Forskningspolitikk

Forskningens uavhengighet må det ikke tukles med

Arbeidsdepartementet vil ikke ha evalueringsrapporten om milliardprosjektet «Raskere tilbake» kan aviser og NRK fortelle oss i dag. Departementet vil trekke seg ut av prosjektet, unnlate å betale for en konklusjon og vil ikke ha noe med en eventuell publisering å gjøre. Begrunnelsen skal være at prosjektet er forsinket. Forskerne på sin side melder at de synes dette er leit og at resultatene bør gjøres kjent for befolkningen.

Mange av disse påstandene ble imøtegått i Politisk kvarter i dag tidlig, og bildet synes å være mer nyansert enn slik det fremstod i enkelte aviser. Men uansett: Det trengs en grundig utredning for å få rede på hva som faktisk har skjedd. Samfunnet har krav på visshet om at forskningsresultater ikke undertrykkes av våre myndigheter. Det skulle være unødvendig å minne om at det i statens egne retningslinjer slås fast at ansatte ved norske forskningsinstitusjoner har «rett og plikt til å gjøre forskningsresultatene kjent også dersom de strider mot vedtatt politikk». Forsinkelser kan ikke være grunn god nok til å stoppe eller kutte finansieringen av et prosjekt. Forskning er i sin natur uforutsigbar og forsinkelser kan skje i de beste prosjekter.

Jeg har i en tidligere blogg uttalt meg om Oslo kommune som angivelig ønsket å endre på innholdet i en forskningsrapport. Jeg minnet da om viktigheten av å holde fast på prinsippet om forskningens uavhengighet. Det er et ufravikelig krav at forskning må være uavhengig i den forstand at konklusjonene ikke skal påvirkes eller sensureres av oppdragsgivere eller myndigheter. Tilliten til forskningen er uløselig knyttet til dens uavhengighet. Viktige politiske beslutninger fattes på grunnlag av forskning og da er det avgjørende at forskningsresultatene blir publisert og at det ikke kan sås tvil om at konklusjonene er forskernes og forskernes alene. Det dreier seg faktisk om et helt sentralt prinsipp for et fungerende demokrati.

Universitetene har spilt en fremtredende rolle i å bygge det norske demokrati og velferdssamfunn. Nå er det en del av vårt samfunnsoppdrag å bidra til at de institusjonene vi har vært med å bygge opp, faktisk fungerer når de blir satt på prøve. Det er her universitetenes samfunnskritiske rolle kommer inn for fullt. Våre forskere må si fra dersom de ser tegn til forvitring i de institusjonene og den forvaltningen som utgjør samfunnets grunnmur. Det er nok å minne om Gjørv-rapportens konklusjoner. Med universitetenes dype innsikt i samfunnets institusjoner og maktstruktur følger en forpliktelse som vi må ta alvorlig også i tiden som kommer. Men denne forpliktelsen uthules dersom vi ikke kan være trygg på at forskningsresultatene kommer frem dit de skal.

Så vi har krav på å få vite hvordan våre myndigheter har håndtert prosjektet «Raskere tilbake».

---------------------
Faksimile av oppslag i Aftenposten (NTB-melding til venstre)

Ja til Open Access

Vi har fått en debatt om Open Access. Det er fint at det blir oppmerksomhet rundt valg av publiseringskanaler.
 
Å satse på Open Access er en viktig del av arbeidet for å gjøre kunnskap tilgjengelig – ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Et universitets oppgave er ikke bare å skape ny kunnskap, men også å sørge for at kunnskapen kommer fram dit den trengs. Kunnskap må formidles for å komme til nytte. Og de som gjennom finansiering av universitetene har betalt for ny kunnskap, må få fri tilgang til denne.

