Rektors blogg:

I UiOs innovasjonsår 2013 har vi allerede sett en rekke tiltak som har løftet universitetets innovasjonsoppdrag høyere på agendaen. Rektors utfordring var ett av disse. Dette initiativet utløste mye innovativ tenkning blant studentene rundt nye løsninger for å forbedre luftkvaliteten i Oslo, gjøre transport mer miljøvennlig og effektivisere avfallshåndtering.

Nå har 50-årsjubilanten Det samfunnsvitenskapelige fakultetet lansert et nytt initiativ. I samarbeid med Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) har fakultetet utlyst en essay-konkurranse om innovasjonsstudier. Målgruppen er masterstudenter i hele Europa. Selvsagt forventes det at våre egne studenter markerer seg i denne konkurransen! Den fagspesifikke rangeringen som ble publisert forrige uke bekrefter at vårt SV-fakultetet har fagmiljøer som hevder seg blant de beste på vårt kontinent. Førsteprisen er 4000 Euro. Og mye ære!

Studier av innovasjon er viktige, ikke minst for vårt eget land som har et høyt kostnadsnivå og som står foran store omstillinger i arbeidslivet. På hjemmesiden for konkurransen fremheves det at temaene for essayene skal ha et samfunnsvitenskapelig blikk på innovasjonsprosesser. Deltakerne oppfordres til å ta utgangspunkt i en konkret innovasjonsprosess og til å beskrive de ulike trinnene fra ide, gjennom prosess, utforming, politiske implikasjoner og til resultat. I utlysningsteksten understrekes det at man ikke bare er ute etter suksess-historiene. Det inviteres også til bidrag om mislykkede innovasjoner og om negative konsekvenser av innovasjoner. Kritisk refleksjon er viktig.
 
jeg synes dette initiativet er spennende og håper at fagmiljøene vil gjøre sine masterstudenter oppmerksomme på essaykonkurransen. Frist for levering til essaykonkurransen er 30. september 2013. For mer informasjon, se Senter for teknologi, innovasjon og kulturs hjemmesider.

Så er rangeringene over oss igjen. Og nok en gang må jeg fortelle mediene at internasjonale rangeringer har store metodeutfordringer.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-universiteter-best-i-hist...

Rangeringen som ble publisert denne uken er imidlertid mer presis enn de rangeringene som sammenligner universitet med universitet. I QS World University Rankings by Subject 2013 gjøres sammenligninger innenfor utvalgte fag. Da er sammenligningsgrunnlaget bedre. Det dreier seg om 30 fag og nær 3000 universiteter.

Ifølge rangeringen har UiO flere fag blant verdens topp 50: Medier og kommunikasjon (plass nr. 32 i verden), historie (nr. 41), geografi (nr. 40), pedagogikk (nr. 42) og statsvitenskap / internasjonal politikk (nr. 48). Seks andre fag oppnår plasseringer mellom 51-100. plass i verden. Dette gjelder medisin, geologi, lingvistikk, filosofi, psykologi og sosiologi.

I alle slike rangeringer må man se nøye på hvilke metoder som er benyttet. Den aktuelle rangeringen støtter seg til databanker som viser hvor ofte forskerne siteres – dvs. hvor synlig fagmiljøet er på den internasjonale arena. I tillegg benyttes omdømmeundersøkelser blant akademikere og arbeidsgivere.

Rangeringen er ment å gi fremtidige studenter et grunnlag for valg av studiested. Som det sies på rangeringens hjemmeside: “Comparisons between universities on a subject basis can be much more useful for them than global university league tables that try to encapsulate entire institutions in a single score.”

En fordel med fagrangeringer er at de trekker fram universiteter som gjør det godt i avgrensede fagområder uten å nå fram i hele bredden. Til forskjell fra andre universitetsrangeringer vil fagspesifikke rangeringer kunne stimulere universitetene til å utvikle de nisjene de allerede er gode på. De kan fremme mangfold heller enn ensretting.

Rangeringer – også de fagspesifikke – må vurderes med sunn skepsis og metodekritikk. Likevel vil jeg gratulere de fagmiljøene som nå markerer seg blant de beste i verden. Vårt langsiktige arbeid for utdanningskvalitet og faglig prioritering begynner å bære frukt.

Hele rangeringen finnes her:

http://www.topuniversities.com/subject-rankings

Her er sammenligningen mellom norske universiteter:

http://www.topuniversities.com/sites/qs.topuni/files/Norway.pdf

Og her er mitt siste debattinnlegg i Dagbladet om universitetsrangeringer og ambisjoner:

http://www.dagbladet.no/2013/05/03/kultur/debatt/debattinnlegg/uio/unive...

