Bloggen til Ole Petter Ottersen

Mange søkere ønsker seg til UiO – og mange får tilbud

 

Så er opptakstallene klare. Og vi ser at UiO er et populært studiested. Det kreves høye poengsummer for å komme inn. Vi vet at søkerne tiltrekkes av høy faglig kvalitet, og jeg er derfor glad for at det på forrige møte i universitetsstyret ble bestemt at utdanningskvalitet skal være en hovedprioritet i vår årsplan. På samme møte bestemte vi at vi skal legge enda større trykk på oppfølging av studentene, og at lærings- og arbeidsmiljø skal bli hovedsatsing for 2016.

Styrking av utdanningskvaliteten er viktig i seg selv, men har også en rekke positive ringvirkninger. Vi skaper en kvalitetskultur som smitter over på våre andre oppgaver – på forskningen, ikke minst. Høy utdanningskvalitet gjør at vi rekrutterer høyt kvalifiserte studenter. Vi kan kreve mer av studentene, og studentene får muligheter til å strekke seg og teste yttergrensene av sin intellektuelle yteevne. Kort sagt: Styrking av utdanningskvaliteten bringer universitetet inn i en positiv spiral der kvalitet fremmer kvalitet.

Vi vet at samfunnet trenger flere lærere, naturvitere og teknologer. Det er derfor gledelig at vi i år kan sende ut rekordmange tilbud om studieplass i lektorutdanningen og i realfag. Vi har sendt ut 490 tilbud om studieplass i lektorutdanningen. Dette tilsvarer hele 39% av det samlede antall tilbud for lektorutdanning i Norge. Samtidig får 1191 søkere tilbud om studieplass i realfag – noe som utgjør 32% av alle realfagstilbud som er sendt ut nasjonalt. Universitetet i Oslo tar et stort ansvar innen de fagområdene der det er stort behov for fremtidig kompetanse.  

Som vanlig er våre profesjonsstudier svært populære. Men det er verdt å merke seg at også årsenhetene er meget ettertraktet. Til 12 av de til sammen 19 årsenhetene har søkerne over 50 poeng, som til årsenhet i engelsk hvor poenggrensen var 54,7 i ordinær kvote. Det humanistiske fakultet tilbyr flest årsenheter og gjør en imponerende innsats for å tilpasse studieporteføljen søkernes og samfunnets behov.

I år er alle studieplassene fylt i hovedopptaket. Det blir derfor ikke aktuelt å legge ut ledige studieplasser hos Samordna opptak.

Universitetet i Oslo gir over 10 700 søkere tilbud om studieplass i 2014. Vi vet av erfaring at langt fra alle sier ja. Men til de som tar imot tilbudet og kommer til studiestart i august kan vi si: Velkommen til et universitet som prioriterer utdanningskvalitet!  

The Blindern campus never sleeps: Enter the Oslo Summer School in Comparative Social Sciences

It’s summer season and the semester is over. One would be inclined to think that the Blindern campus is deserted. Not so. The International Summer School is in high gear – and was honored by a visit by our Prime Minister last week. And in a few days the Oslo Summer School in Comparative Social Sciences will bring new students and researchers to the campus.  

For more than 20 years the University of Oslo’s Faculty of Social Sciences has offered intensive summer courses for young social scientists. The 2014 courses will start next week.

The Oslo Summer School was born in the early 1990s, when Professor Fredrik Engelstad saw the need for high-level training and networking among young European postgraduate researchers. With six courses offered in 1993, the average is now 10 courses covering several fields of the social sciences. Renowned professors like Charles Tilly, Kees van Kersbergen, Pippa Norris, and the mother of positive psychology, Antonella Delle Fave, have taught courses, and in 2012 Professor Michael Mann gave the 20th anniversary lecture on the topic “The Future of Capitalism”.

There has been a shortage of PhD courses within social sciences. The Summer School seeks to rectify this. The Summer School aims to strengthen postgraduate education in the social sciences and to help researchers connect.   

