Forskningspolitikk

Jubileumsstart i Botanisk hage

Tre tusen mennesker i Botanisk hage en kald januardag? Ja, det var fasiten etter åpningen av Naturhistorisk museums 200-årsjubileum på lørdag. Barn og voksne møtte opp for å se på isskulpturer og utforske islabyrinten – laget av 70 tonn Tynset-is. Det varmet å se så mange mennesker.

Jubileumsstarten viser det spesielle og gode forholdet som Oslos befolkning har til hagen og museet på Tøyen.

Naturhistorisk museum, som Botanisk hage er en viktig del av, ble altså grunnlagt i 1814, samme år som grunnloven kom til. Hagen og Naturhistorisk museum ble prioritert da det nye universitetet skulle bygges. I hagen skulle dyrkes vakre planter fra fjerne strøk, og her skulle man få kunnskap og inspirasjon om hagebruk og jordbruk.

Men bak etableringen lå det sikkert enda større visjoner. Et universitet må åpne seg mot samfunnet, og det må nå alle generasjoner. Det må vekke nysgjerrigheten. Det må vise oss hvor vi kommer fra og den verdenen vi er en del av. Gjennom botanisk hager og museer skal universitetene få oss til å reflektere over de store sammenhengene. Kunnskap var viktig for å gjøre grunnloven livskraftig.

Det samme kan vi si i dag, i det året vi feirer vår grunnlov og vårt demokrati.

Bare for noen få dager siden skrev jeg en blogg om universitetets tilblivelse. Jeg pekte på Nicolai Wergelands skrift Mnemosyne som ga oss oppskriften på et «fullstændigt universitet». Mnemosyne var mor til de ni muser – gudinnene for kunst og vitenskap. Museene har fått sitt navn fordi de skal være templer for musene. Uten slike templer, intet fullstændigt universitet.

Vi rører derfor ved noe grunnleggende ved vårt universitet når vi i disse dager og i museets jubileumsår skal utvikle Tøyenområdet videre. Det er politisk vilje for å løfte Tøyen til et arnested for naturvitenskapene – for formidling, forskning, utdanning og for rekruttering av kandidater til de fagene som dessverre altfor ofte velges bort av norsk ungdom. Vi snakker om veksthus, vitensenter og helt påkrevet restaurering av museumsbygningene. Og vi snakker om å bygge broer mellom museum og skoler. Vi håper at elevene på Tøyen skole skal bli ekstra interessert i miljø- og naturfag. Og like nedenfor hage og museum åpner i høst Hersleb videregående skole, hvor fag som biologi og geofag skal være særlig viktige. Jeg ser for meg at Naturhistorisk museum skal bli akse for et stadig sterkere faglig samarbeid mellom skole og universitet.

   

Tilbake til nysgjerrigheten. Ved jubileumsstarten på lørdag snakket jeg med flere av de sjetteklassingene på Tøyen skole som hadde vært med på å lage isskulpturene. Jeg spurte en av disse elevene om hva den forestilte, den isskulpturen hun selv hadde laget. «Det er bare fantasi», sa hun.

Fantasi er ikke «bare», det er flott, og det er akkurat dette isskulpturer, labyrint og museet i stort skal stimulere til. Jeg er sikker på at Naturhistorisk museums nye styreleder, Kristin Halvorsen, tenkte det samme der hun sto i lyset av isskulpturene.

Arbeidsmiljø for kreativitet

Samarbeidet mellom norske universiteter og høyskoler blir stadig mer omfattende og intimt. Og noen ganger kan mye skje for små midler. Nå har vi fått et nytt verktøy for å sikre og utvikle godt arbeidsmiljø.   

Verktøyet har fått navnet ARK (Arbeidsmiljø- og Klimaundersøkelser), og er gjort tilgengelig for alle virksomhetene i sektoren.

Gjennom Universitets- og Høgskolerådet (UHR) fikk universitetene 1.5 millioner kroner. Dette var den spiren som trengtes for at de fire største universitetene kunne gå sammen om å utvikle et verktøy for kartlegging og utvikling av arbeidsmiljø. Verktøyet er spesielt tilpasset UH-sektoren. Forskere og administrativt ansatte har jobbet tett sammen og har levert et verktøy med et teoretisk og forskningsmessig utgangspunkt for beste praksis i arbeidsmiljøutviklingen.

ARK har som mål å bygge gode arbeidsmiljø som leverer fremragende forskning og utdanning. ARK er tatt i bruk ved flere institusjoner i sektoren. Det har vært viktige diskusjoner om hvordan en kan dyrke fremmende og redusere hemmende arbeidsmiljøfaktorer. I løpet av 2014 vil en betydelig andel av sektorens institusjoner ha tatt ARK i bruk. 

ARK er et godt eksempel på at SAK midler – om enn beskjedne - kan være viktige såkornmidler:

- virksomhetene i sektoren har fått et felles verktøy som kan danne en felles referanseramme med et felles begrepsapparat. Ved å bruke ARK kan vi sammenligne oss med hverandre, internt i U&H-sektoren.

