Forskningspolitikk

Universitetet og grunnlovsjubileet

Vi går med stormskritt mot et nytt jubileum. Nå som dønningene fra universitetsjubileet har gitt seg, skal vi feire en tre år yngre institusjon – den moderne staten Norge. I 1814 fikk vi vår egen grunnlov, vårt storting, vår høyesterett og våre departementer. Vi gikk fra enevelde til konstitusjonelt monarki bygget på prinsipper om maktfordeling og folkerett. Store politiske omkalfatringer berørte hele samfunnet og dets verdigrunnlag.

Universitetet var svært delaktig i det som skjedde i 1814. Det kongelige Frederiks universitet, som vi het da, var representert både på riksforsamlingen på Eidsvoll om våren og det overordentlige storting om høsten. Begge professorer, Georg Sverdrup og Niels Treschow, deltok også på det såkalte stormannsmøtet på Eidsvoll i februar, møtet som ga prins Christian Frederik støtte til å ta rollen som Norges regent inntil valg var avholdt og en riksforsamling var samlet på Eidsvoll 10.april. Georg Sverdrup var dessuten en av de viktigste aktørene, skal vi tro Henrik Wergeland, til å overtale Christian Frederik om å innkalle til valg og la seg velge som norsk konge, i motsetning til å kreve tronen gjennom gammel dansk arverett.

Georg Sverdrup var professor i gresk og latin, og vår første universitetsbibliotekar. Han var en av riksforsamlingens presidenter og en toneangivende skikkelse i det såkalte selvstendighetspartiet, flertallskonstellasjonen som sikret Norge en av samtidens mest radikale og demokratiske grunnlover. Sverdrup var særlig viktig i arbeidet med å redigere grunnloven ved å slanke antall paragrafer i forhold til det fremlagte utkastet fra Christian Magnus Falsen. Han var ellers en god alliansepartner for Falsen, og de sikret at Norge skulle være et «fritt, selvstendig og udelelig rike» i henhold til grunnlovens tekst.

På høsten var universitetet representert med en annen profilert professor, Niels Treschow. Han var vår første professor i filosofi og blant de som ville ha en pragmatisk løsning med svenskene uten å skape for mye konflikt. Mange mente han lot seg lede for mye av svenskene, men han var en viktig mellommann og forhandler i en spent periode hvor krigen fortsatt var en trussel for et utarmet norsk samfunn.

Universitetet var ingen stor institusjon i 1814. En svensk observatør kommenterte: «Universitetet är i sin början, och behöver mycket understödjas för att kunna svara emot landets Behof.» I juni ble det avholdt examen artium for 21 studenter. Oppgaveteksten lød: Hvorved kan en ung Videnskabsmand i Kampen for Frihed og Selvstændighed gavne sit Fædreland? Nitten av de 21 nye artianerne møtte senere opp for å danne et eget studentkorps i krigen mot svenskene.

Koplingen mellom nasjon, stat og universitet ønsker vi også å markere i jubileumsåret 2014, men med noe mer distanse enn i 1814. Året vil feires på alle mulige måter i hele landet, og UiO har valgt å konsentrere sine markeringer om forskningsformidling og kritisk debatt på faglig grunnlag. Vi har arrangementer gjennom hele jubileumsåret. Lørdagsforelesninger i Gamle festsal begynner allerede 15.februar, og året vil ellers spekkes med utstillinger i Kulturhistorisk museum og Georg Sverdrups hus, med en egen festival om verdier og med lansering av Norgeshistorie på nett. Vi feirer også at det er 200 år siden botanisk hage ble åpnet og Det medisinske fakultet ble etablert.

Den 3.-8.mars arrangerer vi vår egen grunnlovsuke med et tettpakket program med dagsaktuelle og historiske temaer. Om morgenen arrangerer vi «grunnlovsfrokoster» med temaer som menneskerettigheter, det norske demokratiet, terror og annet. Den første dagen markeres med bekransning av vår egen eidsvollsmann Georg Sverdrup i foajeen i Georg Sverdrups eget hus. Deretter retter vi hver dag et historisk blikk på eidsvollsmennene med utgangspunkt i pågående biografiprosjekter, et internasjonalt blikk på konstitusjonelle strømninger og politisk utvikling fra den franske revolusjon til den arabiske våren. Den faglige delen avsluttes daglig med presentasjoner med opposisjonsinnlegg av aktuelle bøker fra universitetets egne. Uken avsluttes 8.mars med et viktig seminar om likestillingens samfunnsverdi.