One of the Oslo Summer School’s main objectives is to offer PhD courses on the highest international level, drawing on top-ranking experts. I see the Summer School as an opportunity for young researchers to learn from and connect with some of the most influential and acknowledged lecturers in the world. The setting is informal, conducive to discussions and exchange of ideas and opinions.   

The Oslo Summer School represents all social science disciplines, and each department in the Faculty of Social Sciences has a representative in the executive committee. The various departments are responsible for suggesting lecturers and courses. This ensures that topics are of current interest and  encourages the various academic environments to link to international renowned lecturers and research environments.

To the students and lecturers taking part in the Oslo Summer School in Comparative Social Sciences 2014: Welcome to a week that I am sure will be most rewarding,  professionally as well as socially.

 

 

Erna Solberg visits the International Summer School

In her capacity as co-chair of the Millennium Development Goals Advocacy Group, Prime Minister Erna Solberg visited our campus today to launch The Millennium Development Goals report 2014. Students at the International Summer School were invited to attend. Indeed an appropriate setting for such an event.

The International Summer School was opened on 23 June with about twenty students admitted to the International development studies. These students gathered today to take part in the launch event. Their questions to the Prime Minister were many and to the point, and I was impressed by the engagement and knowledge of our students. I am sure Erna Solberg was equally impressed.

 

There is no doubt that the Millennium Development Goals have had great impact, not least on health. In the course of 22 years, annual number of under 5 deaths fell from 12 to 6.6 million while the global maternal mortality ratio was nearly halved, from 380 to 210 maternal deaths per 100 000 live births. This is what we are told by the report that was released today. Causes of progress are manifold, but setting clear goals has inspired. Erna Solberg rightly pointed out that the upcoming Sustainable Development Goals - which will build on the Millennium Development Goals – must be concrete and measurable so as to allow for adequate implementation and follow up.

Remarkable success on some points must not gloss over the fact that formidable challenges remain. Referring again to the report, it is estimated that as many as 58 million children have no access to primary education. In other words: Goal 2 – achieve universal primary education – is still beyond reach. It is commendable that our government places emphasis on education in their strategies for capacity building abroad. As duly underlined in today’s discussion, education of girls, in particular, has great health dividends.  

Erna Solberg also touched upon Millennium Development Goal 5 – on maternal health. Adequate care of pregnant women is an integral part of this goal. In this context the endeavors of Kristin Braa and her colleagues are highly relevant and laudable. Their Health Information Systems Program is now in use in more than 40 countries and helps ensure an appropriate follow up during pregnancy. Quite an achievement that bodes well for the future.  

As stated in the report that was launched today, great strides have been made on many points. It is tempting to make the assumption that the positive development will continue unabated, provided that due efforts are made to sustain funding of targeted initiatives such as those embedded in the Millennium Development Goals.  However, in a changing world, extrapolations are fraught with difficulties. We have seen it in Syria, where polio was near eradication but now develops into a major health emergency. We have seen it in Greece, where health suffers in the wake of the austerity measures. And we saw it in the many countries that experienced a wave of hunger and malnutrition in the wake of the food price volatility in 2008 – 2009. Recent history is replete with setbacks, and we need to pause and reflect on why.

If we so do, we will have to conclude that the attention to targeted initiatives to improve health and education will have to be married with an attention to the global governance system. Global governance must be conducive to the ambitions embedded in the Millennium Development Goals, and must not be allowed to interfere with these. Today, there is number of dysfunctions in the global governance system that must be attended to in order to secure continued success towards the Millennium Goals and beyond. These dysfunctions are highlighted in the report of the Lancet-University of Oslo commission, launched earlier this year. At the conclusion of today’s event, Erna Solberg was presented with a copy of the latter report – in the hope that she will help ensure that governance will get the place it deserves in the follow up of the Millennium Development Goals.    