UiO vedtok i 2011 en politikk for Open Access. I valget mellom faglig likeverdige publiseringskanaler anbefaler UiO at alle ansatte publiserer i tidsskrifter som gir allmennheten åpen tilgang til artikkelen, enten gjennom å være et Open Access-tidsskrift eller gjennom å tillate institusjonell arkivering med en etterfølgende tilgjengeliggjøring. De som nå tilsettes ved UiO plikter å avlevere en post-print versjon av vitenskapelige artikler produsert i forbindelse med tilsettingsforholdet til det institusjonelle elektroniske vitenarkivet. For å gjøre jobben så lett som mulig, har vi utviklet en egen verktøykasse for Open Access.

I juni i år fulgte UiO opp med et styrevedtak der det i budsjettet for 2014 avsettes totalt 2,8 millioner kroner til Open Access-arbeid. To millioner av dette beløpet er en varig satsing på et publiseringsfond. I tillegg har Universitetsbiblioteket (UB) bevilget 500.000 kroner til støtte for Open Access-publisering i 2013.

Vi har fortsatt en lang vei å gå. Forskerne må bli mer engasjert i Open Access publisering, og satsingen vil kreve ytterligere økonomiske løft. Men vi ser en økende interesse og vilje til å publisere i Open Access-tidsskrifter. Universitetsbibliotekets bevilgning for 2013 ble brukt opp i løpet av få måneder etter at den ble gjort kjent.

UiOs mål er å bygge opp en digital tidsskriftsamling tilgjengelig for alle. Og UB vil fortsatt være en åpen arena, både for forskning og formidling. Som læringsarena brukes UB mer enn noen gang. UB hadde i 2011 1,3 millioner besøkende.

Til sist: Vi må ikke glemme det globale perspektivet. I mange utviklingsøkonomier begrenses tilgangen på kunnskap av høye kostnader og manglende tilgjengelighet til tidsskrifter, bøker og elektroniske publikasjonskanaler. Open Access og åpne vitenarkiver vil bidra til å fjerne denne urettferdigheten og er således et viktig element i demokratiseringen av vitenskap. Her har vi alle et ansvar.

Munch i Aulaen og i Rosendal

Universitetet i Oslo tar aktivt del i markeringen av Munch-jubileet. I kveld (18. juli) er det et Munch-arrangement på Baroniet Rosendal. Ketil Bjørnstad tar utgangspunkt i Munchs egne tekster og viser hvordan Munch fikk visjonen til Livsfrisen - menneskets vei fra fødsel til død.


Kjetil Bjørnstad

Dette arrangementet er bare ett av et imponerende antall kulturarrangementer på Baroniet i sommer. I juni var jeg på Baroniet og åpnet en kunstutstilling med tittelen «Kvinnene kommer». Denne utstillingen markerte 100-årsjubileet for allmenn stemmerett i Norge.

Og kultursesongen på Baroniet er ikke over før i september. Til leserne av denne bloggen: Baroniet er en reise verdt! Få andre steder kan man finne en så spennende kombinasjon av kultur og natur. Etter utstilling eller konsert kan du bestige Melderskin («Fjellet som skinner») - slik jeg selv gjorde i juni - eller du kan nyte parken og naturen rundt.

Tilbake til Munch-jubileet.

I anledning jubileet holder vi Aulaen åpen i sommermånedene. Munch omtalte maleriene i Aulaen som sitt hovedverk og beskrev dem som en helhet som handler om de store, evige krefter. De 11 maleriene i Aulaen er den eneste av Munchs romutsmykninger som fremdeles kan ses i sin opprinnelige sammenheng. Maleriene utgjør til sammen over 220 kvadratmeter. Da er det tankevekkende at pastellversjonen av Skrik som satte auksjonsrekord i New York i fjor, hadde målene 79 x 59 cm!

De som ikke kan eller vil ta veien til aulaen, kan se alle maleriene på nettet. En 360-graders visning er laget for å gi en god Munch-opplevelse på skjermen.
Aulaen var tidligere i sommer åsted for åpningen av tidenes kanskje største utstilling av Edvard Munch. Og den 28. juni arrangerte konserveringsstudiet ved Institutt for arkeologi, konservering og historie en internasjonal konferanse om Munchs malerier, deres forandringer og konserveringsutfordringer. Malerikonservatorer, kunsthistorikere og naturvitere fra mange land deltok i denne konferansen. Og åpningen fant selvsagt sted i Aulaen.

