Rektors blogg:

I vår strategiplan Strategi2020 skriver vi: ”Studentene skal inspireres av og involveres i forskning ved at de er knyttet til aktive fagmiljøer. Utdanningens innhold må være i overensstemmelse med forskningens nyeste resultater, og studentene skal møte forskere i undervisningen, også tidlig i utdanningsløpet.”

Dette er høye ambisjoner, slik det sømmer seg et forskningsintensivt universitet. Studentene må få følelsen av at de bringes fram til forskningsfronten, og de må få anledning til å stille de riktige, kritiske og viktige spørsmålene. Dette er sentrale elementer i den oppfølgingen som vi gir studentene, og som vi nå ønsker skal bli enda bedre. Alt arbeidet som ble nedlagt i studiekvalitetsåret 2011 skal gi realisme til våre ambisjoner.

Prosjektet Computing in Science Education – Beregninger i realfagsutdanningen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er en spydspiss i den forskningsbaserte utdanningen ved UiO. Sist onsdag fikk dette prosjektet Utdanningskvalitetsprisen 2012. Det er NOKUT som har etablert denne prisen. Computing in Science Education var én av tre vinnere – de andre vinnerne var fra Høgskolen i Lillehammer (som vant førsteprisen) og fra Høgskolen i Gjøvik.

Til alle dere som står bak dette prosjektet: Gratulerer med pris og flott innsats!

(Forts. under video)

Det var kunnskapsminister Kristin Halvorsen som delte ut prisen onsdag den 25. april. Hun har sikkert lest våre innspill til den nye forskningsmeldingen der vi understreker behovet for å knytte utdanningen tettere opp mot forskningen. I norsk politikk har forskning og høyere utdanning nærmest vært frikoblet fra hverandre: Initiativer for å styrke forskningen har i liten grad vært sett i sammenheng med initiativer for å styrke høyere utdanning. Forskningsmeldingen bør nå legge til rette for at vi kan legge flere studieplasser til våre sterkeste forskningsmiljøer slik at samfunnet kan høste maksimalt fra investeringene i disse. Men da må institusjonene få flere frie (ikke øremerkede) studieplasser, og de må være tilstrekkelig finansiert. En høy lærer-student-ratio er avgjørende for å gi god forskningsbasert utdanning slik at vi kan plassere oss blant de beste høyere utdanningsinstitusjonene i Europa.

Sist uke brakte oss også en annen nyhet: Signeringen av en samarbeidsavtale mellom UiO og Telenor. Jeg nevner dette her fordi denne avtalen representerer noe helt annet enn tradisjonell oppdragsforskning. Ikke minst skal avtalen bidra til å gjøre utdanningen ved UiO mer levende og aktuell, ved at studentene kan få tilgang på gode ”cases” i undervisningen. Det er Insitutt for medier og kommunikasjon (IMK), Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) og Institutt for informatikk (IFI) som står bak avtalen fra UiOs side. Det skal bli spennende å følge utviklingen av dette samarbeidsprosjektet, som i sin natur er symmetrisk og skjer på UiOs egne premisser.

Nylig kom tallene fra Samordna opptak som viser at rekordmange søker høyere utdanning. Aldri tidligere har så mange søkt gjennom samordna opptak og aldri før har UiO mottatt så mange søkere. 17 373 kommende studenter har satt UiO på toppen av sin prioriteringsliste. Dette bekrefter at vi oppfattes som et attraktivt universitetet å studere ved.

Mest gledelig av alt er at vi får størst økning til realfag, informasjonteknologi og lektorprogrammet. Den kommende studentene har oppfattet signalene fra institusjonene, men ikke minst har de oppfattet hvor mulighetene ligger. Vi kan derfor imøtese en positiv utvikling for fagretninger som har hatt vanskelige år.

Lete i statistikken
Å gå gjennom søkertallene kan være like interessant som å se de store linjene.

Det er spesielt gledelig å se at antall primærsøkere til kjemiprogrammet vokser, instituttleder Svein Stølen skriver om dette i bloggen sin. Det er gode søkertall for geofag, noe instituttleder ved Institutt for geofag skriver i sin blogg. Og tysk studieretning opplever en økning på 120 prosent. Dette er tall som vanskelig sier noe om store nasjonale trender, ettersom fagene i utgangspunktet er små, men det er uansett gledelige nyheter.

