Forskningspolitikk

Demens: Ingen tid å miste

Søndag er det TV-aksjon. I år går midlene til Nasjonalforeningen for Folkehelsen, og temaet er demens.

TV-aksjonen er en lang, viktig og beundringsverdig tradisjon. I år er aksjonen ekstra viktig for meg. Aldring og helseproblemer relatert til aldring – slik som demens – er blant de viktigste temaene vi forsker på ved UiO. Vår store livsvitenskapssatsing vil komme til å dreie seg mye om hvordan vi kan forebygge Alzheimers sykdom og andre former for demens. Vi lever lenger allerede, men vi trenger å leve godt lenger. Ja, mange flere enn i dag skal kunne leve godt lenger.

Livsvitenskap handler om å forstå hvordan alt liv utvikler seg. Det dreier seg om å forstå livsprosessene og hva som skjer med dem under sykdom og aldring. Kompleksiteten er stor, og krever et forskningssamarbeid mellom flere disipliner: fysikk, kjemi, farmasi, informatikk, matematikk, biologi og medisin, for å nevne noen. Livsvitenskapen bygger på konvergens – at fag griper inn i hverandre og tvinger frem endringer i hverandre. Tverrfaglig forskning av høy kvalitet er avgjørende for å forstå aldring og demens. 

Derfor er jeg opptatt av TV-aksjonen. Demens og svekket livskvalitet hos eldre er kostbart på så mange plan. Demens er en tragedie for de som rammes og for de pårørende.  Demens har store økonomiske konsekvenser. Demens rammer både individ og samfunn. Vi må snarest komme videre i forskningen. 

Jeg vil komme med en konkret oppfordring: Bli med som bøssebærer på søndag. Vi har ingen tid å miste.
 

Budsjett 2014: Et superenkelt grep for ny regjering

Budsjettforslaget som ble lagt fram i går, gir et stort løft for studentene og positiv utvikling når det gjelder bygg. Men den forskningssatsingen som den påtroppende regjeringen varsler i sin erklæring, ser man lite av i den avtroppende regjeringens budsjett.

Den nye regjeringen har kun noen få arbeidsdager til rådighet for justeringer av budsjettet. Hva kan gjøres på så kort tid?

Et enkelt grep foreslås her: Øk rammen for resultatbasert omfordeling (RBO) med 100 millioner kroner i 2014. Dette er et grep som i ett sveip vil komme tre av regjeringserklæringens punkter i møte: Økt grunnfinansiering av institusjonene, økt andel av resultatbasert finansiering og styrket internasjonalisering. Altså et budsjettmessig kinderegg. Finansieringsinstrumentet RBO ligger der allerede og kan lett utvides slik at det justerte budsjettet får en profil som ligger tettere opp til regjeringserklæringens ambisjoner.

Litt mer om RBO: RBO står altså for resultatbasert omfordeling og er uttellingen over statsbudsjettet som er knyttet til den enkelte institusjons forskningsresultater. Som resultater regnes blant annet publikasjoner og inntekter fra EU.

Siden innføringen av en felles RBO-komponent i 2006 har rammen ligget fast – den justeres bare for lønns- og prisstigning. Men i samme tidsrom – fra 2006 til i dag – er resultatene fra universitets- og høyskolesektoren blitt kraftig forbedret. Antall avleverte doktorgrader og antall publikasjonspoeng er nær fordoblet, og EU-inntektene er økt med vel 60%.

Med fast ramme og langt flere resultater er uttellingen som institusjonene får per resultatenhet blitt svært mye lavere siden 2006. Insitamentet er svekket. Hvis uttellingen per resultatenhet (justert for lønns- og prisutvikling) hadde vært like stor i 2014 som i 2006, ville universitets- og høyskolesektoren fått over 1,1 milliard kroner mer i potten.

Å avsette hundre millioner på 2014-budsjettet til en økning av RBO-rammen vil kunne styrke institusjonenes arbeid for internasjonalisering og kvalitet. Et superenkelt grep for en bedre forskningsprofil på neste års statsbudsjett.

A world without ecocide?