- I ARK legges det opp til at interne krefter skal få opplæring i bruk av verktøyet og at disse personene skal kunne møtes på tvers av institusjonene og dele erfaringer. Dette vil bygge kompetanse som forblir i virksomhetene på en helt annen måte enn om vi hadde brukt eksterne konsulenter.

- Gjennom ARK er det lagt opp til at forskere skal følge prosesser der ARK brukes. Dette vil bidra til at en får fram ny kunnskap om problemstillinger som er aktuelle for oss, og at verktøyet hele tiden utvikles og tilpasses våre behov. Forskere fra flere universiteter og høgskoler har meldt sin interesse, og flere artikler er under produksjon.

Et godt arbeids- og læringsmiljø er avgjørende for å utløse den kreativiteten som er selve urkraften i et ambisiøst universitet. Nå har vi et nytt verktøy som kan bidra.

Politikk og mobiltelefoner i global helse

 

En av de største utfordringene verdenssamfunnet står overfor i dag, er ulikhetene i helse – mellom land og innad i land. Et eksempel: Det er 21 år forskjell i forventet levetid mellom verdens rikeste og fattigste land.  

Den 15. november hadde vi besøk av Bill Gates, med åpen samtale i Gamle Festsal. Et av temaene var hvordan helsesituasjonen i verden kan forbedres ved å styrke styringsstrukturene på det overnasjonale nivå. Dette har også vært tema for den internasjonale kommisjonen jeg har ledet (Lancet – University of Oslo Commission on Global Governance for Health) og som vil lansere sin rapport den 11. februar. Lanseringskonferansen vil bli åpnet av utenriksminister Børge Brende. Mandatet for kommisjonen var å se på hvordan forhold og beslutninger som tas utenfor helsesektoren og nasjonalstaten påvirker den globale helsesituasjonen.

Fremveksten av livsstilssykdommer som diabetes og hjerte/kar-sykdommer, tjener godt som eksempel. Når disse lidelsene øker kraftig også i befolkninger som ikke har nok å spise, kan det ikke forklares gjennom «uheldige livsstilsvalg». Tilgang til næringsrik mat for de mest sårbare påvirkes av urimelige internasjonale jordbruksavtaler, av uregulert og uvettig spekulasjon i matmarkeder, og av de multinasjonale matvaregigantenes målrettede markedsføring av billige, masseproduserte, kaloririke og næringsfattige produkter. For å sikre de svakeste bedre forsyning av næringsrik mat kreves politiske løsninger. Det dreier seg om tiltak som fremmer tilgang til jord, bærekraftig jordbruk, handelsavtaler som fremmer matsikkerhet, og politikk som ivaretar miljøhensyn. Slike politiske løsninger krever sektorovergripende samhandling på globalt nivå (se også "Mer enn vaksine", DN 6. desember). Norge bør være pådriver for å etablere en arena der beslutningstakere på tvers av sektorer kan drøfte hvordan globale styremekanismer kan reformeres for bedre å ivareta helse.Ole Petter Ottersen i Myanmar

Samtidig kan vi utnytte nye teknologier for å bygge gode offentlige og helhetlige helsetjenester. Forskere ved UiOs Institutt for informatikk har utviklet informasjonssystemer som gjør det mulig å forbedre helsetiltakene i utviklingsland. Disse systemene er basert på bruk av mobiltelefoner. Systemene er nå tatt i bruk i over 40 land og er blitt standarden i Verdens helseorganisasjon.

I går var jeg på åpningen av et nytt NORHED-prosjekt i Myanmar. Dette prosjektet har som et viktig mål å bidra til utviklingen av bærekraftige helsetjenester i dette landet. Og det ovenfor nevnte helseinformasjonssystemet står sentralt.

Norges innsats innen global helse blir lagt merke til internasjonalt. Her snakker jeg selvsagt ikke bare om forskningsinnsatsen, men også om den politiske viljen til å støtte tiltak for bedre global helse. Det blir spennende å få den nye regjeringen i tale om dens ambisjoner i dette feltet.  

Innovasjonsrekord i 2013

La oss ta et tilbakeblikk på 2013, UiOs innovasjonsår. I 2013 skulle vi sette søkelyset på vårt fjerde samfunnsoppdrag og synliggjøre alt det arbeidet som gjøres for å utvikle ideer og funn til noe samfunnsnyttig. Året skulle bringe oss i retning av de ambisiøse målene som er nedfelt i Strategi 2020 og i vår handlingsplan for innovasjon.

I 2012 hadde vi vårt internasjonaliseringsår, i 2011 vårt studiekvalitetsår. Og så kom altså innovasjonsåret i 2013. Å bygge studiekvalitet og å fremme internasjonalisering og innovasjon er langsiktig arbeid. Meningen med å prioritere slike langsiktige aktiviteter innenfor rammen av et enkelt år er å gi disse aktivitetene et «puff» i riktig retning. Vi skulle altså ikke slutte å innovere den 31. desember 2013! Tvert imot skal vi fra nå av – styrket av erfaringene fra 2013 - innovere med enda større kunnskap og entusiasme enn før. Og innovasjon skal bygges inn i studieløpene i større omfang enn tidligere.