Forskningen på Munch står sterkt ved UiO og det er store forventninger til forskningsavtalen som i november 2012 ble undertegnet mellom Munchmuseet, Nasjonalmuseet og UiO.

Noen tanker om Aulaen til slutt:

Nå er det to år siden Universitetets Aula ble gjenåpnet - etter å ha vært stengt i nesten tre år. Vi er glade for å ha Aulaen tilbake i så flott stand! For vi ser hvor godt Aulaen fungerer som ramme for arrangementer og seremonier. Aulaen ble benyttet til å ønske 600 studenter fra 95 forskjellige nasjoner velkommen til Den internasjonale sommerskolen. I Aulaen foreleste nobelprisvinner Joseph Stiglitz om finanskrisen under tittelen "The Fall: A Chronicle of the Financial Crisis". Og i Aulaen kreerte vi vårsemesterets nye doktorer. Alt dette i løpet av de siste par månedene. Aulaen har virkelig blitt «et rom for felles erindring», et møtested for kultur og akademi, slik målsetningen var da Aulaen ble åpnet i 1911. 


Fra oppstigningen til Melderskin - med Rosendal i bakgrunnen. 22.06.13  Foto: Ole Petter Ottersen

----------------------------------------------------------------------------------------------------------
Lenker til talene ved åpning av Sommerskolen, doktorkreering 6. juni, Munch-utstilling, Munch-konferanse, og "Kvinnene kommer"

Reproduserbarhet i livsvitenskapene

Reproduserbarhet i livsvitenskapene: Dette høres ut som et meget spesielt, nærmest esoterisk tema. Langt derifra. Å kunne reprodusere og bekrefte konklusjoner og resultater i et forskningsprosjekt er et sentralt premiss for god vitenskap.

Reproduserbarhet er et viktig kvalitetskriterium for ethvert biomedisinsk forskningsprosjekt. Innenfor livsvitenskap har temaet fått fornyet aktualitet med fremveksten av dataintensive og computerbaserte forskningsprosjekter.

Sekvensering og billeddannende teknikker gir store datamengder og utfordrer prinsippet om reproduserbarhet. Økt tverrfaglighet og kompleksitet bidrar også til at prosjektene kan bli vanskelig å bekrefte av andre. Så det er høyst relevant at det nå gjøres en stor innsats for å utvikle verktøy og ressurser slik at det blir enklere å verifisere resultater og konklusjoner fra dataintensiv biomedisinsk forskning.

Dette er målsetningen for The Galaxy Community. Som det heter på hjemmesiden: «Galaxy is an open, web-based platform for accessible, reproducible, and transparent computational biomedical research.” Meningen er at UiOs nettportaler innenfor livsvitenskap skal utvikles med Galaxy som plattform. I dag møttes over 200 medlemmer av the Galaxy Community til konferanse her i Oslo, i Ole-Johan Dahls hus. Et høyst egnet sted for en slik konferanse.

I min åpningstale understreket jeg hvor viktig det er at de ressursene som nå utvikles kan bidra til «democratization of science» og også gjøre det mulig for institusjoner i utviklingsland å dele data og å ta del i viktige prosjekter. Og selvsagt må våre egne forskere få øynene opp for alle de mulighetene som ligger i Galaxy! Det dreier seg om intet mindre enn å sikre høy kvalitet på forskningen innenfor det som nå er en hovedprioritet ved UiO:Livsvitenskap (se UiOs Strategi 2020).

Det var Nils Christophersen som ønsket velkommen i dag, på vegne av arrangørene. Jeg er sikker på at han vil besvare henvendelser vedrørende nettportaler og Galaxy.

UiO og Japan

For første gang er det "Science Week" i Tokyo. Her er forskere fra UiO og andre norske universiteter. Her er Kunnskapsdepartementet sterkt representert. Og her finner vi forskere fra de ledende institusjonene i Japan, med Universitetet i Tokyo som den klare ener.

