Bloggen til Ole Petter Ottersen

Universitetet i Oslo er førstevalget

Søknadstallene for høyere utdanning er klare, og nok en gang er det UiO som har flest førstevalgssøkere av landets universiteter. Det er nesten tre førsteprioritetssøkere per studieplass.

Det siste året har det vært mye oppmerksomhet rundt behovet for gode lærere og behovet for å bygge kompetanse innen realfag. Søkerne har tydeligvis fått budskapet med seg! I år, som i fjor, økte antallet søkere til lektorprogrammet og til real- og teknologifagene ved UiO. Økningen i antall søkere til lektorprogrammet i fremmedspråk er på hele 43 %. Fysikk og informatikk opplever en økning på opp mot 30 %. Dette er tall å glede seg over.

Sammen med NTNU opplever UiO en liten nedgang i totalt antall søkere. Det er vanskelig å vite grunnen til dette, men en fellesnevner for Trondheim og Oslo er høye boligpriser og lange køer til studentboliger. Bosituasjonen kan være et hinder for at studenter søker seg til sitt foretrukne studiested. I så fall tydeliggjør dette behovet for flere studentboliger, slik rektor ved HIOA og jeg understreket i en kronikk i Aftenposten 12. april i år.

Det er hard kamp om plassene ved UiO. Slik vil det alltid være ved Norges største universitet. Nå ser vi tegn til at kommende studenter har realitetsorientert seg. I år var tidligere års poenggrenser gjort lett tilgjengelig for søkerne. Poenggrensene har ofte variert mellom vår og høst. Kanskje er dette grunnen til at flere søkere som ønsker å studere medisin, jus, og psykologi har valgt det alternativet som har oppstart om våren istedenfor høsten.

En liten godbit til slutt: Tyskkompetanse er etterspurt i arbeidslivet. Det er derfor gledelig at tysk går frem med nesten 20 prosent på årsenhet og studieretning bachelor. Det er imidlertid viktig å presisere at det dreier seg om forholdsvis små tall: 79 søkere til 55 plasser for de to studievalgene. Jeg ser fram til å ønske våre nye studenter velkommen til UiO!

Studenter: Hvem skal tale studentenes sak?

Så er rektorvalget over. Takk til Torkild og hans lag for at dette ble et reelt valg med gode debatter. Og takk til alle som har bidratt til gjennomføring av debattmøter og valgprosess.

Nå er vi inne i et annet valg. Nå er spørsmålet hvem som skal representere studentene i den kommende perioden.

I tidsrommet 15.-23. april er det Studentvalg på Universitetet i Oslo. Da skal 27 representanter velges til Studentparlamentet, og studentene har muligheten til å stemme disse inn fra syv ulike lister. Kandidatene er opptatt av ulike forbedringer i studenttilværelsen, fra tiltak for å styrke undervisningen, til velferdstilbud og hva Universitetet skal forske på. Du kan sette deg inn i valgprogrammene på studentparlamentet.uio.no/valg.

Ved fjorårets valg stemte 18 prosent av UiOs studenter til Studentvalget. Dette er altså den eneste anledningen til å velge inn representanter til studentenes eget øverste organ. Kan den lave valgdeltakelsen forklares med at studentene ikke tror at Studentparlamentet har reell innflytelse på universitetet?

Som rektor har jeg sett at Studentparlamentet har drevet frem viktige endringer på Universitetet i Oslo. Et eksempel: De var viktige pådrivere og støttespillere for at vi i januar kunne ansatte et uavhengig studentombud, en person som kan bistå studenter som ønsker å ta opp problemer rundt sin studiesituasjon eller sitt læringsmiljø.

Rektoratet møter Studentparlamentet annenhver uke, og det er studentene som skriver sakslisten. I dette forumet tok studentenes tillitsvalgte opp en sak om vaktselskapet som UiOs kjøpte tjenester av, G4S. Saken bidro til at det ble utarbeidet nye etiske retningslinjer som senere ble vedtatt av Universitetsstyret.

