Higgsbosonet: En triumf for grunnforskningen

Noen har sagt at 1900-tallet var fysikkens århundre. 4. juli 2012 burde overbevise selv den mest skeptiske om at fysikkforskning også hører det 21. århundre til.

Jeg er selv ingen fysiker, men forstår begeistringen den 4. juli. Denne dagen ble vi tatt med tilbake i tid, til øyeblikket etter Big Bang, og inn i hjertet av materien – til de minste bestanddelene vi har kunnskap om.

En hel verden fulgte med da CERN annonserte funn av en ny partikkel, Higgsbosonet, som kan forklare hvordan elementærpartiklene blir massive. Forskere kaller dette funnet det største i fysikken siden elektronet ble oppdaget i 1897. Higgsbosonet var den siste brikken i puslespillet som omhandler hvilke biter verden er bygget opp av og hvordan disse holdes sammen.

Samtidig var oppdagelsen av Higgspartikkelen starten på en ny æra, for forskernes jobb er langt fra over. De neste årene skal de lære den nye partikkelen å kjenne. Dessuten minner de oss om at det er nok av mysterier å ta av: Den materien vi kjenner utgjør bare fire prosent av universet. Hva er de 96 prosentene som gjenstår?

Oppdagelsen av Higgsbosonet er en grunnforskningens triumf – en triumf for menneskers nysgjerrige søken etter svar på grunnleggende spørsmål om hvordan verden ble til, og hvordan den henger sammen.

Hvilken praktisk betydning denne oppdagelsen vil ha er det for tidlig å spekulere i. Men det kan jo være på sin plass å minne om at liknende funn har fått viktige anvendelser. Ikke minst: Oppdagelsen av antimaterie ga oss PET-skannere som nå er nøkkelutstyr på sykehus over hele verden. På ”Higgsdagen” 4. juli og i dagene etter fikk vi også demonstrert at kvinnene er på frammarsj i en antatt mannsbastion som fysikken. Fabiola Gianotti koordinerer Atlas-eksperimentet og var den som presenterte resultatene for det internasjonale samfunn.

Her hjemme ble vi i radio- og TV-sendinger kjent med en ung stipendiat i partikkelfysikk, Lillian Smestad. Hun formidlet hva oppdagelsen gikk ut på og ga oss et innblikk i hvordan det føltes å være med på en historisk dag for vitenskapen.

Andre fysikere skal også berømmes for innsats i media. Her i Oslo var Maiken Pedersen og Katarina Pajchel, fra CERN rapporterte Alex Read og fra konferansen i Melbourne Are Raklev og Farid Ould-Saada.

UiO har vært delaktig i den globale dugnaden som oppdagelsen av Higgsbosonet er, både i planleggingsfasen, i byggingen av deler til Atlas-detektoren (som spilte en viktig rolle for oppdagelsen), i utformingen av datasystemene og i selve fysikkanalysene. Gratulerer med vel utført jobb!

(Denne bloggen er basert på et utkast skrevet av informasjonsansvarlig ved Fysisk institutt, Hilde Lynnebakken.)

Kommentarer

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.
  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Automatisk linjeskift

Mer informasjon om formateringsvalgene

CAPTCHA
Dette spørsmålet stilles for å avgjøre om du er en person eller en datamaskin, for å hindre spam.
Fill in the blank