Så er den her, evalueringen av norsk forskerutdanning – ti år etter at den forrige ble lagt frem i 2002. Den viser at forskerutdanningen ved UiO, NTNU, UiB og UiT holder høy kvalitet, men peker også på klare behov for forbedringer. Lanseringen faller sammen i tid med vårt eget arbeid for å utvikle forskerutdanning til et flaggskip for UiO som internasjonalt ledende forskningsuniversitet. En bredt sammensatt arbeidsgruppe har det siste halve året vurdert hvordan UiO kan styrke kvaliteten på ph.d.-utdanningen og gjøre den mer attraktiv internasjonalt. Gruppens rapport vil bli lagt frem rett over sommeren. Den har mange av de samme analysene og konklusjonene som den nasjonale evalueringen.
Evalueringen viser at det har skjedd betydelige endringer i doktorgradsutdanningen den siste tiårsperioden, med en markant vekst i antall ph.d.-kandidater og i antall læresteder som tilbyr doktorgradsutdanning. Evalueringen slår fast at Norge har en ph.d.-utdanning av høy kvalitet. Den er godt finansiert og organisert og tilbyr kandidaten gode arbeids- og læringsbetingelser. Innføringen av den nye, felles doktorgraden og den sterke veksten i antallet kandidater har ikke ført til reduksjon i kvalitet eller effektivitet, og de aller fleste kandidatene får dessuten jobb etter avlagt grad.
Dette betyr ikke at alt er rosenrødt. Norsk ph.d.-utdanning står også overfor noen klare utfordringer. Lærestedene har fortsatt problemer med gjennomføringen, kurstilbudet og veiledningen. På ett område har institusjonene kommet særlig kort, nemlig i å forklare hvordan ulike kunnskaper og ferdigheter ervervet i ph.d.-utdanningen har relevans for ulike yrker og sektorer utenfor akademia. I Norge, som i andre land, vil et lite mindretall av personer med doktorgrad finne jobb i universitets- og høgskolesektoren. Institusjonene må derfor forene høye vitenskapelige kvalitetskrav med ekstern relevans. Svært få læresteder har jobbet systematisk med denne problemstillingen. Evalueringspanelet mener at det bør skje en nytenkning rundt organisering og innhold for å imøtekomme forventningene til doktorgradsutdanningens rolle i kunnskapssamfunnet.
UiOs egen arbeidsgruppe fremmer en rekke forslag til hvordan UiO kan styrke ph.d.-utdanningen innholdsmessig, strategisk og organisatorisk. Den anbefaler at ph.d.-utdanningen i større grad blir et integrert løp: Det skal ikke bare legges vekt på avhandlingsarbeidet og kvaliteten på dette, men også på de ferdigheter, kunnskaper og kompetanser ph.d-kandidaten bør tilegne seg gjennom doktorgradsløpet. Veiledningen, opplæringstilbudet og samhandlingen med interne og eksterne fagmiljøer må sees i sammenheng. UiO må også synliggjøre kvalitetene ved ph.d.-utdanningen gjennom bedre kommunikasjon, ekstern samhandling og innovasjon. I samarbeid med fakultetene vurderer vi å etablere et faglig kunnskaps- og ressurssenter som kan bidra til å skape en god, effektiv og relevant ph.d.-utdanning.
Den nasjonale evalueringskomiteen har tatt ph.d.-utdanningen på pulsen og gir et grundig og nyansert bilde av utfordringene vi står overfor i et stadig mer globalisert kunnskapssamfunn. UiOs arbeidsgruppe gir oss et godt grunnlag for å møte fremtidens utfordringer og utvikle en enda mer internasjonalt attraktiv ph.d.-utdanning.
Kommentarer
Riktig kandidat for riktig jobb
Interessant å lese NIFU rapporten, spesielt 7.2.6. 90 % av de uteksaminerte jobber enten i helsevesen, med utdanning eller i instituttsektoren. Dette har ei heller forandret seg stort de siste tiårene. Er dette fordi selve innholdet i graden ei heller har forandret seg stort de siste tiårene? En grad går stort sett ut på å lære å bli forsker, få ut offentlig det man har forsket på/analysert enten skriftlig eller muntlig, ta kurs som støtter opp under ens forskerekspertise og noen har sågar noe undervisningsplikt eller veledningsansvar. Det er et fåtall som gjør forskerkarriere, burde vi da legge alle ressurser på å preparere de for en slik karriere? Hva med entreprenørskap, innovasjon, økonomi, ledelse, organisering, markedsføring - nøkkelkunnskap i den private sektoren. La oss håpe at den fremtidige utdanningen blir litt videre i sitt omfang, for det er først da vil vi kunne se en endring i hvor mange doktorgrader jobber i de ulike arbeidssektorene.
Hilsen meg (PhD, MSc) og tidligere student ved UiO
Skriv ny kommentar