Rektors blogg:

God kronikk i gårsdagens Aftenposten. Petter Aaslestad (nyslått leder av Forskerforbundet) og Øyvind Berdal (leder av Norsk studentorganisasjon) skriver om studiekvalitet. Et sentralt tema, ikke minst i lys av den kommende forskningsmeldingen. Aaslestad og Berdal ber om at Regjeringen styrker satsingen på kvalitet i høyere utdanning og har fire ønsker til politikerne: Mer veiledning og oppfølging, mer tid til undervisning, studentaktiv forskning og bedre finansiering.

For å ta det siste først: Et av premissene for kvalitetsreformen var at studiekvalitet skulle sikres gjennom større økonomisk handlingsrom til institusjonene. Her har det sviktet. Institusjonene har fått en betydelig vekst i sine budsjetter de siste årene, men denne veksten har stort sett gått med til å dekke økte kostnader og øremerkede oppgaver. Dette var en av hovedkonklusjonene i rapporten fra Handlingsromsutvalget i 2010. Soria Moria II er ikke fulgt opp.

Vi har måttet gå andre veier for å skape et økonomisk handlingsrom for kvalitet ved UiO. For 2010 ble 15 millioner øremerket til studiekvalitet i et budsjett preget av kutt på andre områder. Og så har vi prosjekt for internt handlingsrom (IHR) som skal bidra til å styrke våre primæroppgaver. Prosjektet har gjort det mulig å overføre 50 millioner kroner til forsknings- og utdanningskvalitet. Midlene er lagt inn i fakultetenes rammer. Målet er å sette enda flere ressurser inn i arbeidet for studiekvalitet.

Hva så med de tre andre punktene i Aaslestad og Berdals kronikk? Alle er viktige. Gjennom et økt handlingsrom for kvalitet kan veiledning og oppfølging styrkes. Ved UiO fungerer ForVei-prosjektet på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet svært godt og kan være en modell for veiledning også ved andre fakulteter. Seminarundervisningen har fått et betydelig løft og sikrer bedre oppfølging. Og så ser vi ved UiO flere gode initiativer for studentaktiv forskning. Et eksempel er Computing in Science Education som fikk NOKUTs forskningskvalitetspris i 2012.

Så ønsker Aaslestad og Berdal mer sammenhengende tid til undervisning og til studentene. Den ansattes tid er universitetets viktigste ressurs. Denne tiden er ofte fragmentert. Sammenhengende tid til forskning vil også bidra til å sikre mer sammenhengende tid til utdanningen. Et av målene med IHR-prosjektet er å redusere rapportering og å gjøre prosjektstyringen enklere. Nettopp for at mer tid kan avsettes til primæroppgavene.

Hvert år velger UiO et tema som skal sikres spesiell oppmerksomhet. I 2011 – det første året med en slik satsing – var det studiekvalitet som var temaet. Vår sterke prioritering av utdanningskvalitet ligger bak de store investeringene vi har gjort i det nye realfagsbiblioteket og var en viktig motivasjon for posisjoneringen for Norges første Senter for Fremragende Utdanning. Som kjent var det UiO som fikk dette senteret, i nært samarbeid med Universitetet i Tromsø. Vektleggingen av studiekvalitet reflekteres også i opprettelsen av studentombud. UiO er det første lærestedet i Norge med et slikt ombud. En rekke andre tiltak er satt i gang for å styrke studiekvaliteten, blant annet Centre for Educational Measurement, som skal forske på evaluering av fra barnehagenivå til høyere utdanning. Og nye tiltak kan foreslås gjennom Idébanken for undervisning og læring. Disse nettsidene skal være en inspirasjonskilde for alle som er interessert i undervisning og studiekvalitet.

Aaslestad og Berdal retter sine ønsker til politikerne. Myndighetene er selvsagt ansvarlig for at vi har de nødvendige rammene for å utvikle studiekvaliteten. Men tiltakene må drives fram på den enkelte institusjon. Styrking av studiekvaliteten er et systematisk og langsiktig arbeid. Og er noe av det viktigste vi kan gjøre for at våre ungdommer og samfunnet får mest mulig tilbake for årene som investeres i studier ved våre universiteter.

