Rektors blogg:

I morgen, den 16. mai er det klart for sikkerhetspolitisk linjetale ved utenriksminister Jonas Gahr Støre. Sammen med Utenriksdepartementet og Refleks – utenrikspolitisk ordskifte - inviterer vi til Auditorium 1 i Georg Sverdrups hus her på Blindern. Etter talen blir det debatt og kommentarer ved vår egen Janne Haaland Matlary og NTNUs Torbjørn Knutsen fra Sikkerhetspolitisk utvalg.

Det er åpent for alle - og det serveres til og med gratis kaffe!

Vi er inne i UiOs internasjonaliseringsår. Dette gir oss anledning til å diskutere universitetets rolle i en verden preget av store ulikheter og utfordringer. Universitetet i Oslo vil utdanne global citizens – kandidater som er kvalifiserte til å arbeide på en internasjonal arena og som føler et globalt ansvar.

Vår strategiplan Strategi2020 slår fast at UiO skal bidra til forskning og utdanning knyttet opp mot de globale utfordringene innen energi, klima og helse. UiO lanserer nå et nytt energi-initiativ, som vil styrke forskningen vår på dette området. Og i vårt internasjonaliseringsår har UiO lederskapet i en internasjonal kommisjon som skal vurdere hvordan global helse kan forbedres gjennom bedre beslutningsprosesser på arenaer både i og utenfor helsesektoren.

En av utfordringene i global helse er å samle inn og bruke helsedata på en effektiv måte. I denne bloggen beskriver jeg et prosjekt som møter denne utfordringen. Prosjektbeskrivelsen er forfattet av professor Kristin Braa ved Institutt for informatikk, der prosjektet er forankret.

Health Information Systems Programme (HISP) er et globalt nettverk for aksjonsforskning rundt helseinformasjonssystemer i Sør. Nettverket startet i 1994 for å støtte desentralisering av helsesektoren i det nye Sør-Afrika etter apartheid. Dette førte til utvikling av en programvareplattform kalt DHIS som siden har blitt spredt til 16 afrikanske land samt flere land i Asia. I Tanzania, Kenya, Uganda, Rwanda, Ghana, Liberia, Sierra Leone og en rekke indiske delstater har myndighetene besluttet at systemet skal være en nasjonal standard for helseinformasjon.

(Forts. under illustrasjonen)

DHIS er en åpen web-basert plattform for innsamling, administrasjon, analyse og bruk av helsedata for lokal og sentral helseforvaltning i utviklingsland, med et særskilt fokus på FN’s tusenårsmål 4 & 5 (mødre- og barnehelse). Den raske spredningen av mobilt datanett i mange land muligjør rask utrulling av nasjonale løsninger til hundrevis av distriktskontorer og tusenvis av helsearbeidere med mobiltelefoner. Storskala mobilløsninger knyttet til DHIS er blant annet innført i Punjab og Zambia. HISP-prosjektet har fra oppstarten vært støttet av Norad, og har fått midler fra Norges forskningsråd og EU. Tilgang til lokal helseinformasjon er kritisk for å redusere barne- og mødredødelighet. Datainnsamlingen i DHIS gjøres via mobil eller PC med mobilt internett, og innbefatter helseinformasjon nasjonalt, regionalt og på landsbynivå. Et viktig element med et slikt system er å gi helsearbeidere tilgang til analyser slik at de selv kan ta gode lokale beslutninger.

HISP samarbeider med myndigheter og hjelpeorganisasjoner om kapasitetsbygging rundt innsamling og bruk av data. 40 PhD studenter er involvert med fokus på opplæring og bruk på alle nivåer av de nasjonale helsesystemene, med oppskalering og bærekraftige systemer som sentrale forskningstemaer. Et viktig virkemiddel for dette er regionale samlinger som avholdes flere ganger hvert år i Vestafrika, Østafrika og Sør-Asia under rubrikken DHIS Academy.

Programvareplattformen som dette prosjektet er basert på, har et nedslagsfelt i land som til sammen har en befolkningsbase på 1.3 milliarder. En ekstern evaluering utført for Norad i 2011 omtalte plattformen som et av de mest signifikante og utbredte helseinformasjonssystemene i verden.

Dette prosjektet er et flott eksempel på god internasjonalisering!

