Rektors blogg:

Jeg håper å se mange av dere i Sophus Lies auditorium kl 13.00-16.30 tirsdag 14. mai. Da er det seminar med tittelen The University's Global Social Responsibility.

Det forventes mye av universitetene i dag. Og det med rette. Verdenssamfunnet har nå utfordringer som menneskeheten aldri før har sett. Det dreier seg om klima, energi, helse, fattigdom, konflikter og demografi. Mer enn noen gang trengs det forskning og utdanning over den store faglige bredden som bare universiteter kan tilby. Utfordringene kjenner ingen landegrenser. Derfor må universitetene danne og utdanne kandidater som kan delta aktivt og kompetent i et globalt samfunn. Universitetene får et globalt ansvar. Bærekraft blir et nøkkelord.

Seminaret er aktuelt i en tid der universitetenes rolle diskuteres, som i Morgenbladet i dag. Bestillingen til universitetene må ikke bli for snever. Ja visst skal universitetene bidra til utvikling av fremtidens næringsliv. Men like viktig er det at universitetene sikrer rammene rundt dette næringslivet og bidrar til utviklingen av samfunnet i stort. Universitetene skal danne og utdanne til et arbeidsmarked men også til kompetent deltagelse i et vitalt og åpent demokrati og i et stadig mer sammenvevd verdenssamfunn. Universitetene skal se på verden med et kritisk blikk, varsle når det er nødvendig, og bidra til å sikre kvaliteten på de institusjonene som samfunnet er avhengig av.

Seminaret tirsdag 14. mai er et eksempel på at universiteter tenker internasjonalt. Fredrik Härén kommer for å riste litt i oppfatningene om hva utviklingsland egentlig er. SAIH, som vi arrangerer seminaret med, skal snakke om hvordan innovasjon kan bidra til demokratisk utvikling. Og sist, men ikke minst, skal utviklingsminister Heikki Holmås presentere myndighetenes forventninger til universitetenes bidrag. Seminaret avsluttes med debatten: Sharing knowledge and ideas – The University as Innovative Partner AND/OR Critical Watchdog. For kan man egentlig være begge deler? Arrangementet inngår i Global Citizen-forelesningene. Etter seminaret vil du kanskje dra videre til the Oslo Summit? Jeg håper å se mange av dere i Sophus Lies auditorium kl 13.00-16.30 tirsdag 14. mai!

Til slutt; en liten påminner om Partnership for Change-konferansen 15. og 16. mai.

Dear international student,

Today I had the pleasure of welcoming you - the new international students - to our campus. In my speech at the welcome ceremony in the University library I told you about our international ambitions. We aim to be a top international university that is an academic center of excellence, a sought-after partner, and a strategic player in the field of international academic collaboration. Our motto is “Et nos petimus astra” – also we are reaching for the stars. No less.

International students and researchers are key factors if we are to succeed. In fact, you - the students - are the lifeblood of an ambitious university. You bring new perspectives to the campus, and you have experiences that we will be eager to profit from. I urge you to leave your personal imprint on our university, on the learning environment, and on the debates and academic discussions. We are excited that you chose to come to Oslo. And we do hope that you will be enjoying every minute of your stay.

So what is in it for you? We are convinced that you will be excelling in your subject of study during your semester or semesters at the University of Oslo. In addition, and as importantly, we trust that you will establish an academic and social network in the course of your stay. Speaking from my own experience, such networks may last for decades if not for life. Many of the students and academics that I met during my studies abroad have remained friends and colleagues ever since. You will be facing the same opportunities here in Oslo. Form your networks, and reap the benefits for years to come!

I am sure your buddies have told you about the large number of student associations and organizations on campus. They will be eager to have you as members. Together they cover a wide range of activities, spanning from sports to music and movies. And not to forget: The Norwegian student society (Det norske studentersamfund, DNS) marks its 200th anniversary this year and boasts a spectrum of cultural, political, academic and social events. Take the opportunity to visit DNS’ hub at Chateau Neuf.

To all of you – 330 international students from 46 different countries: welcome to the University of Oslo. You are important to us, and we hope your stay will be a memorable one.