-------------------------------------

Tidligere relevante blogginnlegg:

Gratisprinsippet i høyere utdanning

Hva er god undervisning? 

Hvilken avslutning på studiekvalitetsåret! 

Forskningsbasert utdanning får pris

For å gi en optimistisk vri til et gammelt uttrykk: En god nyhet kommer sjelden alene.

I går kom resultatene fra Webometrics som sier noe om hvor synlig universitetene er på nettet. Her kom UiO på niendeplass i Europa og på annenplass i Norden (etter Universitetet i Helsinki).  Jeg er alltid kritisk til slike rangeringer. Det er store problemer knyttet til fortolkning og metoder, og disse problemene peker jeg på uansett om det går oppover eller nedover på rangeringene. Presisjonen er lav. Men vi har lov til å konkludere med at UiO er blant de bedre universitetene i Europa når det gjelder synlighet. En honnør til våre forskere og til alle de som har arbeidet med omleggingen av våre nettsider. Det ligger i vårt samfunnsoppdrag at vi skal være et «åpent» universitet og da må vi være tydelig til stede på nettet. Slik vi nå er.

Men så er det de andre gode nyhetene.

I går var jeg med på å gratulere lederne og gruppelederne i de tre nye K. G. Jebsen-sentrene.  Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen har utpekt sentrene etter en omfattende internasjonal evaluering.  Med årets og de to foregående års tildelinger har stiftelsen bidratt med 176 millioner kroner til opprettelse av i alt 11 K.G. Jebsen-sentre for medisinsk forskning.
Alle de tre nye sentrene er lokalisert til Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus. Sentrene er:

• K.G. Jebsen-senter for immunterapi mot kreft (leder: Johanna Olweus)
• K.G. Jebsen-senter for betennelsesforskning (leder: Guttorm Haraldsen)
• K.G. Jebsen-senter for forskning på influensavaksiner (leder: Bjarne Bogen)

På gårsdagens arrangement var det flere av oss som snakket varmt for en gjeninnføring av gaveforsterkningsordningen. Og så våkner vi i dag til et oppslag om at vårt ønske vil bli imøtekommet. Nok en god nyhet.

I oppslaget i Aftenposten sier Kristin Halvorsen at en gaveforsterkningsordning vil bli gjeninnført og at det vil bli bevilget penger til dette i budsjettet for 2014. «Vi ønsker å oppmuntre institusjoner og givere som ønsker å støtte forskning med private midler», forteller Halvorsen til Aftenposten. En hyggelig hilsen til Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen og andre private aktører som vil styrke norsk forskning og høyere utdanning.

(forts. under bildet)

Hva gaveforsterkningsordningen betyr, kan lett illustreres av våre egne tall. I 2009 fikk UiO inn 62 millioner kroner fra 36 givere, i 2010 77 millioner fra 70 givere og i 2011 ca. 280 millioner fra 80 givere. I 2012 fikk vi inn 56 millioner kroner. Altså en dramatisk reduksjon fra 2011 – det siste året med gaveforsterkning. Nå ble året 2011 spesielt siden vi fikk mange forskutterte innbetalinger. Men likevel kan vi vel konkludere med at gaveforsterkningsordningen virker. Vi ønsker den velkommen tilbake.

I dag, fredag 15. februar, deles Studentenes fredspris ut til studentlederen Majid Tavakoli (26) fra Iran. Dette skjer i Trondheim. Hovedpersonen kan ikke være til stede. For han sitter i fengsel etter å ha holdt en tale på studentenes dag i Teheran den 7. desember 2009. Han ble dømt til åtte og et halvt år i fengsel. Hva var hans forbrytelse? Jo, han hadde snakket kritisk om det iranske regimet.

I et møte på Chateau Neuf på onsdag denne uken ga vi vår støtte til Majid og hans kamp for demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter i Iran. Markeringen var i solidaritet med alle de studentene som blir forfulgt, mister studieretten eller kastes i fengsel på grunn av politiske meninger, ytringer eller tro.

