Bloggen til Ole Petter Ottersen

Mer til forskning i revidert nasjonalbudsjett

Denne uken ble det klart at universitetene og høgskolene får 50 millioner ekstra etter at regjeringspartiene og samarbeidspartiene på Stortinget ble enige om revidert nasjonalbudsjett. Denne styrkingen av resultatbasert omfordeling av forskningsmidler (RBO) gir UiO 17 millioner mer i kassen. Dette er midler som vil bli investert i forskning og innovasjon.

Universitetene og høgskolene har lenge ønsket en utvidelse av RBO-potten. Å øke denne potten ville være et superenkelt grep for ny regjering, slik jeg skrev i min blogg i september i fjor. Regjeringen styrket RBO med 100 millioner i statsbudsjettet i oktober. At de nå legger inn ytterligere 50 er bra.  For det paradoksale er at noen institusjoner – og UiO ikke minst - har sett en reduksjon i insentivmidler de siste årene, til tross for at de samme institusjonene har økt publiseringen og uttellingen fra EU. På grunn av den formidable produksjonsveksten har universitetene og høgskolene simpelthen vokst fra det insentivsystemet som ble introdusert for et tiår siden.

En modell kan ikke kalles insentivbasert dersom den ikke honorerer økt innsats.  Det er derfor RBO-potten må økes. Og det er derfor vi er meget fornøyd med de grepene som er tatt – i statsbudsjettet og nå i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringserklæringen meldte høye ambisjoner for forskning og utdanning – ambisjoner som regjeringen og samarbeidspartiene nå viser vilje til å realisere.

Det er denne viljen som nå må manifestere seg i de virkelig store utfordringene: En revidert finansieringsmodell som gir de riktige insentiver, og en langtidsplan som sikrer langsiktighet, forutsigbarhet og kvalitet i forskning og høyere utdanning.

Torsdag la Kunnskapsdepartementet frem sin nye EU-strategi.  Her er det høye ambisjoner. Uttellingen fra EU skal økes med 60 %. Dette målet kan nås. Men forutsetningen er at institusjonene legger bredsiden til og at regjeringen opprettholder sin offensive linje og sikrer enda bedre rammebetingelser for norsk forskning. For konkurransen om EU-midlene blir stadig hardere. Dette har jeg sett med egne øyne, gjennom alle de årene jeg har sittet som panelleder i Det europeiske forskningsrådet (ERC).  Det nytter ikke å gå to skritt fram når resten av verden løper.

En liten assosiasjon til slutt.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte den nye EU-strategien i Ole-Johan Dahls hus på UiO. Det ligger en stor symbolsk kraft i dette. For da Ole-Johan Dahl sammen med Kristen Nygaard utviklet verdens første objektorienterte programmeringsspråk på 1960-tallet så ble vel deres forskning sett på som ganske så teoretisk og virkelighetsfjern. I dag – flere tiår senere - vet vi at denne forskningen har fått en rekke praktiske anvendelser, slik som i kvalitetssikring av forskningsdata. Langsiktighet er viktig. Kvalitet og originalitet er avgjørende. Og relevans er noe som vanskelig kan vurderes før i ettertid.

Livsvitenskap på utstilling

 

Livsvitenskap er den største satsingen ved UiO. Vår satsing på livsvitenskap har et faglig spenn fra molekyler til samfunn og skal generere kunnskap om liv og sykdom og vellykket aldring. Satsingen skal sette Norge på kartet innen forskning og innovasjon. Nå tar vi et stort steg mot realiseringen av et nytt bygg for livsvitenskap. Syv forslag er valgt ut til å delta i den avsluttende delen av arkitektkonkurransen. Tirsdag 10. juni inviterer vi til utstillingsåpning.

Etter 31 forespørsler om prekvalifisering er altså syv grupper kvalifisert til å levere sine forslag og bli bedømt av en jury. Vi vil gjerne dele ideene med studenter, ansatte og andre som er nysgjerrige på hvordan livsvitenskap kan løse fremtidens utfordringer. Idéskissene stilles ut i Vilhelm Bjerknes' hus. Ett av disse forslagene vil bli realisert som UiOs nye livsvitenskapsbygg.  