------------

Verdensmestere på helsedata

Millioner får bedre helse gjennom et kartleggingssystem fra UiO

Årets forsker innen IT og energi

-------------

The Health Information Systems Programme, Final report submitted to Norwegian Agency for Development Cooperation by PATH (pdf)

Et viktig element i universitetenes internasjonalisering er å ta ansvar for å løse de store globale utfordringene, samt å bidra til kompetansebygging i lav- og mellominntektsland gjennom forskning og utdanning. Dette globale samfunnsansvaret – som kun kan ivaretas gjennom samarbeid med universiteter i det globale Sør - faller imidlertid utenfor dagens snevre oppfatning om forskningsrelevans. Dette er et tankekors for oss alle.

UiO deltar i internasjonalt samarbeid for å få til mer enn vi kan klare alene. Når vi inngår samarbeid med utenlandske partnere er det fordi de kan gi oss noe vi ikke har, samtidig som vi kan bidra med noe de trenger. Partnere i det globale Sør kan bidra med lokalkunnskap og andre perspektiver. Vi kan stille med gode metodekunnskaper, utstyr og laboratorier.

Et godt eksempel er samarbeidet innen farmasi, mellom UiO og universitetet i Bamako (Mali). Basert på forskning på lokale medisinplanter har UiO gjennom mange år bidratt til å bygge opp et farmasimiljø i Mali. Dette samarbeidet har selvfølgelig også styrket kompetansen ved UiO. Det har blitt utdannet over 100 kandidater på master- og PhD-nivå, og det er bygget opp et sterkt fagmiljø ved universitetet i Bamako. Samarbeidet har bidratt til innovasjon ved å dokumentere og utvikle medisiner som ikke er avhengige av den internasjonale farmasøytiske industrien, og som derved kan tilbys til en overkommelig pris. Samarbeidet har resultert i et større EU-prosjekt som koordineres av professor Berit Smestad Paulsen. Eksemplet viser at man kan oppnå høy kvalitet og stor samfunnsnytte gjennom komplementær kompetanse og ulike perspektiver.

En rekke fagmiljøer og forskere ved UiO har gjort en stor innsats innenfor Nord-Sør-samarbeidet. I tråd med sin strategi, ønsker UiO å styrke og videreutvikle innsatsen. Dette er ressurskrevende og forutsetter tilgang til eksterne midler, ikke minst fra nasjonale myndigheter. Spesielt relevant er Norads nye program NORHED (Norwegian Programme for Capacity Building in Higher Education and Research for Development). NORHED vil erstatte NOMA- og NUFU-programmene.

NORHED med dets seks underprogrammer vil ha sine første utlysninger sommeren 2012. Prosjektene skal kombinere forskning og utdanning. Ved å integrere studenter fra Sør oppnås langsiktig kompetanse- og kapasitetsøkning lokalt. Norske studenter skal også kunne delta i prosjektene gjennom utveksling og/eller feltarbeid innenfor rammen av et forskningssamarbeid. NORHED gir fagmiljøene rom for å følge opp egne faglige prioriteringer og kontakter.

Det nye NORHED-programmet legger opp til større prosjekter enn tidligere. Dette krever forankring i fakultetenes og instituttenes styringsstrukturer og administrasjon. Vårt engasjement bør samles rundt gode og godt forankrede prosjektsøknader. Selv om vi fortsatt ikke kjenner de økonomiske rammene for NORHED håper jeg at våre forskere nå tar initiativ til diskusjoner – både internt og med partnere i Sør - om hvordan vi kan dra nytte av det nye programmet. Jeg ønsker at UiO gjennom NORHED kan vise at vi tar globalt ansvar, ikke bare på papiret og i festtaler, men gjennom konkret forsknings- og utdanningssamarbeid. Dette vil være helt i tråd med ambisjonene i vår strategiplan Strategi2020.