Helt på tampen av internasjonaliseringsåret befinner jeg meg i Delhi, hvor Norges ambassade, Senter for internasjonalisering av utdanning (SiU) og Kunnskapsdepartementet er vertskap for et møte med indiske myndigheter og institusjonsledere for å diskutere hvordan vårt bilaterale forsknings- og utdanningssamarbeid best kan utvikles i årene som kommer.

Indias raske økonomiske vekst og økte internasjonale betydning ligger til grunn for at mange land prioriterer India i sitt internasjonale arbeid. I UiOs Handlingsplan for internasjonalisering 2012-2014 er India ett av seks prioriterte land. UiOs Strategiske Plan 2020 framhever betydningen av forskning på de store globale utfordringene – en prioritering som deles av ledende indiske utdanningsinstitusjoner.

UiOs samarbeid med India er pr. i dag relativt begrenset og mobiliteten er lav. Tallene er spesielt lave for studenter som drar til India på delstudier. Men det er et potensial for økt utveksling. Det er interessant å merke seg at blant UiOs PhD-kandidater med utenlandsk statsborgerskap i 2012, er inderne den tredje største gruppen. Tilfanget av PhD-studenter kan legge et godt grunnlag for fremtidige kontakter og samarbeid.

UiOs sentre og tverrfakultære satsninger er svært aktuelle for videreutviklingen av samarbeidet med India, og flere er allerede i gang med prosjekter og prosjektsøknader med indiske partnere. Jeg oppfordrer alle UiOs miljøer til å dra nytte av eksisterende finansieringsmekanismer for samarbeid med India, slik som NORHED og Forskningsrådets programmer INDNOR, JOINTINDNOR og Yggdrasil. Kunnskapsdepartementet signaliserte på møtet i dag at nye finansieringsmekanismer er på trappene. Vi bør også benytte vårt medlemskap i Nordic Centre in India til å få et bedre fotfeste i en av verdens raskest voksende økonomier – og et av verdens mest spennende land.

I morgen samles SAB – Strategic Advisory Board – for første gang. Jeg har allerede skrevet om dette internasjonale, strategiske rådet som skal se UiO med friske øyne. Jeg er glad for at SAB nå er på plass, og jeg kan ikke tenke meg en mer passende måte å avslutte UiOs internasjonaliseringsår på. Nå får vi en faglig vurdering av hvor vi står på den internasjonale arenaen – et korrektiv til det bildet som skapes av endimensjonale universitetsrangeringer og internasjonale konsulentbyråer.

Jeg håper at deres som følger min blogg har merket en internasjonal vind over campus i 2012. Gjennom arrangementer og nye initiativer har vi forsøkt å få fram hva god internasjonalisering betyr for den enkelte student og ansatt, for vår institusjon og for vår nasjon. Forelesningsrekken Global Citizens (som vil bli ført videre neste år) er en nyskapning som skal minne oss alle om at vi ikke bare skal utdanne for et globalt arbeidsmarked, men at vi har et ansvar som går utover vårt lands grenser. Professor Hans Rosling fikk æren av å sparke denne forelesningsrekken i gang, og køen for å høre ham snakke strakte seg – bokstavelig talt – tvers over campus. Dette var et syn som gleder mitt hjerte, selv om jeg føler med alle som ikke fikk plass. Det er godt å registrere at både studenter og ansatte viser et stort engasjement i de store globale utfordringene innenfor så forskjellige områder som klima, helse, ressursfordeling og kulturell kompleksitet.

To av målene med internasjonaliseringsåret har vært å profilere UiO utenfor Norges grenser og å etablere «hubs» i utlandet. I september besøkte jeg Berkeley i anledning åpningen av Peder Sather Centre. Senteret skal være et brohode for forskning og utdanning, og er et samarbeid mellom University of California Berkeley, åtte norske universiteter og Norges Forskningsråd. Vi har også invitert utenlandske studenter og ansatte til vår egen campus, slik vi gjorde da vi arrangerte Unica-konferansen i oktober.

