Bloggen til Ole Petter Ottersen

Er vi et land med overutdannede?

Er vi et land med overutdannede? Jeg refererer selvsagt til debatten om mastersyke – en sykdom som skulle skyldes en overproduksjon av kandidater med mastergrad. Sykdommen rammer angivelig det enkelte individ, som ikke finner jobb, og samfunnet, som bruker ressurser til ingen nytte.

Det var en lettelse å lese oppslaget i Dagens Næringsliv for noen dager siden. «Ingen mastersyke», lød tittelen. Oppslaget tar utgangspunkt i en rapport som konkluderer med at det er høy avkastning på utdannelse i Norge. Hvis tilbudet av høyt utdannede er høyt i forhold til etterspørselen så skulle vi forvente at avkastningen på utdannelse er lav. Dette er altså ikke tilfelle. Exit mastersyken.

Kjell G. Salvanes ved NHH – en av forfatterne bak rapporten – skriver at problemet «ikke er de mange studerende ved universitetene, men at altfor få fullfører videregående». Vi sliter med å utdanne et tilstrekkelig antall med yrkesutdanning. Men dette skyldes frafall i videregående heller enn at det er for mange høyutdannede, skriver Salvanes.

Dette er bare noen av konklusjonene i det som ser ut til å være en meget solid rapport. Arbeidet er ifølge Salvanes det første som beregner avkastningen av utdannelse over hele livsløpet. Anbefalingen fra Salvanes er «løp og kjøp».  

NIFU - Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning har også bidratt til å friskmelde oss fra mastersyken. NIFU dokumenterer at antallet masterkandidater som er mistilpasset i arbeidsmarkedet er mindre nå enn for ti år siden.

Vår utdannings- og forskningspolitikk må være solid forankret i evidens. Så det er bra vi har fått rapporten fra Salvanes og kolleger. Og det er bra vi har NIFU. Myter og feiloppfatninger må avlives for at myndigheter og institusjoner skal kunne iverksette tiltak som treffer der de skal.

Artikkelen i Dagens Næringsliv 15. august: Tjener mer for hvert år med studier

UiO nr. 69 i verden

Bare noen dager etter at Webometrics-rangeringen ble publisert (med UiO som nr. 73) kom årets utgave av Academic Ranking of World Universities - den såkalte Shanghai-rangeringen. Dette er en av de viktigste rangeringene av verdens universiteter og sier mye om hvor tunge universitetene er innen forskning og publisering. UiO beholder sin gode plassering som nummer 69 blant verdens universiteter.

Rangeringene måler bare en del av alt det et moderne universitet driver med og presser institusjoner med svært ulik profil inn i en og samme skala. Så vi er alltid kritiske til slike rangeringer. Sammenlignet med Shanghairangeringen og andre «lineære» rangeringer er den nye europeiske rangeringen U-Multirank bedre egnet til å gi institusjonene tilbakemeldinger om hvordan de lykkes innenfor sine satsingsområder. 

Likevel: Vi kan ikke neglisjere Shanghai-rangeringen. Den er kommet for å bli, og den legges merke til internasjonalt. Vi må se på hva den kan fortelle oss, om UiO som institusjon og om Norge som forskningsnasjon. 

Det Shanghai-rangeringen forteller, er hvor godt institusjonene lykkes i å bygge opp sterke forskningsmiljøer. Slik sett er rangeringen interessant, fordi den spiller direkte inn til regjeringserklæringens ambisjon om å etablere flere internasjonalt ledende forskningsmiljøer i Norge. Det er over 22000 universiteter i verden, avhengig av hvilke kriterier man bruker. Når vi kommer på 69. plass i verden og blant de 20-25 beste i Europa så plasserer vi oss godt innenfor den beste prosenten. Plasseringen viser at vi har mange internasjonalt ledende forskningsmiljøer og et godt utgangspunkt for å bli enda bedre. For det må vi bli, skal vi komme til mål med vår Strategi2020. Og bedre må vi bli, for å gjøre Norge så godt rustet som mulig til å møte de store utfordringene vårt samfunn står overfor.

Vi har nettopp fått en rekke anbefalinger fra vårt internasjonale strategiske råd. Disse skal nå diskuteres i styret og internt i organisasjonen, nettopp med sikte på at UiO skal leve opp til sine ambisjoner og bli enda bedre til å dyrke fram og tiltrekke seg fremragende forskningsmiljøer.

Samtidig er tiden overmoden for en endring i finansieringssystemet, slik at dette belønner den kvaliteten som Shanghai-rangeringen legger vekt på. Vi har store forventninger til regjeringens nyoppnevnte ekspertutvalg for finansiering og til regjeringens oppfølging av de rådene dette utvalget vil komme med. Med sine ressurser og utfordringer bør Norge ligge nær verdenstoppen i forskning og høyere utdanning. Våre rammevilkår må da være de aller beste. I Arendalsukas debatt om kunnskapssamfunnet konkluderte jeg som følger: Norsk forskningspolitikk må utformes i et internasjonalt perspektiv. Det nytter ikke å gå to skritt fram her i Norge når resten av verden løper.