Det er også gladmeldinger fra Teologisk Fakultet. Dekan Trygve Wyller omtaler søkningen til fakultetet som ”historisk” og påpeker at det for første gang på 90 år nå er flere søkere til profesjonsstudiet på Teologisk Fakultet enn til Menighetsfakultetet.

Det er mye interessant å lese i søkertallene. Så er du interessert i å se hva Norges nye studentgenerasjon søker kan du selv lete i statistikken til samordna opptak.

Søkerstorm på Universitetet i Oslo from Oslo Student-tv on Vimeo.

Denne bloggen er rettet til deg – du som sammen med titusener andre unge mennesker i Norge må ta ett av ditt livs viktigste valg: Studievalget. Beslutningen må tas innen utgangen av søndag 15. april. Det skrives og menes mye om dette valget. Skal du velge utdanning ut fra Norges fremtidige behov for arbeidskraft eller skal du følge dine interesser og lidenskaper? Det behøver ikke å være nødvendig å velge mellom disse to ytterpunktene. Begge hensyn er viktige å ta og begge hensyn er mulige å ta.

Jo, du bør studere noe du er interessert i. Du bør ha evne og lyst til å fordype deg i de fagområdene du studerer, være nysgjerrig og oppsøke kunnskap, stille kritiske spørsmål og bryte meninger for å finne gode svar. Men de færreste av oss har kun én interesse. Som student ved UiO vil du på de fleste studier ha mulighet til å forfølge flere faglige retninger i løpet av studietiden.

Ditt studievalg bør også være slik at det åpner for en jobb som du er interessert i. Studietiden begrenser seg tross alt til få år sammenlignet med de mange årene du skal stå i arbeidslivet. En grunnleggende forutsetning for at du får en jobb du trives med, er at det er etterspørsel etter din faglige kompetanse etter endt studium. Det er her hodet kommer inn. Hva som er ”lurt” å studere ut fra fremtidens behov for arbeidskraft, er ikke alltid så lett å sette seg inn i for en ung studiesøkende, og dagens fremskrivninger og spådommer er langt fra sikre. Myndighetenes og arbeidsgivernes signaler om hva slags arbeidskraft som trengs i fremtiden, som naturvitere og lærere, er det imidlertid lurt å ta hensyn til. Før valget tas bør du se grundig på hva studieprogrammene selv sier om hvilke jobbmuligheter som byr seg etter endt utdanning, og hvilke sektorer og yrker som er vanlige etter endt studium.

Mitt råd er: Velg med hjertet og hodet, velg med hele deg, men velg i alle fall kvalitet. Velg et lærested som holder høye standarder. Utdanningen du tar, vil forme deg og dine valg videre i livet, og jo bedre kvalitet på utdanningen du har, jo bedre rustet er du for fremtiden.

Universitetet i Oslo ønsker seg studenter som er opptatt av å få en utdanning av høy kvalitet. Vi vil ha studenter som ønsker å bli del av et faglig, sosialt og internasjonalt studentmiljø, som benytter studietiden til å møte nye mennesker og som tar en aktiv del i det yrende studentlivet og de mange foreningene som hovedstadsuniversitetet tilbyr.

Til slutt: Universitetet i Oslo er midt i et internasjonaliseringsår og vil gi kommende studenter sjansen til å ta deler av utdanningen ved kvalitetstunge læresteder i utlandet. UiO samarbeider med over 100 av verdens best rangerte læresteder om utveksling! UiO ønsker å utdanne global citizens – kandidater som er kvalifiserte for et internasjonalt arbeidsmarked og som samtidig føler et ansvar som går utover landets grenser. Bruk muligheten!

Jeg ønsker alle lykke til med studievalget!

Rundt 15 000 studenter ved UiO er nå invitert til å svare på en læringsmiljøundersøkelse. I skjermbrevet studentene har fått,
oppfordres de til å fortelle hvordan de har det ved UiO. Skjermbrevet er undertegnet av lederen for studentparlamentet og meg selv.

Vi vil høre fra alle som trives, alle som har det sånn passe og alle som
ikke har det så bra. Vi trenger kunnskap om hva studentene selv mener er
viktig for at studietiden blir god, ja helst helt uforglemmelig.

Hvor fornøyd er studentene med studiefasilitetene, studiemiljøet,
inneklima, servicetilbudene og kontakten med ansatte?
Hva synes de er viktigst for å trives som student ved UiO? I hvilken
grad opplever de seg som en del av et fagmiljø? Hvorfor er det noen som ikke benytter seg av fadderordningen? Hvilke begrunnelser gir de for ikke å gjennomføre studiene på forventet tid?

