Det begynner allerede å bli en stund siden vi gikk til bokhylla når vi trengte svar. Nå er vår refleks å gå til nettet. Her forventer vi å finne informasjon som er oppdatert – og kvalitetssjekket. Og helst vil vi vite hvem som har stått for kvalitetssjekken. Vi vil gjerne ha førstehåndsinformasjon og vi vil gjerne vite kilden. Kanskje vil vi også gå i dialog med kilden dersom vi mener det er påkrevd med korreksjoner eller presiseringer.
Universitetene har lenge hatt et lovpålagt formidlingsansvar. At vi har et slikt ansvar er rett og rimelig. Men nå må dette ansvaret utøves på den nye arenaen – på nettet. Mye skjer allerede på universitetenes nettsider. Her legges det nå ut en mengde stoff som informerer den offentlige samtalen om aktuelle temaer – det være seg den arabiske våren, finanskrisen i Europa, den politiske utviklingen i Myanmar eller utilregnelighetsbegrepet i norsk rett. For bare å nevne noen få eksempler.
Jeg synes det er ganske opplagt at universitetene bør gå sammen om en felles formidlingsarena slik at vi kan nå ut til et så stort publikum som mulig – og ikke minst til studenter og skoleelever som fortjener kvalitetssikret informasjon fra primærkilder. Nå ligger det an til at universitetene vil samle seg rundt den nye nettversjonen av Store norske leksikon (SNL). Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB Nor har satt inn betydelige ressurser for at dette prosjektet skal komme opp å stå. Universitetene bør kunne sikre varig drift av dette prosjektet - med eller uten støtte fra de to relevante departementene.
Mye er gjort på kort tid. Under sin unge og dynamiske redaksjon er nettversjonen av SNL allerede nær toppen av Google. Det kan søkes i 200 000 artikler, spredt over 700 fag med 370 fagansvarlige. Nettleksikonet har over en million unike lesere per måned og 65 000 lesere på hverdager. Prosjektet er så definitivt liv laga.
Norge fortjener et leksikon på nett som er komplementært til andre kilder og som er norskspråklig, kvalitetssikret og basert på faglig oppdatert førstehåndsinformasjon fra universitetene. Jeg våger følgende påstand: Skal vi få den kvalitetsskolen vi ønsker i dette landet er et slikt leksikon et «must».
Kommentarer
Formidlingsansvar
Rektor ved UiO skriv:
«Jeg synes det er ganske opplagt at universitetene bør gå sammen om en felles formidlingsarena slik at vi kan nå ut til et så stort publikum som mulig.»
Og vidare: «Norge fortjener et leksikon på nett (...) som er norskspråklig,»
Det som ikkje går fram av innlegget hans er korfor Noreg fortener berre eitt norskspråkleg leksikon, og ikkje t.d. fire (Wikipedia på bokmål og nynorsk, Allkunne og SNL). Det går heller ikkje fram korfor universiteta for å nå ut til eit så "stort publikum som mulig" skal samle seg om leksikonet som er rangert på 335. plass av nettstadene i Noreg (http://www.alexa.com/) i staden for om det som er rangert på 6. plass. Også med tanke på ei viktig målgruppe for oss akademikarar (dei kommande studentane våre) er det ikkje uviktig å legge merke til at SNL i følgje same alexa har hovudtyngda av brukarane sine i aldersgruppa over 55, mens Wikipedia er jamnt fordelt over alle aldersgrupper.
Nei, her er det nok vikarierande motiv som ligg attom tilrådinga frå Ottersen.
Store norske eigentleg
Store norske leksikon tar mål av oss å hjelpe andre og mindre spesialleksika og samarbeider t.d. med Allkunne. Vi inviterer andre redigerte leksika til å publisere på plattforma vår som eigne verk. Det gjer vi fordi vi ser at redaksjonsmodellen vår faktisk fungerer. Ein stor straum av fagfolk kjem til og ønskjer å bidra til snl. Vi erfarer at dei liker å levere innhald hos oss fordi dei ser at det dei skriv blir synleg som kjelder til nettet og hamnar med signatur på toppen av Google.
Det finst inge reell motsetning mellom Wikipedia og Store norske. Vi løyser ULIKE OPPGÅVER og oppgåvene blir løyst av ULIKE FOLK. Å skrive i redigerte leksikon er ein veldig god måte å bidra også til innhaldet på Wikipedia. W er ikkje sjølv ei kjelde. Dei har ikkje utgivaransvar og signatur. Dei treng andre kjelder for å underbyggje artiklane. Td såg vi etter 22. juli at engelsk Wikipedia nytta Store norske som kjelde då folk ville skrive opp innhaldet om Noreg. Eit leksikon med oppdatert fagkunnskap er det beste bidraget fagfolk kan gje som kjelde til innhald på norsk Wikipedia. Hos Store norske er det gjennomsiktig kven som bidrar med kva, slik at kjeldekritikk kan la seg gjennomføre i praksis.