Jeg har tidligere blogget om Studentombudet ved UiO. Som det første universitet i Norge, ansatte vi i desember i fjor Marianne Høva Rustberggard i denne uavhengige stillingen.

Studentombudet er nå på plass i nytt kontor i første etasje i Kristian Ottosens hus på Blindern, samme inngang som FDVU-prosjektet. Siden studentombudet er uavhengig i sitt virke var det viktig at kontoret fikk egen inngang og et kontor som legger til rette for konfidensielle samtaler. Trefftider blir tirsdag og torsdag mellom kl. 13 og 15 eller etter avtale. Ombudet kan nås på e-post studentombudet@uio.no eller på telefon 452 98 992.

Den første tiden med Studentombud har vist at det er et behov for en slik uavhengig funksjon. Marianne har fortalt at etter bare noen måneder jobber hun allerede med et mangfold av saker.

I tillegg til å installere seg på nytt kontor og arbeide med relevante oppgaver, er Studentombudet nå i gang med en presentasjonsrunde for fakulteter og studenter. Noen av dere har allerede møtt henne, mens andre straks vil. Jeg oppfordrer alle til å ta godt imot Marianne! Hun representerer en viktig funksjon ved Universitetet i Oslo.

Studentombudet er det første i sitt slag i Norge. Det er derfor viktig å bygge opp et nettverk utenfor Norges grenser, i første omgang innen Norden. Men inspirasjonen kommer også fra USA og Australia, hvor studentombud har en lenger tradisjon enn her i Norge.

Om du vil vite mer om Studentombudet, oppfordrer jeg til å ta en titt på nettsiden. Er du student og mener at rettighetene dine ikke er blitt ivaretatt: Ta kontakt med Studentombudet. Det er studentene hun er her for!

I går ønsket jeg over førti elever fra videregående skole velkommen til informasjonsmøte på Blindern. Disse elevene ønsker å begynne på MAT1100U – et kurs i matematikk som gis til elever som har kommet til veis ende i matematikktilbudet på videregående skole og som nå ønsker større utfordringer. Fra august til april vil disse elevene få matematikkundervisning på kveldstid, slik at de kan kombinere denne undervisningen med vanlig skolegang.

Dette tilbudet er en viktig del av samarbeidet mellom Universitetet i Oslo og utdanningsetaten i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Det er flott at vi kan gi kunnskapshungrige ungdommer et godt tilbud. Men selvsagt har vi en baktanke med denne ordningen: Vi ønsker å rekruttere flere studenter til matematikk og realfag. Vi vet jo at samfunnet trenger mer realfaglig kompetanse. Håpet er at mange av de elevene som nå tyvstarter og får kveldsundervisning på campus, ender opp som studenter på heltid. Og kanskje går noen av disse inn i lærerutdanningen? Realfagslærere trenger vi mange av i tiden som kommer.

I forrige uke hadde vi et åpent møte på Blindern med tittelen «Kompetansen vi trenger». Utgangspunktet for dette møtet var utfordringen fra NHO og Kristin Skogen Lund om hvordan vi kan få et bedre samsvar mellom den utdanningen vi gir og den utdanningen samfunnet har behov for. Det å la elever fra videregående skole få tyvstarte på Blindern er et aldri så lite forsøk på å svare på denne utfordringen. Vi snakker om ett av flere kreative rekrutteringstiltak.

Vår årlige UiO-festival er et rekrutteringstiltak og et formidlingstiltak i ett sveip. Den siste festivalen gikk av stabelen på lørdag – med over 6000 besøkende på campus. Mange barn og ungdommer fikk oppleve spenningen ved fysikk og kjemi, gjennom foredrag og i møte med våre egne lærere og studenter. Flere av de som fikk eksperimentere med roboter i en av de mange bodene på campus vil nok ende opp som realfagsstudenter. Hvis alt går som vi håper og tror.

Tilbake til MAT1100U. Nils Voje Johansen er en av ildsjelene bak dette tiltaket. Og Christin Borge er entusiastisk foreleser. En stor takk til begge og til miljøet rundt.

Søknadstallene for høyere utdanning er klare, og nok en gang er det UiO som har flest førstevalgssøkere av landets universiteter. Det er nesten tre førsteprioritetssøkere per studieplass.

Det siste året har det vært mye oppmerksomhet rundt behovet for gode lærere og behovet for å bygge kompetanse innen realfag. Søkerne har tydeligvis fått budskapet med seg! I år, som i fjor, økte antallet søkere til lektorprogrammet og til real- og teknologifagene ved UiO. Økningen i antall søkere til lektorprogrammet i fremmedspråk er på hele 43 %. Fysikk og informatikk opplever en økning på opp mot 30 %. Dette er tall å glede seg over.