Innspillskonferansen til den nye forskningsmeldingen ble arrangert på Håndverkeren 28. mars. Kristin Halvorsen – i sin nye rolle som ansvarlig også for høyere utdanning og forskning – møtte en ganske samstemt sektor: Den nye forskningsmeldingen må bli husket for sine høye ambisjoner. Det trengs et ”krafttak for kunnskap”, slik tittelen lød i den morgenferske utgaven av Aftenposten. Under denne tittelen ble hovedpoengene i Kunnskapserklæringen presentert. Denne erklæringen er kanskje historisk? Jeg kan i hvert fall ikke huske at det det noen gang har skjedd at så mange aktører har funnet sammen om et forskningspolitisk innspill til en melding. Erklæringen var undertegnet av organisasjoner for arbeidstagere og arbeidsgivere, av interessesammenslutninger, av to akademier og – ikke minst – Norsk Studentorganisasjon samt Universitets- og høgskolerådet. Dette er en felles stemme som vår nye minister må lytte til.

De mange avisinnleggene som Kristin Halvorsen kunne lese til frokost den 28. mars hadde en tydelig gjennomgangsmelodi: I tillegg til å signalisere et krafttak må forskningsmeldingen bygge på langsiktighet og kvalitet, og ta utgangspunkt i store globale og nasjonale utfordringer. Dessuten: Internasjonalisering er viktig! Over 99% av forskningen og kunnskapstilfanget i verden skjer utenlands og må ”hentes hjem” ved hjelp av gode internasjonaliseringsstrategier. Dette var utgangspunktet for vårt eget medieinnspill og vårt eget innlegg på konferansen den 28. mars.

(Forts. under presentasjonen) 

Et av våre forslag er at forskningsmeldingen lanserer et nytt instrument – ISAK – der institusjonene inviteres til å søke støtte til egne internasjonaliseringsstrategier. Disse strategiene kan da ta utgangspunkt i den enkelte institusjonens styrke og særegenhet. Strategiene kan legge vekt på forskjellige satsinger slik som utveksling, fellesgrader, oppbygging av ”hubs” i utlandet, repatrieringsstipend og samarbeid med det globale Sør – helt avhengig av institusjonens profil og langsiktige målsetning. Søknadene må selvsagt kvalitetsvurderes – gjerne av Forskningsrådet.

Hvorfor akronymet ISAK? Jo, fordi det nye instrumentet kan bygge på den nåværende SAK-ordningen, som har stimulert til Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon i et nasjonalt perspektiv. Nå kan vi løfte blikket og plusse på den I-en som hever politikken til den internasjonale arena. Det er jo på den internasjonale arenaen våre høyere utdanningsinstitusjoner skal konkurrere og være attraktive, og det er på denne arenaen vi skal innhente mye av den kunnskapen vi trenger for å utvikle fremtidens Norge.

En ISAK-ordning vil stimulere til internasjonalisering, sikre institusjonell komplementaritet og nasjonal arbeidsdeling, og gi en betydelig gevinst for Norge gjennom innhenting av utenlandsk kompetanse. Jeg tror at det nasjonale samarbeidet vil bli styrket ved innføring av instrumenter som har et internasjonalt perspektiv. Ved å konsentrere seg om synlighet og attraktivitet på internasjonalt nivå vil vi lettere finne fram til synergier og unngå dublisering her hjemme.

Vårt innspill til forskningsmeldingen har selvsagt en rekke forslag til hvordan vi gjennom bedre ressursutnyttelse kan styrke høyere utdanning og forskning i Norge. Innspillet viser også hvorfor et krafttak både er nødvendig og riktig. Det vi ikke trenger er et finmasket nett av nye føringer som avsporer fra den langsiktige oppbyggingen av norsk forskning. Vår klare beskjed er: Bygg heller opp under institusjonenes egne strategier! Da kan vi sikre både langsiktighet og komplementaritet.

Avisinnlegg 28.mars

Et krafttak for kunnskap (Aftenposten)

Hva nå, Kristin Halvorsen? (Aftenposten)

Kunnskap trumfer alt (Leder Adresseavisen)

På internasjonaliseringskonferansen i universitetets Aula for noen uker siden ble det mye diskusjon om hvordan studenter og lærere kunne motivere til utenlandsopphold – ikke minst ved å fortelle om sine egne erfaringer.

Noen dager etter konferansen treffer jeg dekanus ved Det odontologiske fakultet, Pål Brodin, som forteller meg at utvekslingsstudenter på hans fakultet har en ”ut-i-verden-blogg”. Jeg går inn i bloggen og finner akkurat det vi etterlyste på internasjonaliseringskonferansen: En formidlingskanal som motiverer til å reise ut. Her finnes rapporter og innlegg om faglig aktivitet (”Har trukket en del tenner siden sist.”), men også om fjellturer i Sør-Afrika og andre utenomfaglige opplevelser. Det odontologiske fakultet er inne i et godt internasjonaliseringsspor!