Mandag 18. februar får UiO besøk av en godt voksen student. Han heter Min Ko Naing, og er vel femti år. Grunnen til at han ennå ikke har fullført studiene sine er at han har sittet i fengsel i Myanmar i mesteparten av sitt voksne liv. Min Ko Naing er i Norge sammen med sin kollega Pyone Cho og skal ta imot Studentenes fredspris som han ble tildelt i 2001. På den tiden satt han i et burmesisk fengsel under umenneskelige forhold.

Min Ko Naing ble født i Mon-staten i det sørøstlige Myanmar i 1962. På midten av åtti-tallet studerte han zoologi ved Universitetet i hovedstaden Yangon, men utfoldet seg også innen teater og kunst, og bedrev satirisk kritikk av militærdiktaturet. Våren 1988 var det skarpe motsetninger mellom studenter og militærstyret. Samme sommer ble Min Ko Naing leder for den forbudte burmesiske studentorganisasjonen, All Burma Federation of Student Unions (ABFSU). Organisasjonen hadde røtter tilbake til midten av 30-årene. Blant grunnleggerne var landsfaderen Aung San, Aung San Suu Kyis far.

Studentbevegelsen oppfordret til generalstreik mot militærdiktaturet den 8.8.88 (en potent dato i følge burmesisk numerologi). Da møtte flere hundre tusen opp til demonstrasjon i Yangons gater og andre byer, og dagen blir sett på som et vendepunkt for den burmesiske demokratibevegelsen. Demonstrasjonene fortsatte fram til den 18. september, men da slo de militære til og knuste bevegelsen i et blodbad. Min Ko Naing ble arrestert etter noen måneder i dekning, og har sittet i fengsel i til sammen 20 år etter dette.

Min Ko Naing er et psevdonym som betyr ”Kongers overmann” (hans egentlige navn er Paw Oo Tun). Vår venn har med andre ord hatt betydelige ambisjoner. Fram til januar i fjor sonet han en fengselsdom på 65 år. Men noe var i ferd med å skje i Myanmar: Mange militære toppledere kvittet seg med uniformene sine, og gikk i gang med reformer som har overrasket en hel verden. Mange av de politiske fangene er blitt løslatt. Det er imidlertid langt igjen til man kan snakke om et reelt demokrati og varig fred i Myanmar. Ikke minst er det mange etniske konflikter som må løses.

Myanmar trenger støtte på alle felt. Universitetene her i Norge kan bidra ved å etablere tett samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Myanmar. Under min reise i Myanmar i fjor sommer ble jeg slått av ambisjonene og pågangsmotet blant forskerne og studentene der. Vi har selv mye å lære ved å styrke kontakten med Myanmar. Universitetene vil få en viktig rolle i å bygge opp det burmesiske demokrati.

I dag er Min Ko Naing med i ledelsen i en gruppe som kaller seg ”88-generasjonen”. Denne gruppen samarbeider bredt med andre krefter, og nyter en betydelig innflytelse og respekt i det burmesiske samfunnet.

Kanskje Min Ko Naings ungdommelige ambisjoner en gang vil bli virkelighet. Kanskje det vil vise seg at de svake og våpenløse egentlig er de sterkeste, når alt kommer til alt.

Og humoren fra hans tid som satirisk teatermann er åpenbart i behold, selv etter to tiår i fengsel: Til norske venner som var i Myanmar nylig sa han at han fryktet den norske vinteren mer enn burmesiske fengsler!

Min Ko Naing er en av de mest kjente demokratiforkjemperne i Myanmar etter Aung San Suu Kyi. Han vil forelese i Auditorium 1 i Georg Sverdrups hus på mandag 18. februar kl 13.15. Velkommen til forelesningen – den er åpen for alle!

I dag starter vi altså vår innovasjonskonkurranse: Rektors utfordring.

Så innovasjonsåret 2013 er i gang. I løpet av året skal vi synliggjøre innovasjonsoppdraget og løfte vår innovasjon opp og frem. Vi skal diskutere det utvidete innovasjonsbegrep og vi skal sette søkelyset på mulige målkonflikter. Året skal bringe oss i retning av de ambisiøse målene som er nedfelt i Strategi 2020 og i vår handlingsplan for innovasjon.