Vi skal gjøre vårt. Og så blir det spennende å se hva regjeringen vil gjøre, i det statsbudsjettet som legges fram i oktober.

----------------

Litt om metode:

Shanghai-rangeringen vektlegger forskning, og synliggjør ikke alt det arbeidet vi gjør innenfor formidling og innovasjon og den innsatsen vi gjør for å styrke utdanningskvaliteten. Det dannelsesprosjektet som universitetene skal forvalte, er heller ikke evaluert. Det som teller, er prisvinnere (Nobel og Fields) blant nåværende forskere eller alumni, antallet høyt siterte forskere, antall artikler publisert i Nature og Science, og det totale antall artikler indeksert i Science Citation Index og Social Science Citation Index. Til slutt regner man ut institusjonens totale publiseringsomfang delt på vitenskapelig stab.

Link:

www.shanghairanking.com/

UiO styrker sitt samarbeid med osloskolen

 

Mandag 18. august åpner Hersleb og Blindern videregående skoler i nye og rehabiliterte bygg. Skolene bygger også på et nytt konsept: De skal ha en tydelig akademisk profil og nær tilknytning til Universitetet i Oslo.

Med åpningen av disse skolene styrker UiO sitt samarbeid med osloskolen. Dette samarbeidet er viktig fordi dagens utfordringer i høyere utdanning fordrer at vi bygger ned grensene mellom skole og universitet. Slik vi vil gjøre på Hersleb og Blindern.   

Utfordringene i utdannings-Norge respekterer ikke grensene mellom skole og akademi.  Vi så det sist for få dager siden, da debatten om kjønnsbalanse i høyere utdanning blusset opp. Vi ser det, når det rapporteres om stort frafall i utdanningsløpet. Og vi ser det, når vi prøver å påvirke ungdommene til å velge utdanningsløp det i dag er stort behov for.

Overgangen fra skole til universitet er vanskelig for mange. Mye kan vinnes dersom elevene møter universitetet før de skal krysse den formelle grensen ved opptak. Dette vil skape motivasjon. Det vil skape kunnskap om hva et universitet er, og om hva det å studere betyr og krever. Jeg vil påstå at dersom universitetet kommer mer inn i skolen og skolen mer inn i universitetet, vil dette kunne påvirke frafall og motivasjon begge steder.

Mye gjøres allerede. Et av årets høydepunkter for meg er å motta elever fra videregående skole som ønsker å delta i våre kveldskurs i matematikk. Dette kurset tilbys av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet til særlig kvalifiserte elever. Når jeg ser disse elevenes motivasjon – og de gode resultatene de leverer – så er jeg ikke i tvil om at slik grenseoverskridende utdanning vil styrke rekruttering til etterspurte fag og redusere frafall.  

På Montebello har det i lengre tid vært en tett kobling mellom videregående utdanning og de medisinske fagmiljøene som inngår i Radiumhospitalet og Oslo Cancer Cluster.Og vi har opprettet et nært samarbeid med 13 videregående skoler som kan kalle seg universitetsskoler. Hensikten er å skape gode modeller for lærerstudentenes praksis og å styrke  forsknings- og utviklingsarbeidet i skolene.  ProTed -  vårt Senter for fremragende lærerutdanning – er en viktig innovatør i dette arbeidet. Dette senteret er et samarbeidsprosjekt mellom UiO og UiT Norges arktiske universitet.

Og hva med kjønnsbalansen? Hvert år inviterer Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet jenter fra videregående skole til «IT-camp» for å vise dem alle de jobbmulighetene informasjonsteknologien åpner. På Det humanistiske fakultet har de et lignende prosjekt kalt «guttefag søker jenter» der de første resultatene er lovende.

Mandag 18. august åpner Hersleb og Blindern Videregående Skoler. Dette er skoler med en tydelig akademisk profil, tett koblet til de nærliggende universitetsmiljøene. Hersleb er i gangavstand til vårt Naturhistoriske museum, og vil satse på biologi og geologi. Både lærere og elever vil få glede av et forskningsnært samarbeid med UiO. Og det er kun ringveien som skiller Blindern VGS fra de universitetsmiljøene som denne skolen skal samarbeide med. Dette er «vinn-vinn»: Elevene på de nye skolene får møte våre lærere og våre læringsmiljøer. Mens vi får gode praksisplasser for våre lektorstudenter og muligheter til å påvirke og motivere for gode studievalg.