Bygget er viktig i seg selv. Mange av dere vil kanskje få det som arbeidsplass, og fremtidige studenter skal få forskningsbasert undervisning der. Men byggets viktigste funksjon er å løfte norsk forskning. Det skal skape de aller beste rammene rundt den forskningen som trengs for å gi innpass i internasjonale forskningsnettverk og Horisont 2020.  Det skal være en motor i utvikling av norsk bioøkonomi – i tråd med visjonene i BioVerdi-rapporten. Og det skal være et sted der bioteknologi og andre muliggjørende teknologier kobles på nye og innovative måter. Nettopp slik den nye langtidsplanen for forskning legger opp til.

Fire av våre forskere vil presentere sine historier om livsvitenskap. For det er aktiviteten inne i bygget som teller.  

Jeg håper så mange som mulig av dere vil komme til utstillingsåpningen! Den markerer en viktig milepæl i UiOs mest ambisiøse satsing noen sinne.

Utstillingsåpningen på facebook

Her er ytterligere informasjon:

Juryen består av representanter fra bl.a. Statsbygg og UiO og vinneren vil bli kunngjort høsten 2014. Les mer om prosessen her.

Det nye Livsvitenskapsbygget, som inkluderer kjemi og farmasi, vil bli Norges største enkeltstående undervisnings- og forskningsbygg, og vil romme verdifullt vitenskapelig utstyr som mange vil kunne benytte seg av. Les mer om hva vi kan bruke livsvitenskap til her

Mange av samfunnets utfordringer, som nye fornybare energikilder og bærekraftig matproduksjon, vil i stor grad kreve tverrfaglige og biobaserte løsninger. Med et felles bygg vil UiO skape en unik arena for tverrfaglig forskning, utdanning og innovasjon, og kobling til næringsliv. Les mer om hvorfor vi trenger et Livsvitenskapsbygg her.

---------------------------

Kunnskapsdepartementet: Prioriterte satsinger for forskning og høyere utdanning

UiOs strategi2020

 

Styrket koordinering av forskningspolitikken

 

Benner og Öquists rapport om norsk forskning blir ikke skuffefyll. Vi ser allerede nå at rapporten vil føre til nødvendige endringer. Rapporten deler ut ris og ros til universiteter og høgskoler, til Forskningsrådet og til det overordnede politiske nivå. Om det siste nivået sier rapporten at «The policy system should enhance coordination and reduce the current fragmentation of governance”. I et intervju i Aftenposten er Öquist meget tydelig og uttaler at «Alle departementene har egne kjepphester om hva det bør forskes på».

Det er derfor utmerket at regjeringen nå tar grep for å styrke koordineringen av forskningspolitikken. På hjemmesiden meldes det at regjeringen vil «være sitt eget forskningspolitiske utvalg og forsterke prosessene som bidrar til koordinering, herunder budsjettprosess, langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og mål- og resultatstyringen av Forskningsrådet». Dette lover bra.

Når regjeringen velger å være sitt eget forskningspolitiske utvalg så betyr vel det at regjeringen med regelmessighet vil sette forskningspolitikken opp som sak under de ordinære regjeringskonferansene.

Koordinering er viktig, men samtidig krevende på grunn av sektorprinsippet. I henhold til dette prinsippet har hvert departement et ansvar for å finansiere langsiktig kunnskapsutvikling innenfor eget område. Kunnskapsdepartementet blir nå gitt «en forsterket rolle» som koordinator for budsjettprosessene og store prosjekter. Jeg ser også av hjemmesidene at regjeringen skal arrangere  årlige toppmøter der aktuelle temaer drøftes med sentrale aktører for å belyse utfordringer og prioriteringer i forskningspolitikken. Godt tiltak! Norge har alt å vinne på å sette forskningen i sentrum.

Tilbake til Benner og Öquist: De kommer i sin rapport med en klar rapport til Forskningsrådet. “We see the need for a streamlining of RCN’s activities, entailing a more logical and transparent organization of its funding: fewer and more general support schemes, organized according to goals such as mobility, quality enhancement, broadened sectoral goals rather than the current jumble of aims.” Regjeringen signaliserer nå at den vil forsterke mål- og resultatstyringen av Forskningsrådet. Det er bra. For det strategiske samspillet mellom institusjoner og Forskningsråd må bli bedre enn det er i dag. Til det beste for norsk forskning.