I fjor hadde vi vårt internasjonaliseringsår, i 2011 vårt studiekvalitetsår. Å bygge studiekvalitet og å fremme internasjonalisering og innovasjon er langsiktig arbeid. Meningen med å prioritere slike langsiktige aktiviteter innenfor rammen av et enkelt år er å gi disse aktivitetene et «puff» i riktig retning. Vi skal altså ikke slutte å innovere den 31. desember 2013! Tvert imot skal vi fra 1. januar 2014 innovere med enda større kunnskap og entusiasme enn før.

Innovasjon er et av universitetenes fire samfunnsoppdrag. Universitets- og høyskoleloven sier at vi skal «bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid» (§1-3e).

Grunnlaget for innovasjon er universitetets forskning og utdanning. I våre laboratorier, auditorier, lesesaler og kontorer dukker det hele tiden opp nye ideer og funn som kan utvikles til noe samfunnsnyttig.   Her har universitetet et ansvar.  Mange ideer og oppfinnelser byr seg frem for kommersialisering. Inven2 er opprettet for å hjelpe til med et kommersialiseringsløp. Samtidig er hovedbidraget fra universitetet indirekte ved at organisasjoner, bedrifter eller offentlig sektor tar i bruk ideer eller oppfinnelser som har sitt utspring fra UiO.  

I vår handlingsplan for innovasjon (pdf) definerer vi innovasjon som «nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som tas i bruk for å oppnå samfunnsnytte, herunder verdiskaping.» Innovasjon er altså langt  mer enn nye teknologiske løsninger. Alle fakultetene ved UiO har noe å bidra med. Innovasjon innen medisinfagene blir ikke bare til nye medisiner og behandlingsformer, men også til bedre måter å organisere helsetjenesten på. Gjennom sin lange historie har UiO bidratt sterkt til innovasjon i offentlig sektor, og her er samfunnsfagene spesielt relevante.  

Det første store arrangementet i Innovasjonsåret kalles altså Rektors Utfordring. Vi har gått sammen med Oslo kommune og identifisert tre store utfordringer vi sammen skal løse. Og løsningen skal komme fra studentene!

Det planlegges mange andre arrangementer gjennom Innovasjonsåret. Mange av våre tradisjonelle arrangementer vil være preget av innovasjon. Ledersamlingen 12. februar skal ha innovasjon som tema. Det samme gjelder for Studiekvalitetsseminaret, Tøyen-middagen og UiO-festivalen 20. april.

Start UiO er en studentorganisasjon som jobber for økt interesse for innovasjon og entreprenørskap blant UiOs studenter. Denne organisasjonen vil arrangere regionfinalen i Venture Cup ved UiO. Venture Cup er en nasjonal studentkonkurranse med en premie på hele 100 000 kroner.

Start UiO arrangerer Idedugnaden til høsten, hvor de utfordrer studentene til å presentere sine forretningsideer. Idédugnaden gir studentene mulighet til å teste ideene sine foran en jury og et publikum. Deltakerne kan også sende ideen til Inven2s Idépris 2013.

Undervisnings- og læringsmetoder skal også være gjenstand for nyskapning. Digital læring skal styrkes. Forelesninger skal podcastes, det skal gjennomføres digitale eksamener, og vi får et 100 prosent digitalt tilbud om ex.phil (Flexphil). Dette er bare noen av initiativene som kommer studentene til gode.

Godt innovasjonsår!

Mandag kl. 16.30 sparkes Rektors utfordring i gang i Sophus Lies auditorium, og jeg gleder meg!

Innovasjonskonkurransen markerer starten på Innovasjonsåret ved UiO. Formålet er å skape engasjement blant dere som er studenter. Innovasjon er ikke begrenset til forskningsmiljøer med tilgang på høyteknologi, men kan komme fra hvem som helst – når som helst!

Når vi i år, og gjennom Rektors utfordring, snakker om innovasjon, er det OECDs definisjon vi legger til grunn: Innovasjoner er nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som tas i bruk for å oppnå samfunnsnytte, herunder verdiskaping.

Det kan også sies vesentlig kortere: Innovasjon skjer gjennom kontinuerlig forbedring.

Det er her dere, studentene, kommer inn. Gjennom tre konkrete utfordringer Oslo kommune har ansvar for å håndtere, inviteres dere til å bidra til forbedring. Jeg er overbevist om at kompetansen, nysgjerrigheten og pågangsmotet dere sitter på, gjør dere til viktige bidragsytere.  Allerede har ideene begynt å strømme inn, men vi ønsker oss selvsagt enda flere.