Ganske selvsagt var det Universitetet i Tokyo som var vertskap for hovedarrangementet, med forelesning av Japans Kavli-prisvinner Sumio Iijima og med påfølgende Kavli-symposium. Dette var en viktig begivenhet for våre forskere innen Kavli-temaene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Muligheter ble åpnet for å styrke Japan-samarbeidet, ikke minst til Kavli Institute for the Physics and Mathematics of the Universe.

På vegne av UiO undertegnet jeg en intensjonsavtale om samarbeid med Universitetet i Tokyo. Jeg var invitert til å holde et foredrag under tittelen Global Minded Education. Våre Global Citizen-forelesninger og tenkningen rundt disse sto sentralt. Hvordan man skal vektlegge de globale utfordringene i utdanningen er et viktig spørsmål også i Japan. Bærekraft og Brundtlandkommisjonens rapport var gjennomgangstemaer i debatten. Vår tidligere statsminister ble også henvist til en rekke ganger i diskusjonene om likestilling. Her har Japan store utfordringer, for å si det mildt. Det er meget få kvinner i professorstillinger ved Universitetet i Tokyo og ved andre universiteter i Japan.

Japan er et satsingsland i vår Handlingsplan for internasjonalisering. Det er brede kontaktflater mot Japan i UiOs fagmiljøer, og mange UiO-studenter reiser til Japan for å lære språket.

Selv har jeg hatt et tett forskningssamarbeid med Japan over mange år. Jeg har gode erfaringer med dette samarbeidet og anbefaler de som ser muligheter i Japan til å benytte seg av disse. Nå utlyser SIU et nytt UTFORSK-program som vil kunne knytte utdanningssamarbeidet tettere til pågående forskningssamarbeid. Japan er blant landene som inngår i denne nye satsingen. Grip sjansen!

Forskningsportal ved Det odontologiske fakultet

I går åpnet Kristin Halvorsen det nasjonale datalagringsanlegget Astrastore på Universitetet i Oslo. Igjen, takk til alle som har arbeidet med å få dette prosjektet i havn. Vårt nye anlegg har allerede fått stor medieoppmerksomhet.

I denne bloggen vil jeg vise til et annet spennende prosjekt som har med datalagring og bruk av data å gjøre.

Det dreier seg om forskningsportalen University Health Network (UHN), utviklet ved Institutt for klinisk odontologi ved Det odontologiske fakultet.

Utviklingen av UHN begynte i det små for seks år siden. Det var behov for et verktøy som kunne gjøre det lettere for forskerne å arbeide med de store mengder pasientdata som blir generert på et klinisk institutt med 55 000 pasientbesøk pr. år. For ledelsen på Institutt for klinisk odontologi var det nødvendig å ha oversikt over de ulike prosjektene i forhold til Personopplysningsloven, NSD, REK, Datatilsynet og Helseforskningsloven. Noen av fakultetets internasjonale partnere så det samme behovet. Samtidig ønsket forskerne et verktøy som kunne legge til rette for samarbeid både nasjonalt og internasjonalt.

Utviklingen av portalen har vært brukerstyrt og har vært organisert som et e-infrastrukturprosjekt. Forskningsdata kan nå sikkert og anonymisert overføres mellom forskningsinstitusjoner, nasjonalt og internasjonalt. Portalen gir forskerne oversikt over egne dokumenter, samt registrerings- og spørreskjemaer knyttet til de ulike prosjektene. Kort sagt, forskerne kan få en enklere hverdag med mindre byråkrati og rapportering. Portalen er også et verktøy for operativ bruk i praksisnær klinisk forskning. Fakultets- og instituttledelsen ved universitetene (eller tilsvarende andre ledelsesnivåer) får effektivisert sin lovpålagte internkontroll etter Helseforskningsloven.

