Bloggen til Ole Petter Ottersen

Dødsstøtet for universitetsrangeringer: Hva nå?

Like sikkert som høstjakten er de årlige universitetsrangeringene. Nylig fikk vi resultatene fra årets Shanghai-rangering, og flere rangeringer er i vente. Nok en gang kommer overskriftene i avisene om hvor dårlig det står til i norsk utdanning og forskning. Og nok en gang må universitetsledere rykke ut og forklare at det dreier seg om rangeringer med meget store metodeutfordringer.  Disse forklaringene må ikke forveksles med bortforklaringer.

For det er uomtvistelig at de tradisjonelle universitetsrangeringene må tolkes med den aller største forsiktighet. Sjelden er vel dette dokumentert så tydelig som i rapporten fra NIFU som ble lansert i dag. Rapporten burde bli obligatorisk lesning for alle som har noe med universitets- og høgskolesektoren å gjøre. Ikke minst burde rapporten ligge lett tilgjengelig på desken i norske avisredaksjoner.

Det er ekstremtabloidisering å redusere et universitets mangfoldige virksomhet til et enkelt tall. NIFUs rapport dokumenterer dette med all mulig tydelighet. Vi visste det jo fra før, men det gjør inntrykk når vi får gnidd inn hvordan plasseringen i rangeringene påvirkes av mer av nobelpriser fra flere tiår tilbake enn av publikasjonsaktiviteten i dag. Og rangeringene sier fint lite om utdanningskvalitet – et viktig satsingsområde for norske universiteter og høgskoler.

NIFU har levert dødsstøtet for de tradisjonelle universitetsrangeringene. Rangeringene må ikke være premissgivende for politikk eller strategi. God plassering på rangeringene må ikke være et mål i seg selv. I beste fall kan man se god plassering som en hyggelig bieffekt av det solide og langsiktige  arbeidet som gjøres for å styrke kvaliteten på vår utdanning og forskning.

Nåvel. Dødsstøt er kanskje ikke et riktig ord. Rangeringene har mistet legitimitet i vår egen sektor og blant de som nås av NIFUs rapport. Men rangeringene vil leve videre utenfor denne engere krets og i land som ikke er velsignet med kritiske analyser av samme kaliber som NIFUs rapport.  Rangeringene kan fortsatt ikke neglisjeres.

Så hva kan vi gjøre? Hva nå?

Punkt 1: Vi må ikke la misstemningen synke inn over oss hver høst, når rangeringene kommer.  Vi må huske på svakhetene og utfordringene i metode og analyse.  Og hvis vi nå for et øyeblikk aksepterer at rangeringene ikke er helt blottet for verdi, så gjør vi det slett ikke så dårlig. Å komme blant de beste 200 betyr at institusjonen er blant topp 1% av verdens mer enn 20 000 universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner.  På debattmøtet i dag ble det dokumentert hvor liten forskjell det kan være mellom institusjoner som står langt fra hverandre på rangeringslistene. Og i rangeringer der omdømme slår sterkt inn, så kan noen få stemmer fra eller til gi store utslag på plasseringene.

Punkt 2: Myndigheter, studenter og samfunnet i stort har et legitimt krav til å se hvordan investeringene i våre institusjoner omsettes i forskning og utdanning av høy kvalitet. Så når de tradisjonelle rangeringene ikke kan brukes, hva kan da komme i stedet? Jeg mener at vi nå bør utvikle U-Multirank. Dette kan bli et instrument som kan gi institusjonene nyttig tilbakemeldinger for deres strategiutforming, og som kan gjøre at institusjonene kan rendyrke sin profil heller enn å tvinges inn i samme lest. Brukermedvirkning er et stikkord: De norske institusjonene og studentene bør spille aktivt inn i videreutviklingen av U-Multirank slik at vi får en rangering som kan bli institusjonene til nytte heller enn ergrelse.

NIFU har ikke vurdert U-Multirank i sin rapport. Det er synd. Men det kommer vel nye muligheter?

Fra jubileumsuke til Kavli-uke

 

Vår bursdagsfeiring er over. Og Universitetet i Oslo har fått 17 nye æresdoktorer. De bidrar til å utvide UiOs internasjonale nettverk. De gir oss verdifull ekspertise og nye impulser, slik vi så det gjennom en rekke forelesninger og konferanser i uken som gikk. Gjennom æresdoktorene vil UiO bli enda sterkere forankret i det internasjonale akademiske samfunn. Dette er den beste bursdagsgaven et universitet kan motta.