Oktober var også måneden for UiO-festivalen, som selvfølgelig hadde internasjonalisering som overordnet tema. Temaer så forskjellige som finanskrise, det amerikanske presidentvalget, grenseoverskridende kriminalitet og programmering med «smarte baller» trakk fulle hus. Det gjorde også mat fra Mela-festivalen, konsert med Donkeyboy og barneuniversitet. Neste festival kommer til våren. Temaet blir innovasjon, i tråd med hovedsatsingen vår for 2013.

2012 nærmer seg slutten, og med det vårt Internasjonaliseringsår. Men arbeidet for å løfte UiO opp som et internasjonalt forskningsuniversitet fortsetter. 2012 har vært starten på en offensiv for en styrket internasjonalisering. Det er mange grunner til at Norge bør bli «verdensmestre i internasjonalisering». Det er nok å nevne at 99% av kunnskapsproduksjonen skjer utenfor vårt lands grenser. Disse 99% må vi få tak i. Gjennom effektiv internasjonalisering.

UiOs internasjonaliseringsår går mot slutten. Vi stiller spørsmålet: Hvordan står vi fram som institusjon når vi ses utenfra? Hvordan lykkes vi på den internasjonale arenaen? Kan vi få et korrektiv til de tallrike internasjonale rangeringene, som kun tar hensyn til en del av vår aktivitet?

Vi har opprettet et internasjonalt strategisk råd for å få et slikt korrektiv. Rådet skal gi oss en ærlig og faglig basert tilbakemelding om hvor vi står i dag, og om hva som må til for å nå de høye ambisjonene som er nedfelt i vår strategiplan Strategi 2020. Vi ønsker også å engasjere det strategiske rådet i en diskusjon om hvordan vi skal verne om akademiske verdier og akademisk frihet i en fremtid der disse verdiene kan bli satt under press.

Vi har vært så heldige å få med oss fremtredende medlemmer i vårt Strategic Advisory Board. Blant dem er to nobelprisvinnere samt tidligere statsminister i Finland og Nokia-sjef Esko Aho. Professor Toril Moi (Duke University) og Professor Gayatri Chakravorty Spivak (Columbia University) er også blant rådsmedlemmene.

Vi mener at et Strategic Advisory Board med bred faglig ekspertise er bedre i stand til å vurdere vårt universitet og til å gi verdifulle råd enn internasjonale konsulentbyråer.

Vårt Strategic Advisory Board vil møtes første gang i neste uke - tirsdag 4. og onsdag 5. desember.

Det blir spennende å møte rådet og bidra til at UiO kan få brynt seg på internasjonale kvalitetskrav. Vår forskning, utdanning, innovasjon og formidling vil bli satt under lupen. Vi må være forberedt på både ris og ros. Målet er å bli en enda bedre institusjon og arbeidsplass.

Mer informasjon om Strategic Advisory Board 

Miljø og bærekraft forholder seg ikke til landegrenser. Det du gjør et sted kan få effekter helt andre steder. Ta eksemplet smarttelefon: Gruvevirksomheten for å utvinne materialene som behøves kan gi lokale miljøeffekter, jakten på sjeldne jordmetaller er global, energibruken til produksjon kan påvirke både lokale forhold og samtidig gi effekter langt borte. Også transporten og bruken av produktene gir miljøeffekter.

UiOs arbeid med miljø og bærekraft går også utover landets grenser. Forskningen er i sin natur grenseoverskridende og UiOs forskere har gjerne nære samarbeidspartnere på andre siden av grensa eller jordkloden.

Samarbeid på tvers av landegrensene preger også arbeidet vårt med å bli et grønt universitet. Det er viktig for oss å lære av andre. Derfor har team fra UiO besøkt en rekke universiteter for å studere hvordan de har bygget opp sine satsinger på miljøbærekraft. Det er viktig å samarbeide om løsninger. Det nyetablerte Nordic Sustainable Campus Network vi har vært med på å etablere, arbeider nå for å knytte tettere bånd, utveksle erfaringer og etablere felles prosjekter som gjør universitetene grønnere. Nettverket vil tilby utdanningstilbud i bærekraft.