Mange ideer og oppfinnelser byr seg frem for kommersialisering. Inven2 er opprettet av Universitetet i Oslo og Helse Sør-Øst for å hjelpe til med et kommersialiseringsløp. Samtidig bidrar universitetet indirekte ved at organisasjoner, bedrifter eller offentlig sektor tar i bruk ideer eller oppfinnelser som har sitt utspring fra UiO. Men UiOs og et hvert universitets viktigste bidrag til samfunnets innovasjon er de kandidatene som utdannes! I den debatten som kommer til uken – i forbindelse med NHOs årskonferanse om «Læringslivet» - må vi ikke glemme at det arbeidslivet trenger, er kandidater som raskt og kreativt og med et vidt faglig perspektiv kan respondere på endringer og nye utfordringer på arbeidsplassen – kandidater som kan tenke selvstendig og kritisk. I en verden i rask endring har spesifikk kunnskap kort levetid – det er evnen til å erverve den og bruke den som er viktig.

I vår handlingsplan for innovasjon definerer vi innovasjon som «nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som tas i bruk for å oppnå samfunnsnytte, herunder verdiskaping.» Innovasjon er altså langt mer enn nye teknologiske løsninger, og alle fakultetene har noe å bidra med. Gjennom sin lange historie har UiO bidratt sterkt til innovasjon i offentlig sektor, og her er samfunnsfagene spesielt relevante.   

I denne bloggen vil jeg konsentrere meg om hva Inven2 har oppnådd i 2013.  

Tallene er meget gode: Det har vært 38 kommersialiseringer i 2013. Trettien av disse er lisenser til eksisterende næringsliv. Sju selskaper er opprettet.

Fire av selskapene er resultatet av en nysatsing kalt Inven2start. I samarbeid med BI, Oslotech og Innovasjon Norge kan studenter lansere sin idé, få hjelp av Inven2 til å opprette selskapet, være garantert etableringsstøtte fra Innovasjon Norge for deretter å gå inn i en strukturert gründeropplæring på Trykktanken/BI, Build2grow og få tilgang til styrelederressurser hos Connect Norge. 

Inven2 er den første TTO i Norge som bryter grensen på 30 kommersialiseringer på et kalenderår.

Inven2 skaper arbeidsplasser i Norge gjennom selskapsopprettelser eller ved å gi eksisterende selskaper flere ben å stå på. Et eksempel er det Eidsvoll-baserte Eidel AS i «Anchor»-prosjektet. Prosjektet kommer fra Fysisk institutt. Inven2 har hjulpet til med å ta flere nye teknologier videre for europeisk godkjenning. Teknologiene skal gi mer presis GPS-navigasjon i arktiske strøk.

Selskapet Elliptic Labs, med bevegelsesstyring av applikasjoner som mobiltelefoner, datamaskiner og skipsbroer, har fått mye oppmerksomhet i media. Teknologien er basert på ultralyd. Selskapet springer ut fra UiO.

I vårt innovasjonsår ble det nye legemidlet Xofigo godkjent av FDA. Det er ytterst sjelden at et norsk legemiddel passerer dette nåløyet. Xofigo er et middel mot prostatakreft og er utviklet fra Kjemisk institutt og Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet. Den nye medisinen har skapt nærmere 60 nye arbeidsplasser på Kjeller der legemidlet produseres og nesten 100 arbeidsplasser i Algeta i Norge. Produktet er lisensiert inn av Bayer. Suksessen har inspirert utenlandske investorer til nye investeringer i norsk biotek. Selskapet Nordic Nanovector, som kommer fra de samme oppfinnerne, har et legemiddel i fase 1.

Inven2 inngikk i november 2013 en avtale med farmasi-giganten Merck om utvikling av et legemiddel mot neuropatiske smerter. Patentene eies av Inven2 sammen med Sørlandet Sykehus, der oppdagelsen ble gjort. Avtalen har skapt store avisoverskrifter. Ikke så rart, for det er svært sjelden at det inngås avtaler av en slik størrelsesorden. Vi kan stå foran en ny «blockbuster».   

Sammen med Helse Sør-Øst har UiO har bygget opp Inven2 til å bli Nordens mest effektive innovasjonsaktør. I norsk sammenheng har Inven2 blitt det fremste innovasjonsselskapet målt i antall kommersialiseringer, inntekter fra kommersialiseringer og antall produkter på markedet. Idétilfanget av nye innovasjoner er økt med 15% i løpet av 2013. UiO er med på i alt 69 av 88 patentsøknader hos Inven2 i 2013. Årets NIFU-rapport om innovasjon viser at man får flere produktkandidater igjen pr forskningskrone ved UiO enn ved andre norske universiteter, målt både i antall nye idéer og antall vellykkede kommersialiseringer.

Inven2 ønsker å jobbe enda bredere og favne enda større deler av UiO. Livsvitenskap er allerede en viktig kilde til innovasjoner. Og nå må vi stimulere til flere innovasjoner innen fornybar energi, for på den måten å høste fra UiOs nye energi-initiativ.

