Rektors blogg:

I gårsdagens blogg skrev jeg at jeg med spenning så fram til fremleggingen av statsbudjettet og at dette budsjettet ville vise om regjeringen har de riktige ambisjonene. Nå er spenningen utløst og svaret er et rungende nei. Ambisjonene mangler. Vi ser et kunnskapsbudsjett som i beste fall inneholder en realvekst på 0.2 %. I praksis et nullvekstbudsjett for andre år på rad.

Forhåpningene til statsbudsjettet var grundig nedsnakket på forhånd. For noen få dager siden sa statsminister Jens Stoltenberg i et intervju: ”Vi skal styre unna alle feller som er fristende på kort sikt. Vi skal gjøre nei til en dyd. Vi sier ja til det viktigste, nemlig arbeid til alle.”

Vel vitende om at høyere utdanning og forskning er selve fundamentet for framtidens arbeidsplasser så er det overraskende at kunnskap kommer så svakt ut på årets budsjett. Er ikke satsing på forskning og høyere utdanning nettopp det statsministeren etterspør: En langsiktig strategi for omstilling til en ny økonomi og et livskraftig arbeidsmarked?

Overraskelsen blir enda større nå vi ser at dagens budsjett kutter ut gaveforsterkningsmidlene. Disse midlene var ment å øke den private finansieringen av norsk forskning. Når Dagens Næringsliv i dag skriver at norsk forskning henger etter forskningen i andre nordiske land så burde dette mane til en styrking av de instrumentene som skal utløse privat finansiering. For det er nettopp omfanget av privat finansiering som setter Norge i en særstilling i Norden. Altså på en klar jumboplass.

Vel et år etter at Handlingsromsutvalget leverte sin rapport er det også tankevekkende at det nye budsjettet knapt gir noe økt handlingsrom for universitetene. En økning i rammen for resultatbasert omfordeling (RBO) ville ha vært et utmerket grep. Men dette grepet er regjeringen ikke villig til å ta.

Så kan man spørre seg om det finnes noen lyspunkter i dagens budsjett? Ja, universitetene har fått gjennomslag for ønsket om et ”spleiselag” for økt satsing på fri grunnforskning. Det settes av 100 millioner kroner på budsjettet til forskerinitierte prosjekter og disse 100 millionene skal da møtes med et tilsvarende beløp fra universitetene. Dette er en ny konstruksjon som vi har store forhåpninger til.

Det er et stortingsvalg om to år. Vi har en jobb å gjøre før dette valget.

Universitetsrangeringen Times Higher Education (THE) ble offentliggjort i dag. Dette er en av flere rangeringer som plasserer svært ulike universiteter inn i en endimensjonal skala. De forskjellige rangeringene vektlegger forskjellige parametre. Et enkelt universitet kan således gjøre det godt på én rangering og mindre godt på en annen.

Universitetet i Oslo har ligget stabilt blant de 100 beste universitetene i verden på enkelte rangeringer. Den nye THE-rangeringen plasserte oss på 186. plass i fjor. I år kommer vi på 181. plass.

(Forts. under bildet)

Phil Baty, redaktør for THE, kommenterer vår plassering på følgende måte:

“An improved position is a major achievement as there was much more competition for the top 200 this year, with several institutions submitting data for the first time.”

Universitetsrangeringer er kommet for å bli, og vi må forholde oss til dem. Den viktigste utfordringen vår er imidlertid å bevare og utvide vår egenart, ikke å klatre på rangeringer som fremmer ensretting og standardisering. Rangeringene må endres radikalt dersom de skal bidra positivt til utvikling av universitetene. Et minstekrav er at rangeringene må skille mellom breddeuniversiteter og mer spesialiserte universiteter. Og universiteter med privat finansiering og skolepenger må ikke plasseres i samme klasse som universiteter som kun har offentlig finansiering. Her som ellers er det ganske meningsløst å sammenligne epler med pærer.