Portalen ble utviklet i samarbeid med Kings College i London, University of Hong Kong, Universidad Complutense de Madrid og University of Birmingham, Alabama. De kommersielle rettighetene eies i dag av UiO gjennom Inven2. UHN-portalen har fått mye positiv oppmerksomhet fra en rekke forskningsmiljøer. Den ble installert i fullversjon på New York University på Manhatten i januar i år. Et universitet i Sør Afrika står for tur. Og Det medisinske fakultet ved UiO vil få den installert på sine tre institutter i løpet av året. Planen er at alle potensielle brukere skal få full tilgang i 2014 etter grundig kvalitetssikring.

I UiOs innovasjonsår vil jeg fremheve UHN-prosjektet ved Det odontologiske fakultet som et utmerket eksempel på innovasjon, solid koblet til UiOs ambisjoner om internasjonalisering.

-----------------------------
Kronikk i Teknisk ukeblad om Astrastore



Bli kjent med ditt universitet – møt opp på UiO-festivalen


Til alle ansatte og studenter: Lørdag 20. april inviteres du til Blindern. Da er det festivaldag. I jubileumsåret 2011 arrangerte vi fire UiO-festivaler. Dette ble en så stor suksess at vi nå arrangerer en UiO-festival hvert år. Og årets festival finner altså sted på lørdag.

Her er det rikholdige programmet: http://www.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/uio-festivalen/bilete/uio-fes...

Festivalen er selvsagt åpen for alle. Vi har annonsert i avisene og håper at så mange som mulig av byens borgere finner veien til Blindern. Men vi ønsker også stor deltagelse fra våre egne studenter og ansatte! UiO-festivalen er en utmerket anledning til å bli kjent med sin egen arbeidsplass og med den store bredden og aktualiteten i vår utdanning og forskning. UiO er på størrelse med Tønsberg by. Begrepet «kjenn din by» er velbrukt. «Kjenn ditt universitet» kunne være en overskrift for lørdagens festival.

Mange av bidragsyterne under lørdagens festival kommer utenfra. Vår kunnskapsminister Kristin Halvorsen skal snakke om «de lange linjer». Vår æresdoktor Jan Erik Vold vil forelese om lyrikk. For bare å nevne to eksempler.

Men de fleste bidragene kommer fra våre egne krefter. Beate Sjåfjell skal snakke om grunnlovens klimakrav og således knytte en av våre største globale utfordringer opp mot den grunnloven som vi skal feire neste år. I år er det språkår, og vi vil ha forelesninger om språk og dialekter. Og så er det flott at flere av våre studenter stiller opp som formidlere. Takket være studentene Adrian Lervik og Andreas Nakkerud kan alle over 6 år få en opplevelse av poff og smell med kjemi og fysikk. Og en av våre studenter vil snakke om hvordan man kan kombinere livet som student og gründer. Et viktig tema i vårt innovasjonsår.

Igjen, dette er bare noen få eksempler fra et stort program.
Vårt strategiplan Strategi 2020 sier: «Forskningsformidling skal styrke universitetets omdømme, øke forståelsen for hva vitenskap er – vitenskapens metoder og prosesser i samfunnet». UiO-festivalen skal bidra til dette. Men festivalen skal også være en arena der forskning knyttes til kultur. Hvilket festivalprogrammet bærer preg av.

For en del år siden ble det sagt – kanskje noe spøkefullt – at Universitetet i Oslo er Norges største og best bevarte hemmelighet. UiO skal selvsagt ikke være noen hemmelighet, verken for våre egne studenter og ansatte eller for samfunnet i stort. Så kom til lørdagens festival. Og bidra til å gjøre arrangementet kjent. Dette er et arrangement for hele familien.

Nettadressen som kan sendes til venner og bekjente: http://www.uio.no/uio-festivalen/

Hva ligger bak tallene i Forskningsmeldingen?

Den nye Forskningsmeldingen gjør et poeng av at det har vært en realvekst til forskning på 32 % fra 2005 til 2013. Det kan være interessant å se litt nærmere på hva denne veksten har gått med til. Utgangspunktet er UiOs budsjett, men utviklingen for UiO er representativ for utviklingen i sektoren for øvrig.