Jeg sier ofte at det er våre kandidater som er UiOs største bidrag til innovasjon.  Dere skal være innovative brohoder på deres fremtidige arbeidsplasser. Men det er ingen grunn til å vente.  Jeg har lyst til å gi dere et inspirerende eksempel. Noen av dere har kanskje hørt om selskapet Promon AS? Kort fortalt er det et selskap som, med stor suksess, leverer en teknologiplattform som hindrer angrep på dataapplikasjoner – og det på en helt ny måte. Ideen til denne løsningen ble utviklet av Tom Lysemose, som var student her ved IFI da han meldte ideen inn til Inven2.

Med andre ord: om man har tro på egne ferdigheter og ideer kan man komme langt. Det er også en nyttig øvelse å bruke kunnskapen man tilegner seg ved UiO til å utvikle noe nytt. Enten i form av et produkt, en tjeneste eller en ny organisasjonsform. Det er deres fantasi og «guts» som bestemmer hvor grensen skal gå.

I Rektors utfordring er det altså tre konkrete utfordringer vi ber om innspill på: transport, luftkvalitet og avfall. For å hjelpe dere på vei arrangerer vi en innovasjonscamp for hver utfordring. Fagfolk fra Oslo kommune, og samfunnsinnovatører fra World Wide Narrative hjelper dere på vei.

Jeg ser frem til en spennende måned med Rektors utfordring! Det går nøyaktig en måned fra avsparket mandag 11. februar til finalen. Da vil de fem beste ideene bli presentert.  Dette blir en verdig innledning til vårt innovasjonsår.   

Lykke til med innovasjonene!

Når UiO handler varer og tjenester for nesten 2 milliarder kroner hvert år er det viktig at vi får de varene og de tjenestene som styrker forskning, undervisning og formidling på best mulig måte. Universitetsstyret vedtok i går nye retningslinjer for innkjøp.  UiO skal utvikle seg til en mer krevende kunde. Kvalitet og bærekraft skal vektes høyt i alle avtalene UiO inngår. Og det skal stilles klare krav til etikk.

Ved å anskaffe varer og tjenester i konkurransedyktige markeder har UiO spart 52 millioner kroner over fire år ved kjøp av telefoni, IKT, laboratorieutstyr, kontorrekvisita og konsulenttjenester. Dette er penger som benyttes til å styrke studiekvalitet, forskning og formidling. Frigjøring av ressurser til primæroppgavene er et sentralt mål for UiO.  

Styret vedtok et revidert og ambisiøst etisk regelverk for anskaffelser. Regelverket stiller klare krav til leverandører som vil tilby sine varer og tjenester til UiO. Etikk i innkjøpsprosessen er viktig. Vi skal være fremst i arbeidet med å bringe leverandørmarkedet opp på et høyt etisk nivå. UiO skal være en tydelig bidragsyter i kampen mot barnearbeid, sosial dumping, korrupsjon, diskriminering og brudd på menneskerettighetene. UiO står her sammen med andre og er derfor medlem av Grønt punkt, Svanens innkjøperklubb og Initiativ for etisk handel.

Vårt store volum på innkjøp gir oss muligheten til å påvirke leverandører og samfunn i riktig retning. Denne muligheten skal vi utnytte.  

Vi er inne i vårt innovasjonsår. Et av målene er å tenke nytt om læring og undervisning, om eksamener og evalueringer.  Ny teknologi åpner for nyskaping i utdanningen. Mye gjøres allerede på dette området. I innovasjonsåret vil vi sammen med studentene tenke nytt, men også synliggjøre de tiltakene som er satt i gang og gi dem et godt puff i riktig retning.

For noen dager siden holdt jeg en forelesning om formidling. Forelesningen ble podcastet. Men dessverre er det fremdeles altfor få forelesninger som blir gjort tilgjengelig på denne måten. Hvordan kan vi komme videre?

