Universitetsplassen fortsetter å være i sentrum. Titusener av mennesker samlet seg på plassen og områdene rundt for å hylle medaljevinnerne i kvinnestafetten i går kveld. Og jeg fikk æren av å dele ut premiene. Samtidig fikk jeg gleden av å gå på en catwalk for første gang i mitt liv.
I Universitetets jubileumsår er det spesielt hyggelig at Universitetsplassen ble valgt som arena for premieutdeling og konserter. På få dager har Universitetsplassen blitt ensbetydende med musikk, jubel og høy stemning. Men etter at VM er over og scenelysene slukket, hva så? Vil det bli stående et fotavtrykk etter VM på Universitetets historiske plass?
Ja, jeg er sikker på det! Samfunnet har fått en klar påminnelse om at det ikke bare er en Universitetsplass i sentrum men også et Universitet i sentrum. Tyngdepunktet for Universitetet i Oslo ble flyttet til Blindern da den store studenttilstrømningen gjorde at sentrumsbygningene ble for trange. Men nå er det på tide at vår campus i sentrum får en renessanse. Det juridiske fakultet trenger å samle sin undervisning samtidig som området rundt Tullinløkka må revitaliseres. Universitetet, studentliv og formidling bør få lov til å sette sitt preg på sentrum. VM har vist at vår gamle campus kan være et godt og levende sentrum og samlingssted.
Jeg har én bønn til arrangørene. Før flomlyset slukkes for siste gang på Universitetsplassen – la det skinne en liten stund på de to som har vært til stede på plassen under alle arrangementene, like bak den belyste catwalken. Jeg snakker selvsagt om de to statuene som har stått som silhuetter mot de opplyste veggene og dekorasjonene gjennom hele VM. P.A. Munch og A.M. Schweigaard var også enere og presterte på aller høyeste nivå. Ikke i sport, men i forskning og formidling. Et glimt av lys på disse to vil vise at samfunnet trenger både sportslige og intellektuelle idealer. Og vil peke framover mot en by som i høyere grad enn før har et universitet i sitt sentrum.
Kommentarer
Skriv ny kommentar