Jeg fremhever alltid metodeproblemene ved rangeringene, både når UiO går opp og når UiO går ned. En stor svakhet ved flere rangeringer er at de vektlegger naturvitenskap og medisin mer enn humaniora og samfunnsvitenskap. Og hvis universiteter skal utforme en strategi som utelukkende er rettet mot en bedre plassering på rangeringene vil dette føre til redusert satsing på områder som ikke har en internasjonal vinkling. Nasjonal historie, jus, og språkfag vil tape dersom vi lar rangeringene drive våre prioriteringer. Og rangeringene gir ingen bonus for satsing på tverrfaglig forskning og utdanning.

Universitetet i Oslo har store ambisjoner, slik de er nedfelt i vår nye strategiplan Strategi 2020. Men disse ambisjonene kan ikke realiseres gjennom en monoman jakt på stadig bedre plasseringer på rangeringslistene. Rangering av universiteter er blitt ”big business”. For å bli bedre må vi ha is i magen og beholde definisjonsmakten om hva som er et godt universitet. Noe av det viktigste er å legge forholdene til rette for at den enkelte ansatte og student får anledning til å utvikle sitt potensial.

Men at ressurser og rammebetingelser betyr mye er uomtvistelig. Så det skal bli spennende å se hva som ligger i det statsbudsjettet som offentliggjøres i dag. De fleste land vi liker å sammenligne oss med har meget høye ambisjoner for forskning og høyere utdanning. I Norge har vi mulighetene for å satse, men har regjeringen de riktige ambisjonene?

Mer informasjon om rangeringen finner her.

Etter 22. juli var mediene fylt av fagpersoner fra UiO som delte av sin kunnskap. I en tung tid bidro dette til å gi samfunnet ro og trygghet. I min blogg 8. august berømmet jeg vitenskapelig ansatte som stilte opp for pressen i tiden etter 22. juli. Og fagfolk fra UiO har vært tydelig tilstede i alt fra TV-sendinger og radio-innslag til intervjuer i aviser og kronikker og debattinnlegg. Vi har sett statsvitere og juridiske eksperter i mediene. Vi har sett sosialantropologer og psykologer som svarer på pressens spørsmål. Medievitere og historikere har fulgt opp. Jeg kunne nevne mange flere fagretninger. I det hele tatt: Bredden og dybden er imponerende, og vår medieovervåkning viser det store omfanget.

Jeg inviterer våre politikere og alle interesserte til vår forelesningsrekke ”ETTER 22.7” i Gamle festsal. Kommende lørdag 08.10 er femte forelesning. Tema er ondskap og kollektiv erindring og minnebearbeiding. Disse forelesningene er åpne for alle. Vi informerer på våre nettsider, annonserer i Aftenposten og via sosiale medier. De som ikke har mulighet til å komme til Oslo kan se flere av forelesningene på Kunnskapskanalen på NRK2. Forelesningene tar sikte på å belyse de store temaene som ble aktualisert av terrorhandlingene i juli.

UiO har deltatt sterkt i debatten og fagpersonene våre har strukket seg langt i møtet med pressen og samfunnet for øvrig. Det er vårt ønske at vår formidling kan informere og nyansere den offentlige samtalen og debatten som nå pågår i kjølvannet av sommerens terrorhandlinger.

Lenker:

Forelesningene i gamle festsal.(Blogg)

Takk til de som stilte opp for mediene.(Blogg)

Om forelesningsrekken.(UiO.no)

Femte forelesning: Kollektiv erindring og minnebearbeiding.(UiO.no)

Tidligere og kommende forelesninger i rekken.(UiO.no)

Kunnskapskanalen.(NRK.no)

