Bloggen til Ole Petter Ottersen

Mer om MOOC - Massive Open Online Courses

Forrige uke ble regjeringen forelagt en NOU kalt «MOOC til Norge – Nye digitale læringsformer i høyere utdanning». Utvalget har sett på hvordan regjeringen best kan legge til rette for en god digital utvikling innen høyere utdanning. Det kan være god grunn til å se på disse anbefalingene.

De viktigste anbefalingene er som følger:

  • Opprette en felles norsk MOOC-plattform, som også har støttefunksjon for institusjonene i utviklingen av slike kurs.
  • Etablere et miljø for forskningsbasert kunnskapsutvikling, utviklingsarbeid og kunnskapsdeling for å se på læring med digitalisert undervisning.
  • Bevilge midler til forskning på bruken av teknologi i høyere utdanning.
  • Satse offensivt på bruk av MOOC i etter- og videreutdanning og kompetanseutvikling i arbeidslivet, i samarbeid med partene i arbeidslivet.
  • Legge til rette for at MOOC kan brukes til å gi skoleelever muligheter til å ta kurs på universiteter og høyskoler - såkalt forsert utdanning.

Som beskrevet i mine tidligere blogger har vi ved UiO mye aktivitet rundt MOOCs.  Og nye læringsformer var ett av flere temaer for diskusjon på dagens universitetsstyremøte i Rosendal.

Vi gjennomfører nå FlexPhil med oppstart av første kurs i august. Kurset er nå åpent for registrering. Vi satser også på digitale eksamener. Studenter og undervisere setter stor pris på at ny teknologi benyttes som et tillegg til den tradisjonelle undervisningen. Nylig inngikk vi en avtale med FutureLearn, som skal være vår plattform for å tilby gratis UiO-kurs til nettstudenter over hele verden.

Førsteamanuensis Dan Banik og Senter for Utvikling og Miljø planlegger et MOOC-kurs høsten 2014 med tittel: "What Works? Success Stories in International Development". Dette vil være et av de første MOOC-tilbudene fra UiO og Norge.  Samarbeidspartnerne er  Stanford University, Chancellor College i Malawi og  China Agricultural University i Bejing.  Bladet Bistandsaktuelt vil dekke deler av pensum i sine publikasjoner.

Det blir spennende å se hvordan denne satsingen slår an. Samtidig er det viktig at vi tenker nøye over hvordan vi kan få best mulig utbytte av digital teknologi. Hvordan vil digital utvikling påvirke universitetenes kanskje mest fornemste oppgave: Å utdanne borgere som aktivt og kompetent kan ta del i et levende demokrati? Denne uken er jeg invitert til Belfast for å snakke om nettopp dette. Presentasjonen derfra, og mine tanker om dette, vil bli tema for neste blogg.  

 

 

The International Summer School opens

Today we open the 68th session of the International Summer School at the University of Oslo. There will be a welcome ceremony in the University Aula, followed by a reception in Oslo Town Hall. We are proud that 583 students from 86 different countries have chosen to spend six weeks at our university this summer.  

The International Summer School has for 68 years been a key institution at the University of Oslo. Long before internationalization became a prioritized goal permeating the entire institution, the Summer School brought thousands of international students to the University. Through the years the Summer School has existed, it has hosted more than 27,000 students from 150 countries.

No wonder that our Summer School is so well known abroad. Every so often when I am out travelling I meet colleagues who tell me of their experience at our Summer School. Many former students have retained the networks that they established during their stay in Oslo and have become good ambassadors for the university and the city.  

In my welcome speech today I will emphasize how important it is to create arenas for exchange of ideas and for fostering understanding across geographical and cultural divides. The International Summer School is precisely such an arena.  Although the undergraduate courses of the Summer School focus mostly on Norwegian issues – language, culture, history, and contemporary society – the perspective is international.