Listen over æresdoktorer forteller oss hvor UiO vil gå. Den forteller oss at UiO vil styrke sin grunnforskning og sitt internasjonale engasjement. Den forteller oss at UiO er opptatt av formidling og innovasjon. Og den forteller oss at UiO ønsker å hegne om de verdiene som ligger til grunn for universitetenes samfunnsoppdrag.  Utnevnelsen av Alan Rusbridger, redaktøren av The Guardian, er tolket som en sterk støtte til arbeidet for trykkefrihet og ytringsfrihet i en verden der disse verdiene er under press. Dette er selvsagt en riktig tolkning. Som jeg understreket i min tale for æresdoktorene: A university should be radical and flexible on the fringes, but conservative and resistant to change in its core. Vi skal være fleksible og utadrettet, men samtidig forsvare de verdiene som utgjør vår kjerne.

Vår bursdagsuke avløses nå av en ny uke med eksellent forskning i sentrum. Jeg snakker om Kavli-uka, som starter mandag 8. september.  Kavliprisene for 2014 skal utdeles i Konserthuset den 9. september i regi av Det Norske Videnskaps-Akademi. I denne forbindelsen er det en rekke forelesninger og begivenheter, mange av dem på vår egen campus.

Det begynner allerede mandag morgen, med Kavli-forelesninger i Georg Sverdrups hus fra kl 9.15. Samme dag kl 15.30 åpnes Gamle festsal i sentrum for The Kavli Prize Science Forum med undertittelen Higher Education in the 21st Century - The technological revolution in open education: The death of a traditional system or the next wave of democracy? Og onsdag 10. september kl 10 er det tid for The Kavli Prize Popular Science Lectures i Universitetets aula. Det fullstendige programmet for Kavli-uka finner du her: http://www.kavliprize.org/rsvp

Jeg tør påstå at dette er et program på aller høyeste internasjonale nivå.

Litt om Fred Kavli og filantropi.

Fred Kavli døde i november i fjor. Han rakk å gjøre en stor innsats for grunnleggende forskning, og denne innsatsen vil bli ført videre gjennom hans priser og andre initiativer.   Fred Kavli – opprinnelig fra Nesset i Romsdal – representerer det beste i det som er en lang filantropisk tradisjon i USA. Han bestemte seg for å gi formuen sin til forskning.

Ingen andre filantroper jeg vet om, har uttrykt slik glede over sin virksomhet som Fred Kavli. Med referanse til sin egen formue sa han «It’s so delicious to get rid of it.»  På sin opprinnelige dialekt fulgte han opp med følgende kraftsats: «Dæ norske storkaksan væt ikkje ka dæ går glipp tå.»  Et klart signal – og en invitasjon – til alle som sitter på store formuer i Norge.

Heldigvis begynner den amerikanske filantropiske tradisjon å få fotfeste i Norge også. Et strålende eksempel er Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen. Fru Aud Jebsen står bak denne stiftelsen, sammen med sine tre sønner. Aud Jebsen var en av de 17 som ble hedret med æresdoktorat forrige uke. Stiftelsen har opprettet 14 medisinske sentre, hvorav syv er i Oslo. Det siste senteret ble åpnet 28. august i år. Dette senteret – K.G. Jebsen senter for tarmkreft – ledes av Professor Ragnhild Lothe.

Tilbake til Fred Kavli. Han var en sterk advokat for grunnforskningen: «The curiosity of the human being is what has brought us where we are today, and I have complete confidence that it will take us where we need to be in the future.» Sitatet tar oss tilbake til det som er helt basalt, men som ofte overses eller glemmes i dagens samfunn: I bunnen for vårt store sivilisasjonsprosjekt ligger nysgjerrrigheten og den frie og utvungne kreativitet.

-----------------------------

Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen

Kavlistiftelsen

Min tale for æresdoktorene i Universitetets aula

Gratulerer UiO, congratulations, UiO

 

Så er det bursdagsfeiring igjen. Tirsdag 2. september er det 203 år siden kong Frederik 6. ga ordre om at det skulle opprettes et ”fulstændigt Universitet” i Norge. Til alle studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo: Gratulerer med dagen! To our international students and employees: Congratulations, and thank you for having chosen to study or work at UiO.

You are invited to take part in the celebration of UiO’s birthday. There is a number of events that are open to you, and they are all to be found on the university’s homepage. You may choose to join the ceremony in the University Aula on 2 September at 2 PM, for the official celebration of our birthday and for attending the awards of honorary doctorates and prizes. Or you may choose to take part in a more relaxed birthday party on the Frederikke square at noon the same day. Black Debbath will be playing for you.

And don’t forget: this week there will be a string of interesting lectures, given by our newly appointed honorary doctors. On top of it all, there will be a seminar with the winners of UiO’s prize for science communication. And the tradition of having a Kristine Bonnevie lecture in honor of our first female professor will be upheld. The latter lecture will be given in Auditorium 1, Georg Sverdrup’s hus at 10.15 AM, September 2. Please visit our homepage for details.

Vi har mye å feire og mye å være stolt av. I et år der vi markerer grunnlov og selvstendighet har vi en god anledning til å minne hverandre om at universitetet var svært delaktig i det som skjedde i 1814. Det kongelige Frederiks universitet, som vi het da, var representert både på riksforsamlingen på Eidsvoll om våren og det overordentlige storting om høsten. Georg Sverdrup - professor i gresk og latin og vår første universitetsbibliotekar - var en av riksforsamlingens presidenter og en toneangivende skikkelse i selvstendighetspartiet - flertallskonstellasjonen som sikret Norge en av samtidens mest radikale og demokratiske grunnlover.