Disse og mange andre spørsmål blir studentene nå invitert til å besvare innen mandag 16.april.

Undersøkelsen gjennomføres av TNS-gallup og er et nasjonalt
samarbeidsprosjekt mellom flere utdanningsinstitusjoner.

Jeg håper flest mulig av de inviterte benytter seg av denne anledningen og gir oss en tilbakemelding. Slik kan UiO bli et enda bedre lærested. Det er kun studentene selv som vet hvor skoen trykker.

Den 14. mars åpner vi realfagsbiblioteket. Åtte tidligere bibliotek slås sammen til ett. Nå får vi et sted på Blindern der vi kan synliggjøre hele spekteret av realfag i et bygg som også arkitektonisk sett åpner seg mot omverdenen. Her skal vi ha foredrag og seminarer for alle. Ikke minst vil vi invitere inn elever fra våre Universitetsskoler og andre skoler for å skape den nysgjerrigheten som trengs for at de velger å studere realfag. Det nye biblioteket er en viktig del av vår strategi for å styrke rekrutteringen til disse fagene.

Biblioteket skal være en møteplass for studenter og ansatte, og skal bidra til et godt læringsmiljø. Disipliner som før var atskilt vil her komme sammen, slik at vi får styrket den tverrfaglige forskningen ved fakultet og universitet. Både livsvitenskapssatsingen og energi-initiativet ved Universitetet i Oslo vil tjene på å ha en slik arena. Vi ønsker også å invitere næringslivet inn. Ikke minst av hensyn til studentene, som ønsker tettere kontakt med fremtidige arbeidsgivere.

Åpenhet, tverrfaglighet, aktualitet. Her har vi viktige stikkord for det nye realfagsbiblioteket. Så det passer jo bra at foredraget på selve åpningsdagen holdes av Harvard-forskeren Steven Pinker. Han skal snakke om temaet for sin siste bok The Better Angels of Our Nature: Why Violence Has Declined. Et dagsaktuelt og kontroversielt tema i lys av terrorhandlingene den 22/7.

Universitetet i Oslo har investert mye i det nye realfagsbiblioteket og har fått hjelp av Fritt Ord, som herved får en stor takk. Det blir spennende å se om biblioteket vil trekke nye studenter til realfagene. Og om det vil skape et enda bedre læringsmiljø for de studentene som allerede er her. Jeg er ikke i tvil om at biblioteket vil lykkes på begge punkter.

Så hvorfor er 14. mars valgt som åpningsdag for Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes’ hus? Selvsagt fordi det 14. mars er 150 år siden Vilhelm Bjerknes ble født. Vi snakker om den moderne værvarslings far. En fysiker som har fått kratre oppkalt etter seg, både på Månen og på Mars.

Steven Pinkers foredrag 14. mars 

For studenter og skuelystne 16. mars

Jeg synes det er herlig at et fullt operakor er på plass 16. mars og kan oppleves av alle i det nye Realfagsbiblioteket!

Onsdag 22. februar kommer sentralbanksjef Øystein Olsen til Blindern for å holde en tilpasset versjon av sin offisielle årstale. Dette har kommet i stand på initiativ av Karrieresenteret. Det samfunnsvitenskapelige fakultet står som vertskap.

Kan vi regne med at det blir fulle hus neste onsdag?

At sentralbanksjefen besøker våre studenter tolker jeg som tegn på at han ser dem som interessante kandidater for sentralbanken, men det er også en anerkjennelse av sterke fagmiljø ved Det Samfunnsvitenskapelige fakultet og Universitetet i Oslo som helhet. Etter talen kan studentene møte ansatte i Norges Bank på stands.

Så vidt jeg forstår er det første gang Norges Bank gjennomfører et slikt arrangement. Universitetet i Oslo ser gjerne at dette blir en årlig foreteelse og vi ser frem til å høre Øystein Olsen tale til våre studenter.

Informasjon om årstalen
 

Så har vi en interessant debatt på gang, om studieprogresjon. Her er noen tanker etter dagens innslag i Dagsnytt 18 der jeg møtte lederen av Norsk Studentorganisasjon (NSO), Kim Kantardjiev.