Det er enkelt å få til brukbare løsninger for opptak og podcast av forelesninger her på UiO. I følge USITs Gruppe for digitale medier i læring (DML) var det professor Olav Torvund på Institutt for rettsinformatikk og rådgiver Brynjulv Nordheim på TF som var først ute – begge rundt 2006. Emner innen jus, odontologi, sosiologi, kunsthistorie og psykologi har blitt podcastet, og det samme gjelder emner på IKOS og IFIKK, og på Det matematisk-naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fakultet. Listen, som dere finner her, er sikkert ikke fullstendig.  I forbindelse med UiO200 deltok flere titalls av UiOs beste formidlere med podcast av forelesninger.

Det gjenstår nå å få satt podcast i system og få det integrert som en ordinær del av UiOs virksomhet. Kan vi komme et stykke videre i innovasjonsåret?

Undersøkelser viser at ca. 50 % av forelesere er positive til podcast av egne forelesninger, dersom det gjøres automatisk og uten at det medfører merarbeid eller tekniske utfordringer for dem. Min oppfordring til våre forelesere er: Prøv!  Ved å teste hva podcast går ut på i praksis blir det lettere å diskutere argumentene for og imot. Kanskje er vi som forskere flinkere til å eksperimentere i laboratoriet enn i auditoriet? 

DML-gruppen ved USIT har sammen med ildsjeler fra andre enheter på UiO i flere år jobbet med mulige løsninger, ulike initiativer og prosjekter for å legge til rette for og stimulere forelesere til podcast av forelesninger. Vi bør benytte oss av den betydelige kompetansen som er bygget opp.

Mitt ønske er at UiO går foran og tenker stort rundt podcast. Vi trenger en god debatt om gevinstene, men må også diskutere motforestillingene. For med podcast følger både farer og fallgruver, slik tilfellet er med andre teknologier. Selv mener jeg gevinstene trumfer det som måtte være av ulemper. Uansett, hensynet til studentenes læringsprosess bør veie tungt i enhver debatt. 

Til slutt har jeg gleden av å fortelle at USIT i dag har lansert en enkel løsning
for opptak av forelesninger. Løsningen er lett å ta i bruk og kan benyttes
av alle forelesere ved UiO. Her finner du nyttig informasjon for å komme i gang med ta opp din forelesning.

«Mat fra havet – Norges muligheter». Dette var tittelen på symposiet jeg deltok på i dag. Sammen med Det Norske Videnskaps-Akademi og Norges Tekniske Videnskapsakademi presenterte Norges Forskningsråd et program for fremtidens havbruk. Oppmøtet var sjeldent stort, med Kongen i spissen. Og Kunnskapsministeren innledet med en lovprisning av langsiktighet og vilje til høy risiko i forskningen.

Havbruksnæringen er en av Norges største og viktigste næringer. Det er ikke uten grunn at laksen kalles «det rosa gullet». I 2010 sto den marine verdiskapingen for om lag 80 milliarder kroner, ifølge Karl Almås. I 2050 estimeres tallet å være i overkant av 500 milliarder kroner.

Havbruk er et glimrende eksempel på at innovasjon skaper grunnlag for en helt ny næring. UMB og andre forskningsinstitusjoner i Norge har spilt - og spiller - en vesentlig rolle. Ved Universitetet i Oslo skjer det viktig forskning på den marine sektoren, og et nordisk senter for fremragende forskning ledes herfra (NorMER: Nordic Centre for Research on Marine Ecosystems and Resources under Climate Change).

Det er viktig at vi forsker og er innovative på fiskeri generelt, og oppdrettsnæringen spesielt. Næringen er en viktig kilde til inntekt og arbeidsplasser for Norge og svarer på det økte behovet for mat – og sunn mat – gjennom befolkningsvekst og økt kjøpekraft. Samtidig vet vi at havbruk, som andre primærnæringer, har et økologisk avtrykk. Vi må sikre velfungerende marine økosystemer også når produksjonen økes.

Nå er boka ute.  Akademiske perspektiver på 22. juli er publisert på Akademika forlag, med Anders Ravik Jupskås som redaktør.  Vi har fått «Etter 22.7-forelesningene» i bokform.  