I løpet av innovasjonsåret er det skapt større oppmerksomhet rundt innovasjon. Vi har sett at en forsker som har en vellykket innovasjon bak seg, ofte skaper flere nye. Det dreier seg om evnen til å gjenkjenne et potensial for innovasjon. Å gjenkjenne dette potensialet krever kompetanse både hos den enkelte forsker og i vårt innovasjonsselskap. Utfordringen blir å styrke denne kompetansen ytterligere. Jeg er ikke i tvil om at det i våre forskningsmiljøer finnes et stort antall ideer som kan bringes inn i et vellykket innovasjonsløp. Hvis vi i kjølvannet av vårt innovasjonsår blir flinkere til å identifisere disse, er mye vunnet.

Godt nytt innovasjonsår!

Godt nyttår – og godt grunnlovsjubileum!

Til alle ansatte og studenter ved UiO og til alle våre samarbeidspartnere: Godt nyttår! Og takk for stor innsats og godt samarbeid i 2013.                                                                                                                             

                                                                                                                                                                                                                                                                                    Universitetet i Oslo hevder seg stadig bedre internasjonalt. I 2013 satte vi ny rekord i finansiering fra EU – vi krysset 100 millioner allerede i november. Og UiO har nå hele 24 prosjekter støttet av Det europeiske forskningsrådet (ERC).

Vi legger bak oss et år der vi skulle sette søkelyset på vårt fjerde samfunnsoppdrag – innovasjon. Et høydepunkt: I vårt innovasjonsår ble det nye legemidlet Xofigo godkjent av Food and Drug Administration (FDA). Det er ytterst sjelden at et norsk legemiddel passerer dette nåløyet. Xofigo er et middel mot prostatakreft og er utviklet fra Kjemisk institutt og Oslo Universitetssykehus (OUS), Radiumhospitalet. Den nye medisinen har skapt nærmere 60 nye arbeidsplasser på Kjeller der legemidlet produseres og nesten 100 norske arbeidsplasser i Algeta. Produktet er lisensiert inn av Bayer. Suksessen har inspirert utenlandske investorer til nye investeringer i norsk biotek. Dette er bare ett av mange eksempler på vellykkede innovasjoner fra UiO og OUS innen medisin og livsvitenskap.

Det blir mer om innovasjonsåret 2013 og om Inven2 i neste blogg.

Hva så i 2014? Universitetsstyret har bestemt at 2014 skal være UiOs verdiår der vi setter søkelyset på de grunnverdiene som all vår aktivitet – forskning, utdanning, formidling og innovasjon -  bygger på. Det planlegges to arrangementer. Vi ønsker en selvkritisk debatt. Er vi inkluderende nok som institusjon? Er vi flinke nok til å hegne om akademisk frihet, ytringsfrihet og vår samfunnskritiske funksjon? I forsvar av våre verdier, tenker vi bredt nok i rom og tid, på tvers av landegrenser og generasjoner? Er vi proaktive nok i vurderingen av de etiske implikasjonene av vår forskning? Verdigrunnlaget i vid forstand skal fortelle oss selv og samfunnet rundt oss om hva slags organisasjon vi ønsker å være, i dag og i fremtiden. Grunnlovsjubileet i 2014 danner et naturlig bakteppe for en bred debatt om de verdiene vi legger til grunn for universitetets virksomhet.

For det er ingen tvil om at 2014 vil bli preget av grunnlovsjubileet. I 2011 feiret vi UiOs eget jubileum, i 2013 stemmerett, Munch, Studentersamfundet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Nå skal vi feire den moderne staten Norge. I 1814 fikk vi vår egen grunnlov, vårt storting, vår høyesterett og våre departementer. Som påpekt i en tidligere blogg: Universitetet var svært delaktig i det som skjedde i 1814. Det kongelige Frederiks universitet, som vi het da, var representert både på riksforsamlingen på Eidsvoll om våren og det overordentlige storting om høsten. Georg Sverdrup - professor i gresk og latin og vår første universitetsbibliotekar - var en av riksforsamlingens presidenter og en toneangivende skikkelse i selvstendighetspartiet - flertallskonstellasjonen som sikret Norge en av samtidens mest radikale og demokratiske grunnlover.

UiO har arrangementer gjennom hele jubileumsåret. Lørdagsforelesninger i Gamle festsal begynner 15.februar, og det vil bli utstillinger i Kulturhistorisk museum og Georg Sverdrups hus, en egen festival om verdier og lansering av Norgeshistorie på nett.

Den 3.-8.mars arrangerer vi vår egen grunnlovsuke. Det vil bli «grunnlovsfrokoster» med temaer som menneskerettigheter, det norske demokratiet og terror. Uken avsluttes 8.mars med et seminar om likestillingens samfunnsverdi. Vi markerer i 2014 også at det er 200 år siden Botanisk hage ble åpnet og Det medisinske fakultet ble etablert.

Mer om våre markeringer av grunnlovsjubileet kan du finne her.

I 2014 skal vi også vende blikket innover og se hvordan vi kan bidra til å gjøre grunnforskningen og utdanningen ved vår institusjon enda bedre. Den nye årsplanen er krystallklar: Utdanningskvalitet er prioritet nr. 1, på linje med målet om «en enklere arbeidsdag». En enklere arbeidsdag er ett av hovedmålene for prosjekt Internt Handlingsrom (IHR). IHR-prosjektet skal frigjøre både mer tid og flere ressurser til primæroppgavene - utdanning og forskning. Mye er oppnådd allerede.