Elles ser vi at for folk med mykje tid og uthaldandheit er det realistisk å bidra til å sikre at Wikipedia-omtaler er riktige. I Store norske kan vi få med fleire slags folk. Til dømes damer og folk med mindre teknisk kompetanse og mindre tid. Og vi kan jobbe systematisk med å finne fagfolk i alle fag.
Til sist litt om Alexa: Dei er er kan hende eit bra verktøy for å vurdere reklameverdi, men informasjonen dei gir stemmer ikkje med våre data. Over 90% av trafikken til kjem frå søkemotorar. Det er særleg elevar og studentar som les oss. Vi har 1 million unike besøkande per månad. Dette er eit tal som syner at folk gjerne vil lese Store norske. "Marknaden" er der. Om det er nyttig å samanlikne med behov for nettbank, nyheitar og Fjesbok, veit eg ikkje.
Verdens viktigste kunnskapsformidlingsprosjekt på nett
Jeg synes det er ganske opplagt at universitetene bør gå sammen om felles formidlingsarenaer slik at vi kan nå ut til et så stort publikum som mulig – og ikke minst til studenter og skoleelever som fortjener kvalitetssikret informasjon fra primærkilder. Universitetene bør også samle seg rundt Wikipedia på bokmål, nynorsk og samisk.
Mye er gjort på kort tid siden 2001. Wikipedia er allerede ved toppen av Google på svært mange søkeord. Det kan søkes i 350 000 artikler artikler på bokmål, 85 000 på nynorsk og 4 millioner på engelsk, den norske utgaven og vedlikeholdes av over 500 faste kvalitetsikrere og skribenter. Bokmålsutgaven av nettleksikonet har 60 000 sidevisninger I TIMEN, og like mange norske lesere på den engelske utgaven. Prosjektet er så definitivt liv laga.
SNL er et fint prosjekt som bør drives videre, men Wikipedia har egenskaper som andre nettleksika mangler:
- Artiklene lenkes til samme oppslagsord på andre språk ("interwikilenker"), dermed kan en finne faguttrykk på andre språk med en langt grundigere forklaring enn fagordbøker. Dette styrker norsk som fagspråk.
- Artiklene skrives i samarbeid mellom flere forfattere, og vinkling og faktainnhold diskuteres åpent på egne diskusjonssider for hver artikkel. Hva som skal regnes som fakta eller sannhet avgjøres i diskusjon mellom fagfolk som bidrar på artikkelen.
- Alle endringer i teksten kan spires til minste komma, og alle historiske versjoner av en artikkel er åpne og mulig å sammenligne slik at en kan spore hvem som har gjort hvilke endringer.
- Et stor nettsamfunn flere hundre av skribenter og kvalitetssikrere jobber døgnet rundt gratis for at alle har behov for kvalitetsikret kunnskap kan finne svar på det de lurer på.
- Wikipedia på norsk er del av verdens mest besøkte og verdens mest internasjonale kunnskapsdugnadsprosjekt, og er verdens 7. mest besøkte nettsted (bare slått av underholdningsnettsteder som Facebook, YouTube mfl).
Svar på noen av kommentarene
Først: Takk til Ottesen for støtteerklæringen!
Deretter noen kjappe kommentarer til Harald Groven: Jeg elsker Wikipedia, og er enige i at fordelene med interwikilenkene som en av Wikipedias styrker. Men SNL har både historikk, diskusjonssider og artikler skrevet av flere forfattere som samarbeider, altså. Forskjellen er at alle som har skrevet står med fullt navn og deler på forfatter-bylinen. Så det er ikke det mest særegne med Wikipeda.
Ellers så vil jeg vel bare si at jeg håper at universitene bruker både tid på oss og Wikipedia. Men erfaringen fra SNL-redaksjonen er at det er enklere å for akademikere å bidra på SNL fordi vi har aktive redaktører, tydelige redaksjonelle kalendere, tidsfrister og betaler for innholdet vårt. Det krever mye av en skribent å bare "begynne" et sted på Wikipedia. Og siden Wikipedia definitivt er svakest på de mest akdemiske temane (i hvertfall på norsk), tror jeg at konkurrerende redaksjonelle modeller er en veldig sunn ting for å få best mulig info ut der folk er.