------------------------------------

Uniforum 4. juni: -Forskningsrådet styrer for mykje av forskninga

Mastersyke: Feil diagnose i norsk høyere utdanning

«Mastersyke» er blitt et begrep i debatten om høyere utdanning i Norge. Sykdommen skulle angivelig skyldes en overproduksjon av kandidater med mastergrad. Kandidater blir overutdannet og overkvalifiserte, og samfunnet bruker ressurser til ingen nytte. På NIFUs frokostmøte i dag ble pasienten langt på vei friskmeldt. Våre mastere kommer i jobb, og de fleste kommer i relevant jobb. Samfunnet absorberer det økte antallet mastere fra våre universiteter og høgskoler.

Vår utdannings- og forskningspolitikk må være solid forankret i evidens. Så det er bra vi har NIFU - Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Stadig ser vi at NIFU leverer data som avliver myter og feiloppfatninger og som gjør det lettere for myndigheter og institusjoner å iverksette tiltak som treffer der de skal. En av de mytene som nå langt på vei er avlivet, er at vi lider av en mastersyke i dette landet. Antallet masterkandidater som er mistilpasset i arbeidsmarkedet er mindre nå enn for ti år siden.

Analysen viser dog at noen kandidater vurderes som «overutdannet» på det tidspunktet undersøkelsen gjøres – altså 6 mnd etter avlagt eksamen. Jeg mener man må være svært forsiktig med å bruke dette begrepet. For vi utdanner vel ikke bare til den første jobben? Det viktigste vi gjør, er kanskje å utdanne til jobb nummer tre eller fire? Når kandidaten har kommet så langt i sin karriere - og kanskje kommet i en lederjobb - har verden og samfunnet forandret seg. Kandidatens evne til fleksibilitet, omstilling og nytenkning kommer til sin rett. Akkurat de egenskapene og ferdighetene som en mastergrad skal være med på å gi.

Så jeg oppfordrer NIFU til å gjøre analyser også noen år etter at utdanningen er fullført. Slike spesialundersøkelser har NIFU gjort før, og slike undersøkelser bør NIFU gjøre igjen. Og Kunnskapsdepartementet bør sørge for nødvendig finansiering.

Den nye kandidatundersøkelsen er rik på detaljer og informasjon, og det er mye her som universitetene og høgskolene må ta fatt i. Er det slik at vi i noen utdanningsløp legger unødvendig stor vekt på teori, der samfunnet trenger praktiske ferdigheter? Sykepleierutdanningen ble nevnt som et mulig eksempel på dette. Og ser vi nå en signifikant økning i arbeidsledigheten blant mastergradskandidater med økonomisk-administrativ utdanning? Et bekreftende svar er vanskelig å forene med SSBs framskrivning av utdanningsbehovet innen dette fagfeltet. Men her er det nødvendig med dyperegående analyser.

Kandidatundersøkelsen viser at mens de fleste kandidatene er fornøyd med sine læresteder er de  kanskje ikke fullt så fornøyd med den oppfølgingen de fikk. Vi har en lang vei å gå før vi kan friskmelde sektoren for alle mangler og lyter. Men mastersyken er vi altså kvitt. Hvis den da i det hele tatt har eksistert.  

En universitetsrangering å lære av?

En universitetsrangering å lære av? Det var tittelen på mitt innlegg i Aftenposten i dag. Den nye rangeringen – kalt U-Multirank - kan bli et nytt verktøy for institusjonell profilering og strategiutforming.

 

De fem dimensjonene som evalueres er forskning, utdanning, kunnskapsoverføring, regionalt engasjement og internasjonalisering. Hver institusjon presenteres i et «solstrålediagram» der lengden på strålene sier noe om styrke og kvalitet innen de forskjellige dimensjonene. Ikke ulikt ”blomsten” som vårt hjemlige Kunnskapsdepartement har brukt. Hele 850 universiteter i 74 land omfattes av rangeringen som skiller seg fordelaktig ut fra de tradisjonelle «endimensjonale» rangeringene.