Universitetet vil også være vertskap for en rekke konferanser og kongresser av både nasjonal og internasjonal karakter. Jeg vil trekke frem tre som alle arrangeres i juni. De norske historiedagene og ARENAs Det norske paradoks retter selvransakende blikk på landet vårt i nasjonalt og internasjonalt perspektiv og på faglig grunnlag. Et kritisk blikk er nødvendig ved enhver feiring, slik det også var da UiO feiret sine første 200 i 2011. Den tredje konferansen er den niende verdenskongressen om  "Constitutional Challenges: Global and Local".

Den 4.november 2014 vil vi lansere vår store gave til nasjonen: Norgeshistorie på nett. Dette nettstedet vil være en unik ressurs for oppdatert kunnskap om vår egen historie, skrevet av universitetets historikere og arkeologer i forskningsfronten. Gaven vil «lanseres» på samme dato som unionen ble knesatt med avstemming over tilpasset grunnlov (novembergrunnloven) og valg av Carl XIII som konge av Norge. Dette innledet 200 år med fredelig sameksistens i Norden. Vi håper gaven kan bidra til at det norske folk gis innsikt og grunnlag til å sikre fortsatt fredelig sameksistens.

Mer om våre markeringer av grunnlovsjubileet kan du finne her.

Velkommen til alle våre arrangementer i 2014, og godt nytt jubileumsår!

Takk til Bård Frydenlund for utmerkede innspill til denne bloggen.

Nobelprisene 2013

I dag deles Nobelprisene ut. Det blir mye feiring både i Stockholm og i Oslo. Våre ansatte på Fysisk institutt feirer ekstra mye siden instituttet i flere tiår har vært sterkt involvert i jakten på Higgs-partikkelen. Det er oppdagelsen av denne partikkelen på CERN i fjor sommer som utløste prisen til François Englert og Peter W. Higgs.  I artikkelen fra Fysisk institutt er en video som forklarer hvor viktig oppdagelsen er.

Jeg ønsker Fysisk institutt lykke til med markeringen!  

Nobelprisen i kjemi tildeles Martin Karplus, Michael Levitt og Arieh Warshel for å ha lagt grunnlaget for de kraftfulle dataprogrammene som i dag brukes til å forstå og forutsi kjemiske prosesser. Kjemisk institutt ved UiO forklarer hva arbeidet går ut på, og hvorfor det er viktig.

Nobelprisen i medisin går til James E. Rothman, Randy W. Schekman og Thomas C. Südhof for deres oppdagelse av en mekanisme som regulerer vesikkeltransporten, et viktig transportsystem i cellene våre. «Vinnerne har løst mysteriet om hvordan cellene organiserer sitt transportsystem. Dette systemet er viktig for en rekke fysiologiske prosesser», skriver Nobelkomiteen i en pressemelding. Blant annet bidrar forskningen til forståelse av diabetes og nevrologiske sykdommer. Under overskriften «Livsviktig trafikk» forklarer Jon Storm-Mathisen i Dagens Næringsliv hvordan oppdagelsene ble gjort og hva de innebærer.

Professor Harald Stenmark – også tilknyttet Universitetet i Oslo - skrev doktorgrad om nettopp vesikkeltransport. Han er intervjuet av NRK om utdelingen, og sier at «dette er spennende studier av fundamental art og med stor betydning». Svend Davanger og Sven Ivar Walaas, begge professorer i medisin, har også skrevet om arbeidet som ligger bak prisen.

Nobels fredspris går, som vi vet, til the Organization for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW). Professor ved UiO, Janne Haaland Matlary, var raskt ute med å applaudere tildelingen

Nobelprisen i økonomi – eller mer korrekt: Sveriges Riksbanks pris i ekonomisk vetenskap til Alfred Nobels minne -  deles ut til Eugene F. Fama, Lars Peter Hansen og Robert J. Shiller. Selv har jo UiO to Nobelprisvinnere i økonomi: Trygve Haavelmo (1989) og Ragnar Frisch (1969). Fredag 13. desember får UiO besøk av en Nobelprisvinner i økonomi, Professor James Heckman.