For å få innspill til vår strategi skal universitetsledelsen besøke alle institutter og grunnenheter, sammen med dekanen for det aktuelle fakultet. Vi har allerede startet denne runden, og det har vært en svært så positiv opplevelse. Tilbakemeldingene fra instituttene er viktige for at vi kan gi de rette innspillene til den nye regjeringen. En langtidsplan for forskning er under utarbeidelse, og finansieringssystemet skal gjennomgås. Regjeringen ønsker innspill til begge prosesser. 

Jeg tror 2014 blir et år med mye debatt om forskning og høyere utdanning. Og jeg er optimistisk nok til å tro at 2014 blir året der ambisjonene for vår sektor blir hevet til et nytt og høyere nivå. For verdens mest ressurssterke land fortjener noen av verdens beste universiteter. Intet mindre.    

På vegne av universitetsledelsen ønsker jeg alle studenter og ansatte et godt og spennende nyttår!

Universitetet og grunnlovsjubileet

Vi går med stormskritt mot et nytt jubileum. Nå som dønningene fra universitetsjubileet har gitt seg, skal vi feire en tre år yngre institusjon – den moderne staten Norge. I 1814 fikk vi vår egen grunnlov, vårt storting, vår høyesterett og våre departementer. Vi gikk fra enevelde til konstitusjonelt monarki bygget på prinsipper om maktfordeling og folkerett. Store politiske omkalfatringer berørte hele samfunnet og dets verdigrunnlag.

Universitetet var svært delaktig i det som skjedde i 1814. Det kongelige Frederiks universitet, som vi het da, var representert både på riksforsamlingen på Eidsvoll om våren og det overordentlige storting om høsten. Begge professorer, Georg Sverdrup og Niels Treschow, deltok også på det såkalte stormannsmøtet på Eidsvoll i februar, møtet som ga prins Christian Frederik støtte til å ta rollen som Norges regent inntil valg var avholdt og en riksforsamling var samlet på Eidsvoll 10.april. Georg Sverdrup var dessuten en av de viktigste aktørene, skal vi tro Henrik Wergeland, til å overtale Christian Frederik om å innkalle til valg og la seg velge som norsk konge, i motsetning til å kreve tronen gjennom gammel dansk arverett.

Georg Sverdrup var professor i gresk og latin, og vår første universitetsbibliotekar. Han var en av riksforsamlingens presidenter og en toneangivende skikkelse i det såkalte selvstendighetspartiet, flertallskonstellasjonen som sikret Norge en av samtidens mest radikale og demokratiske grunnlover. Sverdrup var særlig viktig i arbeidet med å redigere grunnloven ved å slanke antall paragrafer i forhold til det fremlagte utkastet fra Christian Magnus Falsen. Han var ellers en god alliansepartner for Falsen, og de sikret at Norge skulle være et «fritt, selvstendig og udelelig rike» i henhold til grunnlovens tekst.

På høsten var universitetet representert med en annen profilert professor, Niels Treschow. Han var vår første professor i filosofi og blant de som ville ha en pragmatisk løsning med svenskene uten å skape for mye konflikt. Mange mente han lot seg lede for mye av svenskene, men han var en viktig mellommann og forhandler i en spent periode hvor krigen fortsatt var en trussel for et utarmet norsk samfunn.

Universitetet var ingen stor institusjon i 1814. En svensk observatør kommenterte: «Universitetet är i sin början, och behöver mycket understödjas för att kunna svara emot landets Behof.» I juni ble det avholdt examen artium for 21 studenter. Oppgaveteksten lød: Hvorved kan en ung Videnskabsmand i Kampen for Frihed og Selvstændighed gavne sit Fædreland? Nitten av de 21 nye artianerne møtte senere opp for å danne et eget studentkorps i krigen mot svenskene.

Koplingen mellom nasjon, stat og universitet ønsker vi også å markere i jubileumsåret 2014, men med noe mer distanse enn i 1814. Året vil feires på alle mulige måter i hele landet, og UiO har valgt å konsentrere sine markeringer om forskningsformidling og kritisk debatt på faglig grunnlag. Vi har arrangementer gjennom hele jubileumsåret. Lørdagsforelesninger i Gamle festsal begynner allerede 15.februar, og året vil ellers spekkes med utstillinger i Kulturhistorisk museum og Georg Sverdrups hus, med en egen festival om verdier og med lansering av Norgeshistorie på nett. Vi feirer også at det er 200 år siden botanisk hage ble åpnet og Det medisinske fakultet ble etablert.

Den 3.-8.mars arrangerer vi vår egen grunnlovsuke med et tettpakket program med dagsaktuelle og historiske temaer. Om morgenen arrangerer vi «grunnlovsfrokoster» med temaer som menneskerettigheter, det norske demokratiet, terror og annet. Den første dagen markeres med bekransning av vår egen eidsvollsmann Georg Sverdrup i foajeen i Georg Sverdrups eget hus. Deretter retter vi hver dag et historisk blikk på eidsvollsmennene med utgangspunkt i pågående biografiprosjekter, et internasjonalt blikk på konstitusjonelle strømninger og politisk utvikling fra den franske revolusjon til den arabiske våren. Den faglige delen avsluttes daglig med presentasjoner med opposisjonsinnlegg av aktuelle bøker fra universitetets egne. Uken avsluttes 8.mars med et viktig seminar om likestillingens samfunnsverdi.