Tonight it was my great pleasure to give the welcome address in this year’s Arne Næss Symposium. This is an annual event that commemorates the unique endeavors and inspirational force of a unique person whose legacy is much in evidence today. Congratulations to Nina Witoszek and The Centre for Development and the Environment on the success of this symposium series. Tonight the Old Ceremonial Hall in Domus Academica was filled to its capacity.

In 2006 the University of Oslo established the Arne Næss Chair in Global Justice and the Environment. The purpose was to promote research in this field and to attract leading scholars to spend time in Norway in close contact with the Norwegian research community. Chair holders are invited to give a memorial lecture at the annual Symposium.

The topic of this year’s Arne Næss symposium was The World without Ecocide: a Utopia of our Time? Polly Higgins, the 2013 Arne Næss Professor, defines ecocide as ”the extensive damage to, destruction of, or loss of ecosystems, whether by human agency or by other causes, to such an extent that peaceful enjoyment by the inhabitants of that territory has been or will be severely diminished.” Polly Higgins’ lecture was a plea for collective action against ecocide. She used the exploitation of the Alberta tar sands as her point of departure.

A focus on sustainability – whether environmental, financial, or social – should be a key responsibility of any university. A university needs to have a long term perspective in all its endeavors, in the realms of research as well as education. Today’s Arne Næss Symposium served as a stark reminder of this.       

You can read more about the Arne Næss Chair and the symposium here.

Regjeringserklæringen gir grunn til optimisme

Regjeringserklæringen som ble fremlagt i går er spennende lesning, og gir meg grunn til å være optimistisk på vegne av UiO og UH-sektoren. Det er tydelig at det er vilje til å følge opp ambisjonene i valgprogrammene. Dette er bra, og jeg har store forventninger til at vi nå får økt satsing på forskning i Norge. En sterkere forskningssatsing er helt avgjørende for at vi med dagens høye kostnadsnivå skal kunne opprettholde vår konkurransekraft. Vi må ha et høyt kunnskapsinnhold i varer og tjenester. En investering i forskning og høyere utdanning er viktig for utviklingen av både individ og samfunn. Og ikke minst – vi har store utfordringer på det globale nivå, innen klima, energi, helse og ressursfordeling. Her må Norge som forskningsnasjon bidra etter evne.

Den nye regjeringen erklærer at den vil hjelpe sterke fagmiljøer frem, blant annet gjennom et større innslag av prestasjonsbasert finansiering. Min tolkning av dette er at det vil bli flere ressurser til forskerinitierte grunnforskningsprosjekter. Dette har vært et av våre viktigste krav.

Det er fint at det nå slås fast at investeringene i forskning og utvikling skal opp til tre prosent av BNP i 2030. Dog er det lenge til 2030, og jeg har et håp om at UH-sektoren i Norge skal komme opp på samme finansieringsnivå som våre nordiske naboland før 2030.

Om det er noe jeg savner i erklæringen er det en mer eksplisitt ambisjon om å satse mer på moderne bygg og vitenskapelig utstyr. Byggene våre må tilpasses dagens læring og forskning for at vi skal kunne være attraktive som studiested og arbeidsplass.

For å styrke studiekvaliteten er det også viktig å satse på et bedre forholdstall mellom lærere og studenter. Vi er derfor glade for signalet om at grunnfinansieringen skal økes. Et godt forholdstall mellom lærere og studenter er et kjennetegn for de forsknings- og undervisningsinstitusjonene som er ledende internasjonalt. Et bedre forholdstall vil også være viktig for å motvirke frafall i studiene og vil hjelpe oss til å knytte utdanningen enda tettere til vår forskning.

Vi vet jo ennå ikke hvor stor økning vi får i satsingen på de ulike elementene i erklæringen. Tall er det lite av i regjeringserklæringen. Vi vet heller ikke noe om langsiktigheten. Det som er viktig nå, er at satsingen får et langt tidsperspektiv slik at vi får forutsigbarheten som er nødvendig for at forskning skal trives og gi de gjennombruddene vi trenger.

Vi har styrket vår toppforskning, avsatt flere ressurser enn før til bygg og vedlikehold og øremerket betydelige midler til infrastruktur som skal komme alle miljøer til gode. Vi ønsker å bygge videre på dette og håper vi kan få til et løft i samarbeid med den nye regjeringen som gjør oss bedre i stand til å nå UiOs ambisiøse mål om å bli et fremragende europeisk forskningsuniversitet.