Med dette verktøyet kan vi følge over tid hvordan vi som institusjon utvikler oss innenfor de nisjene og profilene vi har valgt å satse på. Og studentene vil få hjelp til å velge institusjoner som passer deres egne interesser. Studenter kan se på institusjonenes studiemiljø og undervisningskvalitet mens bedrifter kan undersøke institusjonenes regionale engasjement og innovasjonskraft.

Elleve norske institusjoner er representert i den første versjonen av U-Multirank. Overraskelsen blant de norske deltakerne er Idrettshøyskolen, som kommer meget godt ut langs alle de fem evalueringsområdene. Dette viser at en mindre institusjon kan lykkes godt innenfor sin profil. Universitetet i Oslo (UiO) har mange A-er, på faglig kvalitet, kunnskapsoverføring og på internasjonal så vel som regional integrasjon. Men på gjennomføring av bachelorgrad får UiO en D, og det mangler tall på hvor mange som fullfører på normert tid. Dette er fordi det er vanskelig å sile ut de «ekte» dropoutene fra de som hopper over til et annet fag, enten på UiO eller en annen institusjon.

UiO, UiB og NTNU får alle tre toppscore i flere forskningskategorier. Og hele åtte av de 11 norske institusjonene får toppkarakteren A på studentmobilitet. I denne kategorien måles antall internasjonale studenter som kommer inn til institusjonen, norske studenter som reiser ut, samt studenter på internasjonale samarbeidsgrader.

I tillegg ser vi at det ikke er noen motsetning mellom internasjonalt og regionalt engasjement. UiA, Idrettshøyskolen, UiO og UiS opererer med mange A-er og B-er på begge områder.

Det greske presidentskapet i EU arrangerer en konferanse om U-Multirank den 10. og 11. juni i Aten. Jeg er bedt om å holde et innlegg under denne konferansen. Jeg kommer til å si at utgangspunktet er godt, men at mye utviklingsarbeid gjenstår før den nye rangeringen kan sies å være optimal. Rangeringen må videreutvikles i tett samarbeid med utdanningsinstitusjonene slik at den kan bli et godt verktøy for kvalitetsforbedring. Og når data skal leveres så må dette ordnes på en slik måte at det blir minst mulig belastning for den enkelte institusjon. Dette er viktige forutsetninger for at universitets- og høgskolesektoren skal slutte helhjertet opp om den nye rangeringen.

Naturhistorisk museum 200

 

Det svinger av våre muséer. Ikke lenge etter at Kulturhistorisk museum åpnet sin store frihetsutstilling så feirer Naturhistorisk museum sine første 200 år. Det var jubileumsfest på Tøyen i dag.

En stor og viktig jubileumsgave kom noen dager på forskudd. Gaven var et brev fra vårt eget Kunnskapsdepartement. Den 23. mai sendte departementet et brev der Statsbygg bes om å vurdere muligheten for å realisere Naturhistorisk museums funksjonsprogram for nytt veksthus. Dette er et stort skritt videre i det som har vært en lang og vanskelig prosess.

Brevet fra Kunnskapsdepartementet kom på Carl von Linnés bursdag. Sikkert ingen tilfeldighet. Vel er det slik at Linné brakte orden til planteriket. Det hevdes at han selv har sagt at ''Gud skapte - og Linné systematiserte''. Men Linné var også den som plasserte mennesket sammen med dyrene - i den samme ordenen som aper og den samme klassen som pattedyr.  Han så de store sammenhengene.

Det er nettopp de store sammenhengene det nye veksthuset skal formidle. Vår skjebne som mennesker er uløselig knyttet til plantenes skjebne. I en tid der det stadig oftere snakkes om «planetary health» er det avgjørende at vi kan ta barn og ungdom gjennom klimasoner og regnskog.  De store utfordringene innen klima og biomangfold kan ikke formidles kun gjennom lærebøker og teori. De elevene og studentene som er fremtidens ledere, må få den dype forståelsen av utfordringene som bare et moderne veksthus kan gi.