Så får jeg en e-post fra Svein Harald Kleivane (USIT) som gjør meg oppmerksom på at OD ikke er alene om å ha utvekslingsblogger. Han gir meg lenken til bloggen for studenter i praksis på internasjonalt prosjektsemester ved Det humanistiske fakultet, og lenken for MN-fakultetets blogg ”Ut i verden”. Jeg er overbevist: Det formidles mye og godt fra studentenes utenlandsopphold. Kanskje vi i løpet av internasjonaliseringsåret bør prøve å gjøre disse bloggene enda bedre kjent for studenter og ansatte? For det er vel ingen tvil om at det er altfor mange studenter som lar sjansen til et faglig og sosialt berikende utenlandsopphold gå fra seg. Slike blogger kan motivere.

Selv var jeg på mitt første utenlandsopphold som student 22 år gammel, i Paris. Nettverket jeg etablerte der har jeg ennå. Jeg trengte et puff for å reise ut, men er sjeleglad for at jeg tok sjansen!

Vår Handlingsplan for internasjonalisering 2012 – 2014 har tittelen ”Globalt ansvar – globalt nærvær”. I dette ligger at vi skal utdanne kandidater som er kvalifiserte for et internasjonalt arbeidsmarked og som samtidig føler et ansvar som går utover landets grenser. Vi følger opp ved å etablere en forelesningsrekke for nye studenter under overskriften ”Global citizens”. Det blir nok mange ”ut-i-verden”-blogger etter hvert.

- Jeg er overlykkelig for å begynne klokka 10 i dag - har ennå ikke vent meg til å begynne kvart over 8. Savner friheten på Blindern! Men da nyter jeg den vel mer når jeg kommer hjem igjen :)

           Camilla Lo Cascio Sætre på École Nationale                                        Supérieure des Mines de St-Étienne

--------------

Praksisblogg (Det humanistiske fakultet)

Ut i verden (Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet)

Odontologi Ut i verden (Det odontologiske fakultet)

Tilføyd i etterkant:

Statsvitere i eksil (Institutt for statsvitenskap)

I dag, på selve den internasjonale kvinnedagen, var UiO vertskap for en stor konferanse om internasjonalisering. Konferansen – arrangert i samarbeid med Senter for internasjonalisering av utdanning (SiU), Norges sju andre universiteter, og Norges Handelshøyskole - trakk en full Aula. Her var deltagere fra hele landet. En understrekning av temaets store betydning. Statsråd Tora Aasland innledet.

(Forts. under presentasjonen)

Ja, hvorfor er internasjonalisering så viktig? Egentlig burde Norge vært verdensmester i internasjonalisering. Få land har så store omstillingsbehov som Norge, og derved så stort behov for kompetanse. Få land i verden produserer en så liten andel av kunnskapen selv – vi er avhengige av å hente inn kunnskap fra andre land. Vi har også et kostnadsnivå som er betydelig høyere enn hos våre viktigste konkurrenter. Dette betyr at næringslivet må konkurrere på kvalitet og innovasjon. Til dette trengs kompetanse – mye kompetanse.

Så hvorfor er vi ikke allerede verdensmestre i internasjonalisering? Vi kan ikke skylde på den innsatsen som gjøres av alle de som arbeider med internasjonalisering til daglig – det være seg i SiU eller i våre høyere utdanningsinstitusjoner. Min erfaring er at disse medarbeiderne gjør en formidabel jobb. Myndighetene – på sin side – har sørget for god finansiering av studieopphold i utlandet. Og våre studenter møter et bredt spektrum av tilbud om utenlandsopphold.

Jeg tror at det trengs innsats langs to linjer for å øke mobiliteten: Vi må styrke studenters og forskeres motivasjon for å reise utenlands – og vi må styrke insentivene.