I Europa er vi med i nettverket av 44 hovedstadsuniversiteter, UNICA. Mange ledende universiteter er med. Her finner vi initiativer som gir vesentlige bidrag til utveksling av studenter innenfor Erasmusprogrammet og Masterclass-programmer for PhD-veiledere. Nettverket arbeider også for å øke sikkerheten for utsatte forskere fra diktaturer. Mye av arbeidet i UNICA er konsentrert om studentene. UNICAs studentkonferanse arrangeres annethvert år, forrige gang i Roma og nå i oktober her i Oslo. Konferansen i Oslo dreide seg om følgende spørsmål: Hva er The Ideal European University. "Et universitet som tar miljø og bærekraft på alvor" var ett av svarene som studentene ga.

Vår egen prorektor, Inga Bostad, sitter i styret for UNICA. Og det er UiO, ved Jorulf Brøvig Silde, som leder arbeidsgruppen som har etablert UNICA Green Academic Footprint, forkortet UGAF. Det er utarbeidet en felles erklæring -The UNICA Green Pledge -som vektlegger universitetenes ansvar for å bidra til løsninger på verdens miljøproblemer. Erfaringsutveksling, felles prosjekter og studentengasjement er sentrale elementer i det praktiske arbeidet. På UNICAs Generalforsamling ble det lagt fram planer om å etablere en UNICA Green IT School med USIT som viktig bidragsyter. Det arbeides også for å utvikle et studentprogram for grønne ambassadører der både e-læring og felles campusprosjekter vil kunne inngå.

Prosjektene er ennå i en oppstartsfase. Du finner mer på nettsidene www.ugaf.eu

Internasjonalisering handler både om verden, om oss selv som universitet og om samarbeid med andre. UNICA Green Academic Footprint favner alt dette. I vårt internasjonaliseringsår er vi i ferd med å bli et grønnere universitet.

Så er da Peder Sather Center for Advanced Study etablert på UC Berkeley. Med Forskningsrådet som støttespiller har et konsortium av åtte norske institusjoner for høyere utdanning fått fotfeste på campus til et av verdens ledende universiteter. Dette er en milepel i UiOs internasjonaliseringsår. Etableringen skjedde i tilknytning til et symposium og en serie seminarer som ble arrangert på Berkeley den siste uken.

Peder Sather gate – porten som er selve symbolet på UC Berkeley - står som et minnesmerke over Peder Sæther som reiste fra Odalen til USA i 1832 og som bidro til opprettelsen av UC Berkeley i 1868. Sæthers innsats er godt beskrevet av Karin Sveen i «Mannen i Montgomery Street». Liv Duesund og Trond Petersen har gjort en stor innsats for at Peder Sæthers arv blir videreført gjennom det senteret som fra nå av skal bære hans navn.

Det har lenge vært et utstrakt samarbeid mellom Berkeley og norske universiteter. Slik sett har porten til Berkeley vært åpen både for studenter og forskere fra Norge. Målet med senteret er å legge forholdene til rette for at enda flere norske PhD-studenter og forskere skal få gleden av å gå gjennom Peder Sather gate. Samtidig skal senteret bidra til at det også skjer utveksling den andre veien – fra Berkeley til Norge.

De fleste forskningssamarbeid mellom norske og utenlandske forskere springer ut av personlige kontakter, uten noen organisatorisk overbygning. Slik vil det fortsatt være. Men konkurransen om å komme inn på de beste universitetene blir stadig hardere. Her er det Peder Sather-senteret kommer inn. Senteret skal fungere som en katalysator, blant annet ved å utlyse midler for igangsetting av prosjektsamarbeid. Første utlysning vil komme i desember.

Det gjenstår mye arbeid før senteret har funnet sin endelige form, fysisk og organisatorisk. Men en hjemmeside er opprettet på amerikansk side. 

Her er formålet med senteret beskrevet på følgende måte:

The Peder Sather Center for Advanced Study encourages new research and educational collaborations including:

• facilitating scholarly exchange and collaborations;
  
• serving as an administrative hub for ongoing faculty research and pedagogical activity;
  
• fostering student participation in the academic programs associated with the Center; and
  
• sponsoring academic and public events
  

The Center serves faculty, graduate students and post-doctoral fellows at Berkeley and in Norway.