Universitetet vil også være vertskap for en rekke konferanser og kongresser av både nasjonal og internasjonal karakter. Jeg vil trekke frem tre som alle arrangeres i juni. De norske historiedagene og ARENAs Det norske paradoks retter selvransakende blikk på landet vårt i nasjonalt og internasjonalt perspektiv og på faglig grunnlag. Et kritisk blikk er nødvendig ved enhver feiring, slik det også var da UiO feiret sine første 200 i 2011. Den tredje konferansen er den niende verdenskongressen om  "Constitutional Challenges: Global and Local".

Den 4.november 2014 vil vi lansere vår store gave til nasjonen: Norgeshistorie på nett. Dette nettstedet vil være en unik ressurs for oppdatert kunnskap om vår egen historie, skrevet av universitetets historikere og arkeologer i forskningsfronten. Gaven vil «lanseres» på samme dato som unionen ble knesatt med avstemming over tilpasset grunnlov (novembergrunnloven) og valg av Carl XIII som konge av Norge. Dette innledet 200 år med fredelig sameksistens i Norden. Vi håper gaven kan bidra til at det norske folk gis innsikt og grunnlag til å sikre fortsatt fredelig sameksistens.

Mer om våre markeringer av grunnlovsjubileet kan du finne her.

Velkommen til alle våre arrangementer i 2014, og godt nytt jubileumsår!

Takk til Bård Frydenlund for utmerkede innspill til denne bloggen.

Nobelprisene 2013

I dag deles Nobelprisene ut. Det blir mye feiring både i Stockholm og i Oslo. Våre ansatte på Fysisk institutt feirer ekstra mye siden instituttet i flere tiår har vært sterkt involvert i jakten på Higgs-partikkelen. Det er oppdagelsen av denne partikkelen på CERN i fjor sommer som utløste prisen til François Englert og Peter W. Higgs.  I artikkelen fra Fysisk institutt er en video som forklarer hvor viktig oppdagelsen er.

Jeg ønsker Fysisk institutt lykke til med markeringen!  

Nobelprisen i kjemi tildeles Martin Karplus, Michael Levitt og Arieh Warshel for å ha lagt grunnlaget for de kraftfulle dataprogrammene som i dag brukes til å forstå og forutsi kjemiske prosesser. Kjemisk institutt ved UiO forklarer hva arbeidet går ut på, og hvorfor det er viktig.

Nobelprisen i medisin går til James E. Rothman, Randy W. Schekman og Thomas C. Südhof for deres oppdagelse av en mekanisme som regulerer vesikkeltransporten, et viktig transportsystem i cellene våre. «Vinnerne har løst mysteriet om hvordan cellene organiserer sitt transportsystem. Dette systemet er viktig for en rekke fysiologiske prosesser», skriver Nobelkomiteen i en pressemelding. Blant annet bidrar forskningen til forståelse av diabetes og nevrologiske sykdommer. Under overskriften «Livsviktig trafikk» forklarer Jon Storm-Mathisen i Dagens Næringsliv hvordan oppdagelsene ble gjort og hva de innebærer.

Professor Harald Stenmark – også tilknyttet Universitetet i Oslo - skrev doktorgrad om nettopp vesikkeltransport. Han er intervjuet av NRK om utdelingen, og sier at «dette er spennende studier av fundamental art og med stor betydning». Svend Davanger og Sven Ivar Walaas, begge professorer i medisin, har også skrevet om arbeidet som ligger bak prisen.

Nobels fredspris går, som vi vet, til the Organization for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW). Professor ved UiO, Janne Haaland Matlary, var raskt ute med å applaudere tildelingen

Nobelprisen i økonomi – eller mer korrekt: Sveriges Riksbanks pris i ekonomisk vetenskap til Alfred Nobels minne -  deles ut til Eugene F. Fama, Lars Peter Hansen og Robert J. Shiller. Selv har jo UiO to Nobelprisvinnere i økonomi: Trygve Haavelmo (1989) og Ragnar Frisch (1969). Fredag 13. desember får UiO besøk av en Nobelprisvinner i økonomi, Professor James Heckman.

Til slutt:  Nobelprisen i litteratur. Den kanadiske forfatteren i 80-årene, Alice Munro,  ble presentert ved annonseringen av tildelingen som «vår tids novellekunstmester». Jeg må bare erkjenne at jeg fremdeles har til gode å lese noe av Munro. Jeg håper juleferien vil rette opp dette.

Doktorgradsutdanning og EU

Dette var en uke med mye diskusjon og aktivitet rundt PhD-utdanning og EU. Mandag arrangerte Forskerforbundet sitt høstsymposium under tittelen «Doktorgradsutdanningen i Norge – fra eliteutdanning til masseutdanning?».  Torsdag fikk vi understreket at doktorgradsutdanningen ikke lenger er for de få: Da kreerte vi de nye doktorene i Universitetets aula. Hele 121 nye doktorer står klare til å bidra med sin kompetanse til det norske samfunn. Og så ble uken avsluttet med fredagens lanseringskonferanse for EUs Horizon 2020. Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet hadde invitert til et bredt anlagt møte med innlegg fra både inn- og utland.

