunn uten en sterk humanistisk forskning er et fattigere samfunn. Selv om dette ikke synes på bunnlinjen.

Addendum

Til HFs ”bragder” hører også en rekke monografier som er utgitt i løpet av det siste året eller så. Jeg har selv hatt stor glede av Tore Rems ”Født til frihet” om Jens Bjørneboe. Arkeologen Lotte Hedeager har gitt ut en monografi på et av verdens ledende akademiske forlag - Routledge. Arkeologisk materiale benyttes til å kaste nytt lys over tiden mellom Romerrikets siste tid til kristendommens gjennombrudd i Skandinavia. Mona Ringvejs bok om demokratiets historie i Norge og Europa må nevnes, sammen med Synne Corells bok om hvordan okkupasjonstiden er blitt fremstilt i ettertidens historieformidling. Begge bøker står på avisenes lister over årets beste. Og så har vi Øyvind Ihlen som i 2011 fikk The PRIDE Award for beste fagbok: The Handbook of Communication and Corporate Social Responsibility.

Og listen er selvsagt lang fra komplett...