The international perspective is paramount. For we are living in a time when the greatest challenges are those that affect us all. In 2010, the International Summer School launched a graduate course on human rights.  The establishment of this course was inspired by the visit that year of former Vice President Walter Mondale. During his stay he spoke warmly of the research and educational activities here in Oslo that focus on peace and human rights issues and suggested that these activities be extended to the Summer School.   And now in 2014 the International Summer School introduces a new master course - A Changing Arctic – that aims at instilling increased understanding of a region that stands out with its telltale signs of climate changes.   

When challenges that affect all of us are discussed, the views from as many as possible of us should be brought to the fore. Debates are vitalized, energized and enlightened by recruiting many voices and gathering multifaceted views and perspectives.  So my advice to the students will be as follows:   The International Summer School boasts superb leaders and teachers. But your own contribution to the learning environment remains essential. Expose your views. Let your voice be heard in the debates. Leave an imprint on our campus.

Konferanse om fornybar energi

På et universitet skal det tenkes langt i tid og rom. Vi har et ansvar for fremtidige generasjoner. Det er  derfor de store globale utfordringene har fått en så tydelig plass i vår Strategi 2020. For å møte utfordringene innen klima, miljø, energi og helse kreves tverrfaglig forskning. Like viktig: Universitetene utdanner fremtidens ledere, og fremtidens ledere må ha dyp innsikt i de komplekse problemstillingene det her dreier seg om. De må kjenne mulighetsrommet som åpnes av ny teknologi, men også ha innsikt i de overnasjonale styringsmekanismene som avgjør om mulighetsrommet tas i bruk.

Utfordringen på energiområdet ligger i kombinasjonen av udekkede grunnbehov for store folkegrupper, økende produksjon og forbruk i verden sett under ett, og risiko for alvorlige og langvarige skadevirkninger av de produksjons- og forbruksmønstre som dominerer i dag. EU har et ambisiøst mål om å skape et samfunn med et rent, sikkert og effektivt energisystem innen midten av dette århundre. En forutsetning for å nå disse målene er at vi får etablert et effektivt samarbeid mellom samfunnsfag/humaniora og teknologi/naturvitenskap. Utdanningen må koble forskning og innovasjon slik at vi utvikler den kompetansen som trengs for å gjennomføre omstillingen av vårt energisystem. UiOs energiinitiativ UiO:Energi spiller her en viktig rolle.

UiO: Energi arrangerer kommende uke (16. til 18. juni) Renewable Energy Research Conference (RERC) 2014 i samarbeid med Senter for fornybar energi.

Denne konferansen viser det faglige spennet som må til for å sikre en overgang til lavkarbonsamfunnet: transport, lagring, systemer, smarte byer, politikk, IKT, økonomi og infrastruktur. Her har UiO mye å bidra med.

Konferansen har internasjonal deltakelse og innledes mandag med tre plenumsforedrag som er åpne for alle:

Foredrag 1: Teknologi som løsningen på klimakrisen

Teknologioptimisten Jae Edmonds, Pacific Northwest National Laboratory, kommer for å snakke om hvordan bioenergi kan kombineres med karbonfangst- og lagring slik at man kan oppnå negative CO2-utslipp.

Foredrag 2: Japans nye energilandskap

Japan har i kjølvannet av tsunamien som ødela Fukushima-kraftverket, satset på å diversifisere sine energikilder bort fra kjernekraft. I 2013 førte det til at Japan er det fornybar-markedet i verden som vokser raskest, med en vekst på hele 80 prosent.

Dr Yoshiro Owadano, direktør for Fukushima Research Centre, kommer for å snakke om hvordan Japans energiframtid ser ut.

Foredrag 3: Den tyske energirevolusjonen

Tyske politikere har lykkes i å endre premissene for markedet i retning av en ønsket, fornybar teknologiutvikling. Dr. Patrick Graichen, direktør for Agora Energiwende, forteller om hvilke utfordringer Tyskland og deres Energiwende nå står overfor.

Konferansen fortsetter videre med fagdag, før det onsdag er duket for policy-dag om smarte byer i samarbeid med Oslo kommune (på Vitenskapsakademiet).

