”Også vi søker stjernene”. Dette blir mottoet for UiOs 200-års jubileum i 2011. Kanskje det var dette arrangørene tenkte på da de ba Børge Ousland holde hovedforedraget under konferansen ”Cleaner Environment – Better Life” i Shanghai den 27. mai? I et gripende foredrag fortalte han hvordan han klarte å tøye grensene for sin egen yteevne. Og hvordan han maktet å omdanne ensomhet og frykt for isbjørner til en indre energi som drev ham videre på sine mange skiturer i polare strøk. En av disse turene gikk til Nordpolen på vinterstid der måne og stjerner var de eneste naturlige lyskilder.
”Også vi søker stjernene” kunne også stå som en oppsummering på konferansens hovedbudskap – at vår egen stjerne er en alternativ energikilde som vi foreløpig ikke har lært å utnytte optimalt. Utvikling av mer effektive metoder for å utnytte solenergi er et meget viktig område for samarbeid mellom Norge og Kina, og innenfor dette området har UiO og andre norske institusjoner sterke miljøer. Også politikerne i den norske delegasjonen snakket varmt om en økt internasjonal satsing på solenergi.
Men hvor var stjernene i Norges egen paviljong under EXPO 2010? Den norske paviljongen utmerker seg med fantasifull arkitektur, men vår betydelige yteevne innen grunnforskning og teknologi ble ikke dokumentert innenfor de 15 ”trærne” som avgrenser paviljongen. De eneste stjernene vi så var de som blinket sammen med nordlyset på den evigklare turisthimmelen. Paviljongen lokker nok mange turister til Norge. Og paviljongen er en utmerket møteplass. Men de som så etter Norges prestasjoner innen forskning og teknologi ble nok skuffet (selv om mange sikkert ble fascinert av det utstilte vannrenseanlegget). Og hvor var Ibsen som Kina har ”adoptert”? Kanskje bør vi ved neste verdensutstilling se litt nærmere på hva vi ønsker å kommunisere når vi bygger et lite Norge på fremmed grunn?
Kommentarer
Motto for 200-års jubileet
Siden UiO prisverdig benytter seg av den klassiske dannelse for å skape sus rundt jublieet neste år, foreslår jeg et alternativt motto med stjerne-allusjoner, som vel er mer i samsvar med valgløfter, realiteter og budsjetter. Det stammer fra Seneca d.y. og lyder: "Non est ad astra mollis e terris via." Det er utlagt: "Det finnes ingen lett vei fra jorden til stjernene." Alternativt av samme person: "Per aspera ad astra", - "gjennom motgang til stjernene".
Skriv ny kommentar