Til slutt:  Nobelprisen i litteratur. Den kanadiske forfatteren i 80-årene, Alice Munro,  ble presentert ved annonseringen av tildelingen som «vår tids novellekunstmester». Jeg må bare erkjenne at jeg fremdeles har til gode å lese noe av Munro. Jeg håper juleferien vil rette opp dette.

Doktorgradsutdanning og EU

Dette var en uke med mye diskusjon og aktivitet rundt PhD-utdanning og EU. Mandag arrangerte Forskerforbundet sitt høstsymposium under tittelen «Doktorgradsutdanningen i Norge – fra eliteutdanning til masseutdanning?».  Torsdag fikk vi understreket at doktorgradsutdanningen ikke lenger er for de få: Da kreerte vi de nye doktorene i Universitetets aula. Hele 121 nye doktorer står klare til å bidra med sin kompetanse til det norske samfunn. Og så ble uken avsluttet med fredagens lanseringskonferanse for EUs Horizon 2020. Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet hadde invitert til et bredt anlagt møte med innlegg fra både inn- og utland.

For universitetene representerer Horizon 2020 en formidabel utfordring – og en formidabel mulighet. Regjeringen har all rett til å kreve at vi – som universiteter – må hente inn en større andel av de snart 2 milliardene Norge betaler i årskontingent. Universitetene for sin del har alt å vinne på å få tilgang til den kompetansen og forskningen som EU-nettverkene gir oss. Som jeg presiserte i mitt innlegg på fredagens lanseringskonferanse: Norge får tilgang til forskning verdt 12 ganger det beløpet vi får i støtte fra EU.  

Universitetene og EU-forskningen inngår i en positiv spiral. Fagmiljøene styrkes ved å få suksess i EUs rammeprogram, og dette øker i sin tur fagmiljøenes sjanse for å få tilslag fra EU i neste runde. Denne positive spiralen bør flest mulig av våre fagmiljøer komme inn i – til det beste for institusjon, samfunn og fagmiljøet selv.

UiO har høye ambisjoner om suksess i Horizon 2020.  Det er ingen tilfeldighet at vår strategiplan Strategi 2020 har samme tidshorisont. Det er heller ingen tilfeldighet at UiO styrker satsingen på tverrfaglige forskningsprogrammer og på innovasjon. Horizon 2020 har større trykk på innovasjon og tverrfaglige samfunnsutfordringer enn tidligere rammeprogram.

Livsvitenskapssatsingen og satsingen på energisystemer er utmerkede utgangspunkt for suksess i Horizon 2020. Det samme er den tredje store tverrfakultære satsingen – forskning på den nordiske velferdsmodellen - som planlegges med utgangspunkt i Det humanistiske fakultet.  Våre tverrfaglige satsinger bør nå skreddersys for å respondere på de samfunnsutfordringene som er innbakt i Horizon 2020.

Vår strategi skal sikre at våre fagmiljøer kommer i inngrep med Horizon 2020. Våre egne satsinger farges av EUs prioriteringer. Dette gjør at det blir viktig for oss å påvirke utviklingen av Horizon 2020. Vi arbeider for å få forskere inn i EUs Expert Advisory Groups, som vil være sentrale ved utforming av EUs forskningsprioriteringer de kommende årene. I konkurranse med 16.000 forskere fra hele Europa, og som eneste norske universitet, har UiO fått tre forskere inn i disse viktige gruppene. Også her ser vi konturene av en positiv spiral: Desto større suksess i EU-forskningen, desto større mulighet vil vi få til å påvirke den. Universitetet i Oslo ønsker å være en viktig strategisk aktør i Brussel.

Egen forskning av høy kvalitet er eneste gyldige inngangsbillett til den forskningen som skjer utenlands. I tillegg trengs et ledelsestrykk og en satsing på tverrfaglig forskning.

Tilbake til tittelen: Hvorfor nevne doktorgradsutdanning og EU i ett og samme sveip? Jo, fordi tiden er overmoden for å sikre en enda tettere kobling mellom de to. En slik kobling er det fjerde suksesskriterium for suksess i EUs rammeprogrammer.