 

 

 

MOOCs og «the Copernican moment»

Er våre universiteter inne i en fase der gamle sannheter faller, der en ny verdensanskuelse er i emning? Står vi overfor et «Copernican moment»? Ja, dette var utgangspunktet for David Scobeys foredrag i Belfast forrige uke. Europarådet hadde invitert til en konferanse om teknologi, innovasjon og høyere utdanning. Det sentrale spørsmålet var: Vil digital teknologi revolusjonere høyere utdanning? I så fall, hvilke implikasjoner vil dette ha for universitetenes demokratiske samfunnsoppdrag?

David Scobey var en av innlederne i plenumsmøtet der også jeg deltok med en presentasjon. Han mante til forsiktighet i vår omgang med begrepene. Vi må ikke se på den digitale revolusjonen som en «game changer». Vi må begynne et helt annet sted. Startpunktet må være at høyere utdanning er inne i en endring som har helt andre årsaker. Det er disse årsakene vi må ta utgangspunkt i. Og så må vi spørre: Hvordan kan nye teknologier best benyttes for å ivareta legitimitet og samfunnsoppdrag i en slik dynamisk fase i universitetenes utvikling?

Scobey bakteppe er det amerikanske utdanningssystemet, så det er langt fra alt som er overførbart til situasjonen her i Norge. Men det er likevel mye å hente. Den tradisjonelle studenten er borte, sier Scobey. Slik skriver han i Diversity & Democracy, Vol 17 no 1:  «….The new majority of of undergraduates are not “going away” to college. They fit school into complex lives filled with work, family, and community; they often delay or reduce their studies when the pressures of life, tuition, and debt prove too great. …..  (T)hese changes tend to undermine the continuity and sense of community so central to great, engaged learning.”  Og videre: «The most ominous symptom is the pervasive disengagement of students themselves, evidenced in credit shopping and stopping out, in rising depression rates (…) and declining time spent on coursework (..).” Poenget hans er: Først må vi erkjenne de endringene som er på gang. Gitt disse endringene må vi så spørre oss hvordan vi kan benytte nye teknologier på best mulig måte.

Jeg tror vi har mye å lære av denne måten å tenke på. Min følelse er at vi her hjemme har lett for å gjøre knefall for nye teknologier uten å tenke på at den digitale revolusjonen kommer på toppen av mange andre endringer.

En av de andre innlederne i plenumsmøtet var Martin Bean, rektor ved The Open University. Få har vel så lang erfaring som ham når det gjelder å demokratisere utdanningen ved hjelp av ny teknologi. Han sa det opplagte: «Great teaching is what matters.» Opplagt, men likevel verdt å minnes når man så lett beruses av ny teknologi.

Det er bare noen dager siden vårt eget universitetsstyre vedtok en årsplan der utdanningskvalitet står som førsteprioritet. På samme møte vedtok styret at lærings- og arbeidsmiljø skal være hovedsatsingen i 2016.  Nye teknologier og MOOCs vil ha en selvfølgelig plass i strategiarbeidet i årene som kommer. Mye er satt i gang allerede, slik det fremgår av tidligere blogger. Men vi trenger en dyptgående debatt om hvordan vi kobler nye digitale teknologier til ønsket om å ha et aktivt og inkluderende liv på campus, et sterkt studentengasjement og en utdanning preget av kvalitet, god oppfølging og ivaretagelse av det demokratiske samfunnsoppdrag. Studentenes stemmer er viktige i denne debatten. For det er studentenes verden som er i endring i dette «Copernican moment».

Mer om MOOC - Massive Open Online Courses

Forrige uke ble regjeringen forelagt en NOU kalt «MOOC til Norge – Nye digitale læringsformer i høyere utdanning». Utvalget har sett på hvordan regjeringen best kan legge til rette for en god digital utvikling innen høyere utdanning. Det kan være god grunn til å se på disse anbefalingene.

