Rektors blogg:

Ja, dette var overskriften i Aftenposten den 14. mai: ”Byråkrati spiser opp forskning” ved UiO. Saken havnet på førstesiden. Aftenpostens lesere sitter igjen med inntrykket av at byråkratiet løper løpsk ved UiO og at utgifter til ”byråkrati” automatisk betyr færre ressurser til forskning.

Vi hadde forventet mer av Aftenposten - at avisen hadde tatt seg møyen med å gjøre en analyse av tallene. Oppslaget 14. mai bestod av et knippe sitater som samlet gir et misvisende bilde av status ved vårt universitet, slik vi påpeker i vårt tilsvar i dagens avis.

Universitetet i Oslo har siden juni 2010 drevet det som sannsynligvis er det største ”jobbe smartere-prosjektet” noen sinne i norsk UH-sektor. Vi kaller det prosjekt for Internt Handlingsrom. Dette prosjektet begynner nå å få effekt og har allerede frigjort flere millioner kroner som pløyes tilbake til primæroppgavene forskning og utdanning.

Dersom Aftenposten hadde sett på utviklingen ved Universitetet i Oslo de siste årene ville avisen ha funnet at økningen i antall administrativt ansatte fra 2009 – 2011 var 80 – mens det i samme periode var blitt 100 flere vitenskapelige årsverk. Altså: Den motsatte trenden av den som førstesiden og overskriften forkynner. Men enda mer interessant blir det dersom vi går inn i tallene. Av de 80 nyansatte i administrativ sektor var flertallet (45) knyttet til eksternt finansierte oppgaver. I henhold til vår Universitets- og høyskolelov kan departementet legge driften av en nasjonal fellesoppgave til en bestemt institusjon, uten at institusjonens egne styringsorganer har ansvaret for den faglige virksomheten. To eksempler: Av de 45 nyansatte med ekstern finansiering var seks ansatt i Samordna Opptak (nasjonal koordinering av opptak til studier) og 11 i Cristin (nasjonal database for publikasjoner).

Hva så med de 35 nyansatte som er finansiert over eget budsjett. Er det slik at disse 35 spiser fra forskningen? La oss illustrere med et eksempel hva noen av de nyansatte driver med. Fire nye personer er ansatt fordi UiOs økonomiavdeling har ønsket å redusere bruken av innleid konsulenthjelp. Takket være denne nye kompetansen er utgiftene til konsulenthjelp redusert med 6-7 mill. kroner årlig. En slik innsparing (som selvsagt frigjør ressurser til forskningen) fremstår som en økning i administrative årsverk og slår derfor negativt ut dersom man ikke er villig til å gå inn i tallene.

Et eksempel til: UiO har siden 2009 fordoblet antall årsverk i innkjøpsfunksjonen. Det gir bedre innkjøp til lavere kostnader. Antall administrative årsverk går opp, men besparelsene er større – med den følgen at flere ressurser kan frigjøres til forskning.

Det er altså en ganske utillatelig overforenkling å gi inntrykk av at flere administrativt ansatte automatisk fører til økte kostnader eller færre ressurser til primærvirksomheten.

Aftenpostens overskrift den 14. mai stigmatiserer en hel yrkesgruppe. De administrativt ansatte har krav på respekt for den jobben de gjør. Jeg tror vel at ingen av de administrativt ansatte ved UiO identifiserer seg med en som ”spiser opp forskning”. Tvert om er jeg overbevist om at de administrativt ansatte er klar over at deres rolle er å støtte opp om universitetets primæroppgaver – utdanning og forskning. Og dette klarer de bra, skal vi tro de tallene som Aftenposten selv publiserte den 11. mars – at kronene som gis til forskning og utdanning brukes mer effektivt ved UiO enn ved andre universiteter, målt ut fra den samlede produksjon av studie- og publikasjonspoeng per vitenskapelige ansatt.

(Forts. under bildet)

Som jeg skriver i dagens utgave av Aftenposten: Et eller annet sted finnes det en optimal balanse mellom ressurser benyttet til det administrative støtteapparatet og ressursene benyttet direkte til forskning og utdanning. Vi er ikke der ennå. Men det er dette balansepunktet vårt interne ”jobbe smartere-prosjekt” tar sikte på å finne.