UiO:Energi er en viktig satsing for vårt universitet. Jeg er glad for at de har laget et så godt program om en av de største utfordringene verdenssamfunnet står overfor.

 

Universitetsrangeringer nok en gang

Tilbake fra Athen – etter møte om den nye flerdimensjonale universitetsrangeringen, U-Multirank. EU-kommisjonen var vertskap for konferansen. Jeg var invitert for å snakke om U-Multirank fra et brukerperspektiv. For meningen er at det nye rangeringssystemet skal kunne brukes av universitetet og høgskoler i deres strategiarbeid. Jeg siterer Frans van Vught – selve drivkraften bak utviklingen av prosjektet: «U-Multirank shall assist university leaders in strategic development.»

Etter å ha gått nøye igjennom hva U-Multirank kan tilby av informasjon – og ikke minst av kombinasjoner av informasjon – så tror jeg van Vught vil få rett: Denne rangeringen kan vise seg nyttig i institusjonenes løpende arbeid for å styrke kvaliteten på forskning og utdanning. Via sammenligninger med andre institusjoner kan universiteter og høgskoler identifisere sine styrker og svakheter og derved bruke sine ressurser mer effektivt. For UiOs vedkommende viser rangeringen at vi må øke gjennomføringsgraden på bachelor og master. Vi skårer ikke godt nok på «graduation rate». Flere ressurser må settes inn i oppfølgingen av studentene. Budsjettforslaget som blir lagt fram for universitetsstyret i juni vil ta hensyn til dette.

Så skal det sies at UiO skårer meget godt på en rekke andre indikatorer, slik som forskning, internasjonalisering og regionalt engasjement.

Selvsagt ble det diskusjon om kvaliteten på data. Forutsetningen for å bruke rangeringen i egen kvalitetsutvikling er at dataene er til å stole på. En høy grad av transparens vil bidra til dette. Men vi må ha en kritisk og analytisk holdning til alle resultater og konklusjoner. Ikke minst blir dette viktig når U-Multirank går inn i evalueringer av medisin og andre komplekse fagfelt. Avgrensninger av disipliner blir en stor utfordring som det gjenstår å se hvordan arbeidsgruppen vil takle.

I mitt innlegg på konferansen pekte jeg på fem punkter som blir viktige i videreutviklingen av U-Multirank:

  1. Universiteter og høgskoler må få anledning til å bidra i det videre arbeidet slik at rangeringen kan bli et enda bedre verktøy for kvalitetsutvikling innen forskning og utdanning.
  2. Avgjørende for rangeringens legitimitet er at den ikke etterspør data som det er arbeidskrevende for institusjonene å skaffe til veie.
  3. For at rangeringen skal bli et godt instrument for studiesøkende så bør den inneholde informasjon om hvordan kandidatene mottas av arbeidslivet – dvs. informasjon som vi her hjemme får gjennom våre kandidatundersøkelser.
  4. Universitetenes profil innen bærekraft – sustainability - bør synliggjøres. Hvordan er forskning og utdanning rettet inn mot de globale utfordringene, og hva gjøres internt for å redusere institusjonens klimaavtrykk?  
  5. “Not everything that can be counted counts, and not everything that counts can be counted.” Dette skal Albert Einstein ha sagt. Og han kunne ha sagt det om universitetsrangeringer. I sin kommunikasjonsstrategi og på hjemmesidene bør U-Multirank understreke at selv om rangeringen er flerdimensjonal så dekker den langt fra alle de oppgavene og samfunnsoppdragene et moderne universitet har. Universitetet skal være en debattarena og ha en samfunnskritisk rolle, universitetet skal være et vakttårn i samfunnet og en kulturbærer. Universitetet er altså noe langt mer enn det som fanges av de fem dimensjonene som U-Multirank bygger på. Ingen rangering kan måle alt. Og dette bør U-Multirank kommunisere klart og tydelig både til brukere og til samfunnet i stort.  