Begrepsbruk
I artikkelen sies det at «fortjener kvalitetssikret informasjon fra primærkilder. Nå ligger det an til at universitetene vil samle seg rundt den nye nettversjonen av Store norske leksikon (SNL).» Jeg har betraktet leksikon som en tærtiærkilde, ikke en primærkilde. Ref. «Tertiary sources are publications such as encyclopedias and other compendia that summarize primary and secondary sources. Wikipedia is a tertiary source. Many introductory undergraduate-level textbooks are regarded as tertiary sources because they sum up multiple secondary sources.» http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:No_original_research#Primary.2C_s...
«Tertiary sources consist of information which is a distillation and collection of primary and secondary sources. […]
Dictionaries and Encyclopedias (also considered secondary);» http://www.lib.umd.edu/guides/primary-sources.html#tertiary
Kjelder - nettet forskar ikkje. Det deler.
Det er interessante ting du tar opp, Nikolai!
Kjeldekjeda du syner til er den ein lærer ved akademisk danning. Å bruke primærkjelder for å utvikle kunnskap som ein kan publisere som sekundærkjelder. Så vil samanfattingar av dette igjen vere tertiær. Denne faglege oversikta er sjølve årsaka til at fagfolk er ekstra viktige og truverdige som "kjelder på nett".
Men informasjonsspreing på nett er ikkje det same som forskingsutvikling: Nettet forskar ikkje. Nettet deler. Derfor får ein andre utfordringar når det gjeld omgrepet kjelder:
Internett er ein speilsal der ein lenker og siterer kvarandre utan at nokon til sist var der "då orda fall". Då er det avgjernde at det finst plassar signert av nokon med instensjon om å representere akkumulert fagkunnskap - nokon som kan bli sitert og kritisert i vidare debatt. I denne tydinga er SNL ei primærkjelde på nettet.
På nett er publiseringsmodellane fleire. Wikipedia har ein modell som gjer at truverd kviler på kva kjelder artikkelen syner til. Akkumulasjonen av kunnskap skjer via filterenet av "alle som interesserer seg for å påverke teksten". Vi har skrivi ein kronikk om dette i Dagbladet som kan hende kan interessere deg: http://www.dagbladet.no/2012/04/02/kultur/debatt/wikidepia/store_norske_...
Dei seier sjølv dei er ei samling av informasjon, ei "sekundærkjelde" avhengig av å syne til andre med truverd. (Sjå m.a. her: http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8009760 - Vår fagansvarlege for samtidslitteratur visste før "alle" visste og kunne ha publisert som ei truverdig kjelde for å stadfeste dødsfallet.)
SNL sitt system med fagredaktørar betyr at "dei som sit på akkumulert kunnskap" skriv og vurderer innspel frå alle via sitt filter. Modellen til SNL betyr at ein kan "bruke" SNL som ein brukte bøker eller aviser. Vi har redaktøransvar, fagredaktørar og forfattarsignatur. Dermed kan fagfolk signere tekstane sine med det faglege truverdet dei måtte ha (eller ikkje ha). Ved artiklar flest syner vi gjerne til råd om vidare lesing (grundigare, meir omfattande), men treng ikkje syne til andre "sekundærkjelder" i form av media eller bøker av same fagperson eller andre fagpersonar. Dei vil jo ikkje vere meir eller mindre truverdige enn det som er publisert i SNL. Berre ved fagleg usemje legg vi vekt på omfattande kildereferansar. Sjå til dømes her: http://snl.no/klimadebatten/faglige_spørsmål
Skole i kildekritikk
Noe av det viktigste en lærer av noen år på universitetet er systematisk referansebruk, fotnoter og vurdering av hvilke kilder som var troverdige for å kunne bygge opp om argumentasjon eller verifisere påstander.
På samme måte som det er referansebruk, etterprøvbarhet og fagfellevurdering som gjør vitenskapelige publikasjoner vitenskaplige, er det referansebruken, etterprøvbarheten og fagfellevurderingen som avgjør i hvilken grad Wikipediaartikler kan stoles på.
Dette har blitt nedfelt i prinsipper som:
http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Verifiserbarhet
Som er direkte inspirert av akademia.