Så må vi ikke stoppe der. Vi bruker nå Observatoriet ved Solli plass for å nå elever allerede i 7. klasse i ungdomsskolen. Om lag 4500 elever og mer enn 120 skoleklasser inviteres dit hvert år for å la seg fascinere av de instrumentene og den faglige innsatsen som var nødvendig for å beregne Oslos og Norges lengde- og breddegrad. Interessen for realfag må vekkes tidlig. Og for mange vekkes den nå ved Naturhistorisk museum, Observatoriet, Naturfagsenteret eller ved universitetets skolelaboratorier innen biologi, fysikk, kjemi og geofag som fungerer som bindeledd mellom skoleverket og realfaglig forskning på internasjonalt nivå.

Oslo er Europas raskest voksende by. Oslo bygger nå to nye klasserom i uken. Befolkningsutviklingen er krevende, men gir oss samtidig et enormt mulighetsrom for å bygge ned grenser der dette vil bidra til å takle utfordringene med frafall, rekruttering og kjønnsbalanse. Utdanningslandskapet trenger endring. I Oslo går vi foran.

Ny studieplan i et jubileumsår

Det medisinske fakultet feirer sitt 200-årsjubileum i år. Og i dag markerte fakultetet sin nye studieplan for profesjonsstudiet i medisin. Planen bærer overskriften «Oslo 2014». Den skal erstatte «Oslo 96» - den studieplanen som har virket i snart tjue år.

«Oslo 96» - som fremdeles skal følge flere årskull studenter før den fases ut – har vært et godt rammeverk for utdanningen ved Det medisinske fakultet. Da «Oslo 96» ble introdusert, representerte den et klart brudd med tidligere tenkning og hadde mange nye elementer som medisinerstudenter har nytt godt av. Blant disse var et 9. semester på engelsk, tilrettelagt for utveksling.

Faglig fornying er et «must» for et moderne universitet, og nå er altså tiden kommet for å revidere utdanningen ved Det medisinske fakultet. Den nye planen tar opp i seg den teknologiske, demografiske og medisinske utviklingen som har skjedd de siste tiårene og har et stort innslag av nye læringsformer, e-læring og ferdighetstrening. Det skal innføres elektive perioder som skal kunne gi rom for fordypning. Og jeg noterer meg at det legges opp til en mentorordning for alle studentene. Mentorene skal støtte studentene og skal gi tilbakemeldinger. Ordningen er ment å skape et forum for refleksjon om erfaringene man gjør seg som medisinstudent. Dette er utmerket, og helt i tråd med universitetets ambisjoner om tettere oppfølging av våre studenter.

 

Da jeg holdt min gratulasjonstale ved Det medisinske fakultet i dag, minnet jeg de nye studentene om de store utfordringene de vil stå overfor i et samfunn som er mye mer sammenvevd enn før. Ebolainfeksjoner i Afrika kan spre seg til andre hjørner av verden, og diabetes og andre ikke-smittsomme sykdommer rammer alle land. Det samme gjør endringer i klima- og miljø. Medisinen er blitt global. Folkehelse er blitt global helse. Medisinen må ha et internasjonalt perspektiv - ikke først og fremst fordi vi selv kan bli rammet av det som skjer andre steder i verden, men fordi vi alle må dele og føle på det ansvaret det er å være medlem av det samme globale samfunn.

Derfor min spissformulering til de nye studentene: Du er ikke «fullbefaren» som lege før du har vært utenfor vår egen nasjonale dørstokk! Benytt de mulighetene for utveksling som gis til alle studenter ved vårt universitet.

Så det var med lettelse jeg fant at det semesteret som har fungert så godt i utvekslingen av medisinstudenter i forrige studieplan, ikke er «fornyet bort» i Oslo 2014. Det som var 9. semester i Oslo 96, er blitt til Modul 6 i Oslo 2014. Men innhold og opplegg er stort sett uendret. Kanskje kan kommende medisinstudenter også få alternative muligheter til å reise ut, i de elektive periodene som er øremerket for faglig fordypning? Uansett: Alt tyder på at Det medisinske fakultet fortsatt vil lede an i internasjonaliseringen. Så viktig, og så riktig i et fag der perspektivene er blitt globale.  

Medisinutdanningen har en formidabel oppgave. Den skal forberede legene på at sykdommer ikke bare dreier seg om biologi og teknologi, men om mennesker. Den skal forberede legene på en verden og et samfunn der det fremdeles er enorme ulikheter i helse og der hensynet til helse ofte underordnes andre mål – ikke minst økonomiske. Ja, helse er biologi, men også økonomi og politikk – og det å bli sett og hørt som menneske.  

Jeg er ikke i tvil om at den nye studieplanen vil forberede studentene på dette ansvaret. Gratulasjoner til fakultetet, alle lærerne og de som på kort tid har utarbeidet den nye planen. Til de nye medisin- og tannlegestudentene: Lykke til med nytt studieopplegg! Jeg er sikker på at dere vil merke at dere er tatt opp ved en utdanning som er sterkt etterspurt og av aller høyeste kvalitet.