Til slutt:

Universitetsrangeringer har vært skarpt kritisert, særlig i akademiske miljøer. Hvorfor denne positive holdningen til denne nye rangeringen? Svaret er enkelt: U-Multirank er ingen rangering i ordets rette forstand. Her er ingen «league tables» eller vektete tall. Mer enn noe annet er U-Multirank et verktøy for studenter og kommende studenter, for arbeidsliv og politiske beslutningstagere, og – som nevnt – for universitetsledere.  Alle kan gjennom U-Multirank danne seg et bilde av institusjonenes profil og identifisere de nisjene institusjonene satser på og har styrke i. Og alle institusjoner kan bruke U-Multirank i sitt strategiarbeid.  

Og aller sist:

En utfordring til våre studenter: Gå inn på hjemmesidene og se på hvilke parametre U-Multirank benytter for å vurdere institusjonens læringsmiljø. Er det andre indikatorer som burde benyttes for at U-Multirank skal bli den kvalitetsfremmeren vi alle ønsker?

Studentskygger og yrkesrelevans

Universitetsledelsen har lagt ut på en rundtur til alle institutter og enheter.  Mange er besøkt allerede, og mange står for tur. Vi ønsker å ta forskning og utdanning på pulsen og å få tilbakemeldinger på det arbeidet som gjøres for å nå målene i strategisk plan.

Oppfølging og veiledning av studenter er et viktig tema i besøksrunden, og vi ser at instituttene velger forskjellige løsninger. Det er bra, for det finnes vel ingen oppskrift som passer for alle. Den nye kandidatundersøkelsen fra NIFU viser med all tydelighet at det må arbeides kreativt med studieveiledning og oppfølging i årene som kommer. Enda flere ressurser må settes inn.   

Hva kan den kunnskapen jeg tilegner meg, brukes til? Alle studenter reflekterer vel over dette med jevne mellomrom. Det dreier seg om studiets yrkesrelevans.

Da vi for et par måneder siden besøkte Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) fikk vi høre at instituttet skulle lansere en ordning med «studentskygger». Ordningen er nå satt i verk.

Målet er at studentene ved IMK skal komme i kontakt med medievitere ute i arbeidslivet, slik at studentene får førstehåndsinformasjon om hvordan kunnskapen de tilegner seg ved IMK kan anvendes i det praktiske liv.

Instituttets rolle er å koble nåværende studenter med uteksaminerte medievitere på deres arbeidsplass. Studentene «skygger» medieviterne gjennom en arbeidsdag. Studentene vil erfare arbeidslivet på nært hold, de vil kunne undersøke en potensiell karrierevei, og de vil oppleve hvordan deres utdanning kan anvendes i arbeidslivet.

Studentskyggene er et av flere oppfølgingstiltak som IMK har satt i verk for å skape bedre sammenheng mellom studier og arbeidsliv.  Andre tiltak er:

Praksisemnet MEVIT3811

Internasjonalt prosjektsemester (JOUR4990)

HFs emnetråd om arbeidslivsrelevante emner

IMK gjør en god jobb for å vise yrkesrelevans, og det samme gjør mange andre institutter og enheter.  Ved UiO er det en rekke foreninger som jobber opp mot arbeidsgivere. Vi har Vitenskapsbutikken, vi har arbeidslivsutvalg ved fakultetene, og vi har det nyetablerte Råd for samarbeid med arbeidslivet. Og ikke minst: Vi har Karrieresenteret – et samarbeid mellom Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus og Universitetet i Oslo. Bachelorstudenter, masterstudenter og nyutdannede inntil 1 år etter avlagt grad fra UiO har tilgang til alle tilbud ved Karrieresenteret.

Listen over er ikke fullstendig. Det er altså en rekke tilbud til de som ønsker å diskutere yrkesrelevans under studiene. Våre hjemmesider gjør det selvsagt også mulig å undersøke yrkesrelevans før studievalget tas. Yrkesrelevans er en sentral motivasjonsfaktor for mange fremtidige studenter og blir vel ikke mindre viktig gjennom studiene.