31. oktober: Lærernes dag på Universitetet i Oslo

Torsdag 31. oktober har Universitetet i Oslo gleden av å invitere lærere og skoleledere til en dag med faglig påfyll på Blindern. Dette er 27. gang vi arrangerer Faglig-pedagogisk dag. UiO vil by på over hundre forelesninger innen et bredt spekter av fagretninger. Vi forventer at over tusen lærere og skoleledere tar turen til oss denne dagen. 

På Faglig-pedagogisk dag foreleser våre fagpersoner om sin forskning og om den nyeste kunnskapen fra sine felt. Lærerne velger fritt fra en rikholdig meny av faglig påfyll. Som en av lærerne sa det i fjorårets evaluering: "Dette er årets høydepunkt for en lærer sulteforet på kursing og faglig oppdatering!"

Nettopp det å få til en etter- og videreutdanning av lærere som er minst mulig byråkratisk og mest mulig på fagpersonenes premisser, bør være et tema som forhandlerne på Sundvolden sneier innom i løpet av den nærmeste tiden. Partiene som nå utgjør regjeringsgrunnlaget har vært tydelige på at etter- og videreutdanning av lærere skal prioriteres og at det skal "gjennomføres et lærerløft i skolen". Dette er vi veldig glade for. Samtidig har vi sett at mange satsinger på kompetanseheving i skolen har blitt kompliserte å forholde seg til. Vi bidrar gjerne med råd for hvordan satsinger kan gjøres enklere, i Faglig-pedagogisk dags ånd.

Samarbeidet med skolen er svært viktig for UiO. Som landets største lærerutdanningsinstitusjon er vårt viktigste bidrag til skolen alle de lærerne som har sin utdanning herfra. I Strategi 2020 har vi som mål at "UiO skal tilby landets beste lærerutdanning og øke rekrutteringen av gode studenter innen realfag". Det nye dekanatet på Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet har nå startet et ambisiøst arbeid for å omforme og styrke utdanningen for realfagslærere. Dette er et viktig bidrag til arbeidet for å nå dette målet.

Selv om lærerne med utdanning fra UiO er vårt viktigste bidrag til skolen, ser vi at vårt engasjement i skolen må være mye bredere enn som så. Vi er i gang med et meget spennende skolefaglig samarbeidsprosjekt med Oslo kommune, hvor vi er tett involvert i utviklingen av to nye skoler. På Tøyen vokser den nye Hersleb videregående skole fram, en skole som skal satse på biologi og geofag i tett samarbeid med Naturhistorisk museum og fagmiljøene på Mat-Nat. På tomten til gamle Sogn videregående ligger "Blindern 8.-13. trinn" i støpeskjeen. Neste uke setter en arbeidsgruppe med fagpersoner fra UiO og Osloskolen i gang arbeidet for å finne områder for faglig samarbeid mellom universitetet og den nye skolen som skal bygges. Målet for begge prosjekter er økt kvalitet i utdanningen ved skolen, rekruttering til og profilering av utvalgte fagområder og økt studiekvalitet ved UiOs lektorutdanning.

For Faglig-pedagogisk dag, som for alt vårt engasjement i skolen, ligger en erkjennelse i bunn: For at UiO skal nå de målene vi setter oss på utdanningssiden er vi helt avhengig av skoler av høy faglig kvalitet, med lærere som skaper begeistring for læring hos elevene. Det er en stor glede å ønske alle lærere velkommen 31. oktober. Dere er en av landets aller viktigste yrkesgrupper.

Meld deg på til Idéprisen 2013

«Enhver problemløsning er en potensiell innovasjon.» Her har vi det utvidete innovasjonsbegrep i et nøtteskall.

Inven2 – som nå beskrives som Nordens mest effektive innovasjonsselskap – har hvert år en idékonkurranse. Selvsagt også i 2013, som er UiOs innovasjonsår. Om du har en idé til et nytt produkt eller en ny tjeneste, kan du sende den inn til Inven2 innen 11. oktober. Vinneren mottar kr 100 000 og får verdifulle kontakter hos Inven2.