For UoH-institusjoner generelt, og UiO spesielt, er mye av veksten knyttet til nye stipendiatstillinger og forskningsandel av nye studieplasser. Veksten er dermed i stor grad øremerket. Noe av veksten skjer i underfinansierte stipendiatstillinger (real- og helsefag). Dermed tappes øvrig aktivitet for ressurser. Ser vi på budsjettutviklingen over de siste tre stortingsperiodene avtegnes følgende bilde:

 Budsjettendringer i 3 fireårsperioder

Fra 2001 til 2013 har UiOs bevilgning fra Stortinget fordoblet seg fra vel 2,2 mrd. kroner til vel 4,5 mrd. kroner. Vel 1,4 mrd. kroner av denne nominelle veksten er knyttet til kompensasjon for forventet lønns- og prisstigning. For øvrig:
• Veksten i rekrutteringsstillinger var sterkest mellom 2002 og 2009.
• Fra 2010 er det tilført betydelige midler til nye studieplasser.
• Resultatbaserte bevilgninger har sunket i siste periode.

Hvis vi tar utgangspunkt i UiOs økonomiske handlingsrom var 2001-2005 en god periode, med betydelige tilførsler av midler knyttet til kvalitetsreformen og til oppfølging av daværende forskningsmelding (såkalte «strategiske forskningsmidler»). Disse midlene hadde et klart formål, men var ikke øremerket. Når det gjelder perioden 2002-2005 vil vi spesielt peke på følgende:
• Ved overgangen til nettobudsjettering i 2001 skjedde det en god del tekniske endringer i budsjettopplegget.
• Tidligere fellesmidler i departementet ble fra 2002 lagt inn i institusjonenes rammer (gjelder bl.a. midler til vitenskapelig utstyr og omstillingsmidler som bidro til å finansiere kvalitetsreformen). Disse endringene er også rubrisert som «tekniske endringer».
• Kvalitetsreformen medførte en økning i UiOs budsjettramme på ca. 250 mill. kroner i årene 2002-2004.

Figur 1 viser hvordan endringene i budsjettrammene fordeler seg over det siste tiåret. Den lyseblå delen av søylene i Figur 1 kan gjerne omtales som «handlingsrom». Økningen i handlingsrom er spesielt stor i perioden 2002-2005 og inneholder alle andre endringer enn de som er spesifisert. (Endringene markert i lyseblått har også ofte et konkret formål og kan være øremerket i varierende grad.) Vi vil nevne to eksempler som begge knytter seg til veksten fra 2001 til 2002:
• I 2002 kom det en varig rammeforsterkning på 23 mill. kroner kalt «strategiske forsknings-midler» knyttet til tematiske satsingsområder i den daværende forskningsmelding.
• Også 1 mill. kroner til styrking av de forskningsetiske komiteene inngår i kategorien «Andre endringer».

Kompensasjonen for lønns- og prisstigning dekker eksisterende aktiviteter. Vi kan derfor holde denne delen av økningen utenfor oversikten over budsjettendringer. Da ser det slik ut – og forskjellene mellom de tre periodene blir enda tydeligere (endringer i handlingsrom er nå vist i oransje):
 

Det er verdt å merke seg følgende: Midler tilført på grunnlag av kvalitetsreformen eller forskningssatsinger blir værende i rammen. En lavere tilførsel av nye, friske midler innebærer bare at veksten avtar – ikke at rammene reduseres. Utstyrsmidler knyttet til bygg er jo også spesielle i den forstand at de legges inn ett år for så å tas ut igjen. Men nybygget representerer en varig verdi.

Konklusjonen er klar: Midler til kvalitetsreformen og til oppfølging av daværende forskningsmelding økte UiOs økonomiske handlingsrom tidlig på 2000-tallet. Siden har veksten i mye sterkere grad vært øremerket. I siste periode har UiOs økonomiske handlingsrom blitt redusert. Det var gode grunner til at Handlingsromsutvalget ble opprettet i 2009. Dette utvalget pekte på en utvikling som bare synes å fortsette.