For 200 år siden hadde våre grunnlovsfedre et klart syn på hvor viktig universitetet var. Det skulle gjøre selvstendigheten varig. Det måtte kunne utdanne embetsmenn og støtte opp om demokratiets institusjoner, og det skulle være fullstendig og ikke bare rettet inn mot datidens næringsliv. Min påstand er at 200 år senere – i 2014 – er Norge i en tilsvarende situasjon: Det er et presserende behov for utdanning og forskning av høyeste kvalitet. Vi står foran en omlegging av vår økonomi, og vi er eksponert for en verden som jakter på de samme talentene, studentene og forskningsressursene som vi gjør. I dag må våre utdanningsinstitusjoner ha en attraktivitet som kompenserer for vår plassering i Europas språklige og geografiske utkant. Dette krever innsats fra institusjonene selv og fra våre myndigheter. Så når vi feirer vår bursdag bør vi samtidig markere våre høye ambisjoner innen forskning så vel som utdanning. Ambisjonene på disse områdene har ikke utviklet seg så raskt som landets økonomiske styrke. De har blitt hengende etter. Dette er et misforhold vi alle må bidra til å rette opp.

Som sagt – vi har mye å være stolt av. Vi utdanner svært mange godt kvalifiserte kandidater hvert eneste år. Vi bidrar med omtrent en tredel av alle doktorgradene som årlig forsvares her i landet. På vår fødselsdag skal noen av de nye doktorene få overrakt kongens gullmedalje for innsatsen. Og vi skal feire fire prisvinnere som utmerkede representanter for våre fire samfunnsoppdrag – forskning, utdanning, formidling og innovasjon. Og så skal vi i dagene som kommer markere 200-årsjubileet for et livskraftig Medisinsk fakultet. Dette jubileet vil gjøre det klart for alle hvilken stor betydning UiO har hatt for oppbyggingen og utviklingen av det norske helsevesen og det norske samfunn.

------------------------------

Forelesning ved æresdoktor Alicia Bárcena: Equality and Sustainable Development: a Latin American and Caribbean perspective

Boosting internationalization, strengthening relations

 

Internationalization has become a buzzword in the realm of higher education. This comes as no surprise, given the need to bring an international and intercultural dimension to teaching and research. Our strategy plan - Strategy 2020 – sets clear goals: “Internationalisation of study programmes will be enhanced through increased cooperation with strategic partners and through securing agreements with leading universities. Together with these universities, UiO will establish more and better international programmes, recruit more foreign students and increase the number of international lecturers.”

This week we have hosted a delegation from the University of Minnesota (UMN). Since 2010 we have been engaged in a trilateral cooperation with UMN and The Norwegian University of Life Sciences (NMBU), and now is the time to see how our collaboration could be expanded and strengthened.  The conclusions remain to be fleshed out, but the consensus is that more emphasis should be placed on student exchange. As I see it, the collaboration with UMN holds great promise. Within several research fields there is a complementarity in terms of expertise and methodology, and we have identified a number of extant collaborative links to build upon. The development of a strategic partnership with UMN is very much in line with the goals set out in our strategy plan.  University of California Berkeley emerges as another key strategic partner in USA.

Yesterday we learned that we have been awarded an Erasmus + Joint Master Degree. UiO and Gjøvik University College were the only Norwegian institutions that were successful in this first round. The degree is entitled Education Policies for Global Development (GLOBED) and is hosted by the Department of Education at the Faculty of Educational Sciences. Among the partners in the GLOBED are the Autonomous University of Barcelona and the University of Malta. Startup of GLOBED is next fall and the first students will be arriving for the spring semester 2016.

Our strategy plan calls for increased mobility, as does the report recently issued by our Strategic Advisory Board. Joint degrees give our students opportunities to go abroad as an integrated part of their program. We aim to expand these opportunities, and additional degrees and programs are in the making. The message to our students is loud and clear: Seize the opportunity and spend some time abroad, at one of the several hundred institutions with which UiO is proud to collaborate. UiO’s task is to build the bridges, but these must be used in order to serve their purpose.

-------------------------

University of Minnesota's blog after the visit

Er vi et land med overutdannede?

Er vi et land med overutdannede? Jeg refererer selvsagt til debatten om mastersyke – en sykdom som skulle skyldes en overproduksjon av kandidater med mastergrad. Sykdommen rammer angivelig det enkelte individ, som ikke finner jobb, og samfunnet, som bruker ressurser til ingen nytte.