Studenter går foran i tverrfaglighet og innovasjon

Forskning, utdanning og innovasjon er tema for mange debatter her i Arendal, under Arendalsuka. Bare i går var jeg innom tre debatter med disse temaene på agendaen. Udelt positivt! Neste år burde universitets- og høgskolesektoren ta initiativ til enda flere møter og sette et enda sterkere avtrykk på Arendalsuka. For regjeringen er i ferd med å lansere en rekke tiltak som krever diskusjon og debatt og en tett dialog med universitetene og høgskolene. Nytt finansieringssystem, utredning om struktur samt langtidsplan for forskning og utdanning er eksempler på grep som fortjener oppmerksomhet og debatt i tiden som kommer.

Studentene må være sterkt til stede i denne debatten. Med sine initiativ og kritiske spørsmål er studentene med på å fornye universitetet. For å si det enda sterkere: Mange av de ambisjonene vi har som universitet kan ikke realiseres uten at studentene er pådrivere. Vi vil ha mer studentbasert forskning, vi vil ha mer tverrfaglighet, vi vil ha mer formidling, og vi vil ha mer innovasjon. Alt dette ligger inne i universitetets strategi. Og på alle disse områdene trenger vi studentenes stemmer, initiativ og entreprenørånd. Her må vi som universitet legge forholdene til rette.    

Her er et flott eksempel på hvordan studentene kan vise vei når det legges til rette for det. Beskrivelsen under er basert på tekst fra studentene selv.  

I år tilbys for første gang faget MBV4910IGEM ved Universitetet i Oslo. Dette er en internasjonal forskningskonkurranse i syntetisk biologi for studenter ved alle institutter ved MN-fakultetet.

For å "vinne" i denne konkurransen må prosjektet bygge på tidligere studentprosjekter. Det vil si at man må bruke biobrikker som andre lag har laget. En biobrikke er en sekvens av basepar i DNA-molekylet som har en spesifikk funksjon.

Hver gang noen har laget en ny biobrikke har de tilført nye "funksjoner" som fremtidige iGEM-studenter kan bruke. For å kunne vinne, må man lage en eller flere nye biobrikker. Likevel er ikke dette en konkurranse som OL eller VM fordi ett av kriteriene for å vinne er at man har samarbeidet med minst ett annet lag. Lagene kan vinne priser innenfor ulike kategorier, for eksempel beste idé eller beste formidling. Det er ikke bare de som står bak vellykkede prosjekter som premieres, men også de som har innovative idéer og tør å satse på dem, eller de som er flinke til å skape engasjement i samfunnet rundt. Alle lagene får komme til Boston for å presentere sitt prosjekt. Gode idéer kan være grunnlag for en masteroppgave eller en doktorgrad. Eller kanskje er idéen fundamentet for tidenes gründer-eventyr?

Årets iGEM-lag fra UiO består av syv studenter. Fire av studentene har bakgrunn fra molekylærbiologi og biologisk kjemi (en av dem er en utvekslingsstudent fra Brasil). Tre går på henholdsvis matematikk/informatikk, farmasi og nanoteknologi.

Studentene vil arrangere en bioteknologi-dag 26. august på Realfagsbiblioteket. De vil bidra til  UngForsk der potensielle studenter fra ungdomsskole og videregående deltar og vil også ha en stand/presentasjon på Litteraturhuset under Forskningsdagene.

Faget iGEM er et ledd i satsingen på studentbasert forskning. Det er tverrfaglig og det stimulerer til innovasjon. Et skikkelig kinderegg. Og en skikkelig inspirasjonskilde for andre fag og studenter.

Noe mer om årets iGEM-lag og deres idé:

Deltakerne er: Vilde Olsson, Elina Melteig, Håkon Høgset, Izadora Lorrany, Stian van Lågstad, William Brynildsen og Sumaya Yusuf. Dirk Linke ved Institutt for biovitenskap er veileder.

Idéen er å lage et system for å organisere bakterier (prosjektnavn: MicrOrganizer). Målet er å konstruere et "samlebånd" med bakterier hvor ulike trinn i en prosess skjer i den rekkefølgen man vil. På denne måten vil man kunne utføre komplekse prosesser, slik som å nedbryte plast.

Dekan Morten Dæhlen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har også blogget om dette temaet.

Med kunnskap skal landet bygges

Med kunnskap skal landet bygges. Ja, dette er overskriften på debatten i Arendal kultur- og rådhus i dag, tirsdag 12. august. Debatten arrangeres av Arendalsuka, som profilerer seg som en viktig møteplass for debatt og utforming av politikk.

Programmet forteller oss at følgende vil delta i debatten: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant Trond Giske (AP), partileder Trine Skei Grande (V), partileder Audun Lysbakken (SV), leder Utdanningsforbundet Ragnhild Lied og leder elevorganisasjonen Benjamin Myrstad. Pluss undertegnede.