Sammen med NTNU opplever UiO en liten nedgang i totalt antall søkere. Det er vanskelig å vite grunnen til dette, men en fellesnevner for Trondheim og Oslo er høye boligpriser og lange køer til studentboliger. Bosituasjonen kan være et hinder for at studenter søker seg til sitt foretrukne studiested. I så fall tydeliggjør dette behovet for flere studentboliger, slik rektor ved HIOA og jeg understreket i en kronikk i Aftenposten 12. april i år.

Det er hard kamp om plassene ved UiO. Slik vil det alltid være ved Norges største universitet. Nå ser vi tegn til at kommende studenter har realitetsorientert seg. I år var tidligere års poenggrenser gjort lett tilgjengelig for søkerne. Poenggrensene har ofte variert mellom vår og høst. Kanskje er dette grunnen til at flere søkere som ønsker å studere medisin, jus, og psykologi har valgt det alternativet som har oppstart om våren istedenfor høsten.

En liten godbit til slutt: Tyskkompetanse er etterspurt i arbeidslivet. Det er derfor gledelig at tysk går frem med nesten 20 prosent på årsenhet og studieretning bachelor. Det er imidlertid viktig å presisere at det dreier seg om forholdsvis små tall: 79 søkere til 55 plasser for de to studievalgene. Jeg ser fram til å ønske våre nye studenter velkommen til UiO!

Så er rektorvalget over. Takk til Torkild og hans lag for at dette ble et reelt valg med gode debatter. Og takk til alle som har bidratt til gjennomføring av debattmøter og valgprosess.

Nå er vi inne i et annet valg. Nå er spørsmålet hvem som skal representere studentene i den kommende perioden.

I tidsrommet 15.-23. april er det Studentvalg på Universitetet i Oslo. Da skal 27 representanter velges til Studentparlamentet, og studentene har muligheten til å stemme disse inn fra syv ulike lister. Kandidatene er opptatt av ulike forbedringer i studenttilværelsen, fra tiltak for å styrke undervisningen, til velferdstilbud og hva Universitetet skal forske på. Du kan sette deg inn i valgprogrammene på studentparlamentet.uio.no/valg.

Ved fjorårets valg stemte 18 prosent av UiOs studenter til Studentvalget. Dette er altså den eneste anledningen til å velge inn representanter til studentenes eget øverste organ. Kan den lave valgdeltakelsen forklares med at studentene ikke tror at Studentparlamentet har reell innflytelse på universitetet?

Som rektor har jeg sett at Studentparlamentet har drevet frem viktige endringer på Universitetet i Oslo. Et eksempel: De var viktige pådrivere og støttespillere for at vi i januar kunne ansatte et uavhengig studentombud, en person som kan bistå studenter som ønsker å ta opp problemer rundt sin studiesituasjon eller sitt læringsmiljø.

Rektoratet møter Studentparlamentet annenhver uke, og det er studentene som skriver sakslisten. I dette forumet tok studentenes tillitsvalgte opp en sak om vaktselskapet som UiOs kjøpte tjenester av, G4S. Saken bidro til at det ble utarbeidet nye etiske retningslinjer som senere ble vedtatt av Universitetsstyret.

Vi er i løpende dialog med Studentparlamentet om saker studentene er opptatt av. Om velferdstilbud, om studiekvalitet, om arbeidsmiljø. Denne dialogen er viktig for at UiO skal bli et enda bedre universitet og en enda bedre studieplass.

Du stemmer på valg.uio.no. Godt valg!

Det nærmer seg Stortingsvalg og det gjelder å få viktige utdanningspolitiske saker på agendaen. Studentboliger er en slik sak. Den fortjener å bli debattert slik at vi ser hvordan de forskjellige politiske partiene slutter opp om det som lenge har vært et grunnleggende prinsipp i Norge: Lik rett til utdanning. Prinsippet om at det er innsats og ferdigheter som skal avgjøre utdanningsveien. Ikke den enkeltes økonomi. Mangelen på studentboliger utfordrer dette grunnleggende prinsippet.

I dag (15. april) er fristen for å søke høyere utdanning, og i dag er det spesielt relevant å ta opp utfordringene rundt studentboliger. Vår bekymringsmelding ble publisert i Aftenposten (se bildet over).

I denne kronikken understreker Kari Toverud Jensen og jeg at det bare i Oslo mangler over 4000 studentboliger. Studentene tvinges ut i privat marked der høy leiepris spiser studielån.