Det var en lettelse å lese oppslaget i Dagens Næringsliv for noen dager siden. «Ingen mastersyke», lød tittelen. Oppslaget tar utgangspunkt i en rapport som konkluderer med at det er høy avkastning på utdannelse i Norge. Hvis tilbudet av høyt utdannede er høyt i forhold til etterspørselen så skulle vi forvente at avkastningen på utdannelse er lav. Dette er altså ikke tilfelle. Exit mastersyken.

Kjell G. Salvanes ved NHH – en av forfatterne bak rapporten – skriver at problemet «ikke er de mange studerende ved universitetene, men at altfor få fullfører videregående». Vi sliter med å utdanne et tilstrekkelig antall med yrkesutdanning. Men dette skyldes frafall i videregående heller enn at det er for mange høyutdannede, skriver Salvanes.

Dette er bare noen av konklusjonene i det som ser ut til å være en meget solid rapport. Arbeidet er ifølge Salvanes det første som beregner avkastningen av utdannelse over hele livsløpet. Anbefalingen fra Salvanes er «løp og kjøp».  

NIFU - Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning har også bidratt til å friskmelde oss fra mastersyken. NIFU dokumenterer at antallet masterkandidater som er mistilpasset i arbeidsmarkedet er mindre nå enn for ti år siden.

Vår utdannings- og forskningspolitikk må være solid forankret i evidens. Så det er bra vi har fått rapporten fra Salvanes og kolleger. Og det er bra vi har NIFU. Myter og feiloppfatninger må avlives for at myndigheter og institusjoner skal kunne iverksette tiltak som treffer der de skal.

Artikkelen i Dagens Næringsliv 15. august: Tjener mer for hvert år med studier

UiO nr. 69 i verden

Bare noen dager etter at Webometrics-rangeringen ble publisert (med UiO som nr. 73) kom årets utgave av Academic Ranking of World Universities - den såkalte Shanghai-rangeringen. Dette er en av de viktigste rangeringene av verdens universiteter og sier mye om hvor tunge universitetene er innen forskning og publisering. UiO beholder sin gode plassering som nummer 69 blant verdens universiteter.

Rangeringene måler bare en del av alt det et moderne universitet driver med og presser institusjoner med svært ulik profil inn i en og samme skala. Så vi er alltid kritiske til slike rangeringer. Sammenlignet med Shanghairangeringen og andre «lineære» rangeringer er den nye europeiske rangeringen U-Multirank bedre egnet til å gi institusjonene tilbakemeldinger om hvordan de lykkes innenfor sine satsingsområder. 

Likevel: Vi kan ikke neglisjere Shanghai-rangeringen. Den er kommet for å bli, og den legges merke til internasjonalt. Vi må se på hva den kan fortelle oss, om UiO som institusjon og om Norge som forskningsnasjon. 

Det Shanghai-rangeringen forteller, er hvor godt institusjonene lykkes i å bygge opp sterke forskningsmiljøer. Slik sett er rangeringen interessant, fordi den spiller direkte inn til regjeringserklæringens ambisjon om å etablere flere internasjonalt ledende forskningsmiljøer i Norge. Det er over 22000 universiteter i verden, avhengig av hvilke kriterier man bruker. Når vi kommer på 69. plass i verden og blant de 20-25 beste i Europa så plasserer vi oss godt innenfor den beste prosenten. Plasseringen viser at vi har mange internasjonalt ledende forskningsmiljøer og et godt utgangspunkt for å bli enda bedre. For det må vi bli, skal vi komme til mål med vår Strategi2020. Og bedre må vi bli, for å gjøre Norge så godt rustet som mulig til å møte de store utfordringene vårt samfunn står overfor.

Vi har nettopp fått en rekke anbefalinger fra vårt internasjonale strategiske råd. Disse skal nå diskuteres i styret og internt i organisasjonen, nettopp med sikte på at UiO skal leve opp til sine ambisjoner og bli enda bedre til å dyrke fram og tiltrekke seg fremragende forskningsmiljøer.

Samtidig er tiden overmoden for en endring i finansieringssystemet, slik at dette belønner den kvaliteten som Shanghai-rangeringen legger vekt på. Vi har store forventninger til regjeringens nyoppnevnte ekspertutvalg for finansiering og til regjeringens oppfølging av de rådene dette utvalget vil komme med. Med sine ressurser og utfordringer bør Norge ligge nær verdenstoppen i forskning og høyere utdanning. Våre rammevilkår må da være de aller beste. I Arendalsukas debatt om kunnskapssamfunnet konkluderte jeg som følger: Norsk forskningspolitikk må utformes i et internasjonalt perspektiv. Det nytter ikke å gå to skritt fram her i Norge når resten av verden løper.

Vi skal gjøre vårt. Og så blir det spennende å se hva regjeringen vil gjøre, i det statsbudsjettet som legges fram i oktober.