Jeg sier dette fordi jeg som panelleder i Det europeiske forskningsrådet har sett hvor viktig det er at yngre forskere får EU inn som et viktig element i sin utdanning. For å si det enda sterkere: PhD-utdanningen og våre forskningslederprogrammer må sørge for at våre forskere får EU inn med morsmelken. Arbeidsgruppen som har arbeidet med vår doktorgradsutdanning og som la fram sin rapport i fjor, understreket behovet for at våre PhD-studenter får god opplæring i generiske ferdigheter. Kunnskap om og søknadskompetanse til EUs rammeprogram må ses som en av de aller viktigste ferdighetene for de som kreeres til PhD.  

På lanseringskonferansen på fredag illustrerte jeg dette poenget med bildet av en fiolinist. Skal man bli god på fiolin må man starte tidlig – og det samme må en forsker som skal bli god til å hente inn ressurser og kompetanse fra Horizon 2020.  Med et budsjett på svimlende 70 milliarder Euro er Horizon 2020 blitt verdens største forskningsprogram – og det viktigste målet for UiOs eksterne forskningsfinansiering. Dette må vår forskerutdanning farges av.  

Utfordringen fra EU

Jeg snakker av egen erfaring: Det å dra i land en EU-bevilgning er en skikkelig vitamininnsprøytning. Du bygger et nettverk som gir impulser til egen forskning, og som er rede til å ta imot dine kolleger og studenter for kortere eller lengre forskningsopphold. Det dreier seg om overføring av ekspertise og kompetanse. Det handler om å etablere kontakter som aldri går ut på dato.   

Universitetet i Oslo har hatt som ambisjon å øke inntektene fra EUs rammeprogram med 50 %. Jeg kan i dag med glede melde at vi allerede 1. november har nådd 100 millioner i inntekter i 2013.   Vi har nådd det som var ambisjonen for neste år - 2014.  

UiO har nå over 160 prosjekter i EUs 7. rammeprogram, hvorav over 60 prosjekter er koordinert av UiO. Vi har også 23 prestisjefylte ERC-prosjekter, jevnt fordelt mellom yngre og etablerte forskere og godt fordelt mellom fagområder. Vår satsing har gitt resultater.

Horisont 2020 står nå for døren, og UiO er godt forberedt. Vi har fremragende forskere med gode internasjonale nettverk, og vi har et godt og kompetent støtteapparat i hele organisasjonen. Vi vil arrangere en rekke møter for å informere om mulighetene.

Det siste året har vært preget av forberedelser til Horisont 2020. UiO har arbeidet for å få forskere inn i EUs Expert Advisory Groups, som vil være sentrale ved utforming av EUs forskningsprioriteringer de kommende årene. I konkurranse med 16.000 forskere fra hele Europa, og som eneste norske universitet, har UiO fått tre forskere inn i disse viktige gruppene. Jeg vil gratulere Tanja Storsul. Anne Inger Helmen Borge og Geir Asheim med utnevnelsene.

Horisont 2020 blir verdens største forskningsfinansieringsprogram med 70 milliarder Euro. Innovasjon og tverrfaglighet blir bærebjelkene. UiO vil fortsatt satse på ERC som en av de viktigste arenaer for eksellent forskning. Samtidig har vi et uutnyttet potensial i de øvrige deler av rammeprogrammet. UiO har mye å bidra med for å løse de store samfunnsutfordringene i samarbeid med andre forskningsmiljøer i Europa og verden. Ikke minst gjelder dette utfordringene innen energi og klima, og innen global helse. Utfordringene innen energi og klima ble diskutert på Vista-konferansen i dag, der jeg holdt et innlegg om UiOs energisatsing. Og utfordringene innen global helse ble debattert i samtalen med Bill Gates sist fredag, i Gamle festsal.  

Jeg oppfordrer alle til å gripe de muligheter som åpner seg med Horisont 2020 når de første utlysningene kommer 11. desember i år. Horisont 2020 vil sette forskningsagendaen for de kommende sju årene, og UiO både kan og vil bidra til den internasjonale forskningsfronten. Skal du – som UiO-forsker – lykkes i Horisont 2020, må du legge planene nå.  Skippertak i siste minutt er ikke riktig oppskrift.

Vi på UiO bør bli best i klassen i Horisont 2020. Det hviler et ansvar på alle som er i posisjon til å søke til verdens største kilde for forskningsfinansiering.