Forrige uke hadde vi den årlige Arbeidslivsdagen ved Universitetet i Oslo. Dette arrangementet er en viktig kontaktflate mellom studenter og fremtidige arbeidsgivere. Som Inga Bostad påpekte i talen hun holdt under åpningen av seminaret: Arbeidslivsdagen er et arrangement for toveis kommunikasjon. Arbeidsgiverne skal få mulighet til å synliggjøre sine ønsker og forventninger samtidig som studentene skal få anledning til å formidle alt hva de har å tilby.
Selvsagt skal vi ha et godt samarbeid med arbeidsgiverne slik at våre utdanningsprogrammer er relevante og møter arbeidslivets behov. Men samtidig er det helt avgjørende at vi husker på hva et universitetet er og bør være. Universitetet skal utdanne og danne kandidater som har evne til kritisk refleksjon og som kan koble kunnskap fra forskjellige fagfelt. Disse egenskapene er like viktige – eller viktigere - enn spesifikk bransjekunnskap.

I dette vårt jubileumsår må vi understreke at vår evne til å respondere på arbeidslivets ønsker må balanseres mot Universitetets ansvar for å utvikle programmer som er så framtidsrettet at de peker utover dagens definerte behov. Vi skal bruke vår autonomi til å lage nye utdanningsløp koblet til våre mest fremragende forskningsmiljøer og vi skal utdanne og danne kandidater som kan tenke på tvers av faggrensene – i respekt for det som var grunntanken for et universitet slik Nicolai Wergeland så det for 200 år siden.

Her er prorektor Inga Bostads tale:

Kjære studenter og arbeidsgivere.
Hjertelig velkommen til den 17. Arbeidslivsdagen ved Universitetet i Oslo!

Hver høst på disse tider har vi ved Universitetet i Oslo gleden av å ønske et stort antall arbeidsgivere fra både offentlig og privat sektor velkommen til et møte med våre studenter og nyutdannede kandidater. Av erfaring vet vi at dette vil bli en intens dag full av samtaler, presentasjoner, utveksling av informasjon og mye nyttig lærdom både for studenter og arbeidsgivere. Kontakter vil bli knyttet og grunnlag vil bli lagt for fremtidig samarbeid.

Universitetet i Oslo trenger gode bånd til arbeidsgivere i både privat og offentlig sektor, og til et mangfold av bransjer. For å få mer kunnskap om hvordan arbeidsgivere opplever Universitetet i Oslo og våre kandidater gjennomførte vi nylig en stor arbeidsgiverundersøkelse. Resultatene vi fikk var gledelige. Mer enn 9 av 10 arbeidsgivere som har ansatt UiO-ere, kan tenke seg å gjøre dette igjen. Arbeidsgiverne var også samstemte i at de får kandidater med høy fagkompetanse og god formidlingsevne. Som prorektor for UiO er det betryggende å få slike tilbakemeldinger.

Og vi trenger å vedlikeholde og videreutvikle vår kontakt med dere arbeidsgivere. I årene som kommer ønsker vi mer samarbeid, det er alltid rom for forbedring og nytenking. Fortell oss hvordan dere tenker om fremtiden, hva arbeidsplassen virkelige trenger! Er det informatikk med litt pedagogikk og psykologi? Er det jurister med kunnskaper om global helse eller statsvitere med mer etikk? Vi kan ikke love å skreddersy utdanningene våre, men trenger å være i en dialog med dere som kjenner til ulike utfordringer fremtidens Norge kan komme til å stå overfor.

Så noen ord til dere studenter.

Det er fint å se at så mange av dere velger å sette av tid til Arbeidslivsdagen. Det gjør dere lurt i! Karrieren din som student starter ikke den dagen du får den første heltidsjobben. Gjennom valg av studie, deltidsjobb og engasjement er du allerede i gang, og kanskje kan karrieren din skyte ny fart i dag. Selvsagt er studier viktig med tanke på jobb, men arbeidsgivere ser også etter andre kvalifikasjoner. Frivillig engasjement, deltidsjobb og sommerjobb gir også verdifull erfaring, kanskje finner du fremtiden her i dag. Still derfor spørsmål om hvilke muligheter de ulike arbeidsgiverne har – ikke bare med tanke på fast stilling, men også hva de kan tilby mens dere er studenter.