----------------

Litt om metode:

Shanghai-rangeringen vektlegger forskning, og synliggjør ikke alt det arbeidet vi gjør innenfor formidling og innovasjon og den innsatsen vi gjør for å styrke utdanningskvaliteten. Det dannelsesprosjektet som universitetene skal forvalte, er heller ikke evaluert. Det som teller, er prisvinnere (Nobel og Fields) blant nåværende forskere eller alumni, antallet høyt siterte forskere, antall artikler publisert i Nature og Science, og det totale antall artikler indeksert i Science Citation Index og Social Science Citation Index. Til slutt regner man ut institusjonens totale publiseringsomfang delt på vitenskapelig stab.

Link:

www.shanghairanking.com/

UiO styrker sitt samarbeid med osloskolen

 

Mandag 18. august åpner Hersleb og Blindern videregående skoler i nye og rehabiliterte bygg. Skolene bygger også på et nytt konsept: De skal ha en tydelig akademisk profil og nær tilknytning til Universitetet i Oslo.

Med åpningen av disse skolene styrker UiO sitt samarbeid med osloskolen. Dette samarbeidet er viktig fordi dagens utfordringer i høyere utdanning fordrer at vi bygger ned grensene mellom skole og universitet. Slik vi vil gjøre på Hersleb og Blindern.   

Utfordringene i utdannings-Norge respekterer ikke grensene mellom skole og akademi.  Vi så det sist for få dager siden, da debatten om kjønnsbalanse i høyere utdanning blusset opp. Vi ser det, når det rapporteres om stort frafall i utdanningsløpet. Og vi ser det, når vi prøver å påvirke ungdommene til å velge utdanningsløp det i dag er stort behov for.

Overgangen fra skole til universitet er vanskelig for mange. Mye kan vinnes dersom elevene møter universitetet før de skal krysse den formelle grensen ved opptak. Dette vil skape motivasjon. Det vil skape kunnskap om hva et universitet er, og om hva det å studere betyr og krever. Jeg vil påstå at dersom universitetet kommer mer inn i skolen og skolen mer inn i universitetet, vil dette kunne påvirke frafall og motivasjon begge steder.

Mye gjøres allerede. Et av årets høydepunkter for meg er å motta elever fra videregående skole som ønsker å delta i våre kveldskurs i matematikk. Dette kurset tilbys av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet til særlig kvalifiserte elever. Når jeg ser disse elevenes motivasjon – og de gode resultatene de leverer – så er jeg ikke i tvil om at slik grenseoverskridende utdanning vil styrke rekruttering til etterspurte fag og redusere frafall.  

På Montebello har det i lengre tid vært en tett kobling mellom videregående utdanning og de medisinske fagmiljøene som inngår i Radiumhospitalet og Oslo Cancer Cluster.Og vi har opprettet et nært samarbeid med 13 videregående skoler som kan kalle seg universitetsskoler. Hensikten er å skape gode modeller for lærerstudentenes praksis og å styrke  forsknings- og utviklingsarbeidet i skolene.  ProTed -  vårt Senter for fremragende lærerutdanning – er en viktig innovatør i dette arbeidet. Dette senteret er et samarbeidsprosjekt mellom UiO og UiT Norges arktiske universitet.

Og hva med kjønnsbalansen? Hvert år inviterer Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet jenter fra videregående skole til «IT-camp» for å vise dem alle de jobbmulighetene informasjonsteknologien åpner. På Det humanistiske fakultet har de et lignende prosjekt kalt «guttefag søker jenter» der de første resultatene er lovende.

Mandag 18. august åpner Hersleb og Blindern Videregående Skoler. Dette er skoler med en tydelig akademisk profil, tett koblet til de nærliggende universitetsmiljøene. Hersleb er i gangavstand til vårt Naturhistoriske museum, og vil satse på biologi og geologi. Både lærere og elever vil få glede av et forskningsnært samarbeid med UiO. Og det er kun ringveien som skiller Blindern VGS fra de universitetsmiljøene som denne skolen skal samarbeide med. Dette er «vinn-vinn»: Elevene på de nye skolene får møte våre lærere og våre læringsmiljøer. Mens vi får gode praksisplasser for våre lektorstudenter og muligheter til å påvirke og motivere for gode studievalg.

Så må vi ikke stoppe der. Vi bruker nå Observatoriet ved Solli plass for å nå elever allerede i 7. klasse i ungdomsskolen. Om lag 4500 elever og mer enn 120 skoleklasser inviteres dit hvert år for å la seg fascinere av de instrumentene og den faglige innsatsen som var nødvendig for å beregne Oslos og Norges lengde- og breddegrad. Interessen for realfag må vekkes tidlig. Og for mange vekkes den nå ved Naturhistorisk museum, Observatoriet, Naturfagsenteret eller ved universitetets skolelaboratorier innen biologi, fysikk, kjemi og geofag som fungerer som bindeledd mellom skoleverket og realfaglig forskning på internasjonalt nivå.

