Rektors blogg:

Tallene for opptak til høyere utdanning i år er nå klare. I fjor fikk 88 prosent av de søkerne som oppfylte kravene tilbud om høyere utdanning. I år har andelen sunket til 84 prosent. Dette betyr at svært mange kvalifiserte søkere står uten tilbud fra landets universiteter og høyskoler.

Norge er i en lykkelig og ganske unik situasjon: Våre ungdomskull vokser fra år til år, i motsetning til situasjonen i mange andre europeiske land hvor den lave fødselsraten på 90-tallet nå gir seg utslag i små ungdomskull. Ikke bare har vi en yngrebølge, men denne yngrebølgen ønsker seg høyere utdanning! Etter å ha gått relativt uskadet gjennom finanskrisen har vi nå en historisk mulighet til å benytte vår økonomiske styrke til å gi høyere utdanning av topp kvalitet til et rekordstort antall ungdommer. Denne muligheten må vi utnytte. Vi vet at vi står overfor en stor omstilling i næringslivet etter hvert som olje og gassressursene avtar. Og vi vet at næringslivet i Norge konkurrerer på kvalitet, ikke pris. Kort sagt, Norges framtidige konkurranseevne vil avhenge av kapasiteten og kvaliteten på vår høyere utdanning.

I Dagens Næringsliv 21. juli kommer statsråd Tora Aasland med en oppfordring til alle søkere som nå står uten plass. Hun ber dem se til distriktene og til utlandet.

At det er viktig å utnytte kapasiteten i distriktene er det lett å være enig i. Men at det skal være norsk offisiell politikk å sende studenter utenlands fordi det ikke er kapasitet her hjemme er vanskeligere å forstå. En slik politikk, basert på andre lands suksess og satsing, var nødvendig og akseptabel i gjenreisningstiden etter krigen. Men virker malplassert i dag. Våre skandinaviske naboer har lenge reagert på at vi sender studenter til dem fordi vi ikke har plass her hjemme og vil neppe bli mildere stemt dersom denne praksisen opprettholdes eller forsterkes.

Internasjonalisering av høyere utdanning har høy prioritet ved Universitetet i Oslo og ved alle andre universiteter i Norge. Selvsagt er det positivt at norske studenter reiser til utenlandske universiteter! Men internasjonalisering er basert på en fornuftig balanse mellom antall studenter som reiser til utlandet og antall studenter som reiser inn. Internasjonaliseringsbegrepet forutsetter en viss grad av symmetri og kan ikke brukes for å rettferdiggjøre  eksport av studenter til utlandet framtvunget av manglende kapasitet på hjemmebane.    

Med sine store ressurser har Norge en plikt til å bidra etter evne til den globale kunnskapsallmenningen. Ressurser forplikter. Dette har regjeringen tatt innover seg når det gjelder utenrikspolitikken. På dette området skal Norge ta et ansvar utover oss selv, slik det står formulert i Soria Moria-erklæringen. Da kan vi ikke samtidig legge opp til en lavbudsjettmodell på utdanningssiden og satse på andre lands utdanningskapasitet der vi har full anledning til å satse selv. Regjeringen bør snarest mulig komme med en plan for hvordan vi utnytter den store muligheten som ligger i yngrebølgen. Internasjonalisering må være et element i denne planen, men ikke tvangseksport. Universitetene kommer gjerne med sine bidrag. 

(Dette innlegget ble publisert i forkortet form i Dagens Næringsliv, 24. juli 2010.)

Møtet om ”Utdanning i yngrebølgens tid” 3. mai utløste en god debatt om studienes arbeidslivsrelevans og det ble fremlagt data som viser at mange studenter ønsker mer kontakt med arbeidslivet under studietiden. Dette bør vi som institusjon ta inn over oss. Vi bør sikre at det gis god informasjon om karrieremuligheter, blant annet gjennom mer aktiv studieveiledning. Samtidig må vi merke oss Anders Folkestads advarsel om at arbeidslivet ofte vil ønske ”smal” kompetanse der både arbeidslivet og den enkelte kandidat vil ha mer nytte av en bredere utdannelse og dannelse. Evne til kritisk refleksjon og god kunnskap om vår kulturelle arv bør være del av den bagasjen som studentene fra UiO tar med seg, minte Folkestad oss om.

Samfunnets behov skal selvsagt stå sentralt når universitetene utvikler sine studieprogrammer. Men jeg føler nok at det i diskusjonen burde vært lagt mer vekt på forventningen om at universitetene ikke bare skal respondere på utviklingen, men drive den. Gjennom nye og innovative studieprogrammer kan universitetene skape nytt næringsliv og bidra aktivt til å takle sosiale, kulturelle og helsemessige utfordringer. Det er ikke uten grunn at universitetene er gitt betydelig autonomi til å bestemme hvilke fag og emner som skal tilbys. Denne autonomien skal vi bruke - blant annet ved å satse på undervisning som går på tvers av etablerte faggrenser og på utdanning som knyttes til våre sterkeste forskningsmiljøer. Vår nye strategiske plan understreker hvor viktig det er at undervisningen får en god forankring i vår forskning og i vår store faglige bredde.