Jeg har en oppfordring til nåværende og fremtidige studenter: Benytt dere av UiOs mange tilbud for å komme i kontakt med arbeidslivet. En ting er kunnskap, en annen ting er kunnskap om hva kunnskapen kan brukes til. Vi snakker om viktige forutsetninger for motivasjon i studiene og for trivsel og tilpasning i jobb.

Lenker:

- Vitenskapsbutikken er en felles formidlingstjeneste av oppdragsbaserte masteroppgaver for studenter ved Det humanistiske fakultet (HF), Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) og Institutt for kriminologi og rettssosiologi (JF) ved UiO.http://www.uio.no/om/samarbeid/samfunn-og-naringsliv/studentsamarbeid/vitenskapsbutikken/om/

- Praksis på BA og MA: http://www.hf.uio.no/studier/karriere/praksis/index.html & http://www.hf.uio.no/studier/karriere/praksis/ma/index.html

Mer til forskning i revidert nasjonalbudsjett

Denne uken ble det klart at universitetene og høgskolene får 50 millioner ekstra etter at regjeringspartiene og samarbeidspartiene på Stortinget ble enige om revidert nasjonalbudsjett. Denne styrkingen av resultatbasert omfordeling av forskningsmidler (RBO) gir UiO 17 millioner mer i kassen. Dette er midler som vil bli investert i forskning og innovasjon.

Universitetene og høgskolene har lenge ønsket en utvidelse av RBO-potten. Å øke denne potten ville være et superenkelt grep for ny regjering, slik jeg skrev i min blogg i september i fjor. Regjeringen styrket RBO med 100 millioner i statsbudsjettet i oktober. At de nå legger inn ytterligere 50 er bra.  For det paradoksale er at noen institusjoner – og UiO ikke minst - har sett en reduksjon i insentivmidler de siste årene, til tross for at de samme institusjonene har økt publiseringen og uttellingen fra EU. På grunn av den formidable produksjonsveksten har universitetene og høgskolene simpelthen vokst fra det insentivsystemet som ble introdusert for et tiår siden.

En modell kan ikke kalles insentivbasert dersom den ikke honorerer økt innsats.  Det er derfor RBO-potten må økes. Og det er derfor vi er meget fornøyd med de grepene som er tatt – i statsbudsjettet og nå i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringserklæringen meldte høye ambisjoner for forskning og utdanning – ambisjoner som regjeringen og samarbeidspartiene nå viser vilje til å realisere.

Det er denne viljen som nå må manifestere seg i de virkelig store utfordringene: En revidert finansieringsmodell som gir de riktige insentiver, og en langtidsplan som sikrer langsiktighet, forutsigbarhet og kvalitet i forskning og høyere utdanning.

Torsdag la Kunnskapsdepartementet frem sin nye EU-strategi.  Her er det høye ambisjoner. Uttellingen fra EU skal økes med 60 %. Dette målet kan nås. Men forutsetningen er at institusjonene legger bredsiden til og at regjeringen opprettholder sin offensive linje og sikrer enda bedre rammebetingelser for norsk forskning. For konkurransen om EU-midlene blir stadig hardere. Dette har jeg sett med egne øyne, gjennom alle de årene jeg har sittet som panelleder i Det europeiske forskningsrådet (ERC).  Det nytter ikke å gå to skritt fram når resten av verden løper.

En liten assosiasjon til slutt.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte den nye EU-strategien i Ole-Johan Dahls hus på UiO. Det ligger en stor symbolsk kraft i dette. For da Ole-Johan Dahl sammen med Kristen Nygaard utviklet verdens første objektorienterte programmeringsspråk på 1960-tallet så ble vel deres forskning sett på som ganske så teoretisk og virkelighetsfjern. I dag – flere tiår senere - vet vi at denne forskningen har fått en rekke praktiske anvendelser, slik som i kvalitetssikring av forskningsdata. Langsiktighet er viktig. Kvalitet og originalitet er avgjørende. Og relevans er noe som vanskelig kan vurderes før i ettertid.