Oslo er Europas raskest voksende by. Oslo bygger nå to nye klasserom i uken. Befolkningsutviklingen er krevende, men gir oss samtidig et enormt mulighetsrom for å bygge ned grenser der dette vil bidra til å takle utfordringene med frafall, rekruttering og kjønnsbalanse. Utdanningslandskapet trenger endring. I Oslo går vi foran.

Ny studieplan i et jubileumsår

Det medisinske fakultet feirer sitt 200-årsjubileum i år. Og i dag markerte fakultetet sin nye studieplan for profesjonsstudiet i medisin. Planen bærer overskriften «Oslo 2014». Den skal erstatte «Oslo 96» - den studieplanen som har virket i snart tjue år.

«Oslo 96» - som fremdeles skal følge flere årskull studenter før den fases ut – har vært et godt rammeverk for utdanningen ved Det medisinske fakultet. Da «Oslo 96» ble introdusert, representerte den et klart brudd med tidligere tenkning og hadde mange nye elementer som medisinerstudenter har nytt godt av. Blant disse var et 9. semester på engelsk, tilrettelagt for utveksling.

Faglig fornying er et «must» for et moderne universitet, og nå er altså tiden kommet for å revidere utdanningen ved Det medisinske fakultet. Den nye planen tar opp i seg den teknologiske, demografiske og medisinske utviklingen som har skjedd de siste tiårene og har et stort innslag av nye læringsformer, e-læring og ferdighetstrening. Det skal innføres elektive perioder som skal kunne gi rom for fordypning. Og jeg noterer meg at det legges opp til en mentorordning for alle studentene. Mentorene skal støtte studentene og skal gi tilbakemeldinger. Ordningen er ment å skape et forum for refleksjon om erfaringene man gjør seg som medisinstudent. Dette er utmerket, og helt i tråd med universitetets ambisjoner om tettere oppfølging av våre studenter.

 

Da jeg holdt min gratulasjonstale ved Det medisinske fakultet i dag, minnet jeg de nye studentene om de store utfordringene de vil stå overfor i et samfunn som er mye mer sammenvevd enn før. Ebolainfeksjoner i Afrika kan spre seg til andre hjørner av verden, og diabetes og andre ikke-smittsomme sykdommer rammer alle land. Det samme gjør endringer i klima- og miljø. Medisinen er blitt global. Folkehelse er blitt global helse. Medisinen må ha et internasjonalt perspektiv - ikke først og fremst fordi vi selv kan bli rammet av det som skjer andre steder i verden, men fordi vi alle må dele og føle på det ansvaret det er å være medlem av det samme globale samfunn.

Derfor min spissformulering til de nye studentene: Du er ikke «fullbefaren» som lege før du har vært utenfor vår egen nasjonale dørstokk! Benytt de mulighetene for utveksling som gis til alle studenter ved vårt universitet.

Så det var med lettelse jeg fant at det semesteret som har fungert så godt i utvekslingen av medisinstudenter i forrige studieplan, ikke er «fornyet bort» i Oslo 2014. Det som var 9. semester i Oslo 96, er blitt til Modul 6 i Oslo 2014. Men innhold og opplegg er stort sett uendret. Kanskje kan kommende medisinstudenter også få alternative muligheter til å reise ut, i de elektive periodene som er øremerket for faglig fordypning? Uansett: Alt tyder på at Det medisinske fakultet fortsatt vil lede an i internasjonaliseringen. Så viktig, og så riktig i et fag der perspektivene er blitt globale.  

Medisinutdanningen har en formidabel oppgave. Den skal forberede legene på at sykdommer ikke bare dreier seg om biologi og teknologi, men om mennesker. Den skal forberede legene på en verden og et samfunn der det fremdeles er enorme ulikheter i helse og der hensynet til helse ofte underordnes andre mål – ikke minst økonomiske. Ja, helse er biologi, men også økonomi og politikk – og det å bli sett og hørt som menneske.  

Jeg er ikke i tvil om at den nye studieplanen vil forberede studentene på dette ansvaret. Gratulasjoner til fakultetet, alle lærerne og de som på kort tid har utarbeidet den nye planen. Til de nye medisin- og tannlegestudentene: Lykke til med nytt studieopplegg! Jeg er sikker på at dere vil merke at dere er tatt opp ved en utdanning som er sterkt etterspurt og av aller høyeste kvalitet.

Studenter går foran i tverrfaglighet og innovasjon

Forskning, utdanning og innovasjon er tema for mange debatter her i Arendal, under Arendalsuka. Bare i går var jeg innom tre debatter med disse temaene på agendaen. Udelt positivt! Neste år burde universitets- og høgskolesektoren ta initiativ til enda flere møter og sette et enda sterkere avtrykk på Arendalsuka. For regjeringen er i ferd med å lansere en rekke tiltak som krever diskusjon og debatt og en tett dialog med universitetene og høgskolene. Nytt finansieringssystem, utredning om struktur samt langtidsplan for forskning og utdanning er eksempler på grep som fortjener oppmerksomhet og debatt i tiden som kommer.