Da vi igår skulle ta taxi tilbake til hotellet møtte vi en taxisjåfør som sa “Velkommen – hyggelig å se dere”. Han fortalte at det var mange norske studenter i byen og at de hadde lært ham litt norsk. Dette lover godt for vår norske «hub» på Berkeley!

I gårsdagens blogg skrev jeg om informasjonsmessen som UiO arrangerer om studentutveksling med utlandet. I dag avsluttes en internasjonal konferanse om samme tema – altså mobilitet. Konferansen markerer avslutningen på MAUNIMO-prosjektet - der MAUNIMO står for MApping UNIversity MObility of staff and students. Universitetet i Oslo er vertskap for konferansen som arrangeres ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

En sentral utfordring når det gjelder mobilitet er å skaffe gode nok data. For å møte denne utfordringen er det via MAUNINMO-prosjektet utviklet et Mobility Mapping Tool. Konferansen vil belyse institusjonenes erfaring med dette redskapet og være en arena for diskusjoner om hvordan man kan få økt mobiliteten både blant studenter og ansatte. Universitetene etablerer hundrevis av utvekslingsavtaler, men blir de utnyttet optimalt? Som jeg sa i min innledning til konferansen i går: «We are clever at building bridges. But bridges need to be used in order to serve a purpose.”

La oss håpe at MAUNIMO-prosjektet vil gjøre det lettere for UiO og de andre deltagende institusjonene å nå sine mål for utveksling. I sitt internasjonaliseringsår har UiO formulert klare ambisjoner på dette området!

Så er vi altså igang. Køen var lang foran Blinderns største auditorium i går da tiden nærmet seg for Hans Roslings foredrag med tittelen “Fact based world view”. For de fem hundre som fikk plass, ble foredraget en oppvisning i formidlingskunst preget av en god blanding av humor og alvor.

Men det var en alvorlig undertone i foredraget. Er våre oppfatninger – og ikke minst våre politiske beslutninger – basert på god nok kunnskap? Kjenner vi «the hard facts», og vet vi hvordan vi skal bruke dem? En god formidler er en som kan og tør stille viktige spørsmål og så vise at svarene kanskje ikke er som forventet. En god formidler er en som kan endre vårt syn på virkeligheten. En god formidler er en som brutalt avslører vår mangel på innsikt. Og gjør det på en så overbevisende og enkel måte at vi føler oss litt beskjemmet. For det er da vi virkelig begynner å tenke. Selv følte jeg meg truffet mer enn én gang gjennom Roslings timelange foredrag.

Roslings foredrag var altså det første i serien «Global citizen». Vi har hatt tre oppvarmingsforedrag allerede. I det siste av disse stilte Thomas Hylland Eriksen følgende spørsmål: “Do we possess an imagination that is powerful enough to view the entire world as our community?” Dette spørsmålet danner mye av bakteppet for foredragsserien. Uttrykket «Global citizen» peker på et ansvar som går utover Norges grenser og et engasjement i de store utfordringene verdenssamfunnet nå møter – innenfor så forskjellige områder som klima og energi, menneskerettigheter og helse. Et godt engasjement i disse utfordringene må være basert på «facts» - og det er her Rosling kommer inn med full tyngde.

Etter Rosling slapp Emilie Wilberg til på scenen for å kommentere foredraget. Emilie Wilberg er internasjonalt ansvarlig i studentparlamentet. Det ble en heftig «fact based» diskusjon om studiepenger. Stor takk til Emilie for engasjement og innsats!

Tilbake til den lange køen foran Roslings foredrag. Ja, køen var FOR lang denne gangen. Mange slapp ikke inn i auditoriet. Dette beklager vi. I etterpåklokskapens lys burde vi ha sørget for streaming og overført foredraget til et annet auditorium. Men når opptaket er ferdig redigert får alle anledning til å følge foredraget på våre nettsider og på Kunnskapskanalen!