Veksthuset har en sentral plass i Tøyenløftet og vil få en nasjonal betydning.  Målet må være at det ikke bare blir et «must» for barn og ungdom, men også en attraksjon for alle besøkende fra inn- og utland.

Tilbake til markeringen av Botanisk hages 200-årsjubileum.

Etableringen av Botanisk hage var viktig for nasjonsbyggingen. Det var en tett sammenheng mellom den norske universitetssaken, grunnleggingen av Botanisk hage og grunnlovsutviklingen på Eidsvoll i 1814. Dette skriver Liv Borgen om, i boken «Botanisk hage 1814-2014: Historien om en hage». Denne boken er nettopp utgitt. Jeg koser meg med denne boken og håper mange andre vil gjøre det samme. Her finner vi mange interessante historier. Som den om hvordan Tøyen kom i universitetets eie i 1812. Frederik VI utbetalte 170 000 riksdaler for eiendommen i desember 1812, men sedlene ble kraftig devaluert allerede i januar året etter. Så på en måte var det selgeren – magistratpresident Johan Lausen Bull – som finansierte den kongelige gaven til universitetet.

Takk til alle som har bidratt til jubiléet – ikke minst Botanisk Hages Venner og Sparebankstiftelsen DNB. Og gratulerer til alle ansattte og medarbeidere som har gjort Naturhistorisk museum til den viktige institusjonen som den er i dag.

Digitalisering av eksamen ved Det medisinske fakultet

Nylig skrev jeg en blogg om digital eksamen ved Det juridiske fakultet. Kommentarene lot ikke vente på seg. Jeg ble minnet på at det også er andre miljøer og fakulteter som har kommet langt i prosessen fra penn til PC. Det medisinske fakultet, ikke minst.  

I forbindelse med en ekstern evaluering (ledet av daværende tilsynssensor) ble det konkludert med at fakultetets tradisjonelle essay-baserte skoleeksamener hadde en rekke mangler. Utvalget foreslo eksamener med bredere og mer systematisk testing, inkludert testing av kliniske ferdigheter, resonnering og beslutningstaking. 

Som følge av denne rapporten ble det i 2009 innført modifisert  Objective Structured Clinical Examinations (OSCE) og stasjonseksamener  i de største kliniske fagene. En del av de skriftlige eksamenene ble modernisert, i papirbasert form, med bruk av pasienthistorier som basis for testing av klinisk kunnskap og utredning. Problemet med en papirbasert form var at man ikke klarte å håndtere den gradvise tilførselen av ny informasjon gjennom utredningsprosessen. Digitalisering kunne løse dette problemet og ble gjennomført i juni 2012 etter ett drøyt års pilotforsøk og utviklingsarbeid i samarbeid med USIT (se http://www.med.uio.no/for-ansatte/aktuelt/aktuelle-saker/2012/digital-eksamen-medisin.html <http://www.med.uio.no/for-ansatte/aktuelt/aktuelle-saker/2012/digital-eksamen-medisin.html> ). Det pedagogiske og tekniske opplegget er senere blitt forbedret, og det er gjennomført full digital sensur – på nett. Digital eksamen er nå innført i omtrent halvparten av medisinstudiet og i ett emne i bachelor- og masterstudiene. Det er signalisert ønske om flere slike eksamener. I øyeblikket avvikles det i alt 20 digitale eksamener pr år.

Det ble forøvrig i 2013 innført simultan on-line sensur ved avsluttende eksamen i studiet (se http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/06/revolusjonerande-eksamen-gir-betre-legar.html <http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/06/revolusjonerande-eksamen-gir-betre-legar.html> ).

Målet om kvalitativt bedre oppgaver med digital eksamen er innfridd.  Det legges mye større innsats og engasjement i utarbeidelsen av eksamensoppgavene nå enn før. Neste mål for fakultetet er å innføre digital eksamen over alt hvor det passer og å bygge opp systematisk evaluering, kvalitetskontroll og dokumentasjon av oppgavesettene – i tråd med den internasjonale utviklingen. 