Går jeg inn på SNL finner jeg tusenvis av gode/interessante/lærerike/fantastiske artikler som ofte minner om essays jo lenger de er. De er gjerne mer enhetlige og mindre rotete strukturert enn tilsvarende Wikipediaartikler. Kvaliteten er også jevnere, like sjelden at de er helt gale eller helt fremragnede. Men de er oftest er skrevet av bare en eller to forfattere, eller av fullstendig anonyme forfatteren "Kunnskapsforlagets papirleksikon". De mangler lenker og fotnoter som må til for å sjekke om det som står der faktisk stemmer. I SNL blir jeg bedt om å stole på innholdet i artikkelen på grunn av autoriteten til forfatteren eller fagredaktøren, på Wikipedia er det innhold og verifiserbarhet som teller, ikke forfatteren(es) tittel eller autoritet.
Derfor oppfatter jeg skriveprosessen i Wikipedia som mer i henhold til universitetenes normer enn SNLs.
Samarbeidsskriving på Wikipeida trener forfatterne i kritisk tenking hvor argumenter, saklighet og kilder teller. Akkurat egenskapene skole og universitet vil innprente i stedet for autoritetstrohet.
Gjennomsiktig
Leksikon har alltid vori skrivi av mange. Artiklane i SNL er skrivi av mange fagfolk oppå kvarandre gjennom tidene. Akkurat som i Wikipedia.
Gjennomsiktigheit er det viktigaste premisset for å kunne drive reell kjeldekritikk: Kven skreiv kva og når. Derfor er det viktig for Wikipedia å lenke til andre kjelder som er nettopp: signerte. For nye SNL kviler høvet til kjeldekritikk på gjennomsiktighet inni sjølve leksikonet.
Eg er veldig samd i at "Kunnskapsforlagets papirleksikon" er anonymt og kviler på skjult autoritet. Nettskriving gir høve til å gjere produksjonen gjennomsiktig. Derfor har den nye redaksjonen endra sida for å løfte fram tre ting vi meiner trengst for å kunne ha truverd på nett:
1. Dugnad: Den nye redaksjonen brenn for å gjere medverking reell. Vi har utivkla sida slik at er det blitt lett for alle å foreslå endringar. Det skal vere låg terskel for å delta. Historikken skal syne alle framlegg.
1: Signatur: Alle, både dei som skriv og kommenterer, skal signere, slik at det går an å sjå kven som står bak. Vi kjem til å leggje stadig meir vekt på at alle, både fagansvarlege og andre, har profilar med informasjon som gjer det mogleg å finne ut kven dei er.
2: Høve til synleg kritikk: Vi har eit svært synleg kommentarfelt. Det er for å gjere det mogleg å diskutere. Dersom folk kjem med endringsframlegg som fagansvarleg ikkje tar inn, vil kritikken vere å lese for alle som les artiklen. Her vil argument for om mot kome fram.
Likevel er det rett at noko av autoriteten til SNL ligg i at fagfolk er forfattarar og redaktørar (fagansvarlege). I SNL skal fagfolk stå inne for at det som er publisert er fagleg verifiserbart. Såleis litar vi på at dei har oversikt over faget sitt. Men igjen: Endring og kritikk skal vere enkelt.
I andre publiseringssamanhenger er det sjeldan ein stiller spørsmål ved om fagfolk har eit ekstra godt grunnlag for å vurdere kva som er fagleg gyldig. Oftast er innhaldet i eit leksikon såpass ålmenngyldig at det vil vere liten fagleg splid og stid om det som står. Då varierer det kor nyttig det er å "verifisere" ved å lenke til andre stader der andre fagfolk skriv det same. Men så klart: Der det er fagleg strid og splid er lenking naudsynt (sjå t.d. lenka over til klimadebatt-artikkel).
Dugnad
Store norske leksikon er ikkje så egna til dugnad og samarbeid som Wikpedia. Eg trur pyramide organisasjonen er noko av problemet. «Fagansvarleg» er definert til å godkjenna eller forkasta endringar. Han har altså meir makt enn den vanlege brukaren. Eg trur makta til dei «Fagansvarlege» hindrar nye brukar å bli aktive brukar og det er eit demokratisk problem, dersom ein meiner det er ein god ting at så mange som mogleg deltek på nett.
Redaksjonsmakt
Eg er berre måteleg samd i at redaksjonen og dei fagansvarlege hindrar brukerane. Aktivitet og positiv tilbakemelding er føresetnader for arbeidet vi alle er saman om.
Formidling og allmenndannelse
Skole og utdanning er en forutsetning for demokrati. Innholdet i skolen må universitetene sørge for. Lærere og elever trenger et sted å gå til der de kan føle seg trygge. SNL garanterer for kvalitet og brukes allerede av folk flest. Med støtte fra universitetene vil SNL om få år danne bærebjelken for læremidler på norsk.
Skriv ny kommentar