Flott at Arendalsuka nå er kommet for å bli, og flott at utdanning og forskning står på programmet sammen med en hel rekke andre viktige temaer.

Det er jo ganske så selvsagt at fremtidens Norge må bygges på kunnskap – til det beste for både samfunn og individ. Et høyt kunnskapsinnhold i varer og tjenester er et «must» når utfordringen er å opprettholde internasjonal konkurransekraft i et velferdssamfunn med høyt kostnadsnivå. Og kunnskap er samfunnets viktigste sikkerhetsnett. Vi har vært gjennom en sommer der presse og publikum har løpt til våre forskere for bedre å fatte hvorfor vårt lille hjørne av verden brått er utsett som mål for internasjonal terror. Våre forskere hjelper oss til å forstå bakgrunnen for de tragiske krigshandlingene på Gazastripen og til å peke på mulige løsninger. Og universitetene etterspørres når det søkes svar på hvordan vi kan takle de store utfordringene innen klima, miljø, energi, ressursfordeling og helse. Alle disse utfordringene krever utdanning og forskning av høy kvalitet.

La oss ta et langt skritt tilbake, til året 1814. For 200 år siden hadde våre grunnlovsfedre et klart syn på hvor viktig universitetet var. Det skulle gjøre selvstendigheten varig. Det måtte kunne utdanne embetsmenn, støtte opp om demokratiets institusjoner, og det skulle være fullstendig og ikke bare rettet inn mot datidens næringsliv. Nicolai Wergeland – Henrik Wergelands far – foreslo til og med at det skulle tas inn i grunnloven at «Det Norske Universitet skal opholdes og bringes til dets muelige Fuldkommenhed, ..»

Med sin nyvunne selvstendighet var Norge i en spesiell situasjon i 1814: Det var et presserende behov for utdanning og kunnskap. Min påstand er at 200 år senere – i 2014 – er Norge i samme situasjon: Det er et presserende behov for utdanning og forskning av høyeste kvalitet. Vi står foran en omlegging av vår økonomi, og vi er eksponert for et stadig mer utfordrende globalt «marked» som jakter på de samme talentene, studentene og forskningsressursene som vi. Våre utdanningsinstitusjoner må ha en attraktivitet som kompenserer for vår plassering i Europas språklige og geografiske utkant. Dette krever innsats fra institusjonene selv og fra våre myndigheter.   

Det er derfor på sin plass at regjeringserklæringen flagger ambisjoner som bringer tankene tilbake til  ambisjonene våre grunnlovsfedre hadde for to sekler siden.

Etter snart ett år i posisjon er tiden nå kommet for å debattere hvordan regjeringserklæringens høye ambisjoner skal realiseres. I denne prosessen kreves en god dialog mellom myndighetene og våre universiteter og høgskoler. For det som virkelig skiller dagens situasjon fra den vi hadde i 1814, er hvor raskt forskningen endrer seg og hvor komplekse de spørsmålene er som forskningen må svare på. I dag må strategien utformes i nærkontakt med forskningsfronten. Universitetene og høgskolene må få handlingsrom – politisk og økonomisk – til å stå fram som strategiske aktører.

Universitets- og høgskolesektoren vil selv diskutere spørsmål rundt kvalitet og struktur og arrangerer en større arbeidssamling om disse temaene tirsdag neste uke. Jeg regner med at samlingen vil munne ut i gode innspill til regjeringens videre arbeid.   

Når grepene skal tas av regjering og institusjoner, må vi være treffsikre og modige. Ikke minst trenger vi de kritiske blikkene utenfra. Det er derfor Universitetet i Oslo har opprettet et internasjonalt strategisk råd, ledet av Esko Aho, tidligere statsminister i Finland. I går la dette rådet fram sin første rapport etter flere møter med universitetet, Forskningsrådet, departement og andre aktører og interessenter i det norske forsknings- og utdanningslandskapet. Rådet kommer med en rekke anbefalinger som er relevante for hele sektoren og våre myndigheter. Anbefalingene skal nå diskuteres i universitetsstyret og internt.

Det strategiske rådet fremhever særlig sterkt behovet for tverrfaglighet, både i forskning og utdanning. Denne anbefalingen er i samsvar med de ambisjonene som ligger i vår egen strategiplan, Strategi 2020. Mye kan gjøres på institusjonelt nivå. UiOs styre har nettopp opprettet en ny tverrfaglig satsing – Unpacking the Nordic model - med utgangspunkt i Det humanistiske fakultet. Men behovet for mer tverrfaglighet i forskningen utfordrer det norske finansieringssystemet der tverrfaglig forskning har lett for å falle mellom de departementale stoler. Dagbladet skriver på lederplass 4. august om «systemsvikt i forskningen» og refererer til hvor vanskelig det er å prioritere finansiering av forskning av temaer «som går på tvers av det akademiske kontorlandskapet, og som ikke ligger innenfor departementale forskningspotter». Forskning på terror, totalitære ideologier og ekstremisme nevnes som eksempler på slike tema. Det trengs en bedre koordinering av forskningspolitikken - en klar oppgave for regjeringens nyopprettede forskningspolitiske utvalg. Dette er så topptungt som mulig, med statsministeren og samtlige statsråder som medlemmer. Universitets- og høgskolerådet har lenge ønsket seg et slikt utvalg. Og står nå klar med innspill.