De viktigste anbefalingene er som følger:

  • Opprette en felles norsk MOOC-plattform, som også har støttefunksjon for institusjonene i utviklingen av slike kurs.
  • Etablere et miljø for forskningsbasert kunnskapsutvikling, utviklingsarbeid og kunnskapsdeling for å se på læring med digitalisert undervisning.
  • Bevilge midler til forskning på bruken av teknologi i høyere utdanning.
  • Satse offensivt på bruk av MOOC i etter- og videreutdanning og kompetanseutvikling i arbeidslivet, i samarbeid med partene i arbeidslivet.
  • Legge til rette for at MOOC kan brukes til å gi skoleelever muligheter til å ta kurs på universiteter og høyskoler - såkalt forsert utdanning.

Som beskrevet i mine tidligere blogger har vi ved UiO mye aktivitet rundt MOOCs.  Og nye læringsformer var ett av flere temaer for diskusjon på dagens universitetsstyremøte i Rosendal.

Vi gjennomfører nå FlexPhil med oppstart av første kurs i august. Kurset er nå åpent for registrering. Vi satser også på digitale eksamener. Studenter og undervisere setter stor pris på at ny teknologi benyttes som et tillegg til den tradisjonelle undervisningen. Nylig inngikk vi en avtale med FutureLearn, som skal være vår plattform for å tilby gratis UiO-kurs til nettstudenter over hele verden.

Førsteamanuensis Dan Banik og Senter for Utvikling og Miljø planlegger et MOOC-kurs høsten 2014 med tittel: "What Works? Success Stories in International Development". Dette vil være et av de første MOOC-tilbudene fra UiO og Norge.  Samarbeidspartnerne er  Stanford University, Chancellor College i Malawi og  China Agricultural University i Bejing.  Bladet Bistandsaktuelt vil dekke deler av pensum i sine publikasjoner.

Det blir spennende å se hvordan denne satsingen slår an. Samtidig er det viktig at vi tenker nøye over hvordan vi kan få best mulig utbytte av digital teknologi. Hvordan vil digital utvikling påvirke universitetenes kanskje mest fornemste oppgave: Å utdanne borgere som aktivt og kompetent kan ta del i et levende demokrati? Denne uken er jeg invitert til Belfast for å snakke om nettopp dette. Presentasjonen derfra, og mine tanker om dette, vil bli tema for neste blogg.  

 

 

The International Summer School opens

Today we open the 68th session of the International Summer School at the University of Oslo. There will be a welcome ceremony in the University Aula, followed by a reception in Oslo Town Hall. We are proud that 583 students from 86 different countries have chosen to spend six weeks at our university this summer.  

The International Summer School has for 68 years been a key institution at the University of Oslo. Long before internationalization became a prioritized goal permeating the entire institution, the Summer School brought thousands of international students to the University. Through the years the Summer School has existed, it has hosted more than 27,000 students from 150 countries.

No wonder that our Summer School is so well known abroad. Every so often when I am out travelling I meet colleagues who tell me of their experience at our Summer School. Many former students have retained the networks that they established during their stay in Oslo and have become good ambassadors for the university and the city.  

In my welcome speech today I will emphasize how important it is to create arenas for exchange of ideas and for fostering understanding across geographical and cultural divides. The International Summer School is precisely such an arena.  Although the undergraduate courses of the Summer School focus mostly on Norwegian issues – language, culture, history, and contemporary society – the perspective is international.

The international perspective is paramount. For we are living in a time when the greatest challenges are those that affect us all. In 2010, the International Summer School launched a graduate course on human rights.  The establishment of this course was inspired by the visit that year of former Vice President Walter Mondale. During his stay he spoke warmly of the research and educational activities here in Oslo that focus on peace and human rights issues and suggested that these activities be extended to the Summer School.   And now in 2014 the International Summer School introduces a new master course - A Changing Arctic – that aims at instilling increased understanding of a region that stands out with its telltale signs of climate changes.   