Bill Gates på UiO

Fredag denne uken kommer Bill Gates til UiO. Gamle festsal vil bli arenaen for en samtale om global helse og utvikling. Sammen med Bill Gates og helse- og omsorgsminister Bent Høie vil jeg delta i denne samtalen som vil bli «streamet». Bill Gates ønsker å møte studenter og fremtidige ledere, og mange av disse har nok noen spørsmål klare til fredag.

Ansatte og studenter kan også stille Bill Gates spørsmål via twitter. Noen av spørsmålene plukkes ut for arrangementet i Gamle festsal.

Overskriften for arrangementet er «Partnering for a Better Future: how can Norway´s next generation of leaders help to improve the world?”. 

Det er naturlig at helse vil stå sentralt. Gjennom sin stiftelse har Bill og Melinda Gates etablert seg blant de viktigste aktørene på det globale helsefeltet i dag. Stiftelsen er kjent for sitt verdensomfattende engasjement innenfor forebygging, vaksine og teknologi-drevet helseinnovasjon.

Global helse og overnasjonale styringsmekanismer er områder der UiO har stor aktivitet og høye ambisjoner. Nye studenter gjøres nå kjent med utfordringene gjennom våre Global Citizen lectures, og Oslo School of Global Governance er under planlegging. Og så passer det jo bra med Gates’ besøk at vi denne uken sender inn den endelige versjonen av rapporten fra The Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health. Atten kommisjonsmedlemmer fra hele verden har sittet sammen og diskutert hvordan helsesituasjonen i verden kan forbedres ved å styrke styringsstrukturene på det globale nivå. Mandatet for kommisjonen er å se på hvordan forhold og beslutninger som tas utenfor helsesektoren og nasjonalstaten påvirker den globale helsesituasjonen.  Dette blir sikkert et viktig tema for samtalen på fredag.

Det må være på sin plass her å minne om at Norges innsats innen global helse blir lagt merke til internasjonalt. Her snakker jeg selvsagt ikke bare om forskningsinnsatsen, men også om den politiske viljen til å støtte tiltak for bedre global helse. Det blir spennende å få den nye regjeringen i tale om dens ambisjoner i dette feltet. Gates er nok også spent på signalene fra den nye regjeringen.

Kanskje passer det ikke så godt inn i Norges internasjonale profil at regjeringen nå vil vurdere studieavgift for studenter fra land utenfor EØS? Mange av de studentene vi får fra disse landene kommer for å studere internasjonal helse eller andre tema der kompetanse trengs i deres hjemland. Jeg synes vi skal forbli en stolt og avgiftsfri enklave i det europeiske utdanningsområdet. 

Om arrangementet:
http://www.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/andre/2013/bill-gates.html

"Å pushe barn til utdanning"

Denne uken hadde Aftenposten et oppslag om ambisiøse innvandrerforeldre
som «pusher barna til jus og medisin». Det er professor ved Norges
Handelshøyskole, Tor W. Andreassen, som snakker gjennom Aftenpostens
tittel. Men han nyanserer uttalelsen og sier at vi finner alle
sjatteringer blant innvandrerforeldre, slik vi også gjør det blant etnisk
norske. Ved UiO gjennomfører vi en studieløpsundersøkelse hvor vi gjør
funn som kan bidra til denne debatten om hvordan unge velger sine studier.

Etter mange år med systematisk satsing på å rekruttere studenter med
minoritetsbakgrunn ser UiO nå økning i andel minoritetsstudenter. Det er
imidlertid fortsatt store skjevheter i hvilke studieprogrammer
minoritetsungdom velger å søke på. I Aftenpostens oppslag ble det vist
til Abid Rajas begrep, ALI-fag. Det henspiller på at barn av
innvandrerforeldre ofte studerer for å bli advokat, lege eller ingeniør.
Noe av dette kan vi bekrefte; tradisjonelle høystatusutdanninger som
medisin, odontologi eller farmasi, står øverst på prioriteringslista til
søkere med minoritetsbakgrunn.

