”UiO vil kaste ut 4700 trege studenter”
Så har vi en interessant debatt på gang, om studieprogresjon. Her er noen tanker etter dagens innslag i Dagsnytt 18 der jeg møtte lederen av Norsk Studentorganisasjon (NSO), Kim Kantardjiev.
Det begynte med at Universitas slo stort opp at UiO vil kaste ut 4700 ”trege studenter”. Det er faktafeil, og etter min mening også en gal vinkling. Én ting er at mange av disse 4700 studentene ville ha mistet studieretten også under dagens regler. Men det viktigste poenget er at de foreslåtte endringene i reglene for studieprogresjon er en del av en større strategi. Denne strategien tar sikte på å hjelpe de studentene som mangler tilstrekkelig progresjon i studiene - ikke å kaste dem ut.
Og for å presisere ytterligere: En ordning som gjør at man kan miste studieretten etter å ha strøket på én eneste eksamen – slik Universitas skriver – er selvsagt ikke aktuell.
(Forts. under bildet)
Litt om bakgrunnen for det forslaget som nå skal sendes på høring:
I de siste to årene har UiO lagt stor vekt på studiekvalitet og studentoppfølging. I 2010 øremerket vi midler for studiekvalitet på vårt budsjett, og i vårt jubileumsår 2011 var studiekvalitet UiOs hovedprioritet. Flere ressurser enn før legges inn for å sikre studentene en god studiestart, god veiledning og god oppfølging.
Studentene som kommer til Universitetet i Oslo forventer mye av sitt lærested. Slik skal det være. De forventer gode forelesere og de forventer kvalitet i alle ledd. Men da må vi få lov til å ha forventninger tilbake.
Med dagens regler kan en student bruke ti år av sitt liv på en utdanning som normert skulle vært gjennomført på 5 år. Dette betyr ekstrakostnader både for samfunnet og studentene selv. Det forslaget som vi nå sender til høring, krever at studenten må fullføre et femårs studium innen 7.5 år. Jeg mener at dette normalt er et overkommelig krav til progresjon, og det er mildere enn det kravet studentene må forholde seg til i møtet med Statens lånekasse.
Vi har et system for høyere utdanning i Norge som mange andre land misunner oss. Lik rett til utdanning er et grunnprinsipp, og vi tar ingen studieavgift – selv ikke for studenter fra land utenfor EU. Svært mye er tilrettelagt for dagens studenter. Vi må kunne ha forventninger om studieprogresjon slik at det blir plass til det voksende antall unge som ønsker å skaffe seg en høyere utdanning. Desto flere studenter som unødig er inne i systemet, desto lavere blir forholdstallet mellom lærer og student. God oppfølging og god studieprogresjon henger nøye sammen på flere enn én måte.
Universitetet i Oslo har høye inntakskrav og våre studenter er blant de best kvalifiserte i landet. De vil nå bli fulgt opp enda bedre enn før, men vil også møte økte forventninger. Jeg er sikker på at det store flertall av våre studenter ikke vil få problemer med å takle de innstramningene som nå foreslås. Men vi skal ha respekt for at enkelte studenter har utfordringer som gjør at nye progresjonskrav slår uheldig ut. Dette må vi se nærmere på så snart vi har høringsuttalelsene foran oss. Mulighetene for tilrettelegging for studenter med spesielle behov vil selvsagt bli opprettholdt. Dette er noe av det aller viktigste i denne saken.
Igjen: Forutsetningen for en innstramning er en bedre oppfølging av studentene. Det dreier seg om gjensidige forventninger.
Søk
.jpg)
Som rektor ved Norges største universitet har jeg som målsetting at UiO skal styrke sin posisjon som et ledende europeisk forskningsuniversitet og lærested. Og jeg ønsker at UiO skal ha et sterkt samfunnsengasjement og virke som en pådriver for satsing på forskning og høyere utdanning i Norge. Les mer.
Abonner via e-post
Abonner - RSS
Arkiv
- juli 2012 (6)
- juni 2012 (9)
- mai 2012 (5)
- april 2012 (7)
- mars 2012 (9)
- februar 2012 (5)
- januar 2012 (7)
- desember 2011 (6)
- november 2011 (5)
- oktober 2011 (5)
Kommentarer
Kunnskapsfientlighet
Det er et problem at UiO definerer sitt samfunnsoppdrag så snevert. Dette forslaget tar utgangspunkt i A4-studenten som kommer rett fra videregående og som har mulighet til å dedikere hele livet sitt til å ta en utdannelse. Slik er ikke verden. Mange studenter har familie, noen har sviktende helse eller har andre grunner til at de ikke kan ta full progresjon. Selv om jeg har en mastergrad fra før, så trenger man faglig påfyll etter noen år i arbeidslivet. Jeg har selv prøvd å studere ved siden av jobb, men måtte gi opp pga rigide systemer. Det tjener ikke samfunnet på, og heller ikke den enkelte. Det man gjør er å stenge store grupper ute av høyere utdanning, og kun legge til rette for de som er A4. Etter-og videreutdanningstilbudet er en vits, og det er dyre og dårlige muligheter til å være privatist. Det er en veldig uheldig utvikling, og jeg skjønner godt at studentene reagerer.
Bli enkeltemnestudent!
Er selv ferdig med graden for mange år siden, og vært enkeltemnestudent ulike semestre siden. Fungerer utmerket, jeg tar ikke opp studieplass fra noen som skal studere heltid, får tilgang til nesten alle de samme emnene, og havner riktig i alle systemer/statistikker.
