Rektors blogg:

I siste nummer av Universitas reises spørsmålet om gratisprinsippet fortsatt skal gjelde for høyere utdanning.

Vi mener det er riktig at det skal være lik rett til høyere utdanning i Norge og at gratisprinsippet derfor bør opprettholdes. Samtidig er det klart at gratisprinsippet settes under press dersom det nå skulle vise seg at yngrebølgen ikke utløser økte investeringer i norsk høyere utdanning. Universitetene har allerede strukket seg langt for å ta imot nye studenter og har nå flere studenter enn det er finansiering for i basisbudsjettet. Med andre ord: universitetene har ”overoppfylt” sitt ansvar ved å ta opp studenter som kun finansieres via de midlene som utløses ved avlagte studiepoeng. UiO er beredt til å ta sin del av de 30 000 nye studentene som forventes å komme i løpet av de neste fire årene. Men vi har gitt tydelig signal om at studiekvaliteten må opprettholdes. UiO må være konkurransedyktig nasjonalt så vel som internasjonalt og da er høy studiekvalitet essensielt. Og i et så ressurssterkt land som Norge bør vi ta oss råd til å tilby våre studenter en studiekvalitet av ypperste internasjonal klasse. Denne ambisjonen er nedfelt i vår nye strategiplan.

Kvalitet koster. Som nevnt har UiO allerede tatt opp studenter finansiert av studiepoengmidlene alene. Skal vi i tillegg ta imot nye studenter uten at vi får dekket inn de kostnadene som genereres ved nødvendig økning av utdanningskapasiteten så blir det illusorisk å tro at vi kan makte å opprettholde eller styrke dagens studiekvalitet. Dagens finansieringsmodell er basert på et noenlunde stabilt antall studenter. En stor økning i studenttilstrømningen vil ha terskeleffekter i form av nødvendige nybygg og infrastruktur. Disse terskeleffektene må det tas høyde for. Det er godt dokumentert gjennom Handlingsromsutvalgets rapport at universitetene ikke har noen ”reserve” som kan brukes til å håndtere de nevnte terskeleffektene.

Vi ønsker å fortsette dialogen med myndighetene om hvordan man skal få den innretningen og størrelsen på budsjettene som kreves for å opprettholde lik rett til utdanning og samtidig utnytte de mulighetene som yngrebølgen gir. For yngrebølgen må ikke ses på som et problem men som en anledning til å løfte kompetansen og omstillingsevnen i det norske samfunn. Samtidig arbeider vi internt for å benytte våre ressurser så effektivt som mulig med studiekvalitet som førsteprioritet. I årets budsjett for UiO øremerket vi midler til studiekvalitet og bedre oppfølging av studenter. Dette var den eneste nye øremerkingen på budsjettet.

Utgiftene til universitetene og høyskolene må konkurrere med mange andre verdige formål i det norske samfunn. Men skriften på veggen er klar. Regjeringen må avsette de midlene som trengs for å kombinere økt studiekapasitet med økt studiekvalitet. Dette er en god investering. Alternativt må regjeringen renonsere på gratisprinsippet og lik rett til utdanning. Det siste vil bety et brudd med Soria Moria-erklæringen og med grunnleggende prinsipper i norsk utdanningspolitikk.

Det finnes selvsagt en tredje mulighet: At universitetene tar imot nye studenter uten tilstrekkelig finansiering til å håndtere terskeleffekter og andre kostnader. Å sette ut studieplasser ”på billigsalg” (som i 90-årene)  er å gjøre samfunnet en bjørnetjeneste. Universitetene har i henhold til Universitets- og Høyskoleloven en selvstendig plikt til å ivareta studiekvaliteten. Denne plikten tar vi alvorlig. Utdanning av høy kvalitet basert på gratisprinsippet er en av bærebjelkene i det norske velferdssamfunnet. I en hard og tiltagende internasjonal konkurranse om talenter må gratisprinsippet følges opp med vilje til å satse på høyere utdanning slik at norske universiteter har tilnærmelsesvis like store ressurser som de vi konkurrerer mot.