Rektors blogg:

En ting jeg ofte har undret meg over er i vilken grad norsk lov tilsynelatende ikke gjelder ved et sted som UiO (stundom hjemlet i en skog av unntak). Det er lett å snakke om yngrebølgen, men hva er situasjonen ved våre akademiske institusjoner pr. idag? Situasjonen er at veldig mange vitenskapelige stillinger besittes av personer som nærmer seg pensjonsalder. Samtidig som yngre arbeidssøkere stilles overfor veldig høye krav (ofte kreves det f.eks. to doktorgrader for å være kvalifisert for en professorstilling), kan etablerte ansatte iflg. "gammel ordning" satse på opprykk eller forbli sittende i sine stillinger uten noen som helst krav til videreutdanning, oppgradering av kompetanse osv. Dette står i sterk kontrast til de spilleregler som gjelder ellers i norsk arbeidsliv (statlig sektor), der det ofte er intens fokus på ulike aspekter av likestilling.

I et system som i alle fall liker å fremstå som "meritokratisk" bør de samme krav i størst mulig grad gjelde overfor samtlige ansatte, både "gamle" og "nye".