Å søke viten og reflektere over den er noe av kjernen i det å studere. Noe av det samme gjelder for jobbsøking og karriere. Du trenger å vite hva du vil – og hva du ikke vil. På Arbeidslivsdagen kan du finne ut mer om dine muligheter når det gjelder arbeidsoppgaver, arbeidsfelt og bransjer. Ta kontakt med dem som er her på messen, presenter deg og still spørsmål. Gå på bedriftspresentasjoner og lær mer om hva de enkelte står for. Arbeidslivsdagen er en glimrende anledning til å gi og få informasjon og utvide perspektivene.

Arbeidsgivere er aller mest opptatt hva du faktisk kan gjøre for dem. Når du skal snakke med arbeidsgivere i dag skal du selvsagt informere dem om hvilket program du går på, men pass også på å være tydelig på hva du kan gjøre for dem. Jo bedre du er i stand til å kommunisere hva du kan, jo lettere er det å få kontakt med arbeidsgivere.

Det er ikke grader og karakterer som til slutt får jobb, det er individer - mennesker! Dagen i dag er til både for studenter og arbeidsgivere, og på mange måter er dette en gjensidig audition. Vær nygjerrig! Jo bedre man blir kjent, jo lettere vil det bli å finne ut av om man skal inngå et tettere samarbeid, enten det dreier seg om sommerjobb, heltidsjobb eller prosjektsamarbeid.

Bruk derfor dagen til å innlede en første samtale som kan bli til noe mer og langvarig.

UiO takker for at både arbeidsgivere og studenter deltar på Arbeidslivsdagen!

Lykke til!
 

I går kveld kreerte vi 93 doktorer i den nyrestaurerte Aulaen.

Dette var første gang det var kreering i Aulaen etter restaureringen. Over 500 møtte opp – kandidater, venner, familie og veiledere. Med all respekt for Gamle festsal, der kreeringene har funnet sted i ventetiden: Det er her i Aulaen at kreeringsseremoniene hører hjemme.

Jeg tror nesten Munch så for seg en kreeringsseremoni da han lagde sine malerier til aulaen. Her er universitetets mange fag representert – i en helhet; i det som Munch selv kalte en ”sluttet og selvstendig idéverden”. I maleriet Kjemi gjøres eksperimenter ”visende mot fremtiden”. I et annet maleri skrapes svette og støv av kroppen etter endt (akademisk?) dyst. Og her nytes ”visdommens frugter”.

Munchs Historien – maleriet som dominerer vestre vegg i aulaen - demokratiserer vitenskapen og dens formidling. Munch er den perfekte fadder for en kreeringsseremoni. Vi gleder oss over å være tilbake.

Les første kreeringstale i nyrestaurert Aula

Jubileumsåret er inne i sin høstfase. Dette er ikke en tid for å se tilbake og oppsummere året, men en anledning til å trekke fram de gjenstående arrangementene i 2011. Hittil i år har vi hatt tre idefestivaler som har trukket tusener av mennesker til Blindern. Lørdag 15. oktober arrangeres årets siste idefestival. Temaet er menneskekroppen.

Med menneskekroppen som tema settes det trykk på en av universitetets virkelige hjertesaker: Livsvitenskap. Vår satsing på livsvitenskap har et faglig spenn fra molekyler til samfunn og skal generere kunnskap om liv og sykdom og vellykket aldring. Den 11. oktober arrangerer vi en stor livsvitenskapskonferanse i Oslo. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo inviterer, og hovedforedragsholder er professor Harold E. Varmus, nobelprisvinner og direktør for National Cancer Institute, USA.

Dagen før idefestivalen utdeles Anders Jahres medisinske pris for 2011. I år går prisen til Forskerparet May-Britt og Edvard Moser som har gjort banebrytende funn knyttet til hjernens struktur og funksjon. Og hva passer vel bedre enn at prisvinnerne får holde sin Jahreforelesning på idefestivalen den 15, oktober, i Sophus Lies auditorium på Blindern?