For universitetene representerer Horizon 2020 en formidabel utfordring – og en formidabel mulighet. Regjeringen har all rett til å kreve at vi – som universiteter – må hente inn en større andel av de snart 2 milliardene Norge betaler i årskontingent. Universitetene for sin del har alt å vinne på å få tilgang til den kompetansen og forskningen som EU-nettverkene gir oss. Som jeg presiserte i mitt innlegg på fredagens lanseringskonferanse: Norge får tilgang til forskning verdt 12 ganger det beløpet vi får i støtte fra EU.  

Universitetene og EU-forskningen inngår i en positiv spiral. Fagmiljøene styrkes ved å få suksess i EUs rammeprogram, og dette øker i sin tur fagmiljøenes sjanse for å få tilslag fra EU i neste runde. Denne positive spiralen bør flest mulig av våre fagmiljøer komme inn i – til det beste for institusjon, samfunn og fagmiljøet selv.

UiO har høye ambisjoner om suksess i Horizon 2020.  Det er ingen tilfeldighet at vår strategiplan Strategi 2020 har samme tidshorisont. Det er heller ingen tilfeldighet at UiO styrker satsingen på tverrfaglige forskningsprogrammer og på innovasjon. Horizon 2020 har større trykk på innovasjon og tverrfaglige samfunnsutfordringer enn tidligere rammeprogram.

Livsvitenskapssatsingen og satsingen på energisystemer er utmerkede utgangspunkt for suksess i Horizon 2020. Det samme er den tredje store tverrfakultære satsingen – forskning på den nordiske velferdsmodellen - som planlegges med utgangspunkt i Det humanistiske fakultet.  Våre tverrfaglige satsinger bør nå skreddersys for å respondere på de samfunnsutfordringene som er innbakt i Horizon 2020.

Vår strategi skal sikre at våre fagmiljøer kommer i inngrep med Horizon 2020. Våre egne satsinger farges av EUs prioriteringer. Dette gjør at det blir viktig for oss å påvirke utviklingen av Horizon 2020. Vi arbeider for å få forskere inn i EUs Expert Advisory Groups, som vil være sentrale ved utforming av EUs forskningsprioriteringer de kommende årene. I konkurranse med 16.000 forskere fra hele Europa, og som eneste norske universitet, har UiO fått tre forskere inn i disse viktige gruppene. Også her ser vi konturene av en positiv spiral: Desto større suksess i EU-forskningen, desto større mulighet vil vi få til å påvirke den. Universitetet i Oslo ønsker å være en viktig strategisk aktør i Brussel.

Egen forskning av høy kvalitet er eneste gyldige inngangsbillett til den forskningen som skjer utenlands. I tillegg trengs et ledelsestrykk og en satsing på tverrfaglig forskning.

Tilbake til tittelen: Hvorfor nevne doktorgradsutdanning og EU i ett og samme sveip? Jo, fordi tiden er overmoden for å sikre en enda tettere kobling mellom de to. En slik kobling er det fjerde suksesskriterium for suksess i EUs rammeprogrammer.

Jeg sier dette fordi jeg som panelleder i Det europeiske forskningsrådet har sett hvor viktig det er at yngre forskere får EU inn som et viktig element i sin utdanning. For å si det enda sterkere: PhD-utdanningen og våre forskningslederprogrammer må sørge for at våre forskere får EU inn med morsmelken. Arbeidsgruppen som har arbeidet med vår doktorgradsutdanning og som la fram sin rapport i fjor, understreket behovet for at våre PhD-studenter får god opplæring i generiske ferdigheter. Kunnskap om og søknadskompetanse til EUs rammeprogram må ses som en av de aller viktigste ferdighetene for de som kreeres til PhD.  

På lanseringskonferansen på fredag illustrerte jeg dette poenget med bildet av en fiolinist. Skal man bli god på fiolin må man starte tidlig – og det samme må en forsker som skal bli god til å hente inn ressurser og kompetanse fra Horizon 2020.  Med et budsjett på svimlende 70 milliarder Euro er Horizon 2020 blitt verdens største forskningsprogram – og det viktigste målet for UiOs eksterne forskningsfinansiering. Dette må vår forskerutdanning farges av.  

Utfordringen fra EU

Jeg snakker av egen erfaring: Det å dra i land en EU-bevilgning er en skikkelig vitamininnsprøytning. Du bygger et nettverk som gir impulser til egen forskning, og som er rede til å ta imot dine kolleger og studenter for kortere eller lengre forskningsopphold. Det dreier seg om overføring av ekspertise og kompetanse. Det handler om å etablere kontakter som aldri går ut på dato.   

Universitetet i Oslo har hatt som ambisjon å øke inntektene fra EUs rammeprogram med 50 %. Jeg kan i dag med glede melde at vi allerede 1. november har nådd 100 millioner i inntekter i 2013.   Vi har nådd det som var ambisjonen for neste år - 2014.  