UiO - Landets nest største universitet?
Jeg gleder meg til å se endringer i forslagene som samsvarer med det du sier her. Når det er sagt vil nok endringen uansett føre til at Universitetet i Oslo ikke lenger kan kalle seg landets største utdanningsinstitusjon, hvis den blir gjennomført.
Det er trist å se at administrasjonen og ledelsen går inn for et slikt forslag med begrunnelse i bedre oppfølging. Forslaget vil uten tvil føre til en større administrativ belastning for studieveiledere, som dermed får mindre tid til kontakt med studentene. Hvis man vil gjøre noe med oppfølgingen trenger man ikke se lenger enn til MN-fakultetet, hvor man satser på forebyggende veiledning for å forhindre frafall. Det fungerer faktisk.
Ikke tilbakevirkende kraft
"Det forslaget som vi nå sender til høring, krever at studenten må fullføre et femårs studium innen 7.5 år."
Jeg forutsetter at dette ikke gis tilbakevirkende kraft. Dvs. det må bare gjelde for de som begynner å studere nå, ikke for folk som av ulike grunner allerede er forsinket og har forholdt seg til gjeldende regelverk hele tiden.
Gi oss et mer tilgjengelig universitet!
Hei Ole Petter,
Uten å gå for mye inn i materien her, har jeg et godt forslag til deg, som kan hjelpe deg med å deloppfylle de gode intensjonene om mer og bedre oppfølging av studentene, og din del av den sosiale kontrakten jeg så tydelig husker at vi inngikk da jeg kom hit som ny student for etter hvert en god del semestre siden: Utvid åpningstidene på GSH og de andre bibliotekene ved UiO!
Da hadde mange blitt glade, det kan jeg love deg! :-)
Jeg har skrevet en litt lengre post om dette på bloggen min, hvor jeg (tidvis på en litt uheldig måte, er jeg redd), argumenterer for hvorfor vi burde ha utvidede åpningstider: http://sporetterspor.blogspot.com/2012/02/gi-oss-et-mer-tilgjengelig-uni...
Det er noen der ute et sted som vokter over pengestrømmene våre, og kjenner jeg dem rett, så trenger de alltid noen veldig gode grunner for å sende dem til ett sted i stedet for et annet. Da kan du kanskje bruke noe fra min smørbrødliste med grunner som jeg har listet opp i posten min for å overtale dem til å sende litt mer til dem som vil lese og lære på Georg Sverdrups hus også sent søndag kveld. Lykke til!
UBs åpningstider
Hei,
Jeg kan glede deg med at UB arbeider for å utvide åpningstidene. Vi har planer om utvidelse både i Georg Sverdrups hus og Domus Bibliotheca. I tillegg vil det være lang åpningstid i det nye Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes hus som åpner 14. mars.
Vi vil informere om nye åpningstider på våre nettsider når disse er endelig avklart.
Supert!
Regner med at det ikke er meg og min masing som har æren for dette, men det er gledelig uansett. Får vi døgnåpent GSH? Det hadde vært urkult.
Om ikke, så er i dette tilfellet alt som er mer, bedre.
Jeg har oppdatert bloggposten min med de gledelige nyhetene.
Bra forslag!
Jeg er veldig positiv til at det stilles økte krav til arbeidsinnsats. Og for at studentene ikke skal miste motivasjonen, er det viktig med mer personlig oppfølgning av vitenskapelig ansatte. Jeg ønsker likevel å presisere at dette ikke bare må være et tiltak med det formål å "hjelpe" studenter til å henge med. Tvert imot er også faglig sterke studenter helt avhengig av oppfølgning, slik at de blir ytterligere motiverte og attraktive for arbeidsmarkedet. Når det gjelder studenter med spesielle behov, finnes det nok av gode tilretteleggingsmuligheter. Jeg har selv lammelser fra brystet og ned og sitter i manuell rullestol, og min erfaring er at man ved UiO får den tilretteleggingen man har behov for. Derimot er det ikke nødvendigvis slik at studenter med "spesielle behov" har dårligere forutsetninger for å følge normal studieprogresjon. Studentene skal ikke og vil ikke bli tatt på med silkehansker!
Sneversynt
Studenter med spesielle behov handler ikke bare om studenter med diverse funksjonshemminger, men også om studenter som f.eks har barn. studenter som også jobber etc. Det er grenser for hvor lenge man kan leve på studielån, særlig når man har familie, huslån etc - det betyr ikke at man ikke lenger trenger å utvikle kompetansen sin. At det funker for deg, betyr ikke at det også funker for alle andre. Jeg kjenner flere som f.eks har ME og folk som har psykiske lidelser som gjør at det er vanskelig å "planlegge" studiehverdagen sin i så stor grad. Det må være rom også for folk som ikke helt passer inn i den malen som UiO prøver å tvinge dem inn i.
...
Ex-student: Da har du misforstått hva jeg skrev. Jeg skrev at det ikke "nødvendigvis" er slik at studenter med spesielle behov har dårligere forutsetninger for å følge normal studieprogresjon. Det må selvsagt finnes muligheter til å gjøre unntak. Nevnte heller ikke at dette bare måtte gjelde "funksjonshemmede". 7.5 år må vel uansett være et rimelig krav, med mulighet til å gjøre unntak i spesielle tilfeller.
Skriv ny kommentar