Insentivene først: Innspillet fra UiO til den nye forskningsmeldingen er at regjeringen avsetter ressurser til ISAK. Dette akronymet er selvsagt inspirert av SAK – regjeringens satsing på Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon i norsk høyere utdanning. SAK har et regionalt og nasjonalt perspektiv. Nå bør vi løfte blikket og introdusere ISAK – der I-en symboliserer at det nå bør satses på internasjonalt samarbeid og internasjonal arbeidsdeling – inklusive utdanningssamarbeid innen Norden. I en ISAK-satsing bør det legges inn finansiering av fellesgrader og insentiver for internasjonalisering gjennom forpliktende samarbeidsavtaler. Det blir da universitetenes ansvar å sørge for at studentene "styres" mot de institusjonene i utlandet der utbyttet for studentene blir størst og der vi kan hente inn kompetanse og ekspertise som vi trenger her hjemme. I samarbeid med Forskningsrådet bør ISAK også stimulere til internasjonalisering på forskernivå. Ikke minst gjelder det å få doktorgradsstipendiater til å reise ut og så gi dem muligheter til å etablere seg i norske fagmiljø når de kommer tilbake. Et romslig repatrieringsstipend kan gjøre begge deler i ett sveip.

Og så til motivasjonen. Det ble i dag mye diskusjon om hvordan studenter og lærere kunne motivere til utenlandsopphold – ikke minst ved å fortelle om sine egne erfaringer. Et viktig mål for UiOs internasjonaliseringsår er å gjøre nettopp dette: Å motivere til mobilitet ved å formidle hvilket utbytte et opphold i utlandet kan gi.

I mitt foredrag i dag understreket jeg at enhver internasjonaliseringsstrategi må ta ta innover seg universitetenes globale ansvar. I UiOs egen strategiplan står de globale utfordringene sentralt. Det er viktig å understøtte forskning som kan bidra til kompetansebygging i det globale Sør – ikke minst i afrikanske land. Myanmar er et annet eksempel. Når dette landet åpner seg for internasjonalt samarbeid bør norske forskere stå klare til å bidra. Allerede er over 25% av UiOs bilaterale avtaler med land i Sør.

Med dagens konferanse er UiOs internasjonaliseringsår godt i gang. Nå blir det viktig å diskutere hvordan vi skal bli enda tydeligere på at vi skal utdanne ”global citizens” - kandidater som er kvalifiserte for et internasjonalt arbeidsmarked og som samtidig føler et ansvar som går utover landets grenser. Jeg tror det er en god idé å benytte begrepet ”global citizens” som en overskrift for fremtidige utdanningstilbud som forener internasjonalisering og dannelse. Diskusjonen er i gang.

Uniforums oppslag etter møtet:
– Norske lærestader bør ta imot ungdom frå Sør-Europa

Debattinnlegg i Dagsavisen i dag Av adm. dir. John G. Bernander, NHO og undertegnede

Internasjonaliseringsåret er over oss, hvilket ble behørig markert i forbindelse med Storsamlingen for UiOs ledere 7. februar. Formålet med samlingen var å diskutere hva UiOs internasjonale ambisjoner innebærer for oss som institusjon. Temaet ble belyst gjennom flere innlegg, ikke minst av utenriksminister Jonas Gahr Støre som understreket akademias rolle når det gjelder håndtering av de store globale utfordringene.

Storsamlingen var fremfor alt en anledning til å markere at arbeidet med oppfølging av UiOs Handlingsplan for internasjonalisering 2012 - 2014 nå er i gang.

Planen har fire innsatsområder:

• Mobilisering for globale utfordringer
• Strategisk samarbeid
• Internasjonal profil i studier og forskerkvalifisering
• Kompetanse og kapasitet for internasjonalisering

Økt mobilitet er en viktig del av internasjonaliseringsstrategien. Flest mulig av våre studenter bør få anledning til å bli inspirert av gode miljøer i utlandet. Samtidig bør vi trekke flere utenlandske studenter til Oslo for å få det mangfoldet vi ønsker på vårt campus.

Handlingsplanen for internasjonalisering er et ledd i Strategi 2020 og ambisjonen om å utvikle UiO til et internasjonalt toppuniversitet som faglig kraftsenter, etterspurt partner og strategisk aktør i det internasjonale samarbeidet. Dette krever innsats av oss alle!

Her er noen viktige spørsmål som ble tatt opp på Storsamlingen, og som bør diskuteres videre i miljøene:

• Hvor ønsker du at din enhet eller ditt senter, institutt, museum eller fakultet skal være i 2020?