Ja, min påstand er at UiO tilbyr god undervisning! Dette utelukker ikke at undervisningen på mange emner og program kan og bør bli enda mer engasjerende, enda mer berikende. Undervisningen kan aldri bli for god.

I mitt blogginnlegg den 16. juni reiste jeg spørsmålet om hvordan vi kan gjenkjenne undervisning som fungerer. Undervisningen er kontekstuell og må sees i sammenheng med læringsmål, pensum og vurderingsform. En ting er sikkert: At studentenes egenaktivitet er avgjørende for hvor mye de lærer. Derfor er varierte undervisnings- og læringsformer en av hovedsatsingene i UiOs årsplan for 2011.

(Blogginnlegget fortsetter under bildet)

Den 29. september arrangeres seminaret «Hva er god undervisning?» Her møtes ansatte på UiO for å utveksle erfaringer knyttet til sin undervisningspraksis. Vi får høre om hvordan podcast og sosiale medier kan supplere undervisningen, om ulike former for gruppearbeid og hvordan vi kan prøve ut klikkere i forelesningen. Hva fungerer og under hvilke forutsetninger?

Engasjementet og arbeidet til hver foreleser er avgjørende for hvor god undervisningen blir. Samtidig må vi ikke privatisere ansvaret, men i fellesskap bygge gode systemer som støtter opp om undervisningsaktiviteten. God utdanningsledelse og god undervisning henger sammen. Derfor skal også utdanningsledelsen ved UiO styrkes og utvikles.

En lærende organisasjon utvikler seg på systemnivå samtidig som hvert enkelt individ utvikler seg og lærer noe nytt. Kanskje kan vi også lære mer av hverandre om hvordan god undervisning kan gjøres enda bedre?

Målet er å løfte studiekvaliteten på UiO til nye høyder.

Vår jubileumshelg er over. Vi har hatt en verdig feiring av vårt jubileum. Og med ”vårt jubileum” mener vi ikke bare jubileet til vårt eget universitet, men jubileet til alle institusjoner for høyere utdanning i Norge som kan føre sitt stamtre tilbake til Universitetet i Oslo.

Det vil ta tid før jubileet kan vurderes objektivt. Distanse i tid er nødvendig for å se om vi gjennom jubileumsfeiringen har oppnådd det vi ønsket: Et styrket fellesskap, en stolthet over universitetets rolle i oppbyggingen av den frie norske nasjon, og en bevissthet om at universitetet fortsatt vil være en av samfunnets viktigste bærebjelker og et viktig sikkerhetsnett for vårt åpne og velfungerende demokrati.

(Forts. under bildet)

Jeg tar likevel sjansen på å konkludere allerede nå: Jubileumshelgen har gått over all forventning! Tusener av studenter og ansatte samlet seg på de forskjellige fakultetene og på Frederikkeplassen, i det nyåpnede Ole-Johan Dahls hus og i Chateau Neuf. Dette viser at jubileet ble for alle. Akkurat slik vi ønsket det. Og budskapene har nådd ut til mediene – og til samfunnet! Det var flott å se hvor mange som besøkte universitetsbygningene i sentrum på lørdag, da vi hadde ”åpent hus”. Og det er utmerket at forelesningene trekker et langt bredere publikum enn våre egne studenter og ansatte.

Når jubileumshelgen har blitt så vellykket så skyldes det jo at studenter og ansatte har gjort en kjempeinnsats både med planlegging og avvikling. Det er umulig å nevne alle som har bidratt. Institutter, museer, fakulteter og sentraladministrasjonen har vært med hele veien, og jubileumskomiteen har vært drivkraften i det hele. Kommunikasjonsavdelingen har sørget for utmerket profilering og Teknisk Avdeling har gjort en innsats langt utover det en kan forvente for å få alle arrangementene til å gå så knirkefritt som mulig. Takk også til alle de som har sørget for at parkanleggene på campus nå fremstår som flottere enn noen gang før!