Innføringen av digital eksamen ved Det medisinske fakultet sprang ut av et pedagogisk behov. Initiativet kom fra en lærer, og utviklingen drives fortsatt fram av lærerne, av og til med større iver enn det er ressurser til.

Takk til alle som har stått på for å modernisere og digitalisere eksamen for medisinerstudentene. Dette er viktig arbeid som er helt i tråd med de høye ambisjonene i vår årsplan.

Massive Open Online Courses – for verden og for oss

Universitetene må ta del i den digitale revolusjonen.  Ja, universitetene må være med på å drive den.  Internett ble tatt i bruk i akademiske miljøer i første halvdel av 1980-tallet. Nå ser vi hvordan digital kommunikasjon åpner for nye former for arbeidsdeling og samarbeid og for nye og innovative måter å undervise på. Dette var ett av temaene på NHOs årskonferanse og et viktig tema for dagens universiteter og høgskoler.  

Det har vært skrevet mye om MOOC («Massive Open Online Courses») og høyere utdanning det siste året. På den ene siden finner vi de som sier at universitetenes posisjon i samfunnet vil bli radikalt endret. På den andre siden finnes stemmer som sier at det ikke er noe pedagogisk nytt med slike åpne nettkurs. Uansett:  UiO har valgt å være offensiv og nyskapende på dette området. Kanskje ender vi opp med en undervisningsprofil som kombinerer det beste med det nye med det beste fra det gamle - det vi kan kalle «blended learning»? Behovet for direkte kontakt mellom student og lærer vil alltid være der. Den digitale revolusjonen vil ikke endre på dette.

Gjennom åpne nettbaserte kurs kan vi nå kunnskapssøkende mennesker over hele verden. I tillegg vil våre egne studenter få tilgang til undervisning som kan komplettere den ordinære undervisningen på Campus.  Dette er en vinn-vinn situasjon – det spres kunnskap ut i verden og det tilbys utdanningskvalitet på UiO. Utdanningskvalitet står på topp i vår nye årsplan.

På UiO har vi to spennende MOOC-prosjekter på gang. I neste semester kan studenter og alle som kan norsk og har nettilgang få undervisning til Examen philosophicum (Exphil) gjennom «Flexhphil». I tillegg skal vi som det første norske universitet (så vidt vi vet) tilby en internasjonal MOOC med potensielt tusenvis av studenter.

UiOs Senter for utvikling og miljø skal ved hjelp av midler fra Norgesuniversitet utvikle MOOCen «What works». Den handler om suksessoppskrifter for å redusere fattigdom og bidra til økonomisk, sosial og menneskelig utvikling. Det sier seg selv at dette er et tema av stor interesse også utenfor landets grenser. Produksjonen vil være et samarbeidsprosjekt med Stanford University, China Agricultural University, University of Malawi og Bistandsaktuelt. Vi gleder oss til å følge prosessen, samt se responsen når UiO lanserer sin første engelskspråklige MOOC på en global plattform!

UiO vil i disse dager inngå en avtale med en av de store tilbyderne av MOOC-plattformer. Vi gleder oss til å bli bedre kjent med både teknologien og de pedagogiske mulighetene. Dersom du er like nysgjerrig som meg, så vil jeg anbefale at du melder deg på det UiO-interne EdTech-seminaret: «Nyskapende utdanning med MOOC på UiO» den 12. juni: http://www.uio.no/for-ansatte/aktuelt/arrangement/edtech/2014/index.html

Eller du kan rett og slett ta en MOOC.

Min tale ved NHOs årskonferanse: Universiteter og høyskoler i en digital revolusjon

Universiteter, næringsliv og forskning ingen vil ha

Min kronikk «Innovasjon på 1-2-3-4» som stod på trykk 14. mai i DN har skapt debatt. Det er bra. Mine forslag til hvordan innovasjonstakten kan økes er blitt godt mottatt.

 

Men Vincent Fleischer, direktør for strategi og kommunikasjon i Innovasjon Norge, synes analysen skurrer. Han mener vi bruker for mye penger på forskningsresultater ingen vil ha og at universitetene må «ha mot til å velge bort forskning til fordel for områder med større potensial for nyskapning i næringslivet».