• Hvordan kan en styrket internasjonalisering bringe dere dit?

• Et provoserende spørsmål: Kommer ikke internasjonaliseringen ”av seg selv” – er dette i det hele tatt et lederansvar?

• Hvordan harmoniserer et ”globalt ansvar” med vårt samfunnsoppdrag og vår akademiske frihet (og med Universitets- og høyskoleloven)?

• Skaper internasjonaliseringen målkonflikter? Hva med nasjonalt orienterte fag og nordisk/norsk? Kan internasjonaliseringsbestrebelsene føre til at vi mister vår identitet og særpreg?

• Hvordan skal vi sørge for at internasjonaliseringen ikke leder til ”brain drain”, men heller fører til kompetanseoppbygging i det globale sør?

Kompetanseoppbygging var et hovedpoeng i utenriksminister Jonas Gahr Støres foredrag. Han refererte til Myanmar og den oppbyggingen som nå må skje i dette landet dersom det åpner seg for internasjonalt samarbeid. Flere interessante spørsmål ble hengende i luften: Hvilket ansvar skal da våre universiteter ha? Hvordan skal grenseoppgangen være mellom forskning og bistandsarbeid, og hvordan kan man få til et best mulig samvirke mellom disse to oppgavene?

Til slutt: Universitetet er heterogent og de mange tiltakene i handlingsplanen passer ikke like godt til alle enheter og miljøer. Så min utfordring til ansatte og studenter blir denne: Hvilket enkelttiltak ser dere som det viktigste for ditt miljø? Og hvor langt vil dere ha kommet i planlegging eller utføring når internasjonaliseringsåret toner ut den 31. desember 2012?

Fortsatt godt internasjonaliseringsår!

Kjære UiO-student!

Vi er nå i starten av UiOs internasjonaliseringsår, og som rektor gleder jeg meg over å se at våre studenter velger å reise utenlands som en del av sine studier ved UiO. Jeg ønsker å oppfordre enda flere av dere til å dra på utveksling i løpet av 2012!

For du kan få stort utbytte av å ta en del av utdanningen i utlandet. Her snakker jeg av egen erfaring. I 1977 – som ung student ved UiO – reiste jeg til Paris for å oppsøke ekspertise som ikke fantes her hjemme. Oppholdet dannet grunnlaget for mine senere studier og forskningsarbeid. De nettverkene jeg etablerte har jeg opprettholdt og har nytte av den dag i dag. Og så ble jeg selvsagt livsvarig preget – i positiv forstand – av fransk kultur.

På Universitetet i Oslo tar vi internasjonalisering på alvor. I Strategi 2020 setter vi oss ambisiøse mål, og satsingen på internasjonalisering vil hjelpe oss å oppfylle disse. Internasjonalisering av utdanning bidrar til økt kvalitet for studentene og vårt akademiske fellesskap. Kunnskap og forskning er grensesprengende av natur, og internasjonalisering bidrar til å øke kvaliteten på utdanningen og forskningen ved vårt universitet.

Studentmobilitet er særlig viktig. Som student på UiO har du i dag anledning til å benytte deg av UiOs mangfoldige tilbud om å ta deler av studiet ditt i utlandet. UiO har en lang rekke avtaler om utveksling med fremragende universiteter rundt omkring i verden.

Som utvekslingsstudent får du anledning til oppleve en annerledes studiehverdag og du får en unik mulighet til å lære språk. Du får samtidig anledning til å studere fagområder som kanskje ikke finnes ved UiO, eller hvor våre samarbeidsinstitusjoner har en annen kompetanse enn oss. Jeg har tidligere skrevet at verden blir fattigere dersom alle universiteter beveger seg i samme retning. Det unike med internasjonalisering og mobilitet er at vi kan nyte godt av de faglige ulikhetene og trekke på hverandres styrker. Sammen skaper vi gode og varierte utdanningsløp for våre studenter, over grensene. Vi er også spesielt stolte over alle de internasjonale studenter som studerer ved UiO og som bidrar til å heve kvaliteten på vår utdanning.