Jeg kommer tilbake til vårt strategiske råds anbefalinger i debatten i kveld. For vår forsknings- og utdanningspolitikk må utformes i et globalt perspektiv, med et kritisk blikk utenfra og med øye for de spesielle forutsetningene vi har her i Norge. 

 

Kronikk i Aftenposten: Kritisk blikk for kvalitet (11. august 2014)

 

Velkommen til UiO! Welcome to the University of Oslo!

 

Så er det semesterstart. Mandag 11. august tar vi mot dere - de nye studentene. Nesten 17000 hadde Universitetet i Oslo som førsteprioritet i denne søknadsrunden. Vårt universitet er ettertraktet! Til alle dere som passerte nåløyet og har fått tilbud om studieplass: Jeg håper dere finner veien til Universitetsplassen på mandag, slik at vi kan ønske dere hjertelig velkommen til Norges største og eldste universitet.

A special welcome to our international students. You bring new perspectives to the campus, and you have experiences that we will be eager to profit from. I urge you to leave your personal imprint on our university, and on the debates and academic discussions. We are excited that you chose to come to Oslo. And we do hope that you will be enjoying your stay and the creative learning environment that we seek to provide.

Jeg nøler ikke med å si at dere - studentene - er den viktigste delen av et moderne og fremtidsrettet universitet. Dere er med på å fornye universitetet. Dere skal stille de kritiske spørsmålene. Dere må engasjere dere, ikke bare i auditorier, i bibliotekene og i læringsmiljøet, men i studentdemokratiet, i studentorganisasjonene og i den offentlige debatt. Dere må benytte dere av de flere hundre utvekslingsavtalene som knytter vårt universitet sammen med de fjerneste hjørner av verden. De årene dere har foran dere har all verdens muligheter. For de som vil gripe dem.

I det siste møtet i universitetsstyret ble det bestemt at utdanningskvalitet skal være en hovedprioritet i vår årsplan. På samme møte bestemte vi at vi skal legge enda større trykk på oppfølging av studentene, og at lærings- og arbeidsmiljø skal bli hovedsatsing for 2016. Vårt dynamiske Universitetsbibliotek er en sterk pådriver i dette arbeidet. Ambisjonen er at Universitetet i Oslo skal ha landets mest stimulerende læringsmiljø. Dette må vi få til – sammen!

We aim to be a top international university that is an academic center of excellence, a sought-after partner, and a strategic player in the field of international academic collaboration. But there is also a social dimension. I am sure your buddies will tell you about the large number of student associations and organizations on campus. They will be eager to have you as members. Together they cover a wide range of activities, spanning from sports to music and movies. And not to forget: The Norwegian student society (Det norske studentersamfund, DNS) boasts a spectrum of cultural, political, academic and social events. Take the opportunity to visit DNS’ hub at Chateau Neuf.

Velkommen til spennende år ved Universitetet i Oslo!

-------------------

Kjære alle nye studenter (Kronikk i dagens Dagsavisen)

Bedre forskningsresultater gir lavere bevilgninger

Som kjent er det etablert et ekspertutvalg som skal se på finansieringen av forskning og høyere utdanning i Norge.

Tiden er kommet for å se på et av de merkeligste utslagene av dagens finansieringsordning – i et lønnlig håp om at ekspertutvalget ser behovet for endring: Vi kan ikke lenger ha et system der bedre resultater gir reduserte bevilgninger.

 

 

 

 

Det er nødvendig med litt historikk for å forklare hvorfor det er blitt slik.

Helt siden 1992 har noen institusjoner fått deler av sine bevilgninger fastsatt på grunnlag av oppnådde resultater. I den første perioden var det vekttallspremiering for de gamle universitetene. I 2002 fikk sektoren en ny finansieringsmodell som utvidet ordningen, bl.a. ved å innføre insentiver for forskningsresultater. I 2006 ble modellen gjort lik for alle statlige UoH-institusjoner.