Studentene må være sterkt til stede i denne debatten. Med sine initiativ og kritiske spørsmål er studentene med på å fornye universitetet. For å si det enda sterkere: Mange av de ambisjonene vi har som universitet kan ikke realiseres uten at studentene er pådrivere. Vi vil ha mer studentbasert forskning, vi vil ha mer tverrfaglighet, vi vil ha mer formidling, og vi vil ha mer innovasjon. Alt dette ligger inne i universitetets strategi. Og på alle disse områdene trenger vi studentenes stemmer, initiativ og entreprenørånd. Her må vi som universitet legge forholdene til rette.    

Her er et flott eksempel på hvordan studentene kan vise vei når det legges til rette for det. Beskrivelsen under er basert på tekst fra studentene selv.  

I år tilbys for første gang faget MBV4910IGEM ved Universitetet i Oslo. Dette er en internasjonal forskningskonkurranse i syntetisk biologi for studenter ved alle institutter ved MN-fakultetet.

For å "vinne" i denne konkurransen må prosjektet bygge på tidligere studentprosjekter. Det vil si at man må bruke biobrikker som andre lag har laget. En biobrikke er en sekvens av basepar i DNA-molekylet som har en spesifikk funksjon.

Hver gang noen har laget en ny biobrikke har de tilført nye "funksjoner" som fremtidige iGEM-studenter kan bruke. For å kunne vinne, må man lage en eller flere nye biobrikker. Likevel er ikke dette en konkurranse som OL eller VM fordi ett av kriteriene for å vinne er at man har samarbeidet med minst ett annet lag. Lagene kan vinne priser innenfor ulike kategorier, for eksempel beste idé eller beste formidling. Det er ikke bare de som står bak vellykkede prosjekter som premieres, men også de som har innovative idéer og tør å satse på dem, eller de som er flinke til å skape engasjement i samfunnet rundt. Alle lagene får komme til Boston for å presentere sitt prosjekt. Gode idéer kan være grunnlag for en masteroppgave eller en doktorgrad. Eller kanskje er idéen fundamentet for tidenes gründer-eventyr?

Årets iGEM-lag fra UiO består av syv studenter. Fire av studentene har bakgrunn fra molekylærbiologi og biologisk kjemi (en av dem er en utvekslingsstudent fra Brasil). Tre går på henholdsvis matematikk/informatikk, farmasi og nanoteknologi.

Studentene vil arrangere en bioteknologi-dag 26. august på Realfagsbiblioteket. De vil bidra til  UngForsk der potensielle studenter fra ungdomsskole og videregående deltar og vil også ha en stand/presentasjon på Litteraturhuset under Forskningsdagene.

Faget iGEM er et ledd i satsingen på studentbasert forskning. Det er tverrfaglig og det stimulerer til innovasjon. Et skikkelig kinderegg. Og en skikkelig inspirasjonskilde for andre fag og studenter.

Noe mer om årets iGEM-lag og deres idé:

Deltakerne er: Vilde Olsson, Elina Melteig, Håkon Høgset, Izadora Lorrany, Stian van Lågstad, William Brynildsen og Sumaya Yusuf. Dirk Linke ved Institutt for biovitenskap er veileder.

Idéen er å lage et system for å organisere bakterier (prosjektnavn: MicrOrganizer). Målet er å konstruere et "samlebånd" med bakterier hvor ulike trinn i en prosess skjer i den rekkefølgen man vil. På denne måten vil man kunne utføre komplekse prosesser, slik som å nedbryte plast.

Dekan Morten Dæhlen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har også blogget om dette temaet.

Med kunnskap skal landet bygges

Med kunnskap skal landet bygges. Ja, dette er overskriften på debatten i Arendal kultur- og rådhus i dag, tirsdag 12. august. Debatten arrangeres av Arendalsuka, som profilerer seg som en viktig møteplass for debatt og utforming av politikk.

Programmet forteller oss at følgende vil delta i debatten: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant Trond Giske (AP), partileder Trine Skei Grande (V), partileder Audun Lysbakken (SV), leder Utdanningsforbundet Ragnhild Lied og leder elevorganisasjonen Benjamin Myrstad. Pluss undertegnede.

Flott at Arendalsuka nå er kommet for å bli, og flott at utdanning og forskning står på programmet sammen med en hel rekke andre viktige temaer.

Det er jo ganske så selvsagt at fremtidens Norge må bygges på kunnskap – til det beste for både samfunn og individ. Et høyt kunnskapsinnhold i varer og tjenester er et «must» når utfordringen er å opprettholde internasjonal konkurransekraft i et velferdssamfunn med høyt kostnadsnivå. Og kunnskap er samfunnets viktigste sikkerhetsnett. Vi har vært gjennom en sommer der presse og publikum har løpt til våre forskere for bedre å fatte hvorfor vårt lille hjørne av verden brått er utsett som mål for internasjonal terror. Våre forskere hjelper oss til å forstå bakgrunnen for de tragiske krigshandlingene på Gazastripen og til å peke på mulige løsninger. Og universitetene etterspørres når det søkes svar på hvordan vi kan takle de store utfordringene innen klima, miljø, energi, ressursfordeling og helse. Alle disse utfordringene krever utdanning og forskning av høy kvalitet.