Livsvitenskap på utstilling

 

Livsvitenskap er den største satsingen ved UiO. Vår satsing på livsvitenskap har et faglig spenn fra molekyler til samfunn og skal generere kunnskap om liv og sykdom og vellykket aldring. Satsingen skal sette Norge på kartet innen forskning og innovasjon. Nå tar vi et stort steg mot realiseringen av et nytt bygg for livsvitenskap. Syv forslag er valgt ut til å delta i den avsluttende delen av arkitektkonkurransen. Tirsdag 10. juni inviterer vi til utstillingsåpning.

Etter 31 forespørsler om prekvalifisering er altså syv grupper kvalifisert til å levere sine forslag og bli bedømt av en jury. Vi vil gjerne dele ideene med studenter, ansatte og andre som er nysgjerrige på hvordan livsvitenskap kan løse fremtidens utfordringer. Idéskissene stilles ut i Vilhelm Bjerknes' hus. Ett av disse forslagene vil bli realisert som UiOs nye livsvitenskapsbygg.  

Bygget er viktig i seg selv. Mange av dere vil kanskje få det som arbeidsplass, og fremtidige studenter skal få forskningsbasert undervisning der. Men byggets viktigste funksjon er å løfte norsk forskning. Det skal skape de aller beste rammene rundt den forskningen som trengs for å gi innpass i internasjonale forskningsnettverk og Horisont 2020.  Det skal være en motor i utvikling av norsk bioøkonomi – i tråd med visjonene i BioVerdi-rapporten. Og det skal være et sted der bioteknologi og andre muliggjørende teknologier kobles på nye og innovative måter. Nettopp slik den nye langtidsplanen for forskning legger opp til.

Fire av våre forskere vil presentere sine historier om livsvitenskap. For det er aktiviteten inne i bygget som teller.  

Jeg håper så mange som mulig av dere vil komme til utstillingsåpningen! Den markerer en viktig milepæl i UiOs mest ambisiøse satsing noen sinne.

Utstillingsåpningen på facebook

Her er ytterligere informasjon:

Juryen består av representanter fra bl.a. Statsbygg og UiO og vinneren vil bli kunngjort høsten 2014. Les mer om prosessen her.

Det nye Livsvitenskapsbygget, som inkluderer kjemi og farmasi, vil bli Norges største enkeltstående undervisnings- og forskningsbygg, og vil romme verdifullt vitenskapelig utstyr som mange vil kunne benytte seg av. Les mer om hva vi kan bruke livsvitenskap til her

Mange av samfunnets utfordringer, som nye fornybare energikilder og bærekraftig matproduksjon, vil i stor grad kreve tverrfaglige og biobaserte løsninger. Med et felles bygg vil UiO skape en unik arena for tverrfaglig forskning, utdanning og innovasjon, og kobling til næringsliv. Les mer om hvorfor vi trenger et Livsvitenskapsbygg her.

---------------------------

Kunnskapsdepartementet: Prioriterte satsinger for forskning og høyere utdanning

UiOs strategi2020

 

Styrket koordinering av forskningspolitikken

 

Benner og Öquists rapport om norsk forskning blir ikke skuffefyll. Vi ser allerede nå at rapporten vil føre til nødvendige endringer. Rapporten deler ut ris og ros til universiteter og høgskoler, til Forskningsrådet og til det overordnede politiske nivå. Om det siste nivået sier rapporten at «The policy system should enhance coordination and reduce the current fragmentation of governance”. I et intervju i Aftenposten er Öquist meget tydelig og uttaler at «Alle departementene har egne kjepphester om hva det bør forskes på».

Det er derfor utmerket at regjeringen nå tar grep for å styrke koordineringen av forskningspolitikken. På hjemmesiden meldes det at regjeringen vil «være sitt eget forskningspolitiske utvalg og forsterke prosessene som bidrar til koordinering, herunder budsjettprosess, langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og mål- og resultatstyringen av Forskningsrådet». Dette lover bra.

