Rektors blogg:

Agurknytt er vel det man forventer å finne i avisene i våre late sommermåneder. Stor var derfor overraskelsen da jeg noen dager forsinket ble gjort oppmerksom på et oppslag i Dagbladet (21. juli) med tittelen «Her gjør atomene det umulige». Det dreier seg om oppdagelsen av en ny type kjemiske bindinger som finnes rundt hvite dverger – pensjonerte stjerner med ekstremt sterke magnetfelt. Kanskje er «oppdagelse»  ikke helt korrekt i dette tilfellet. Vi snakker om simuleringer og teoretisk kjemi.  

Uansett, noe som er lengre unna en agurknyhet er vel vanskelig å finne. Oppslaget hører til og med blant de mest leste i Dagbladet i den aktuelle perioden.

Dette er gledelig. Ser vi en ny bølge av interesse for fysikk og kjemi, både i mediene og i samfunnet forøvrig?  Det er ikke mange dagene siden vi kunne konkludere med at et økende antall ungdommer søker seg inn på realfag. Og det er heller ikke mange ukene siden oppdagelsen av Higgsbosonet preget avisenes førstesider. Igjen er vel «oppdagelse» litt misvisende i og med at eksistensen av denne elementærpartikkelen ble postulert allerede på 1960-tallet.

Som påpekt i min tidligere blogg denne sommeren var forskere ved UiO delaktige i den globale dugnaden som oppdagelsen av Higgsbosonet var. Og blant de fire forfatterne av artikkelen i Science som dannet bakteppet for Dagbladets oppslag den 21. juli, var tre fra Kjemisk Institutt, UiO, og en fra University of North Dakota. På toppen av det hele har UiOs Institutt for teoretisk astrofysikk skapt overskrifter i sommer. Forskere fra dette instituttet har kommet med en sannsynlig forklaring på det som er blitt kalt solas største mysterium - hvorfor temperaturen stiger så brått når man går fra solas overflate og utover i solatmosfæren.

Tornadoer i solatmosfæren, magnetfelt rundt hvite dverger, elementærpartikler som forklarer oss hvordan masse oppstår - dette er ting som pirrer nysgjerrigheten hos de ungdommene vi skal rekruttere inn på realfag (og selvfølgelig hos alle oss andre også). Men forutsetningen er god popularisering. Det dreier seg tross alt om fenomener som bokstavelig talt er vanskelig tilgjengelige. Dagbladet skal ha ros for oppslaget den 21. juli. I samarbeid med forskerne har journalisten klart å popularisere vanskelig stoff på en slik måte at leserne lett vil forstå at nå må lærebøkene skrives om.

Så hvor ender jeg opp med denne bloggen? Jo, nettopp ved behovet for god popularisering. Skal vi styrke rekrutteringen må realfagene framstilles som de fascinerende fagene de er. Vi har og har hatt mange forskere som har klart dette på en god måte. Men vi trenger enda flere.  

Siden temaet i dag er astrofysikk og astrokjemi vil jeg nevne ett navn i denne forbindelsen: Jeremi Wasiutyński (1907-2005). Før annen verdenskrig kom Wasiutyński til Oslo for å studere ved Institutt for teoretisk astrofysikk, som den gang var ledet av professor Svein Rosselands. Wasiutyński publiserte tallrike populærvitenskapelige artikler. Og så publiserte han på 1960-tallet boka med den enkle tittelen Universet. Når jeg trekker fram denne boka så er det fordi det var denne som vakte min egen fascinasjon for astronomi og fysikk, og for naturvitenskapene generelt. Jeg prøvde å finne boka igjen i min egen bokhylle for å se om den virker like fengslende i dag. Jeg fant den ikke. Den må være utslitt eller lånt bort. Ikke en dårlig skjebne for en god bok!