Med dette er vi tilbake i debatten om forskningens nytteverdi. En debatt som er like årviss som  vårtegnene.

Universitetene har mange samfunnsoppdrag og vi skal ivareta dem alle. Selvsagt skal vår forskning fremme dagens næringsliv og utvikling av nytt. Fjoråret – 2013 – var UiOs innovasjonsår der vi inviterte til debatt og nytenkning om hvordan vi kunne bli enda bedre til å håndtere vårt fjerde samfunnsoppdrag. Fjoråret ble samtidig et rekordår for UiO når det gjelder antall kommersialiseringer og innleverte idéer. Inven2 er den første TTO i Norge som bryter grensen på 30 kommersialiseringer på et kalenderår.

Selvsagt er det rom for å bli enda bedre. Og det skal vi bli. Fleischers oppskrift ville ha vært interessant dersom vi hadde kunnet se inn i krystallkulen. Men forskningens natur er slik at dens relevans ikke blir tydelig før i ettertid. Spesielt gjelder dette den gjennombruddsforskningen som skaper nytt næringsliv.   

I en av sine berømte taler fortalte Steve Jobs om sitt kurs i kalligrafi. Aldri hadde han trodd at kunnskap om skrift og skrifttyper ville komme til nytte. Men denne kunnskapen kom til å bli avgjørende for utviklingen av en av de store suksesser i moderne tid – Macintosh computer. Så for å sitere Jobs selv: Man kan ikke se sammenhengen hvis man ser fremover. Sammenhengen er der først når man ser seg tilbake.

Tirsdag forrige uke ble en rapport for norsk bioøkonomi lagt frem i forskningsparken. Rapporten har fått navnet Bioverdi og ble sammen med en rekke anbefalinger overlevert statssekretær i Næringsdepartement, Lars Jacob Hiim. Universitetene står sentralt i denne rapporten som viser potensialet i et tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia. Odd Magne Rødseth, adm. direktør i Aquagen, kunne fortelle om hvordan norsk forskning hadde muliggjort enorme innsparinger i norsk oppdrettsnæring. Kunnskap fra langsiktig forskning ble tatt i bruk for å hindre sykdom i oppdrettslaks. Forskningen var i utgangspunktet ikke rettet inn mot næringslivets behov.  Den kunne lett ha endt i Fleischers skuff for unyttig forskning.

For å gå lengre tilbake i tid – til et eksempel som er kjent for de fleste: Fysikeren Kristian Birkelands eksperimenter med en elektrisk kanon hadde i utgangspunktet intet med kunstgjødsel å gjøre. Men da eksperimentet slo feil og en kortslutning oppsto hadde man den lysbuen som trengtes for å fiksere nitrogen fra luften. Grunnlaget var lagt for Norsk Hydro, senere Yara.

Historien har vist at de gjennombruddene som gir nytt næringsliv kommer tilfeldig og ikke på bestilling. Det er ingen gitt å definere hvilke forskningsresultater ingen vil ha - i hvert fall hvis man tenker i det langsiktige perspektivet som universitetene er satt til å ivareta.  Det er den tøylesløse nysgjerrigheten – kanalisert gjennnom frie, forskerinitierte prosjekter – som er den viktigste drivkraften for forskning som endrer samfunnet.  Det er denne drivkraften universitetene skal forvalte til det beste for samfunn og individ.

Etter å ha vært gjennom en lengre debatt om humanioras nytteverdi er det interessant å registrere at næringslivet i økende grad etterspør humanistisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse når nye avtaler skal inngås.  Vi må forstå hva som skjer når nye teknologier, innovasjoner og produkter møter samfunn og individ. Slik forståelse er nødvendig for å gi bærekraft til nytt næringsliv. Og næringslivet innser at den kulturelle og språklige forståelsen på tvers av landegrensene er med på å holde markedene sammen.

I sitt debattinnlegg i DN inviterer Vincent Fleischer til en diskusjon om hvordan vi kan få flere gode gründere ut av forskningen. Jeg blir gjerne med på denne diskusjonen.  UiO kan bidra ved å sette studentene i sentrum, ved å rekruttere flere talenter utenfra og å bygge opp under sine egne, ved å stimulere til kvalitet og ved å sikre at flere idéer kommer inn i et effektivt og godt finansiert innovasjonsløp. Jeg ser fram til møtet med Innovasjon Norge.

