Svar til kommentaren

Et jubileum toner ut

Så er det over. Vårt jubileumsår. Det tonet ut med Verdenskoret i Aulaen den 9. desember. En symbolsk overgang til internasjonaliseringsåret 2012.

Har vi så lyktes med vårt jubileum? Har vi klart å sette norsk forskning og høyere utdanning på kartet, slik vi håpte? La oss ta et tilbakeblikk på hva jeg skrev i min blogg ved jubileumsårets innledning, den 2. januar 2011:

”Gjennom historiske tilbakeblikk skal vi vise hvordan våre akademiske institusjoner har bidratt til å bygge landet og forme samfunnet. Og via kunnskapsfestivaler og konferanser skal vi vise hvordan universitetene vil kunne bidra til å løse de store utfordringene vi står overfor – nasjonalt og internasjonalt.” Altså en understrekning av at jubileet skulle se både fremover og bakover og samtidig synliggjøre universitetets betydning og relevans i dag. Jubileet måtte være selvkritisk, inkluderende, med et nasjonalt så vel som internasjonalt perspektiv.

Andre får vurdere om vi har oppnådd alt dette. Sikkert er det at Universitetet i Oslo og norsk akademia er blitt mer synlig i løpet av jubileumsåret. De nakne tall om presse- og medieoppslag sier sitt. Og vi har utvilsomt nådd ut til et bredt publikum – ved at våre forskere har holdt foredrag på skolene og ved at vi har invitert til tallrike arrangementer på alle våre campuser. Kanskje er det våre fire Idéfestivaler som vil huskes best? Hvem kunne drømme om at tusener av mennesker i alle aldre skulle finne veien til Blindern på en lørdag? Selv føler vi at Idéfestivalene fungerte så godt at vi nå planlegger å ha minst én festival per år også i tiden som kommer. Og da setter vi våre alumni på gjestelisten!

Fortid og fremtid har møttes i de mange byggeprosjektene som er ferdigstilt i løpet av jubileumsåret. Gjenåpningen av en nyrestaurert Aula – en generøs jubileumsgave fra Regjeringen – ga oss tilbake det historiske fotfestet vi savnet så sårt de årene salen var stengt. Gjenåpningen av Observatoriet vil løfte fram viktige deler av vår vitenskapshistorie og trekke kommende generasjoner mot realfagene. Og så har vi Ole-Johan Dahls hus som gjør ære på en av universitetets mest betydelige forskere og som samtidig står frem som et våre mest fremtidsrettede bygg. På toppen av det hele ble Georg Morgenstiernes hus åpnet i jubileumsåret. Et bygg som vil bli en betydelig ressurs for Det humanistiske fakultet.

Det er ikke meningen å lage en katalog over alle høydepunktene i vårt jubileum. Det vil være helt umulig. De fleste begivenhetene er kommentert tidligere, både i denne bloggen og i media. Dette gjelder også universitetshistorien i ni bind som fremstår som en av de mest monumentale institusjonshistoriene som noen gang er laget her i landet.

Det er også umulig å takke alle som har bidratt til jubileet. Jubileumskomitéen under ledelse av Inger Stray Lien har dratt lasset, med profesjonalitet og entusiasme. Våre kulturmedarbeidere har stått på gjennom hele året. Og et stort antall av våre faglige ansatte har gitt sine bidrag, ikke minst til Idéfestivalene. I tillegg har vi alle som har arbeidet bak kulissene for å kombinere jubileumsfeiring med daglig drift. Jeg tenker på alle teknisk-administrativt ansatte, i Teknisk Avdeling, Kommunikasjonsavdelingen og i andre deler av administrasjonen, sentralt og lokalt. Det har vært en flott lagånd.

Historikerne vil sikkert si sitt om vårt jubileumsår når det har kommet på avstand. Det vil utvilsomt bli både ros og kritikk. Men jeg tar sjansen på å si at jubileet har løftet frem vår institusjon – vår arbeidsplass – på en meget god måte. For omverdenen, men også for oss selv.

Svar

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.
  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Automatisk linjeskift

Mer informasjon om formateringsvalgene

CAPTCHA
Dette spørsmålet stilles for å avgjøre om du er en person eller en datamaskin, for å hindre spam.
Fill in the blank