Det gjenstår enda over tre måneder av vårt jubileumsår. Før året løper ut skal vi ha tallrike nye arrangementer, inklusive to idéfestivaler og konferanser der vi ser på universitetet med et selvkritisk blikk. Nansen skal også feires. Så jubileumshelgen er egentlig bare startskuddet på en engasjerende jubileumshøst!

Vi ser fram til stor oppslutning fra studenter og ansatte!

Endelig er dagen kommet. I dag den 2. september 2011 feirer vi at det er 200 år siden Kong Frederik 6. besluttet å opprette ”et fuldstændigt universitet” i Norge – det som vi nå kjenner som vår arbeidsplass, vårt studiested, Universitetet i Oslo.

Det er blitt sagt mye om Universitetet i Oslo de siste dagene. Det er blitt holdt mange taler. Nå ønsker jeg rett og slett å gratulere mine kjære kolleger og studenter og ønske dere en god feiring av jubileet. Slutt opp om alle arrangementene i dag!

Vi har mye av å være stolte av. For over 100 år siden understreket min forgjenger W.C. Brøgger forskningens og kulturens betydning på følgende måte: ”Hvert Videnskabens, Literaturens og Kunstens Storværk er for et lidet Folk som vort et langt sikrere Værn for vor Frihed og vor Selvstændighed, end baade Armeer og Kanoner og Torpedoer og Panserskibe og Fæstninger” . Brøgger hyllet universitetet ikke bare som mor til det frie Norge men også som en garantist for et fritt norsk samfunn. En av universitetets første professorer – Georg Sverdrup – legemliggjorde den tette koblingen mellom akademi og demokrati. Sverdrup var president for Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og overleverte grunnloven til den valgte kongen Kristian Fredrik. Den samme Sverdrup var universitetsbibliotekets første leder og bygget opp en samling på over 100 000 bind. I dag som da ser vi verdibasert kunnskap som selve sikkerhetsnettet for et velfungerende demokrati.

Gratulerer med dagen! Aldri har universitetet vært viktigere enn nå.

Terrorhandlingene den 22. juli har aktualisert en rekke viktige og komplekse temaer som krever en dyperegående analyse basert på relevant forskning. Mange av disse temaene går på tvers av fagdisipliner. Universitetet i Oslo inviterer nå til forelesninger som vil ta opp så forskjellige temaer som ekstremisme, nasjonalisme, fundamentalisme, toleranse, overvåking, inkludering, nasjonens verdigrunnlag, og bruk og misbruk av sosiale medier.

Forelesningene er åpne for alle, og skal holdes i Gamle Festsal i Universitetet i sentrum en rekke lørdager utover høsten. Første forelesning finner sted allerede førstkommende lørdag 27. aug. 2011 14:00. Temaet er ”Hva er terrorisme?” og foreleser er statsviteren Anders Romarheim fra Institutt for forsvarsstudier. Den 10. september foreleser Thomas Hylland Eriksen under tittelen ”Renhetsideologier i komplekse samfunn”.

Et samlet universitetet med alle fakulteter og studentparlamentet står bak disse forelesningene og vi stiller med våre dyktigste forelesere og fagpersoner. Eksterne foredragsholdere vil også bidra.

I universitetets jubileumsår skal vi være fremadskuende. Nå er vi opptatt av hvordan vi kan bygge et enda bedre og mer inkluderende samfunn etter 22. juli. Vår forelesningsserie er et bidrag til å understøtte og informere denne debatten. Jeg vil også minne om den kommende idéfestivalen om digitalisering (17. september på Blindern) som vil ta opp flere av de temaene som er blitt aktuelle etter terrorhandlingene.

I ukene etter den 22. juli har mediene vært fylt av innlegg fra UiOs forskere. Jeg takker alle som har bidratt til analyser og debatt. Et slikt engasjement er en viktig del av vår samfunnskontrakt.