Det begynte med at Universitas slo stort opp at UiO vil kaste ut 4700 ”trege studenter”. Det er faktafeil, og etter min mening også en gal vinkling. Én ting er at mange av disse 4700 studentene ville ha mistet studieretten også under dagens regler. Men det viktigste poenget er at de foreslåtte endringene i reglene for studieprogresjon er en del av en større strategi. Denne strategien tar sikte på å hjelpe de studentene som mangler tilstrekkelig progresjon i studiene - ikke å kaste dem ut.

Og for å presisere ytterligere: En ordning som gjør at man kan miste studieretten etter å ha strøket på én eneste eksamen – slik Universitas skriver – er selvsagt ikke aktuell.

(Forts. under bildet)

Litt om bakgrunnen for det forslaget som nå skal sendes på høring:

I de siste to årene har UiO lagt stor vekt på studiekvalitet og studentoppfølging. I 2010 øremerket vi midler for studiekvalitet på vårt budsjett, og i vårt jubileumsår 2011 var studiekvalitet UiOs hovedprioritet. Flere ressurser enn før legges inn for å sikre studentene en god studiestart, god veiledning og god oppfølging.

Studentene som kommer til Universitetet i Oslo forventer mye av sitt lærested. Slik skal det være. De forventer gode forelesere og de forventer kvalitet i alle ledd. Men da må vi få lov til å ha forventninger tilbake.

Med dagens regler kan en student bruke ti år av sitt liv på en utdanning som normert skulle vært gjennomført på 5 år. Dette betyr ekstrakostnader både for samfunnet og studentene selv. Det forslaget som vi nå sender til høring, krever at studenten må fullføre et femårs studium innen 7.5 år. Jeg mener at dette normalt er et overkommelig krav til progresjon, og det er mildere enn det kravet studentene må forholde seg til i møtet med Statens lånekasse.

Vi har et system for høyere utdanning i Norge som mange andre land misunner oss. Lik rett til utdanning er et grunnprinsipp, og vi tar ingen studieavgift – selv ikke for studenter fra land utenfor EU. Svært mye er tilrettelagt for dagens studenter. Vi må kunne ha forventninger om studieprogresjon slik at det blir plass til det voksende antall unge som ønsker å skaffe seg en høyere utdanning. Desto flere studenter som unødig er inne i systemet, desto lavere blir forholdstallet mellom lærer og student. God oppfølging og god studieprogresjon henger nøye sammen på flere enn én måte.

Universitetet i Oslo har høye inntakskrav og våre studenter er blant de best kvalifiserte i landet. De vil nå bli fulgt opp enda bedre enn før, men vil også møte økte forventninger. Jeg er sikker på at det store flertall av våre studenter ikke vil få problemer med å takle de innstramningene som nå foreslås. Men vi skal ha respekt for at enkelte studenter har utfordringer som gjør at nye progresjonskrav slår uheldig ut. Dette må vi se nærmere på så snart vi har høringsuttalelsene foran oss. Mulighetene for tilrettelegging for studenter med spesielle behov vil selvsagt bli opprettholdt. Dette er noe av det aller viktigste i denne saken.

Igjen: Forutsetningen for en innstramning er en bedre oppfølging av studentene. Det dreier seg om gjensidige forventninger.

I min siste blogg skrev jeg om lanseringen av Universitetsskoler i Oslo og Akershus. Denne lanseringen skjedde på et møte den 26. januar. Dagen etter – sist fredag – var det et nytt møte om regionalt samarbeid. Da var det helse som var temaet.

Universitetet i Oslo er et internasjonalt universitet men er samtidig et hovedstadsuniversitet med spesielt ansvar for egen region. Utfordringene innen helsesektoren er formidable og her er det nå duket for et tett samarbeid mellom UiO og Oslo kommune. Institutt for helse og samfunn ved Det medisinske fakultet har høsten 2011 inngått en samarbeidsavtale med Oslo kommune om forskning og utdanning knyttet til kommunale helse- og velferdstjenester. På møtet sist fredag ble det diskutert hvordan denne avtalen skulle fylles med innhold.