I 2014 er 30 % av bevilgningene til den statlige UoH-sektoren basert på oppnådde resultater og de resterende 70 % på videreføring/justering av historiske rammer. Åtte prosent av bevilgningene er forskningsinsentiver. Det som teller, er publikasjonspoeng, tildelte EU-midler, tildelte forskningsrådsmidler og avlagte doktorgrader

Forskningsinsentivene inngår i en resultatbasert omfordelingsmodell, den såkalte RBO-komponen­ten. Denne delen av finansieringssystemet ble etablert i 2002 ved at deler av budsjettrammen for de fire gamle universitetene ble trukket ut og omgjort til en konkurransepott for omfordeling. Det er en lukket budsjettramme; det vil si at budsjettrammen settes først, og så konkurrerer institusjonene om uttelling basert på deres andel av de samlede forskningsresultatene. Det innebærer at andres resultater er like viktige som egne resultater. En institusjon kan oppleve framgang i resultater, men  like fullt oppleve nedgang i bevilgninger fordi andre institusjoner forbedrer seg enda mer.

Dette gjelder ikke minst Universitetet i Oslo:

  • Fra 2005 til 2013 har antallet publikasjonspoeng økt fra 2 840 til 3 843, tildelte EU-midler fra 45 mill. kroner til nesten 124 mill. kroner, forskningsrådsmidler fra 575 mill. kroner til nær 710 mill. kroner og antallet avlagte doktorgrader fra 319 til 524. Vekter man disse fire elementene slik det gjøres i det nasjonale finansieringssystemet, får man en samlet resultatframgang for UiO på 66 %.
  • Bevilgningsmessig har UiO samtidig tapt omkring 50 mill. kroner på at deler av bevilgningen er knyttet til forskningsinsentiver sammenliknet med videreføring av historiske rammer. Det skjer fordi andre institusjoner har forbedret seg mer, fra et lavere utgangspunkt. UiOs andel av UoH-sektorens samlede forskningsresultater har sunket fra 34 % i 2005 til 31 % i 2013.
     

Devaluering av resultater

Som nevnt er RBO-komponenten et finansieringselement med lukket budsjettramme. Fram til og med 2013 ble rammen bare justert for forventet lønns- og prisstigning. Solberg-regjeringen la i tillegg inn 100 mill. kroner ekstra i statsbudsjettet for 2014 og ytterligere 50 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2014. Meget prisverdig!

UoH-sektoren som helhet har hatt en formidabel «produktivitetsvekst» når det gjelder forskningsresultater:

  • Antallet publikasjonspoeng har økt med 69 %
  • Tildelte EU-midler er tredoblet (endring på 198 %)
  • Forskningsrådsmidlene har økt med 31 %
  • Antallet avlagte doktorgrader har økt med 78 %

Når resultatelementene vektes som i den nasjonale modellen, får vi en samlet vekst på 87 %. RBO-rammen har økt mye mindre. Fra 2006 til 2014 er økningen på 40 %. Prisene per resultatenhet har derfor sunket for tre av elementene som inngår i komponenten:

  • Insentivet per publikasjonspoeng var på 45 600 kroner i 2006. I 2014 er prisen 33 300 kroner.
  • Hver tildelte EU-kroner utløste 1,79 kroner i 2006. I 2014 har dette sunket til 1,39 kroner.
  • Uttellingen per avlagt doktorgrad har sunket fra 460 200 til 340 300.

Insentivet per tildelte forskningsrådskrone har derimot økt fra 12,8 øre til 16,6 øre.

Hadde prisene i 2014 vært som i 2006, justert for den mellomliggende lønns- og prisutviklingen, hadde UoH-sektoren som helhet hatt 1 mrd. kroner mer til disposisjon i 2014 enn det som faktisk ble bevilget.

Konklusjon

Jeg tror det er en uintendert, og lite ønskelig, virkning av dagens finansieringssystem at overføringer fra enkelte institusjoner – inklusive Universitetet i Oslo – benyttes for å finansiere forskningsmessig framgang ved andre institusjoner.  

En økt RBO-pott er et av de mest treffsikre tiltakene politikerne kan iverksette for å premiere forskningskvalitet og bidra til økt institusjonelt handlingsrom for egne forskningsprioriteringer. En slik økning kan fortrinnsvis skje gjennom politiske vedtak, slik Solberg-regjeringen har gjort allerede.  Opptrappingen som har skjedd, er meget positiv, men det gjenstår fortsatt mye før RBO-potten har en størrelse som reflekterer resultatutviklingen i sektoren.

I tillegg til å øke RBO-potten ytterligere, bør det innføres et nytt element som særskilt premierer forskningskvalitet og arbeidet for å frembringe de internasjonalt ledende forskningsmiljøene som regjeringserklæringen etterspør. Det nye insentivelementet kunne rettes inn mot tildeling av bevilgninger fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) og koordinering av større EU-prosjekter. Økningen av budsjettmidler på dette grunnlaget vil kunne finansiere nye forskningssatsinger og bidra til fornyelse av forskningsinfrastruktur, samt gjøre det mulig å etablere nye forskningsbaserte utdanningsløp. I tillegg vil tiltaket i seg selv gjøre EU-finansiering mer attraktivt.