Når regjeringen velger å være sitt eget forskningspolitiske utvalg så betyr vel det at regjeringen med regelmessighet vil sette forskningspolitikken opp som sak under de ordinære regjeringskonferansene.

Koordinering er viktig, men samtidig krevende på grunn av sektorprinsippet. I henhold til dette prinsippet har hvert departement et ansvar for å finansiere langsiktig kunnskapsutvikling innenfor eget område. Kunnskapsdepartementet blir nå gitt «en forsterket rolle» som koordinator for budsjettprosessene og store prosjekter. Jeg ser også av hjemmesidene at regjeringen skal arrangere  årlige toppmøter der aktuelle temaer drøftes med sentrale aktører for å belyse utfordringer og prioriteringer i forskningspolitikken. Godt tiltak! Norge har alt å vinne på å sette forskningen i sentrum.

Tilbake til Benner og Öquist: De kommer i sin rapport med en klar rapport til Forskningsrådet. “We see the need for a streamlining of RCN’s activities, entailing a more logical and transparent organization of its funding: fewer and more general support schemes, organized according to goals such as mobility, quality enhancement, broadened sectoral goals rather than the current jumble of aims.” Regjeringen signaliserer nå at den vil forsterke mål- og resultatstyringen av Forskningsrådet. Det er bra. For det strategiske samspillet mellom institusjoner og Forskningsråd må bli bedre enn det er i dag. Til det beste for norsk forskning.

------------------------------------

Uniforum 4. juni: -Forskningsrådet styrer for mykje av forskninga

Mastersyke: Feil diagnose i norsk høyere utdanning

«Mastersyke» er blitt et begrep i debatten om høyere utdanning i Norge. Sykdommen skulle angivelig skyldes en overproduksjon av kandidater med mastergrad. Kandidater blir overutdannet og overkvalifiserte, og samfunnet bruker ressurser til ingen nytte. På NIFUs frokostmøte i dag ble pasienten langt på vei friskmeldt. Våre mastere kommer i jobb, og de fleste kommer i relevant jobb. Samfunnet absorberer det økte antallet mastere fra våre universiteter og høgskoler.

Vår utdannings- og forskningspolitikk må være solid forankret i evidens. Så det er bra vi har NIFU - Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Stadig ser vi at NIFU leverer data som avliver myter og feiloppfatninger og som gjør det lettere for myndigheter og institusjoner å iverksette tiltak som treffer der de skal. En av de mytene som nå langt på vei er avlivet, er at vi lider av en mastersyke i dette landet. Antallet masterkandidater som er mistilpasset i arbeidsmarkedet er mindre nå enn for ti år siden.

Analysen viser dog at noen kandidater vurderes som «overutdannet» på det tidspunktet undersøkelsen gjøres – altså 6 mnd etter avlagt eksamen. Jeg mener man må være svært forsiktig med å bruke dette begrepet. For vi utdanner vel ikke bare til den første jobben? Det viktigste vi gjør, er kanskje å utdanne til jobb nummer tre eller fire? Når kandidaten har kommet så langt i sin karriere - og kanskje kommet i en lederjobb - har verden og samfunnet forandret seg. Kandidatens evne til fleksibilitet, omstilling og nytenkning kommer til sin rett. Akkurat de egenskapene og ferdighetene som en mastergrad skal være med på å gi.

Så jeg oppfordrer NIFU til å gjøre analyser også noen år etter at utdanningen er fullført. Slike spesialundersøkelser har NIFU gjort før, og slike undersøkelser bør NIFU gjøre igjen. Og Kunnskapsdepartementet bør sørge for nødvendig finansiering.