Samhandlingsreformen og den demografiske utviklingen er opplagte utgangspunkt for samarbeidet mellom universitet og kommune. Og så kommer det jo en Stortingsmelding om velferdsutdanningene som det blir viktig å gi innspill til. Forskning og utdanning bør nå i større grad enn før bringes inn i sykehjem og hjem. God samhandling og riktig bruk av ressursene krever forskning på tvers av institusjonelle og organisatoriske skillelinjer. I Sverige ser vi at det nå etableres prosjekter som dekker hele kjeden fra basalforskning via klinisk forskning på sykehus, til forskning inn i pasientenes egne hjem. Slike prosjekter gir god informasjonsflyt i begge retninger. For forskerne blir det lettere å se hvor skoen trykker og for helsearbeiderne blir det enklere å få tilgang på relevante forskningsdata. Med aldringen av befolkningen blir det en spesielt viktig utfordring å forsinke tap av autonomi og sørge for at vi kan klare oss lenger i våre egne hjem. Her ser vi konturene av et forskningsområde som vil kunne gi stor uttelling både samfunnsøkonomisk og sosialt.

Gunnar Kvalvaag, etatsoverlege i sykehjemsetaten Oslo kommune, etterlyste i sitt foredrag sist fredag en oppgradering av forskningen i sykehjemmene. Utviklingssenter for sykehjem og utviklingssenter for hjemmetjenestene finnes nå i hvert fylke. Men bør vi ikke gå et skritt videre og opprette Universitetssykehjem, som en parallell til Universitetsklinikkene og våre nyetablerte Universitetsskoler? Denne tanken ble diskutert på slutten av 1990-tallet. Men tiden er kanskje mer moden nå - ikke minst i lys av samhandlingsreformen, som tilsier at sykehjemmene bør trekkes mer aktivt inn i medisinerutdanningen.

Vi ser fram til et godt samarbeid med Oslo kommune, basert på en samarbeidsavtale som allerede har skapt oppmerksomhet i andre kommuner rundt oss.

Som universitet har vi et globalt ansvar og skal arbeide på internasjonalt nivå. Det internasjonaliseringsåret vi nå er inne i, skal styrke vår internasjonale profil. Men samtidig er vi et hovedstadsuniversitet med et spesielt ansvar for vår egen region.

Å ta dette ansvaret alvorlig betyr å styrke samarbeidet med skolene og skoleeierne i regionen. Her har vi store ambisjoner. Javisst skal vi rekruttere nasjonalt og fra utlandet. Men de fleste studentene som begynner på UiO kommer fra hovedstadsregionen og vår egen landsdel. Så vi har alt å vinne på å samarbeide med skolene slik at vi ved felles anstrengelser kan gjøre utdanningen enda bedre.

Lærerutdanningen står helt sentralt i dette bildet. I vår nye strategiplan Strategi 2020 skriver vi at lektorutdanningen skal heves til internasjonalt nivå. Denne ambisjonen kan vi ikke oppfylle uten at vi samarbeider godt med de skolene hvor lektorprogramstudentene har sin praksis og hvor studentene arbeider med sine masteroppgaver.

Etableringen av Universitetsskoler (pdf) er et viktig tiltak i oppfølgingen av vår strategiplan. I dag ble Universitetsskolene lansert ved et arrangement i regi av Lektorprogrammet på UiO. Tretten skoler i Oslo og Akershus fikk utdelt et diplom som gir status som Universitetsskole. Og de fikk velfortjente gratulasjoner fra skoleeiere, studenter og UiO. Grunnlaget er lagt for et symmetrisk samarbeid mellom skolene og Universitetet. Det overordnete målet for samarbeidet er krystallklart: Å utdanne høyt kvalifiserte lærere.

Universitetsskolene har en viktig plass i planene for vårt nye Senter for Fremragende Utdanning (SFU), utpekt helt på tampen av 2011. Dette senteret – det første av sitt slag i Norge – er et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Tromsø. Vi forventer at det blir et meget godt samvirke mellom vårt nye SFU og universitetsskoleordningen som ble offisielt lansert i dag.

Som nevnt: Samarbeidet mellom Universitetsskolene og UiO skal være symmetrisk. Status som Universitetsskole må gi muligheter for utvikling og fornyelse for skolene, gjennom et tett nettverkssamarbeid med UiO der ekspertise utveksles begge veier. Samarbeidet er ment å styrke profesjonaliseringen og integreringen av forskning og utdanning innen disiplinfag, didaktikk, pedagogikk og praksis i den tverrfaglige lektorutdanningen. Fem av UiOs fakulteter er engasjert i vårt femårige lektorprogram.