En spesifikk insentivkomponent knyttet til ERC-tildelinger kan bli avgjørende for å sikre at ERC får positive effekter for det norske forskningssystemet, og ikke en paradoksal negativ effekt. De som får en bevilgning fra ERC, kan ta denne med seg og flytte til en annen institusjon i Europa. Dette gir en fordel for de institusjonene som kan tilby de beste betingelsene, ikke minst i form av moderne infrastruktur. Disse vil kunne holde på sine egne ERC-forskere og i tillegg tiltrekke seg andre, fra konkurrerende universiteter. Motsatt vil universiteter som kommer i bakleksa når det gjelder infrastruktur og forskningsbetingelser, kunne oppleve at en ERC-bevilgning blir en pyrrhosseier: Forskeren med ERC-suksess finner rikere beite utenlands.  

Dit må vi ikke komme.

-----------

Bedre finansiering gir bedre kvalitet, kronikk i Aftenposten 2. mai 2014

Blogginnlegget er basert på tekst og analyser av Per Heitmann.

UiO er synlig

August er måneden for semesterstart og universitetsrangeringer.

Før semesteret er skikkelig i gang kommer nå resultatene fra Webometrics – en rangering som blant annet sier noe om hvor synlig universitetene er på nettet. UiO er nå rangert som nummer 13 i Europa og nummer to i Norden (etter Universitetet i Helsinki).  På verdensrangeringen er UiO på 73. plass totalt og på 36. plass når det gjelder «openness». Over 20 000 universiteter omfattes av rangeringen.

Jeg er alltid kritisk til slike rangeringer. Det er store problemer knyttet til fortolkning og metoder, og disse problemene peker jeg på uansett om det går oppover eller nedover på listene. Presisjonen er lav. Men vi har lov til å konkludere med at UiO er blant de aller beste universitetene i Europa når det gjelder synlighet. En honnør til våre forskere og til alle de som har arbeidet med omleggingen av våre nettsider.

Det ligger i vårt samfunnsoppdrag og i vårt verdigrunnlag at vi skal være et «åpent» universitet og da må vi være tydelig til stede på nettet. Slik vi nå er.

Rangering: http://www.webometrics.info/en/Europe/Norway%20

Metode: http://www.webometrics.info/en/Methodology

Mange søkere ønsker seg til UiO – og mange får tilbud

 

Så er opptakstallene klare. Og vi ser at UiO er et populært studiested. Det kreves høye poengsummer for å komme inn. Vi vet at søkerne tiltrekkes av høy faglig kvalitet, og jeg er derfor glad for at det på forrige møte i universitetsstyret ble bestemt at utdanningskvalitet skal være en hovedprioritet i vår årsplan. På samme møte bestemte vi at vi skal legge enda større trykk på oppfølging av studentene, og at lærings- og arbeidsmiljø skal bli hovedsatsing for 2016.

Styrking av utdanningskvaliteten er viktig i seg selv, men har også en rekke positive ringvirkninger. Vi skaper en kvalitetskultur som smitter over på våre andre oppgaver – på forskningen, ikke minst. Høy utdanningskvalitet gjør at vi rekrutterer høyt kvalifiserte studenter. Vi kan kreve mer av studentene, og studentene får muligheter til å strekke seg og teste yttergrensene av sin intellektuelle yteevne. Kort sagt: Styrking av utdanningskvaliteten bringer universitetet inn i en positiv spiral der kvalitet fremmer kvalitet.

Vi vet at samfunnet trenger flere lærere, naturvitere og teknologer. Det er derfor gledelig at vi i år kan sende ut rekordmange tilbud om studieplass i lektorutdanningen og i realfag. Vi har sendt ut 490 tilbud om studieplass i lektorutdanningen. Dette tilsvarer hele 39% av det samlede antall tilbud for lektorutdanning i Norge. Samtidig får 1191 søkere tilbud om studieplass i realfag – noe som utgjør 32% av alle realfagstilbud som er sendt ut nasjonalt. Universitetet i Oslo tar et stort ansvar innen de fagområdene der det er stort behov for fremtidig kompetanse.  

Som vanlig er våre profesjonsstudier svært populære. Men det er verdt å merke seg at også årsenhetene er meget ettertraktet. Til 12 av de til sammen 19 årsenhetene har søkerne over 50 poeng, som til årsenhet i engelsk hvor poenggrensen var 54,7 i ordinær kvote. Det humanistiske fakultet tilbyr flest årsenheter og gjør en imponerende innsats for å tilpasse studieporteføljen søkernes og samfunnets behov.

I år er alle studieplassene fylt i hovedopptaket. Det blir derfor ikke aktuelt å legge ut ledige studieplasser hos Samordna opptak.

Universitetet i Oslo gir over 10 700 søkere tilbud om studieplass i 2014. Vi vet av erfaring at langt fra alle sier ja. Men til de som tar imot tilbudet og kommer til studiestart i august kan vi si: Velkommen til et universitet som prioriterer utdanningskvalitet!