Den nye kandidatundersøkelsen er rik på detaljer og informasjon, og det er mye her som universitetene og høgskolene må ta fatt i. Er det slik at vi i noen utdanningsløp legger unødvendig stor vekt på teori, der samfunnet trenger praktiske ferdigheter? Sykepleierutdanningen ble nevnt som et mulig eksempel på dette. Og ser vi nå en signifikant økning i arbeidsledigheten blant mastergradskandidater med økonomisk-administrativ utdanning? Et bekreftende svar er vanskelig å forene med SSBs framskrivning av utdanningsbehovet innen dette fagfeltet. Men her er det nødvendig med dyperegående analyser.

Kandidatundersøkelsen viser at mens de fleste kandidatene er fornøyd med sine læresteder er de  kanskje ikke fullt så fornøyd med den oppfølgingen de fikk. Vi har en lang vei å gå før vi kan friskmelde sektoren for alle mangler og lyter. Men mastersyken er vi altså kvitt. Hvis den da i det hele tatt har eksistert.  

En universitetsrangering å lære av?

En universitetsrangering å lære av? Det var tittelen på mitt innlegg i Aftenposten i dag. Den nye rangeringen – kalt U-Multirank - kan bli et nytt verktøy for institusjonell profilering og strategiutforming.

 

De fem dimensjonene som evalueres er forskning, utdanning, kunnskapsoverføring, regionalt engasjement og internasjonalisering. Hver institusjon presenteres i et «solstrålediagram» der lengden på strålene sier noe om styrke og kvalitet innen de forskjellige dimensjonene. Ikke ulikt ”blomsten” som vårt hjemlige Kunnskapsdepartement har brukt. Hele 850 universiteter i 74 land omfattes av rangeringen som skiller seg fordelaktig ut fra de tradisjonelle «endimensjonale» rangeringene.

Med dette verktøyet kan vi følge over tid hvordan vi som institusjon utvikler oss innenfor de nisjene og profilene vi har valgt å satse på. Og studentene vil få hjelp til å velge institusjoner som passer deres egne interesser. Studenter kan se på institusjonenes studiemiljø og undervisningskvalitet mens bedrifter kan undersøke institusjonenes regionale engasjement og innovasjonskraft.

Elleve norske institusjoner er representert i den første versjonen av U-Multirank. Overraskelsen blant de norske deltakerne er Idrettshøyskolen, som kommer meget godt ut langs alle de fem evalueringsområdene. Dette viser at en mindre institusjon kan lykkes godt innenfor sin profil. Universitetet i Oslo (UiO) har mange A-er, på faglig kvalitet, kunnskapsoverføring og på internasjonal så vel som regional integrasjon. Men på gjennomføring av bachelorgrad får UiO en D, og det mangler tall på hvor mange som fullfører på normert tid. Dette er fordi det er vanskelig å sile ut de «ekte» dropoutene fra de som hopper over til et annet fag, enten på UiO eller en annen institusjon.

UiO, UiB og NTNU får alle tre toppscore i flere forskningskategorier. Og hele åtte av de 11 norske institusjonene får toppkarakteren A på studentmobilitet. I denne kategorien måles antall internasjonale studenter som kommer inn til institusjonen, norske studenter som reiser ut, samt studenter på internasjonale samarbeidsgrader.

I tillegg ser vi at det ikke er noen motsetning mellom internasjonalt og regionalt engasjement. UiA, Idrettshøyskolen, UiO og UiS opererer med mange A-er og B-er på begge områder.

Det greske presidentskapet i EU arrangerer en konferanse om U-Multirank den 10. og 11. juni i Aten. Jeg er bedt om å holde et innlegg under denne konferansen. Jeg kommer til å si at utgangspunktet er godt, men at mye utviklingsarbeid gjenstår før den nye rangeringen kan sies å være optimal. Rangeringen må videreutvikles i tett samarbeid med utdanningsinstitusjonene slik at den kan bli et godt verktøy for kvalitetsforbedring. Og når data skal leveres så må dette ordnes på en slik måte at det blir minst mulig belastning for den enkelte institusjon. Dette er viktige forutsetninger for at universitets- og høgskolesektoren skal slutte helhjertet opp om den nye rangeringen.