For noen få dager siden (28. april) fikk vi tallene fra Samordna Opptak for 2010. Tallene viser at søkingen til Universitetet i Oslo holder et stabilt høyt nivå. Resultatene for Universitetet i Oslo reflekterer resultatene nasjonalt. Rundt 103 000 søkte til høyere utdanning i Norge i 2010, og dette er omtrent det samme nivå som i 2009.

Året 2009 var et år med mange søkere - det høyeste antall siden midten av 90-tallet. Likevel hadde vi vel forventet en økning fra 2009 til 2010. Kommer det ingen yngrebølge likevel? Bør vi tvile på de fremskrivningene som vi har blitt foret med det siste året og som indikerer minst 30 000 nye studenter innen 2013? At ungdomskullene øker er uomtvistelig så årets tall fra Samordna Opptak tyder vel på at yngrebølgen er utsatt og at den får større kraft enn antatt når den først kommer.

Med 2,8 førsteprioritetssøkere per studieplass ligger UiO høyest av alle universitetene. Dette er gledelig og viser at UiO er attraktivt. Det er også gledelig at det er en kraftig økning av antall søkere til lektorprogrammet og til de matematikk- og fysikktunge programmene. Kvinnelige søkere står for en stor del av denne veksten.
Resultatene fra Samordna Opptak vil sikkert bli et viktig diskusjonstema på morgendagens åpne møte om ”Utdanning i yngrebølgens tid” (Eilert Sundts Hus, 3. mai 2010, kl 10 – 12.15). Følgende spørsmål vil stå sentralt i debatten: Hvordan skal vi bygge opp utdanningskapasiteten og videreutvikle studietilbudet? Er arbeidslivet forberedt på å ta imot kandidatene våre? Hva forventer de høyt utdannete av universitet og arbeidsliv? Hvilke forventninger har arbeidslivet til kandidatenes kompetanse? Hvordan skal arbeidslivsrelevans og yrkesretting kombineres med universitetenes rolle som et fristed for debatt, refleksjon og egenutvikling?

Vi ser spesielt fram til foredraget av vår minister Tora Aasland som har fått følgende tittel: ”Hvordan skal studentstrømmene styres, og av hvem?” Universitetenes autonomi blir et viktig punkt i denne forbindelse.

Så er altså bloggen igang og jeg registrerer med glede at det allerede er kommet mange innlegg. En del av innleggene dreier seg om de temaene vi vil ta opp på vårt åpne møte den 3. mai. Som jeg lovet i bloggen siste uke er nå programmet ferdigstilt og ligger på følgende lenke:

http://www.uio.no/om_uio/arrangementer/andre-arrangementer/2010/mai/utdanning_i_yngrebolgens_tid.html.
 

Temaet er altså "utdanning i yngrebølgens tid - til hva og for hvem"? Og det vil bli en diskusjon om hvordan hensynet til arbeidslivsrelevans og yrkesretting kombineres med universitetenes rolle som et viktig fristed for debatt, refleksjon og egenutvikling. Statsråd Tora Aasland kommer og vil holde et foredrag med foreløpig tittel: "Hvordan skal studentstrømmene styres, og av hvem?" Studentene er selvsagt spesielt invitert til møtet. Møtet finner sted 3. mai. 2010 kl. 10.00-12:15 i Eilert Sundts hus, Blindern, auditorium 7.

Velkommen til viktig møte!
 

Dette var tittelen på Arvid Halléns innlegg i Aftenposten igår (15. april). Administrerende direktør i Forskningsrådet tar i sitt innlegg utgangspunkt i Statsministerens nyttårstale der Statsministeren fortjenstfullt gjorde kunnskapssamfunnet til et viktig tema. Og hvem kan være uenig i at det er universitetene og høyskolene som må ta oss dit. Kunnskapssamfunnet i vid betydning betyr endringsevne og endringsvilje, noe vi trenger i rikt monn gitt den omstillingen vårt samfunn står overfor. Og visjonen bærer også i seg forestillingen om et samfunn der kunnskap virker vitaliserende og egenutviklende. Et godt samarbeid med studentene vil bli avgjørende for at universitetene og høyskolene skal kunne gjøre yngrebølgen til en mulighet og ikke en utfordring. Nå ser vi en åpning for at dette samarbeidet kan styrkes ytterligere ved at studentorganisasjonene i Norge slår seg sammen.

Den nye organisasjonen vil få om lag 200 000 medlemmer og vil bli en maktfaktor i norsk utdanningspolitikk. Vi gratulerer studentene og inviterer den nye organisasjonen til diskusjoner om hvordan vi i samarbeid med myndighetene kan sikre at utdanningen får den kvalitet og relevans som trengs for å utvikle kunnskapssamfunnet. UiO arrangerte et åpent møte om dette temaet 30. november ifjor og vi vil følge opp med et nytt åpent møte den 3. mai. Jeg vil legge det endelige programmet ut på denne bloggen til uken. Men det er klart at dette møtet vil sette søkelyset på arbeidslivsrelevansen for alle våre tre grader - bachelor, master og PhD. Og vi vil få mulighet til å diskutere med vår statsråd om hvordan man skal sørge for at både studentenes og institusjonens stemmer blir hørt når planene legges for utdanningen i yngrebølgens tid.