Et annet moment til slutt: Sektorens inntekter fra EU og Forskningsrådet har økt med henholdsvis 96 og 77% nominelt i perioden 2005 – 2013 . Til sammenligning har basisbudsjettet for UiO økt med 43% nominelt i samme periode. I de siste årene har det altså vært en vridning av finansieringen fra basisbudsjett til ekstern finansiering. Dette gjør det ikke enklere å redusere midlertidigheten. Hadde regjeringen fulgt opp Soria Moria II og sørget for en substansiell styrking av basisbudsjett og økonomisk handlingsrom så hadde universitetene hatt større mulighet til å øke andelen av faste stillinger.

Handlingsromutvalgets rapport

-------------------------------------------------------------------
Takk til Per Heitmann for beregninger og analyser

Stemmerettsjubileet

2013 er godt i gang, og med det også stemmerettsjubileet. Det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett, og vi fikk det vi kaller allmenn stemmerett i Norge.

Stemmerettsjubileet er en viktig markering av en svært viktig hendelse i norsk historie.  At kvinner ble betraktet som medborgere med rett til innflytelse over politiske avgjørelser var selvfølgelig viktig for hvordan det politiske Norge utviklet seg.

At kvinners stemmer teller, ble grundig dokumentert i en folkeavstemning om brennevinsforbud noen år før. Da det ble bestemt at kvinnene skulle «få lov» til å stemme for eller mot et forbud, endret resultatene seg. Det ble brennevinsforbud, og det var kvinnenes stemme som var avgjørende.

Universitetet i Oslo har vært arnested for mange sterke kvinner som har vært med på å endre samfunnet. Faktisk måtte det en grunnlovsendring til for at Kristine Bonnevie kunne bli  Norges første kvinnelige professor. Dette skjedde i 1912, altså året før kvinner fikk stemmerett. Også Norges første kvinnelige student måtte provosere frem en lovendring for å få lov til å avlegge examen artium og philosophicum. Cecilie Thoresen søkte i 1880 Kirkedepartementet om å få lov til å bli immatrikulert, men fikk avslag på sin søknad. To år senere – i 1882 – ble det vedtatt en lovendring, og immatrikuleringen kunne finne sted.

Forts. under bildet

Kristine Bonnevie, Norges første kvinnelige professor.

Universitetet i Oslo var en nødvendig og viktig arena å erobre for kvinnene på vei mot økt deltakelse i samfunnet. Derfor er det også viktig og nødvendig at vi markerer stemmerettsjubileet ved UiO. Kvinnedagen ble markert med et seminar om 200 år med Camilla Collett. Det er også et stort forskningsprosjekt i gang ved UiO - 2013-prosjektet: Demokrati og stemmerett. Dette er et tverrfaglig prosjekt om kampen for og implementeringen av kvinners politiske rettigheter.

Markeringer som dette er viktige. For selv om kvinner i dag har stemmerett, er det ikke sikkert at alle kvinner – eller alle befolkningsgrupper – har reell mulighet for deltakelse. Derfor er det viktig at stemmerett er et tema når vi torsdag denne uke inviterer elever fra videregående skole til Åpen Dag.

En rekke arrangementer er planlagt i anledning stemmerettsjubileet, og jeg håper dere tar dere tid til å være med på dem. Kampen for innflytelse over eget liv er ikke over selv om vi har hatt allmenn stemmerett i 100 år. Et reelt demokrati kan bare eksistere med en bevissthet om hva deltakelse er, og med en bevissthet om hvem som har mulighet til å delta. Universitetet i Oslo ønsker å stimulere til en god debatt gjennom 2013.

Lange linjer i Forskningsmeldingen

Så er altså spenningen utløst.  Forskningsmeldingen er lagt ut.  Tittelen er «Lange linjer – kunnskap gir muligheter».