Tone Dyrdal Solbrekke – faglig leder av Lektorprogrammet – innledet på dagens møte og omtalte universitetsskolekonseptet som en ”samhandlingsreform”. Dette er en høyst relevant sammenligning. Universitetsskolekonseptet har jo hentet sin inspirasjon fra universitetsklinikkene der universitet og sykehus har tett samarbeid om helsefagutdanningene og medisinerutdanningen. Nå er mulighetene tilstede for en tilsvarende tett interaksjon mellom skoler og universitet innen lærerutdanningen.

Studentene må få en viktig rolle i utviklingen av universitetsskolekonseptet. Det er viktig å legge oss på minnet hva studentrepresentanten sa på møtet i dag: Den erfaringen som høstes av de tretten utvalgte Universitetsskolene må også komme de andre skolene til gode. Til det beste for skoler, studenter, universitet og region.

-------
Tidligere blogginnlegg om universitetetsskolene og Senter for Fremragende Utdanning (SFU):

Hvilken avslutning på studiekvalitetsåret!

Godt Nyttår – med satsing på internasjonalisering

Lansering av prosjekt Universitetsskole UiO

Året 2011 har ikke bare vært UiOs jubileumsår men også UiOs studiekvalitetsår. På alle nivåer i organisasjonen har vi diskutert hvordan vi skal sikre og styrke studiekvaliteten. Utfordringene er mange og forskjellige, avhengig av fagmiljø og fakultet. Og det er blitt smertelig klart at våre rammebetingelser setter begrensninger. Det er ikke så merkelig at Universitetet i Cambridge med sine 9110 ansatte vil kunne sikre mer kvalitet for sine 18306 studenter enn det vi på Universitetet i Oslo med våre 7094 ansatte kan gjøre for våre 27600 studenter. Likevel: Gjennom vårt prosjekt for internt handlingsrom ønsker vi å kunne avsette flere ressurser til sikring av studiekvaliteten i årene som kommer.

Men studiekvalitet dreier seg om langt mer enn ressurser. Det viktigste er at det er bevissthet om hvor viktig studiekvalitet er for et universitets omdømme og livskraft. Når våre ungdommer investerer flere år av sitt liv ved UiO så bør og skal de ha forventninger om at de møter et godt og engasjerende undervisningsmiljø. Jeg mener at UiO leverer undervisning av høy kvalitet. Men selvsagt kan vi bli enda bedre!

Så til det dagsaktuelle: Sist torsdag ble det klart at Universitetet i Oslo sammen med Universitetet i Tromsø får Norges første Senter for Fremragende Utdanning (SFU). På NOKUTs hjemmeside kan vi nå lese følgende:

”NOKUT ga idag «Centre for Professional Learning in Teacher Education» (ProTEd) ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø status som Senter for framifrå utdanning (SFU). 

Senteret fekk SFU-status i ein søknadsbasert konkurranse for lærarutdanningane basert på følgjande hovekriterium:

• Kvalitet i noverande utdanning
• Planen for verksemda til senteret, medrekna planar for innovasjon og spreiing

Søknaden frå Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø blei av den sakkunnige komiteen som har vurdert søkjarane vurdert som den beste ut frå ei samla vurdering etter desse to hovudkriteria. NOKUT sitt styre stilte seg i dag bak komitéen si innstilling og vedtok å gi ProTed SFU-statusen.”

Målsettingen med senteret er å utvikle den femårige lektorutdanningen i retning av styrket integrasjon mellom fag og pedagogikk - og i samspill med praksisfeltet. Dyktige lærere har høy kompetanse i fagene de underviser i, kombinert med evne til å tilrettelegge for elevenes læring i klasserommet. Skal vi utvikle lærere med slik kompetanse må utdanningen ha høy faglig kvalitet og være nær både forskning og praksis.

Jeg er overbevist om at senteret vil bli et viktig bidrag til å realisere UiOs strategiske plan Strategi2020. Lektorutdanningen skal være godt integrert, forskningsbasert og profesjonsrelevant. Universitetsskolene som etableres i disse dager ved UiO (UiT har alt vært igang en periode) skal bidra til å sikre det tette samarbeidet med skolesektoren.

Komplementariteten mellom UiO og UiT framheves som en åpenbar styrke i NOKUT-evalueringen. Jeg er sikker på at senteret vil styrke det allerede gode samarbeidet mellom disse to universitetene.

Det er på tide at vi har fått en SFF-parallell på utdanningssiden. Tildelingen av det første SFU kom helt på tampen av vårt studiekvalitetsår. Hvilken verdig avslutning!

Les mer på nettsidene til Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

Her er pressemeldingen vi sendte ut torsdag 15. desember.