Gjennom våre undersøkelser ser vi også systematiske forskjeller i at
minoritetssøkernes foreldre er en langt viktigere informasjonskilde i
valg av studium enn for den øvrige søkermassen. Men uavhengig av hvilke
kilder våre søkere har, så er det viktig med god informasjon. UiO håper
og ønsker at søkerne selv og deres omgivelser orienterer seg bredt når
de skal finne ut av hva og hvor de vil studere. Uansett hva man måtte velge av fag så må valget være grundig gjennomtenkt og basert på interesser og evner – og på mulighetene for å få en meningsfull jobb. Studenter som har satt seg godt inn i valgmulighetene blant utdanninger og i hva man lærer på studieprogrammet
man skal begynne på, trives bedre og kommer seg oftere gjennom studiet på
normert tid. Vi får bedre studenter og derved bedre kandidater for samfunn og akademi.

Det er viktig at sammensetningen av arbeidsstokken reflekterer
mangfoldet i samfunnet. Mangfoldet bør også reflekteres blant studentene i
høyere utdanning. En sammensatt studentmasse gir gode studie- og
læringsmiljøer, gjør studentene våre bedre forberedt på arbeidslivet og
gir dem mer kunnskap om mennesker, kulturer og samhandling. Slik
kunnskap blir stadig viktigere i Norge og er etterspurt i norsk og
internasjonalt arbeidsliv.

Statsbudsjettet: Et høyere ambisjonsnivå for forskning

Da statsbudsjettet ble lagt frem for en snau måned siden, skrev jeg et blogginnlegg kalt «Et superenkelt grep for ny regjering». I dag ble det klart at den nye regjeringen tok dette grepet og har økt rammen for resultatbasert omfordeling (RBO) med 100 millioner kroner. Dette er flott, fordi dette betyr en styrking av vår grunnfinansiering. Vi ser at den nye regjeringen mener alvor når den i sin erklæring signaliserte høyere ambisjoner for norsk forskning.

Det er all grunn til å heve ambisjonsnivået, gitt de ressursene vi har og de utfordringene vårt samfunn står overfor. Og det er all grunn til å styrke universitetenes og høyskolenes handlingsrom.

I tilleggsproposisjonen i dag kom det flere gode nyheter for vår sektor.

Regjeringen øker satsingen på ordningen for offentlig- og nærings-PhD. Og det er spesielt hyggelig at det signaliseres en styrking av etter- og videreutdanning for lærere. Vi deler regjeringens ambisjon om å satse mer på lærere og skole.  En slik ambisjon er nedfelt i vår strategiplan Strategi 2020.

I tilleggsproposisjonen er det også en viktig endring i innretningen av gaveforsterkningsordeningen. Den nye regjeringen har fjernet vilkåret om at avtaler om gavefinansiering skal være inngått etter
1. januar 2014. Dette kan virke som en detalj, men er viktig for å sikre at allerede inngåtte avtaler stimuleres for beløp som innbetales etter nyttår. Her er sitat fra tilleggsproposisjonens kapittel 285, post 53:

"I Gul bok 2014 er det foreslått å innføre en ny
gaveforsterkningsordning for å stimulere til flere private gaver til
forskning. Det foreslås en mindre justering av ordningen ved å fjerne
vilkåret om at avtalen skal være inngått etter 1. januar 2014.
Gaveforsterkningsordningen vil dermed gjelde for gaver over 3 mill.
kroner som allerede er avtalt utbetalt etter 1. januar 2014, og som
faktisk blir utbetalt etter samme dato. Kunnskapsdepartementet
utarbeider nærmere regler for ordningen."

Vi har også kjempet for å få sikret drift for Store Norske Leksikon på nett. Regjeringen gir ingen direkte støtte, men de har satt av en pott på fem millioner kroner som det kan søkes på. Det dreier seg om en tilskuddsordning som skal «øke mangfoldet av fagredigerte og faglig kvalitetssikrede nettbaserte leksika på norsk.»

Her er det som står i regjeringens tilleggsproposisjon:

«Videre foreslås det å etablere en tilskuddsordning til nettbaserte leksika med en bevilgning på 5 mill. kroner i 2014. Ordningen vil være søknadsbasert. Regjeringen framhever at formidling av oppdatert og kvalitetssikret kunnskap over digitale IKT-plattformer er viktig for den allmenne kunnskapsutviklingen og meningsdanningen i samfunnet. I tillegg mener Regjeringen det er viktig at fagkunnskap skrives og publiseres på norsk. Regjeringen ser derfor et behov for å bidra til å sikre et større mangfold av fagredigerte og faglig kvalitetssikrede nettbaserte leksika på norsk.» 