Tittelen peker på et av de viktigste grepene i den nye meldingen: Mer langsiktighet i finansieringen. Som forventet legges det opp til en langtidsplan for norsk forskning, etter modell av nasjonal transportplan. Planen skal gå fra 2015 og ti år fremover. Med revisjon etter fire år. Og planen skal være basert på innspill fra sektoren.  Flott!

«Lange linjer» peker på grunnforskningens betydning. En forskning som i sin natur ikke gir avkastning i inneværende stortingsperiode. Men som på sikt gir store uttellinger og muligheter i et samfunn i utvikling og omstilling, og som er en nødvendig plattform for fremragende utdanning.

Ja, koblingen mellom forskning og utdanning er tydeligere beskrevet i denne forskningsmeldingen enn i noen av de tidligere forskningsmeldingene vi har vært eksponert for. «Studentaktiv forskning» er fremhevet som et viktig element i denne koblingen. Et klart pluss.

I tillegg til langtidsplanen, hvilke konkrete tiltak ligger innbakt i den nye meldingen? Gaveforsterkningsordningen gjeninnføres, om enn i ny innpakning. Tre hundre innstegsstillinger skal etableres som en prøveordning. Og så skal det opprettes en ordning med PhD-utdanning for offentlig sektor – en parallell til nærings-PhD.  

Hva så med ambisjonsnivået? Tre-prosentmålet ligger fast. Men som i tidligere forskningsmeldinger signaliseres det at to av disse tre prosentene er det næringslivet som skal stå for. Hvor er insentivene som skal sørge for at næringslivet får større fart på forskningen? Her svikter denne meldingen, akkurat som de foregående. Tre-prosentmålet forblir urealistisk. Er det et skuebrød som fornyes hvert fjerde år?

Spissing og kvalitet er ord som går igjen i de 168 sidene med tekst. Flere miljøer skal hevde seg internasjonalt. Rammebevilgningene skal styrkes for de institusjonene som lykkes. Dette er ambisjoner vi deler.

Men hva med EU? «Dersom Norge velger å delta i Horisont 2020» er formuleringer vi støter på flere steder i teksten. Det er med undring vi leser dette. Meldingen sår simpelthen tvil om vi fortsatt skal være fullverdige medlemmer av det europeiske forsknings- og utdanningssamarbeidet. Vi må snarest få en avklaring. For å posisjonere oss for fremtidige utlysninger må vi vite hva Regjeringen lander på.  

La oss igjen slå dette fast: Over 99 prosent av forskningen skjer utenfor Norges grenser, og denne forskningen må vi hente hjem via internasjonalt forskningssamarbeid. Den kompetansen og ekspertisen som tilflyter oss gjennom det europeiske forsknings- og utdanningssamarbeidet er avgjørende for å styrke kvaliteten på norsk forskning og utdanning, og for at vårt næringsliv skal kunne konkurrere på globalt nivå i årene som kommer. EU-kontingenten gir Norge tilgang til forskning verdt 12 ganger det beløpet vi får i støtte fra EU. Kunnskapsnasjonen Norge har ikke råd til å stå utenfor.

Til tross for en del svake punkter: Etter første gjennomlesning konkluderer jeg med at vi har fått en forskningsmelding som kommer mange av våre ønsker i møte. Vi skal gjøre vårt for å oppfylle ambisjonene. Og så må Regjeringen gjøre sitt i de kommende budsjetter.

Da var det hjertesukket til slutt: I en Forskningsmelding som legges fram på den internasjonale kvinnedagen burde det vel ha vært flere tiltak eller insentiver for likestilling?

Jeg lar spørsmålet henge i luften.

----------------------------------------------------------------

UiO om forskningsmeldingen:

Forskningsmeldingen skaper store forventninger (Uniforum)

- Riktige,  men forsiktige skritt (Aftenposten)

Lover forskerne mer penger (Dagsavisen, via Opoint)

300 unge forskere får jobb (Aftenposten, via Opoint)

Må forplikte seg på forskning (Dagens Næringsliv, via Opoint)