Internasjonalisering skal gjøre deg som student ved UiO rustet til å være en aktiv borger i den globale verden vi lever i. En internasjonal erfaring i utdanningen gjør ikke minst studentene våre bedre i språk og dermed svært relevante for arbeidsmarkedet. Internasjonalisering gir også en kulturell uttelling som er en viktig del av dannelsesprosessen ved et universitet.

Mulighetene for kunnskapsutveksling er grenseløse, både i konkret og overført betydning. «Knowledge without borders» , Studentparlamentets slagord for den internasjonale uken ved UiO fra 30. januar – 4. februar, er både godt og beskrivende.

Som en del av den internasjonale uken arrangerer UiO fredag 3. februar en messe for delstudier i utlandet. Her kan du treffe ansatte som jobber med delstudier og studenter som selv har tatt deler av utdanningen i utlandet. Bruk messen til å gjøre deg kjent med mulighetene slik at du velger rett institusjon og rett land som en del av dine studier.

Engasjer deg og delta i arrangementene under internasjonal uke – og besøk utvekslingsmessen 3. februar. Husk søknadsfristen 15. februar!

God utveksling!

Jubileumsåret 2011 er nå avløst av internasjonaliseringsåret 2012. Internasjonalisering er så mangt og inkluderer forskning og utdanning rettet mot de store globale utfordringene. I vår strategiplan Strategi2020 står det at ”Flere av det 21. århundrets globale utfordringer knyttet til temaer som klima, energi, helse, fattigdom og brudd på menneskerettigheter, kjenner verken disiplingrenser eller geografiske grenser. Her har et breddeuniversitet som Universitetet i Oslo et klart fortrinn.” Det er dette fortrinnet vi nå ønsker å dra nytte av, ved å bidra med forskning og forskningsbasert kunnskap til The Lancet - UiO Commission: Global Governance for Health.

Kommisjonen er opprettet for å se hvordan hensynet til helse kan ivaretas gjennom bedre beslutningsprosesser der mesteparten av helsen skapes – dvs. i sektorer utenfor helsesevesenet. Kommisjonen skal diskutere hvordan man kan oppnå bedre styring og samordning innen global helse og legge helse inn i bunnlinjen når vedtak fattes . Harvard University vil være en sentral samarbeidspartner i dette prosjektet.

Det er femten medlemmer fra fem kontinenter i kommisjonen som er støttet av Utenriksdepartementet og andre offentlige myndigheter. Arbeidet skal føre fram til en rapport for publikasjon i The Lancet høsten 2013.

Det første møtet i The Lancet-UiO Commission ble holdt i Oslo 12. og 13. desember i fjor. Det ble smertelig klart for oss alle at temaet er bredt og at vi må gjøre en hardhendt prioritering. Det gjelder å identifisere de arenaene der beslutninger påvirker helse og å foreslå tiltak som kan gjøre en forskjell. I min åpningstale ved møtet i desember var min forventning at ”The Commission will deem essential to discuss where to place responsibility and authority, how to make global processes more health sensitive, and how to identify impediments to coherence between sector policies relevant for health”.

UiO ønsker selvsagt at kommisjonen skal forankres og skape et engasjement, også utenfor Oslo. Derfor arrangerer vi 3. februar et åpent seminar om globale helseutfordringer og om hvordan akademia kan påvirke arbeidet med globale problemstillinger som påvirker helse.

Formålet med seminaret er å få en bred kontakt nasjonalt for å kunne trekke kompetanse fra hele det norske akademiske miljøet, styrke det nasjonale samarbeidet rundt globale helseutfordringer og så langt som mulig dra nytte av erfaringer som er samlet fra arbeid med global helse.

Kommisjonen legger vekt på sin akademiske karakter. Samtidig er det klart at kommisjonen ønsker at dens anbefalinger skal bli hørt der beslutninger tas – på politisk nivå. Den politiske oppfølgingen vil være et viktig tema for Utenriksminister Jonas Gahr Støre som har sagt seg villig til å åpne seminaret.

Seminaret vil bli en verdig start på UiOs internasjonaliseringsår.

Les mer om seminaret og meld deg på via denne linken: http://www.med.uio.no/helsam/om/aktuelt/arrangementer/2012/globale-utfor...

Til alle ansatte og studenter ved UiO og til alle samarbeidspartnere: Godt Nyttår! Etter et begivenhetsrikt jubileumsår venter et år med nye utfordringer.