When challenges that affect all of us are discussed, the views from as many as possible of us should be brought to the fore. Debates are vitalized, energized and enlightened by recruiting many voices and gathering multifaceted views and perspectives.  So my advice to the students will be as follows:   The International Summer School boasts superb leaders and teachers. But your own contribution to the learning environment remains essential. Expose your views. Let your voice be heard in the debates. Leave an imprint on our campus.

Konferanse om fornybar energi

På et universitet skal det tenkes langt i tid og rom. Vi har et ansvar for fremtidige generasjoner. Det er  derfor de store globale utfordringene har fått en så tydelig plass i vår Strategi 2020. For å møte utfordringene innen klima, miljø, energi og helse kreves tverrfaglig forskning. Like viktig: Universitetene utdanner fremtidens ledere, og fremtidens ledere må ha dyp innsikt i de komplekse problemstillingene det her dreier seg om. De må kjenne mulighetsrommet som åpnes av ny teknologi, men også ha innsikt i de overnasjonale styringsmekanismene som avgjør om mulighetsrommet tas i bruk.

Utfordringen på energiområdet ligger i kombinasjonen av udekkede grunnbehov for store folkegrupper, økende produksjon og forbruk i verden sett under ett, og risiko for alvorlige og langvarige skadevirkninger av de produksjons- og forbruksmønstre som dominerer i dag. EU har et ambisiøst mål om å skape et samfunn med et rent, sikkert og effektivt energisystem innen midten av dette århundre. En forutsetning for å nå disse målene er at vi får etablert et effektivt samarbeid mellom samfunnsfag/humaniora og teknologi/naturvitenskap. Utdanningen må koble forskning og innovasjon slik at vi utvikler den kompetansen som trengs for å gjennomføre omstillingen av vårt energisystem. UiOs energiinitiativ UiO:Energi spiller her en viktig rolle.

UiO: Energi arrangerer kommende uke (16. til 18. juni) Renewable Energy Research Conference (RERC) 2014 i samarbeid med Senter for fornybar energi.

Denne konferansen viser det faglige spennet som må til for å sikre en overgang til lavkarbonsamfunnet: transport, lagring, systemer, smarte byer, politikk, IKT, økonomi og infrastruktur. Her har UiO mye å bidra med.

Konferansen har internasjonal deltakelse og innledes mandag med tre plenumsforedrag som er åpne for alle:

Foredrag 1: Teknologi som løsningen på klimakrisen

Teknologioptimisten Jae Edmonds, Pacific Northwest National Laboratory, kommer for å snakke om hvordan bioenergi kan kombineres med karbonfangst- og lagring slik at man kan oppnå negative CO2-utslipp.

Foredrag 2: Japans nye energilandskap

Japan har i kjølvannet av tsunamien som ødela Fukushima-kraftverket, satset på å diversifisere sine energikilder bort fra kjernekraft. I 2013 førte det til at Japan er det fornybar-markedet i verden som vokser raskest, med en vekst på hele 80 prosent.

Dr Yoshiro Owadano, direktør for Fukushima Research Centre, kommer for å snakke om hvordan Japans energiframtid ser ut.

Foredrag 3: Den tyske energirevolusjonen

Tyske politikere har lykkes i å endre premissene for markedet i retning av en ønsket, fornybar teknologiutvikling. Dr. Patrick Graichen, direktør for Agora Energiwende, forteller om hvilke utfordringer Tyskland og deres Energiwende nå står overfor.

Konferansen fortsetter videre med fagdag, før det onsdag er duket for policy-dag om smarte byer i samarbeid med Oslo kommune (på Vitenskapsakademiet).

UiO:Energi er en viktig satsing for vårt universitet. Jeg er glad for at de har laget et så godt program om en av de største utfordringene verdenssamfunnet står overfor.