Ifølge Statistisk sentralbyrås leiemarkedsundersøkelse for Oslo og omegn er gjennomsnittlig månedsleie nesten 9000 kroner, som er rundt 1500 kroner over snittet for Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø. Levekårsundersøkelsen blant studenter, som også utføres av Statistisk sentralbyrå, viser at hele 74 prosent av studielånet går med til boligformål, en økning på 16 prosent fra 2005 til 2010.

Tilgang på flere studentboliger vil ha dobbelt effekt: Mindre boligkø og utgifter for den enkelte student, og mindre press på et allerede anstrengt boligmarked. En god sak for den politiske debatt.

Førstkommende fredag (19. april) arrangerer vi et åpent møte om utdanning.

Her spør vi om universitetene gir samfunnet den kompetansen som trengs. Lik rett til utdanning er et godt utgangspunkt. Velkommen!

Vi vet at du jakter på en utdanning der du kan få frem det beste i deg selv og gjøre noe interessant og meningsfylt. Du ønsker en utdanning som gir deg en god jobb og muligheter til å gjøre en forskjell i verden.

Universitetet i Oslo har mye å tilby. Vi har Norges største mangfold i fag og studieprogrammer. Ved å studere hos oss kan du sprenge faggrenser og kombinere innsikt på nye måter.

Universitetsstudier handler om å finne ut av hva som egentlig bor i deg. Om hva du kan oppnå, om stadig å utfordre deg selv, finne nye sider og legge grunnlaget for akkurat ditt liv. Om å tenke kritisk, nyansert og kreativt, samtidig som du får innsikt i vitenskapelig tenkemåte, objektivitet og etisk refleksjon. Om å stille gode spørsmål og finne holdbare svar.

Som student ved UiO skal du lære å jakte på kunnskap, fordi det er kunnskap som er den viktigste råvaren i fremtidens Norge. Du skal samle kunnskap og vinne interesse. Du skal tilegne deg en unik kompetanse og legge grunnlag for en karriere som du selv vil skape. Kompetansebehovet i arbeidsmarked er i hurtig endring. Dyktige kandidater etterspørres – med solid fagbakgrunn og samtidig evne til å tenke utenfor boksen.

I fjor var det rekordmange søkere til høyere utdanning. Aldri tidligere hadde så mange søkt gjennom samordna opptak og aldri før hadde UiO mottatt så mange søkere. 17 373 søkere hadde satt UiO på toppen av sin prioriteringsliste. Dette bekrefter at vi oppfattes som et attraktivt universitet å studere ved.

Hvor mange søkere blir det i år?

På samordnaopptak.no kan du søke høyere utdanning innen 15. april. Lykke til, og kanskje ses vi på UiO?

I går kveld hadde vi årets første kreeringsseremoni i Aulaen. Et hundre og tretten kandidater hadde møtt opp for å motta sine diplomer. Med familie, venner, veiledere og kolleger var Aulaen full.

Blant kandidatene er nå kvinnene i flertall. Åttito kvinner og 57 menn hadde disputert ved UiO siden siste kreering i desember 2012. På landsbasis krysset kvinneandelen 50 % i første halvdel av 2012, ifølge NIFU. Da jeg selv disputerte tidlig på 80-tallet var kvinneandelen rundt 10 %. Mye har skjedd i løpet av en generasjon.

Det var kvinners deltagelse i akademia som var hovedtemaet i min tale for de nye doktorene. Men jeg oppfordret også til engasjement i det offentlige ordskiftet. Som vår egen statsminister sa den 8. mars, i forbindelse med lanseringen av den nye forskningsmeldingen:  Det er avgjørende for et demokrati at de flinkeste på et område, deltar i den offentlige debatten.

Det ble en nervepirrende finale i Rektors utfordring i går. Etter en runde med svært gode presentasjoner ble ideen om «Den Rosa Boksen» vinner av Oslo kommunes pris. Det var studentene Kaja Berg Hjukse og Johanne Thurmann-Moe som hadde ideen om denne beholderen for avfall. Kaja og Johanne overbeviste også publikum, og ble kåret til publikums favoritt.

UiOs pris gikk til Jon E.A. Lund og Henrik Auråen for «Thrash-tag» - Merking av avfall med RFDI-teknologi for bedre sortering.

Jeg vil takke alle samarbeidspartnere og deltakere nok en gang. Dette har virkelig vært en morsom prosess. Både jeg og Oslo kommune ble så begeistret over resultatet at vi kommer med en ny utfordring neste år. Tema kommer vi tilbake til når det nærmer seg.

Gratulerer til Kaja, Johanne, Jon og Henrik!

På Rektors utfordrings facebook-side kan dere se bilder fra finalen.