Målsettingen med konkurransen er å inspirere ansatte og studenter ved UiO, Oslo Universitetssykehus og Helse Sør-Øst til å reflektere over hva egne idéer kan brukes til. De eneste kriteriene for idéen er at den må ha et forretningsmessig potensial og en plan for realisering.

Om du synes 11. oktober kommer brått på må du ikke fortvile. Til våren blir det en ny runde med UIOs Innovasjonskonkurranse «Rektors utfordring».  Sammen med Oslo kommune utfordrer vi dere denne gang til å tenke nytt om helse- og velferdsteknologi.

Jeg er veldig glad for at UiO og Helse Sør-Øst har Norges største aktør innen forskningskommersialisering. Inven2 satte i fjor rekord i antall ideer og patentsøknader, og så langt tyder alt på at den rekorden blir slått igjen i år. Jeg gratulerer på forhånd, og ønsker lykke til med Idékonkurransen 2013. 
 

UiOs energisatsing formelt åpnet

I Universitetsstyrets møte den 19. juni i fjor ble det bestemt at UiO skal opprette en tverrfaglig og tverrfakultær satsing på utdanning, forskning og innovasjon innen energi og energisystemer.

I går ble satsingen formelt åpnet. Det var invitert til lanseringsmøte i Georg Sverdrups hus. Departementer, næringsliv, institutter og organisasjoner var godt representert. Selv om den formelle åpningen fant sted i går, er UiO:Energi allerede godt i gang. Et masterprogram er etablert med undervisningsstart i august 2013.

Hovedmålet for UiO:Energi er å utvikle og formidle kunnskap som kan brukes til å omstille produksjon, distribusjon og forbruk av energi slik at man bedre kan møte dagens behov uten å forringe mulighetene for fremtidige generasjoner. Bærekraft og tverrfaglighet er nøkkelord. UiO har en rekke fremragende forskningsmiljøer innen energi og vil etter mitt syn kunne konkurrere på høyt internasjonalt nivå innenfor dette feltet.

I min innledning i går minnet jeg om at minst to milliarder mennesker opplever mangelfull tilgang på energi som en avgjørende hindring for bedre livskvalitet. Vi snakker om en av de store globale utfordringene som vår Strategi 2020 henviser til. Også i den velstående del av verden er forholdet mellom etterspørsel og tilbud av energi en utfordring. Stabil tilførsel av energi til overkommelige og forutsigbare priser - samtidig som vi legger om til økt bruk av fornybare energi kilder - er av stor betydning for næringsliv, samfunnsliv og private husholdninger.

Vår tids aller mest krevende utfordring på energiområdet ligger nettopp i kombinasjonen av udekkede grunnbehov for store folkegrupper, økende produksjon og forbruk i verden sett under ett, og risiko for alvorlige og langvarige skadevirkninger av de produksjons- og forbruksmønstre som dominerer i dag. EU har et ambisiøst mål om å skape et samfunn med et rent, sikkert og effektivt energisystem innen midten av dette århundre. En forutsetning for å nå disse målene er i følge EUs strategidokumenter at vi får etablert et effektivt samarbeid mellom samfunnsfag/humaniora og teknologi/naturvitenskap. Fra EUs side legges det vekt på at utdanningen må koble forskning og innovasjon slik at vi utvikler den kompetansen som trengs for å gjennomføre omstillingen av vårt energisystem.

Utfordringen for universitetene er å sikre grunnleggende og langsiktig forskning innen hele energi- og klimafeltet. Det er denne utfordringen UiO ønsker å ta med sitt energi-initiativ. Visjonen er å utnytte UiOs store faglige bredde fullt ut slik at universitetet om få år fremstår som en av de fremste institusjonene i Europa for tverrfaglig forskning og utdanning innen energi. Satsingen har deltagelse fra Det juridiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det humanistiske fakultet og Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet.

Utfordringene innen energifeltet er enorme. Vi ønsker å sikre energi til alle, men samtidig bevege oss fra et høykarbonsamfunn til et lavkarbonsamfunn. Universitetene må være med for at ligningen skal gå opp. Det er i møte med energilandskapets kompleksitet at vi må dra nytte av universitetets store faglige bredde.
 