 

Universitetsrangeringer nok en gang

Tilbake fra Athen – etter møte om den nye flerdimensjonale universitetsrangeringen, U-Multirank. EU-kommisjonen var vertskap for konferansen. Jeg var invitert for å snakke om U-Multirank fra et brukerperspektiv. For meningen er at det nye rangeringssystemet skal kunne brukes av universitetet og høgskoler i deres strategiarbeid. Jeg siterer Frans van Vught – selve drivkraften bak utviklingen av prosjektet: «U-Multirank shall assist university leaders in strategic development.»

Etter å ha gått nøye igjennom hva U-Multirank kan tilby av informasjon – og ikke minst av kombinasjoner av informasjon – så tror jeg van Vught vil få rett: Denne rangeringen kan vise seg nyttig i institusjonenes løpende arbeid for å styrke kvaliteten på forskning og utdanning. Via sammenligninger med andre institusjoner kan universiteter og høgskoler identifisere sine styrker og svakheter og derved bruke sine ressurser mer effektivt. For UiOs vedkommende viser rangeringen at vi må øke gjennomføringsgraden på bachelor og master. Vi skårer ikke godt nok på «graduation rate». Flere ressurser må settes inn i oppfølgingen av studentene. Budsjettforslaget som blir lagt fram for universitetsstyret i juni vil ta hensyn til dette.

Så skal det sies at UiO skårer meget godt på en rekke andre indikatorer, slik som forskning, internasjonalisering og regionalt engasjement.

Selvsagt ble det diskusjon om kvaliteten på data. Forutsetningen for å bruke rangeringen i egen kvalitetsutvikling er at dataene er til å stole på. En høy grad av transparens vil bidra til dette. Men vi må ha en kritisk og analytisk holdning til alle resultater og konklusjoner. Ikke minst blir dette viktig når U-Multirank går inn i evalueringer av medisin og andre komplekse fagfelt. Avgrensninger av disipliner blir en stor utfordring som det gjenstår å se hvordan arbeidsgruppen vil takle.

I mitt innlegg på konferansen pekte jeg på fem punkter som blir viktige i videreutviklingen av U-Multirank:

  1. Universiteter og høgskoler må få anledning til å bidra i det videre arbeidet slik at rangeringen kan bli et enda bedre verktøy for kvalitetsutvikling innen forskning og utdanning.
  2. Avgjørende for rangeringens legitimitet er at den ikke etterspør data som det er arbeidskrevende for institusjonene å skaffe til veie.
  3. For at rangeringen skal bli et godt instrument for studiesøkende så bør den inneholde informasjon om hvordan kandidatene mottas av arbeidslivet – dvs. informasjon som vi her hjemme får gjennom våre kandidatundersøkelser.
  4. Universitetenes profil innen bærekraft – sustainability - bør synliggjøres. Hvordan er forskning og utdanning rettet inn mot de globale utfordringene, og hva gjøres internt for å redusere institusjonens klimaavtrykk?  
  5. “Not everything that can be counted counts, and not everything that counts can be counted.” Dette skal Albert Einstein ha sagt. Og han kunne ha sagt det om universitetsrangeringer. I sin kommunikasjonsstrategi og på hjemmesidene bør U-Multirank understreke at selv om rangeringen er flerdimensjonal så dekker den langt fra alle de oppgavene og samfunnsoppdragene et moderne universitet har. Universitetet skal være en debattarena og ha en samfunnskritisk rolle, universitetet skal være et vakttårn i samfunnet og en kulturbærer. Universitetet er altså noe langt mer enn det som fanges av de fem dimensjonene som U-Multirank bygger på. Ingen rangering kan måle alt. Og dette bør U-Multirank kommunisere klart og tydelig både til brukere og til samfunnet i stort.  