-------------

Innovasjon på 1-2-3-4 (kronikk DN 14. mai)
Analysen skurrer (tilsvar DN 20. mai)
Universiteter og næringsliv (Tilsvar DN 20. mai) 

Innovasjonsrekord i 2013 (Rektors blogg 4. januar)

Kapitaltørke bremser nyskapning (innlegg i Aftenposten 10. september 2013)

 

Eksamen fra penn til PC

 

Årsplanen for UiO har som førsteprioritet å skape bedre studiekvalitet, fremme nyskaping innen utdanning og læringsmiljø samt å tilrettelegge for en enklere hverdag. Innføring av digital eksamen er et kinderegg som tar opp i seg alle disse tre målsetningene. I tillegg er digital eksamen et viktig tiltak for å bli et «grønnere» UiO.

Det juridiske fakultet går foran. Jeg har fått vite at fakultetet har gjennomført digital eksamen for 4100 kandidater siden høsten 2012. Våren 2014 har 12 emner digital eksamen, noen med en håndfull kandidater – andre med opp mot 300. Totalt er det 1600 oppmeldte kandidater med digital eksamen våren 2014.  Dette er resultat av fakultetets målrettede satsing på digital eksamen siden 2011. Målet er at alle eksamener ved fakultetet skal avlegges digitalt fra 2015.

Jeg vet hva det kreves av arbeid og tålmodighet for å iverksette slike tiltak. Takk til alle som har stått på for en bedre studiehverdag over så lang tid.

Økt studiekvalitet

Digital eksamen er et av de viktigste tiltakene i Det juridiske fakultets arbeid for økt studiekvalitet. Fakultetets prosjekt startet omtrent samtidig med at Studentparlamentet lanserte kampanjen ”PC- på eksamen” høsten 2011. Den påfølgende høsten ble den første digitale eksamen gjennomført.

Kvalitativ forbedring i studiehverdagen

For studenter innebærer digital eksamen at eksamenssituasjonen blir mer lik studie- og arbeidshverdagen. Bruk av PC gir bedre muligheter for å disponere besvarelsen underveis, slik at det blir lettere å konsentrere seg om det faglige innholdet.  For studentene er dette tidsbesparende, og for sensorene betyr dette at de kan ha oppmerksomhet på innholdet uten å måtte streve med å tyde håndskriften.

Det har vært nødvendig med store investeringer i lesesaler for å kunne gjennomføre digital eksamen. Disse investeringene kommer også studentene til gode som en kvalitativ forbedring i studiehverdagen når de bruker lesesalene resten av semesteret.

Digital arbeidsflyt

For sensorer innebærer digital eksamen en bedre arbeidsflyt. Det er utviklet en sensorportal hvor de får tilgang til besvarelsene og annen informasjon de trenger i sitt arbeid. Kort tid etter at eksamen er avsluttet har de tilgang til sensorportalen og kan sette i gang med sensuren. Eksamenskandidatene får sin digitale kopi av besvarelsen pr. epost umiddelbart etter at den er levert, med samtidig SMS-varsling.

Stor innsats fra medarbeidere

Arbeidet med digital eksamen har vært utført av et eget prosjektteam i samarbeid med fakultetets eksamensseksjon. Det har pågått under sterkt press, særlig i eksamensperiodene. Faglig dyktighet og vilje til å yte ekstra har vært avgjørende i pionerfasen. Et godt samarbeid med USIT har vært helt nødvendig for å få utviklet en teknisk løsning for digital eksamen. JUS-prosjektet har ført til at det nå utvikles tekniske løsninger som kan skaleres opp, og brukes av hele UiO.

Fakultetets ambisjoner

Det juridiske fakultet har lagt høye ambisjoner til grunn for arbeidet. Målet er at alle skriftlige skoleeksamener ved Det juridiske fakultet skal gjennomføres digitalt, med full drift fra og med høsten 2015.

Jeg er svært glad for fakultetets satsing på digital eksamen!