Så vi ser en positiv utvikling for forskning og formidling. Hva med utdanningen? Jo, det er mange lyspunkter her også, men studentene er nok skuffet over at det er satt strek over forslaget om å øke studiestøtten fra ti til elleve måneder. Jeg deler deres skuffelse. I Oslo, ikke minst, er levekostnadene så høye at de fleste studentene er milevidt fra å kunne studere på heltid. Anstrengt økonomi gjør det vanskelig å satse helhjertet på studier, og dette gjør det i sin tur vanskelig for UiO å realisere sine ambisjoner om å være en ledende institusjon for høyere utdanning. Vi ber regjeringen om å vurdere studiestøtten på nytt ved neste korsvei.

Dette til tross: I sum ser vi i tilleggsproposisjonen en ansats til et høyere ambisjonsnivå for norsk forskning og høyere utdanning. Dette lover godt for utvikling av individ og samfunn i årene som kommer.

Formidlingsprofessorat ved UiO

Jeg har tidligere i denne bloggen omtalt formidlingsprofessoratet som UiOs styre nå har vedtatt å etablere. Det nærmer seg søknadsfristen 7. november og jeg gleder meg til å få dette professoratet på plass. Flere universiteter har hatt lignende professorater en tid allerede, og blant de mer kjente er Simonyi Professorship for the Public Understanding of Science ved University of Oxford. Uten å skremme potensielle søkere kan det nevnes at Richard Dawkins har sittet i dette professoratet.

Det er gledelig at det er økt oppmerksomhet rundt formidling av forskning. Sist ut i serien av gode nyheter var etableringen av en egen organisasjon for forskningsjournalister. Redaktør i Forskning.no, Nina Kristiansen, er en av initiativtakerne.

En professor i formidling av forskning og vitenskap kan gjerne ha en tverrfaglig orientering og bør delta i samfunnsdebatten når vitenskapsformidling står på dagsordenen. Jeg vil oppfordre til å dele informasjon om dette professoratet. Det er ikke lenge igjen før fristen utløper. 

-----------------------

Stillingsutlysningen: Professorat i formidling av forskning og vitenskap

Olympiske ringer i Partnerforums Høstkonferanse

«Ikke gå og sleng på Blindern - dra til Salamanca.» Dette var Bernt Hagtvets avslutningssalutt på Partnerforums høstkonferanse i går. Kultur og språk må binde Europa sammen. Og da må vi i Europas utpost dra til Salamanca, Bucuresti, Heidelberg eller en av de andre byene syd for oss for å forstå hva Europa er. I dagens Norge snakker vi verken tysk eller fransk, og at vi kan snakke engelsk er noe vi bare innbiller oss. Hagtvets hilsen på tampen av konferansen var litt av en salve. Men under spissformuleringene ligger det mer enn en kjerne av sannhet.  Hagtvets budskap var at internasjonalisering er viktig for at vårt kontinent skal ha en fremtid, basert på solidaritet og samforståelse. Her har universitetene et stort ansvar.  

«Norge – et nokså uavhendelig rike?» Dette var overskriften for Partnerforums høstkonferanse. Hvordan er vi rustet for internasjonalisering? Hva har vi å tape, og hva har vi å vinne?  På mange måter var konferansen en oppladning til grunnlovsjubileet neste år. Grunnlovens §1 var selve bakteppet. Og intet kunne vel passe bedre enn å ha konferansen i et bygg oppkalt etter Georg Sverdrup - han som var vår første professor i klassiske fag, han som bygget opp vårt universitetsbibliotek, og han som overleverte den underskrevne grunnlov til den valgte konge Christian Frederik.  

Over 200 var påmeldt til konferansen. Dette forteller meg at Partnerforum trengs. Vi har stor nytte av å møtes og av å lære av hverandre. Dette gjelder ikke minst i en tid der stadig flere utfordringer går på tvers av landegrensene og påvirker Norges suverenitet, demokrati, velferdsstat og forvaltning.  

Partnerforum er som kjent et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI og statlig forvaltning. Formålet med samarbeidet kan oppsummeres i tre punkter:

  • Partnerforum skal formidle forskningsbasert kunnskap
  • Partnerforum skal utveksle kunnskap mellom partnerne
  • Partnerforum skal bidra til å utvikle ny kunnskap og til å skape enda bedre dialog mellom partnerne

Partnerforum har i dag 22 partnere. Det er rekord, og vi setter stor pris på hver og en av dem. Allikevel er det selvfølgelig rom for enda flere!