Til slutt:

Universitetsrangeringer har vært skarpt kritisert, særlig i akademiske miljøer. Hvorfor denne positive holdningen til denne nye rangeringen? Svaret er enkelt: U-Multirank er ingen rangering i ordets rette forstand. Her er ingen «league tables» eller vektete tall. Mer enn noe annet er U-Multirank et verktøy for studenter og kommende studenter, for arbeidsliv og politiske beslutningstagere, og – som nevnt – for universitetsledere.  Alle kan gjennom U-Multirank danne seg et bilde av institusjonenes profil og identifisere de nisjene institusjonene satser på og har styrke i. Og alle institusjoner kan bruke U-Multirank i sitt strategiarbeid.  

Og aller sist:

En utfordring til våre studenter: Gå inn på hjemmesidene og se på hvilke parametre U-Multirank benytter for å vurdere institusjonens læringsmiljø. Er det andre indikatorer som burde benyttes for at U-Multirank skal bli den kvalitetsfremmeren vi alle ønsker?

Studentskygger og yrkesrelevans

Universitetsledelsen har lagt ut på en rundtur til alle institutter og enheter.  Mange er besøkt allerede, og mange står for tur. Vi ønsker å ta forskning og utdanning på pulsen og å få tilbakemeldinger på det arbeidet som gjøres for å nå målene i strategisk plan.

Oppfølging og veiledning av studenter er et viktig tema i besøksrunden, og vi ser at instituttene velger forskjellige løsninger. Det er bra, for det finnes vel ingen oppskrift som passer for alle. Den nye kandidatundersøkelsen fra NIFU viser med all tydelighet at det må arbeides kreativt med studieveiledning og oppfølging i årene som kommer. Enda flere ressurser må settes inn.   

Hva kan den kunnskapen jeg tilegner meg, brukes til? Alle studenter reflekterer vel over dette med jevne mellomrom. Det dreier seg om studiets yrkesrelevans.

Da vi for et par måneder siden besøkte Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) fikk vi høre at instituttet skulle lansere en ordning med «studentskygger». Ordningen er nå satt i verk.

Målet er at studentene ved IMK skal komme i kontakt med medievitere ute i arbeidslivet, slik at studentene får førstehåndsinformasjon om hvordan kunnskapen de tilegner seg ved IMK kan anvendes i det praktiske liv.

Instituttets rolle er å koble nåværende studenter med uteksaminerte medievitere på deres arbeidsplass. Studentene «skygger» medieviterne gjennom en arbeidsdag. Studentene vil erfare arbeidslivet på nært hold, de vil kunne undersøke en potensiell karrierevei, og de vil oppleve hvordan deres utdanning kan anvendes i arbeidslivet.

Studentskyggene er et av flere oppfølgingstiltak som IMK har satt i verk for å skape bedre sammenheng mellom studier og arbeidsliv.  Andre tiltak er:

Praksisemnet MEVIT3811

Internasjonalt prosjektsemester (JOUR4990)

HFs emnetråd om arbeidslivsrelevante emner

IMK gjør en god jobb for å vise yrkesrelevans, og det samme gjør mange andre institutter og enheter.  Ved UiO er det en rekke foreninger som jobber opp mot arbeidsgivere. Vi har Vitenskapsbutikken, vi har arbeidslivsutvalg ved fakultetene, og vi har det nyetablerte Råd for samarbeid med arbeidslivet. Og ikke minst: Vi har Karrieresenteret – et samarbeid mellom Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus og Universitetet i Oslo. Bachelorstudenter, masterstudenter og nyutdannede inntil 1 år etter avlagt grad fra UiO har tilgang til alle tilbud ved Karrieresenteret.

Listen over er ikke fullstendig. Det er altså en rekke tilbud til de som ønsker å diskutere yrkesrelevans under studiene. Våre hjemmesider gjør det selvsagt også mulig å undersøke yrkesrelevans før studievalget tas. Yrkesrelevans er en sentral motivasjonsfaktor for mange fremtidige studenter og blir vel ikke mindre viktig gjennom studiene.