Faglige prioriteringer ved MN-fakultetet

For en uke siden blogget jeg om faglige prioriteringer ved Det humanistiske fakultet. Da reflekterte jeg over hvor viktig det er å identifisere og dyrke fram de områdene som allerede hevder seg godt eller som har potensial for å gjøre det.

Faglige prioriteringer er ingen enkel øvelse. Det finnes ingen fasit, ingen ferdigskrevet oppskrift. Forskjellige fakulteter og institutter vil velge forskjellige løsninger. Dette skal vi respektere. Og lære av.

For et par uker siden var jeg invitert tilDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet for å være «opponent» ved fremlegging av forslag til endringsmiljøer. Opprettelsen av slike miljøer er et element i fakultetets prioriteringsprosess. Som opponent ved seminaret fikk jeg anledning til å være med i en spennende diskusjon. Og jeg fikk lov til å stille kritiske spørsmål – også av faglig karakter. Selvsagt uten å ha noe med evaluering og beslutningsprosess å gjøre.  

Det var interessant å komme under huden på MN-fakultetets prioriteringsprosess på denne måten. Med utgangspunkt i Strategi 2020 har MN-fakultetet formulert en ambisjon: Fakultetet skal være et av Europas mest attraktive miljøer for forskning og utdanning innen matematikk, naturvitenskap og teknologi (realfag). Fakultetet slår fast at det er attraktivt på flere områder allerede i dag. Men for å være attraktiv i bredden av realfagene ser fakultetet behov for å utvikle seg videre, utnytte handlingsrommet og prioritere ressursene riktig.

Den største enkeltressursen er stipendiatstillinger. Fakultetet har derfor startet en treårig prosess der disse stillingene skal tilordnes utvalgte satsinger. Satsingene velges ut gjennom tre prosesser:

  • En prosess som i sin helhet styres og drives fra fakultetsnivå og skal ende opp i en satsing på endringsmiljøer.
  • En etterfølgende prosess der instituttene foreslår egne satsinger.
  • En liten andel av ressursene er satt av til særskilte tiltak, f.eks. til bruk når det dukker opp særlig dyktige kandidater utenfor satsingene.

Fakultetets mål med endringsmiljøer og instituttspesifikke satsinger er å gjøre fakultetet mer konkurransedyktig, ikke minst i "kampen" om de store ressursene som ligger i ordningen for Sentre for fremragende forskning og fremragende innovasjon (SFF/SFI), Forskningsrådets programmer og EUs Horisont 2020. Jeg går ut fra at fakultetet har ambisjoner om å følge opp sin suksess i Det europeiske forskningsrådet (ERC) og sørge for at UiO kommer enda høyere opp på listen over europeiske universiteter med ERC-støtte. Jeg er helt sikker på at det er mange forskningsmiljøer ved fakultetet som har potensial for å vinne frem i ERC – i tillegg til de som har fått tilslag allerede. Dette sier jeg etter å følt ERC på pulsen i mange år - som leder av ett av ERCs fagpaneler. UiO har nå 23 ERC-bevilgninger. Vi må krysse 30 i løpet av de to-tre neste årene. 

Jeg forstår at finalistene blant endringsmiljøene kunngjøres den 23. september. Jeg ser fram til å følge denne prosessen videre og gir full støtte til prosess og ambisjoner.

 

 

 
 

Faglige prioriteringer ved UiO

Universitetet i Oslo er et breddeuniversitet og det vil vi fortsette å være. Men det betyr ikke at vi kan være gode på alt. Alle universiteter er nødt til å prioritere, og vårt eget universitet er intet unntak. Vi må identifisere og dyrke fram de områdene som allerede hevder seg godt eller som har potensial for å gjøre det. Dette må vi få til, samtidig som vi ivaretar alle våre samfunnsoppdrag på en god måte. Ingen enkel øvelse.  Visjonen er et Kunnskaps-Norge med en tydeligere arbeidsdeling mellom institusjoner som er bevisst på betydningen av høy kvalitet både i forskning og utdanning. Denne visjonen deler vi med våre myndigheter.