Stortingsmelding 44 «Utdanningslinja» sier det er behov for mer samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv. I merknadene til Stortingsmelding 44 «Utdanningslinja» trekkes Partnerforum frem som et godt eksempel på et slikt samarbeid.

Men vi ønsker å ta et nytt og viktig skritt, utover offentlig sektor. Sammen med BI vil vi utvikle et Næringslivsforum. Forumet skal være et virkemiddel for kunnskapsutveksling etter mønster av Partnerforum. Dette er viktig fordi også næringslivet står overfor raske endringer og har behov for bedre tilgang på forskningsbasert kunnskap og forståelse. En «Frasparkfrokost» for Næringslivsforum vil bli arrangert på BI den 29. november i år. Påmelding kan skje til http://www.uio.no/naringslivsforum.

Emnet for frokostmøtet er høyaktuelt: Næringsliv i et endret klima – utfordringer og muligheter.  Følgende spørsmål vil bli diskutert:  

Hvordan kan næringslivet bli en større del av løsningen på klimaproblemene?
Hvordan kan næringslivet bedre forstå hva som skal til i møte med klimautfordringene?
Hva betyr samarbeid, innovasjon, kreativitet, lederskap og systemforståelse for endring?
Hva slags rammebetingelser trenger næringslivet for å bli en del av løsningen?

Tilbake til gårsdagens konferanse. På vei ut av auditoriet etter Hagtvets forelesning spurte jeg en av deltagerne om hvordan konferansen hadde vært. «Forelesningene grep inn i hverandre som olympiske ringer» var svaret. Gitt dagens tema var sammenligningen høyst relevant. Jeg tolker svaret som en utmerket attest til både til Partnerforum og til dagens forelesere.  Hjertelig takk til alle.

 

 

Sunn aldring og ny regjering

For noen dager siden kunne vi lese følgende på Seniorsakens hjemmeside:

«Veteranen Astrid Nøklebye Heiberg (77) er tilbake i regjeringskontorene som statssekretær for helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). I 2007 ble Astrid Nøklebye Heiberg utnevnt som Årets Hederssenior. I takketalen insisterte den populære hederssenioren på at samfunnet snart måtte ta i bruk den utrolige ressursen seniorer representerer. – Bruk oss, for vi er slett ikke gått ut på dato! Og det er nettopp det den nye helseministeren gjør nå. Astrid Nøklebye Heiberg vil fylle en av de viktigste stillingene man kan ha i Norge. Seniorsaken gratulerer!»

Jeg gratulerer, jeg også! Det er flott at det er et så stort aldersspenn i den nye regjeringen. Det er flott at det demonstreres for samfunnet og for all verden at man ikke går ut på dato når man fyller 70. Det ligger enorm kompetanse hos de eldre. Og det gleder meg stort at denne utnyttes, også langt inn i regjeringens korridorer.

Sunn aldring er viktig både for individ og samfunn. Ikke minst er sunn aldring viktig i et land der andelen eldre øker – som i Norge.

Aldring er et tema som skriker etter mer forskning. Vi må forstå hva som skjer i kroppen vår – og i hjernen vår – når vi eldes. Og vi må forstå hva som skjer når aldring går over i sykdom. Hvor stor rolle spiller gener og miljø? Kan man forebygge demens? Kan mental trening påvirke hjernens aldring?

Dette er noen av temaene som vil bli belyst i seminaret som finner sted i Universitetets Gamle festsal i Oslo sentrum den 14. november fra 12:30 til 17:00. Seminaret er åpent for alle. Send påmelding til invitasjon@admin.uio.no. Arrangementet er i samarbeid med Helse Sør-Øst og har fått tittelen «Sunn Aldring». Flere av våre fremste forskere vil snakke om aldring og forskning for morgendagens eldre. Temaet er helt sentralt for utviklingen av det norske samfunn og er en essensiell del av Universitetets store satsing på Livsvitenskap.

Så kan dere gjette hvem som vil åpne og innlede til seminaret. Jo, innleder er nylig tiltrådt statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Astrid Nøkleby Heiberg. Hvem ellers?

Velkommen til viktig møte.