La oss ta et langt skritt tilbake, til året 1814. For 200 år siden hadde våre grunnlovsfedre et klart syn på hvor viktig universitetet var. Det skulle gjøre selvstendigheten varig. Det måtte kunne utdanne embetsmenn, støtte opp om demokratiets institusjoner, og det skulle være fullstendig og ikke bare rettet inn mot datidens næringsliv. Nicolai Wergeland – Henrik Wergelands far – foreslo til og med at det skulle tas inn i grunnloven at «Det Norske Universitet skal opholdes og bringes til dets muelige Fuldkommenhed, ..»

Med sin nyvunne selvstendighet var Norge i en spesiell situasjon i 1814: Det var et presserende behov for utdanning og kunnskap. Min påstand er at 200 år senere – i 2014 – er Norge i samme situasjon: Det er et presserende behov for utdanning og forskning av høyeste kvalitet. Vi står foran en omlegging av vår økonomi, og vi er eksponert for et stadig mer utfordrende globalt «marked» som jakter på de samme talentene, studentene og forskningsressursene som vi. Våre utdanningsinstitusjoner må ha en attraktivitet som kompenserer for vår plassering i Europas språklige og geografiske utkant. Dette krever innsats fra institusjonene selv og fra våre myndigheter.   

Det er derfor på sin plass at regjeringserklæringen flagger ambisjoner som bringer tankene tilbake til  ambisjonene våre grunnlovsfedre hadde for to sekler siden.

Etter snart ett år i posisjon er tiden nå kommet for å debattere hvordan regjeringserklæringens høye ambisjoner skal realiseres. I denne prosessen kreves en god dialog mellom myndighetene og våre universiteter og høgskoler. For det som virkelig skiller dagens situasjon fra den vi hadde i 1814, er hvor raskt forskningen endrer seg og hvor komplekse de spørsmålene er som forskningen må svare på. I dag må strategien utformes i nærkontakt med forskningsfronten. Universitetene og høgskolene må få handlingsrom – politisk og økonomisk – til å stå fram som strategiske aktører.

Universitets- og høgskolesektoren vil selv diskutere spørsmål rundt kvalitet og struktur og arrangerer en større arbeidssamling om disse temaene tirsdag neste uke. Jeg regner med at samlingen vil munne ut i gode innspill til regjeringens videre arbeid.   

Når grepene skal tas av regjering og institusjoner, må vi være treffsikre og modige. Ikke minst trenger vi de kritiske blikkene utenfra. Det er derfor Universitetet i Oslo har opprettet et internasjonalt strategisk råd, ledet av Esko Aho, tidligere statsminister i Finland. I går la dette rådet fram sin første rapport etter flere møter med universitetet, Forskningsrådet, departement og andre aktører og interessenter i det norske forsknings- og utdanningslandskapet. Rådet kommer med en rekke anbefalinger som er relevante for hele sektoren og våre myndigheter. Anbefalingene skal nå diskuteres i universitetsstyret og internt.

Det strategiske rådet fremhever særlig sterkt behovet for tverrfaglighet, både i forskning og utdanning. Denne anbefalingen er i samsvar med de ambisjonene som ligger i vår egen strategiplan, Strategi 2020. Mye kan gjøres på institusjonelt nivå. UiOs styre har nettopp opprettet en ny tverrfaglig satsing – Unpacking the Nordic model - med utgangspunkt i Det humanistiske fakultet. Men behovet for mer tverrfaglighet i forskningen utfordrer det norske finansieringssystemet der tverrfaglig forskning har lett for å falle mellom de departementale stoler. Dagbladet skriver på lederplass 4. august om «systemsvikt i forskningen» og refererer til hvor vanskelig det er å prioritere finansiering av forskning av temaer «som går på tvers av det akademiske kontorlandskapet, og som ikke ligger innenfor departementale forskningspotter». Forskning på terror, totalitære ideologier og ekstremisme nevnes som eksempler på slike tema. Det trengs en bedre koordinering av forskningspolitikken - en klar oppgave for regjeringens nyopprettede forskningspolitiske utvalg. Dette er så topptungt som mulig, med statsministeren og samtlige statsråder som medlemmer. Universitets- og høgskolerådet har lenge ønsket seg et slikt utvalg. Og står nå klar med innspill.

Jeg kommer tilbake til vårt strategiske råds anbefalinger i debatten i kveld. For vår forsknings- og utdanningspolitikk må utformes i et globalt perspektiv, med et kritisk blikk utenfra og med øye for de spesielle forutsetningene vi har her i Norge. 

 

Kronikk i Aftenposten: Kritisk blikk for kvalitet (11. august 2014)