Med denne boka er vi over i det vi kan kalle den tredje fasen av formidling etter 22.7. Terrorhandlingene denne dagen satte universitetets formidlingsansvar på prøve.  I akuttfasen – i de første timene etter de tragiske terrorhandlingene - var det universitetets oppgave å svare på en flom av henvendelser fra nasjonale og internasjonale media. Kommunikasjonsavdelingen etablerte lister over forskere som kunne stå til disposisjon.  Og våre forskere stilte opp. Det å formidle usikkerhet i en krise ble et kjernepunkt.

I det vi kan kalle fase to av formidlingsprosessen, oppstod behovet for å informere og nyansere den offentlige samtalen om terrorangrepene og hva som ledet fram til disse. Vi arrangerte åpne «Etter 22.7-forelesninger» i Gamle festsal. Disse ble holdt på lørdager utover høsten 2011 og nådde et stort publikum gjennom TV-overføringer både i Norge og Sverige.  Kunnskapskanalen rapporterte at 27000 så hele programmet fra forelesningen ´Totalitære idealer og politisk nettdebatt´, bare for å ta ett eksempel.  

Og nå er vi altså godt inne i fase tre av formidlingsprosessen, der oppgaven er å gjøre dyperegående analyser og gjøre disse kjent.  Boka  Akademiske perspektiver på 22. juli er et forsøk på å «begripe det ubegripelige» og presenterer tolv perspektiver på 22. juli. Nøkkelord er ideologi, forklaringer og forebygging. Forskningsbasert kunnskap er utgangspunktet. Vitenskap på sitt beste skal være ekstremismens antitese.

Vi har lært mye om formidling i kjølvannet av de tragiske hendelsene 22.7.  Og det er interesse internasjonalt for de erfaringene vi har gjort.  Da EUPRIO -The European organization for university communications and public relations professionals - holdt sitt årsmøte i Gøteborg i fjor, var formidling etter 22.7 et hovedtema. I min keynote lecture tok jeg opp følgende spørsmål, blant mange:

How should institutions of higher education meet the enormous demand for information that arises in the aftermath of such a crisis? How should universities inform the public debate? Is there a need to redefine our missions in society? …..There is a need to rethink how universities through research and education should contribute to critical reflection on society. Democracy requires constant vigilance – not least on the part of the universities. (http://euprio.eu/portfolio/ole-petter-ottersen/)

Disse spørsmålene er viktige for alle universiteter som legger vekt på sitt formidlingsoppdrag. Jeg er glad for at UiO er blant disse.

Åpningen av Munch-jubileet skjedde i går, med en festforestilling i Oslo rådhus. Munchs 150-årsdag skal feires gjennom hele 2013. Munchmuseet og Nasjonalmuseet vil lose oss gjennom et stort antall utstillinger og begivenheter.

Men Universitetet i Oslo er også med! Forskningen på Munch står sterkt ved UiO. Og historien om Munch er innvevd i historien om Universitetet i Oslo. Munch omtalte selv maleriene i Aulaen som sitt hovedverk. Som nevnt i en tidligere blogg vil vi i jubileumsåret gjøre Munchs aulaarbeider tilgjengelig for alle. På nett, og ved å åpne dørene. Publikum vil få adgang til Aulaen hver helg, fra juni til oktober i år.

Men det blir mer!

28. - 30. juni arrangeres en internasjonal konserveringskonferanse i regi av konserveringsseksjonen ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ( IAKH). Tittelen blir: Public paintings by Edvard Munch and his contemporaries. Change and conservation challenges. Det var IAKH som i samarbeid med Teknisk avdeling var faglig ansvarlig for konserveringen av Munchs aulamalerier.

2. juni - 13. oktober: Dette er perioden da Aulaen vil være åpen til bestemte tider fredag-søndag. I juli vil Aulaen også være tilgjengelig til bestemte tider tirsdag - torsdag.

20. september er det planlagt en konferanse i Aulaen i regi av Munchmuseet.

Og så vil 2013 gi muligheter til å videreføre og gi innhold til forskningsavtalen som ble undertegnet mellom Munchmuseet, Nasjonalmuseet og Universitetet i Oslo i november 2012.

Formidling er viktig for UiO. I 2013 har vi et spesielt formidlingsansvar for Munch. Dette ansvaret skal vi ivareta i et godt samarbeid med Munch-museet og Nasjonalmuseet.

Godt Munch-år!