Jeg har en oppfordring til nåværende og fremtidige studenter: Benytt dere av UiOs mange tilbud for å komme i kontakt med arbeidslivet. En ting er kunnskap, en annen ting er kunnskap om hva kunnskapen kan brukes til. Vi snakker om viktige forutsetninger for motivasjon i studiene og for trivsel og tilpasning i jobb.

Lenker:

- Vitenskapsbutikken er en felles formidlingstjeneste av oppdragsbaserte masteroppgaver for studenter ved Det humanistiske fakultet (HF), Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) og Institutt for kriminologi og rettssosiologi (JF) ved UiO.http://www.uio.no/om/samarbeid/samfunn-og-naringsliv/studentsamarbeid/vitenskapsbutikken/om/

- Praksis på BA og MA: http://www.hf.uio.no/studier/karriere/praksis/index.html & http://www.hf.uio.no/studier/karriere/praksis/ma/index.html

Mer til forskning i revidert nasjonalbudsjett

Denne uken ble det klart at universitetene og høgskolene får 50 millioner ekstra etter at regjeringspartiene og samarbeidspartiene på Stortinget ble enige om revidert nasjonalbudsjett. Denne styrkingen av resultatbasert omfordeling av forskningsmidler (RBO) gir UiO 17 millioner mer i kassen. Dette er midler som vil bli investert i forskning og innovasjon.

Universitetene og høgskolene har lenge ønsket en utvidelse av RBO-potten. Å øke denne potten ville være et superenkelt grep for ny regjering, slik jeg skrev i min blogg i september i fjor. Regjeringen styrket RBO med 100 millioner i statsbudsjettet i oktober. At de nå legger inn ytterligere 50 er bra.  For det paradoksale er at noen institusjoner – og UiO ikke minst - har sett en reduksjon i insentivmidler de siste årene, til tross for at de samme institusjonene har økt publiseringen og uttellingen fra EU. På grunn av den formidable produksjonsveksten har universitetene og høgskolene simpelthen vokst fra det insentivsystemet som ble introdusert for et tiår siden.

En modell kan ikke kalles insentivbasert dersom den ikke honorerer økt innsats.  Det er derfor RBO-potten må økes. Og det er derfor vi er meget fornøyd med de grepene som er tatt – i statsbudsjettet og nå i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringserklæringen meldte høye ambisjoner for forskning og utdanning – ambisjoner som regjeringen og samarbeidspartiene nå viser vilje til å realisere.

Det er denne viljen som nå må manifestere seg i de virkelig store utfordringene: En revidert finansieringsmodell som gir de riktige insentiver, og en langtidsplan som sikrer langsiktighet, forutsigbarhet og kvalitet i forskning og høyere utdanning.

Torsdag la Kunnskapsdepartementet frem sin nye EU-strategi.  Her er det høye ambisjoner. Uttellingen fra EU skal økes med 60 %. Dette målet kan nås. Men forutsetningen er at institusjonene legger bredsiden til og at regjeringen opprettholder sin offensive linje og sikrer enda bedre rammebetingelser for norsk forskning. For konkurransen om EU-midlene blir stadig hardere. Dette har jeg sett med egne øyne, gjennom alle de årene jeg har sittet som panelleder i Det europeiske forskningsrådet (ERC).  Det nytter ikke å gå to skritt fram når resten av verden løper.

En liten assosiasjon til slutt.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte den nye EU-strategien i Ole-Johan Dahls hus på UiO. Det ligger en stor symbolsk kraft i dette. For da Ole-Johan Dahl sammen med Kristen Nygaard utviklet verdens første objektorienterte programmeringsspråk på 1960-tallet så ble vel deres forskning sett på som ganske så teoretisk og virkelighetsfjern. I dag – flere tiår senere - vet vi at denne forskningen har fått en rekke praktiske anvendelser, slik som i kvalitetssikring av forskningsdata. Langsiktighet er viktig. Kvalitet og originalitet er avgjørende. Og relevans er noe som vanskelig kan vurderes før i ettertid.