Alle fakultetene er pålagt å gjennomføre faglige prioriteringer. I denne bloggen vil jeg fremheve det gode arbeidet som gjøres ved Det humanistiske fakultet. Styret ved HF har vedtatt å satse på sterke forskningsmiljøer som også kan dokumentere god studiekvalitet. Forskningsmeldingen og vår egen strategiske plan er tydelig på dette: At vi må bli dyktigere til å koble vår beste forskning til fremragende utdanning. Kun på denne måten kan vi innfri de høye ambisjonene som ligger innbakt i vår Strategi 2020. 

I en prioriteringsprosess må det være transparens og medvirkning, samt en solid forankring i planverk, styrer og ledergrupper. Og kriteriene må være klare og forståelige. Det humanistiske fakultet har valgt publisering, prosjekter, forskningssamarbeid og gjennomføringstid for stipendiater som grunnlag for å identifisere områder med høy forskningskvalitet. For å bli prioritert har fakultetet også stilt krav om god studiekvalitet og internasjonalisering. Som et ledd i prosessen vil HF gi støtte til etablering av såkalte forsterkede masterprogram, der god studentoppfølging og tett kobling til forskning er sentrale elementer.

Fakultetet vil også utpeke tematiske satsinger og tverrfakultære samarbeidsområder.

Vi gir vår fulle støtte til HFs prioriteringsprosess og ser fram til å følge den videre.  Fakultet skårer allerede høyt på mange av de rangeringene vi elsker å hate. Nå legges lista enda høyere. Slik det må gjøres i et ambisiøst universitet.   
 

Krafttak for kunnskap med ny regjering

Så er spenningen utløst. Det blir ny regjering. UiO gratulerer, og noterer seg de høye ambisjonene i partiprogrammene. Nå gjelder det at ambisjonene om kunnskapssamfunnet omformes til praktisk politikk.

Den nye regjeringens forsknings- og utdanningspolitikk må utformes innenfor en internasjonal referanseramme. For nå er det fri flyt av studenter, forskere og ekspertise over Europas landegrenser. Dette er en villet utvikling. Men samtidig er dette en utvikling som setter store krav til vår egen dyktighet. For å tiltrekke oss talenter og holde på våre egne må vi være minst like attraktive som universitetene ved de store veikryssene i Europa. Mange universiteter i verden rundt oss satser friskt. Da må vi selv løpe fortere bare for å holde følge.

UiO er med på laget for å skape et krafttak for kunnskap.

Mye av oppskriften for et slikt krafttak ligger innbakt i de nye regjeringspartienes valgprogram. Det dreier seg om styrking av kvalitet i forskning og utdanning, stor vekt på langsiktighet og forutsigbarhet, styrking av institusjonenes grunnfinansiering, og økning av rammen for resultatbasert finansiering. Sikring av høy kvalitet på bygg og infrastruktur hører også med til oppskriften. Samtidig må vi som institusjoner prioritere og satse på det vi allerede er gode på.  

Det er viktig for samfunnsutviklingen at det i den nye regjeringserklæringen legges inn tiltak for å høste fra all den innovasjonen som skjer ved våre høyere utdanningsinstitusjoner. Det er nå ti år siden innovasjon ble en lovpålagt oppgave.  Lovendringen har styrket entreprenørånden ved våre universiteter og høyskoler og har brakt et stort antall idéer inn i et innovasjonsløp. Nå har vi et mulighetsvindu for å dra nytte av denne utviklingen slik at vi kan danne grunnlag for nytt næringsliv og bedre tjenesteytende og offentlig virksomhet. For å få dette til, kreves mer risikovilje i finansiering av både innovasjon og forskning. Det trengs dynamikk og nytenkning i utformingen og finansieringen av studieløp.  Og ikke minst: Det trengs statlig kapital og risikoavlasting for å utløse privat investeringsvilje.

Dette skriver jeg om i Aftenposten i dag: Vi ser fram til en regjeringserklæring der kunnskapssamfunnet ikke bare brukes som begrep, men der det gis en oppskrift på hvordan vi skal komme dit. Veien fram krever mye, av våre myndigheter og av oss selv.