I mitt nest siste innlegg i 2011 skrev jeg om studiekvalitet. Universitetsstyret hadde bestemt at studiekvalitet skulle være en hovedprioritet i 2011. Det var derfor svært hyggelig at vi helt på tampen av året fikk landets første Senter for Fremragende Utdanning (SFU), sammen med Universitetet i Tromsø. I 2012 skal vi arbeide videre med studiekvalitet, basert på de erfaringene vi gjorde i fjoråret. Men samtidig lanserer vi satsingen på internasjonalisering – temaet som universitetsstyret har utpekt som en hovedprioritet i 2012.

Satsingene på studiekvalitet og internasjonalisering hører sammen og er ment å bringe oss i retning av de ambisiøse målene som er nedlagt i vår strategiplan Strategi2020.

Det er flere grunner til at vi nå ønsker å vektlegge internasjonalisering. Studentutveksling er med på å sikre studiekvalitet, mens utveksling av forskere er et viktig element i arbeidet for å opprettholde og styrke kvaliteten på forskningen. Tilgangen til verdensledende kompetanse og teknologi er avgjørende for et universitet som tar sikte på å være blant de beste. Samtidig er det slik at de store globale utfordringene innen så forskjellige områder som klima, miljø, energi, helse og konflikter krever forskningssamarbeid på tvers av disiplinære, institusjonelle og nasjonale grenser. I vår strategiplan understreker vi universitetets ansvar for forskning på disse utfordringene.

Internasjonalisering skal sette oss i stand til å høste fra og bidra til den globale kunnskapsallmenningen, uten tap av egen profil og identitet. ”Høste fra og bidra til” understreker behovet for symmetri: Javisst skal vi prøve å styrke vår institusjon ved å rekruttere så vidt og bredt som mulig – fra alle verdenshjørner. Men samtidig skal vi gjennom samarbeid om forskning og utdanning bidra til kompetanseoppbygging, ikke minst i land og regioner som på grunn av økonomiske eller politiske forhold er i sterkt underskudd på viktig kompetanse. Forskningssamarbeid er med på å bygge tillit på tvers av kulturelle, religiøse og politiske skillelinjer.

”Uten tap av egen profil og identitet” henspiller på den viktige forskjellen mellom internasjonalisering og globalisering. Mens ”globalisering” inneholder et sterkt element av standardisering så mener jeg at det i begrepet ”internasjonalisering” skal ligge en føring om at vi skal holde fast ved og utvikle vår egen profil, vårt eget språk og kultur. Å ivareta det språklige og kulturelle mangfold er i seg selv en global utfordring. Verden blir fattigere dersom alle universiteter beveger seg i samme retning, drevet av universitetsrangeringer som ikke honorerer mangfold og heterogenitet.

I arbeidet for internasjonalisering er det selvsagt viktig at vi har en god definisjon og forståelse av dette begrepet. Særlig viktig er hensynet til symmetri. Det glemmes ofte at en ensidig vektlegging av “brain gain” lett kan føre til “brain drain” i områder av verden som har stort behov for å holde på og utvikle sine egne talenter. Det er også interessant at begrepet ”internasjonalisering” får forskjellig innhold avhengig av synsvinkel – om man tar utgangspunkt i institusjonens egennytte, i nasjonens behov for kompetanse og ekspertise, eller i det globale ansvaret som et moderne universitetet må være med på å ta. Valg av strategi og virkemidler vil bli avhengig av hvilken synsvinkel man vektlegger. Jeg vil komme tilbake til dette temaet i nye blogger.

Uansett: Gjennom internasjonaliseringsåret 2012 vil vi sette et trykk på mobilitet for våre studenter, stipendiater og fast ansatte. Gjennom året skal vi styrke vår internasjonaliseringskompetanse i hele organisasjonen. Flere arrangementer er planlagt. Året skal ikke minst markere iverksettingen av UiOs Handlingsplan for internasjonalisering 2012-2014 ”Globalt ansvar – globalt nærvær”.

Jeg oppforderer studenter og forskere til å gå inn i ”internasjonaliseringsmodus” og å komme med innspill og idéer til internasjonaliseringåret.

Her er en nettside som vil samle informasjon og nyheter i året som kommer.

Godt Internasjonaliseringsår!