UiO har nå over 160 prosjekter i EUs 7. rammeprogram, hvorav over 60 prosjekter er koordinert av UiO. Vi har også 23 prestisjefylte ERC-prosjekter, jevnt fordelt mellom yngre og etablerte forskere og godt fordelt mellom fagområder. Vår satsing har gitt resultater.

Horisont 2020 står nå for døren, og UiO er godt forberedt. Vi har fremragende forskere med gode internasjonale nettverk, og vi har et godt og kompetent støtteapparat i hele organisasjonen. Vi vil arrangere en rekke møter for å informere om mulighetene.

Det siste året har vært preget av forberedelser til Horisont 2020. UiO har arbeidet for å få forskere inn i EUs Expert Advisory Groups, som vil være sentrale ved utforming av EUs forskningsprioriteringer de kommende årene. I konkurranse med 16.000 forskere fra hele Europa, og som eneste norske universitet, har UiO fått tre forskere inn i disse viktige gruppene. Jeg vil gratulere Tanja Storsul. Anne Inger Helmen Borge og Geir Asheim med utnevnelsene.

Horisont 2020 blir verdens største forskningsfinansieringsprogram med 70 milliarder Euro. Innovasjon og tverrfaglighet blir bærebjelkene. UiO vil fortsatt satse på ERC som en av de viktigste arenaer for eksellent forskning. Samtidig har vi et uutnyttet potensial i de øvrige deler av rammeprogrammet. UiO har mye å bidra med for å løse de store samfunnsutfordringene i samarbeid med andre forskningsmiljøer i Europa og verden. Ikke minst gjelder dette utfordringene innen energi og klima, og innen global helse. Utfordringene innen energi og klima ble diskutert på Vista-konferansen i dag, der jeg holdt et innlegg om UiOs energisatsing. Og utfordringene innen global helse ble debattert i samtalen med Bill Gates sist fredag, i Gamle festsal.  

Jeg oppfordrer alle til å gripe de muligheter som åpner seg med Horisont 2020 når de første utlysningene kommer 11. desember i år. Horisont 2020 vil sette forskningsagendaen for de kommende sju årene, og UiO både kan og vil bidra til den internasjonale forskningsfronten. Skal du – som UiO-forsker – lykkes i Horisont 2020, må du legge planene nå.  Skippertak i siste minutt er ikke riktig oppskrift.

Vi på UiO bør bli best i klassen i Horisont 2020. Det hviler et ansvar på alle som er i posisjon til å søke til verdens største kilde for forskningsfinansiering.

Bill Gates på UiO

Fredag denne uken kommer Bill Gates til UiO. Gamle festsal vil bli arenaen for en samtale om global helse og utvikling. Sammen med Bill Gates og helse- og omsorgsminister Bent Høie vil jeg delta i denne samtalen som vil bli «streamet». Bill Gates ønsker å møte studenter og fremtidige ledere, og mange av disse har nok noen spørsmål klare til fredag.

Ansatte og studenter kan også stille Bill Gates spørsmål via twitter. Noen av spørsmålene plukkes ut for arrangementet i Gamle festsal.

Overskriften for arrangementet er «Partnering for a Better Future: how can Norway´s next generation of leaders help to improve the world?”. 

Det er naturlig at helse vil stå sentralt. Gjennom sin stiftelse har Bill og Melinda Gates etablert seg blant de viktigste aktørene på det globale helsefeltet i dag. Stiftelsen er kjent for sitt verdensomfattende engasjement innenfor forebygging, vaksine og teknologi-drevet helseinnovasjon.

Global helse og overnasjonale styringsmekanismer er områder der UiO har stor aktivitet og høye ambisjoner. Nye studenter gjøres nå kjent med utfordringene gjennom våre Global Citizen lectures, og Oslo School of Global Governance er under planlegging. Og så passer det jo bra med Gates’ besøk at vi denne uken sender inn den endelige versjonen av rapporten fra The Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health. Atten kommisjonsmedlemmer fra hele verden har sittet sammen og diskutert hvordan helsesituasjonen i verden kan forbedres ved å styrke styringsstrukturene på det globale nivå. Mandatet for kommisjonen er å se på hvordan forhold og beslutninger som tas utenfor helsesektoren og nasjonalstaten påvirker den globale helsesituasjonen.  Dette blir sikkert et viktig tema for samtalen på fredag.

Det må være på sin plass her å minne om at Norges innsats innen global helse blir lagt merke til internasjonalt. Her snakker jeg selvsagt ikke bare om forskningsinnsatsen, men også om den politiske viljen til å støtte tiltak for bedre global helse. Det blir spennende å få den nye regjeringen i tale om dens ambisjoner i dette feltet. Gates er nok også spent på signalene fra den nye regjeringen.

Kanskje passer det ikke så godt inn i Norges internasjonale profil at regjeringen nå vil vurdere studieavgift for studenter fra land utenfor EØS? Mange av de studentene vi får fra disse landene kommer for å studere internasjonal helse eller andre tema der kompetanse trengs i deres hjemland. Jeg synes vi skal forbli en stolt og avgiftsfri enklave i det europeiske utdanningsområdet. 

Om arrangementet:
http://www.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/andre/2013/bill-gates.html