Vi er i løpende dialog med Studentparlamentet om saker studentene er opptatt av. Om velferdstilbud, om studiekvalitet, om arbeidsmiljø. Denne dialogen er viktig for at UiO skal bli et enda bedre universitet og en enda bedre studieplass.

Du stemmer på valg.uio.no. Godt valg!

Forskningsportal ved Det odontologiske fakultet

I går åpnet Kristin Halvorsen det nasjonale datalagringsanlegget Astrastore på Universitetet i Oslo. Igjen, takk til alle som har arbeidet med å få dette prosjektet i havn. Vårt nye anlegg har allerede fått stor medieoppmerksomhet.

I denne bloggen vil jeg vise til et annet spennende prosjekt som har med datalagring og bruk av data å gjøre.

Det dreier seg om forskningsportalen University Health Network (UHN), utviklet ved Institutt for klinisk odontologi ved Det odontologiske fakultet.

Utviklingen av UHN begynte i det små for seks år siden. Det var behov for et verktøy som kunne gjøre det lettere for forskerne å arbeide med de store mengder pasientdata som blir generert på et klinisk institutt med 55 000 pasientbesøk pr. år. For ledelsen på Institutt for klinisk odontologi var det nødvendig å ha oversikt over de ulike prosjektene i forhold til Personopplysningsloven, NSD, REK, Datatilsynet og Helseforskningsloven. Noen av fakultetets internasjonale partnere så det samme behovet. Samtidig ønsket forskerne et verktøy som kunne legge til rette for samarbeid både nasjonalt og internasjonalt.

Utviklingen av portalen har vært brukerstyrt og har vært organisert som et e-infrastrukturprosjekt. Forskningsdata kan nå sikkert og anonymisert overføres mellom forskningsinstitusjoner, nasjonalt og internasjonalt. Portalen gir forskerne oversikt over egne dokumenter, samt registrerings- og spørreskjemaer knyttet til de ulike prosjektene. Kort sagt, forskerne kan få en enklere hverdag med mindre byråkrati og rapportering. Portalen er også et verktøy for operativ bruk i praksisnær klinisk forskning. Fakultets- og instituttledelsen ved universitetene (eller tilsvarende andre ledelsesnivåer) får effektivisert sin lovpålagte internkontroll etter Helseforskningsloven.

Portalen ble utviklet i samarbeid med Kings College i London, University of Hong Kong, Universidad Complutense de Madrid og University of Birmingham, Alabama. De kommersielle rettighetene eies i dag av UiO gjennom Inven2. UHN-portalen har fått mye positiv oppmerksomhet fra en rekke forskningsmiljøer. Den ble installert i fullversjon på New York University på Manhatten i januar i år. Et universitet i Sør Afrika står for tur. Og Det medisinske fakultet ved UiO vil få den installert på sine tre institutter i løpet av året. Planen er at alle potensielle brukere skal få full tilgang i 2014 etter grundig kvalitetssikring.

I UiOs innovasjonsår vil jeg fremheve UHN-prosjektet ved Det odontologiske fakultet som et utmerket eksempel på innovasjon, solid koblet til UiOs ambisjoner om internasjonalisering.

-----------------------------
Kronikk i Teknisk ukeblad om Astrastore



Vi trenger flere studentboliger

Det nærmer seg Stortingsvalg og det gjelder å få viktige utdanningspolitiske saker på agendaen. Studentboliger er en slik sak. Den fortjener å bli debattert slik at vi ser hvordan de forskjellige politiske partiene slutter opp om det som lenge har vært et grunnleggende prinsipp i Norge: Lik rett til utdanning. Prinsippet om at det er innsats og ferdigheter som skal avgjøre utdanningsveien. Ikke den enkeltes økonomi. Mangelen på studentboliger utfordrer dette grunnleggende prinsippet.

I dag (15. april) er fristen for å søke høyere utdanning, og i dag er det spesielt relevant å ta opp utfordringene rundt studentboliger. Vår bekymringsmelding ble publisert i Aftenposten (se bildet over).

I denne kronikken understreker Kari Toverud Jensen og jeg at det bare i Oslo mangler over 4000 studentboliger. Studentene tvinges ut i privat marked der høy leiepris spiser studielån.

Ifølge Statistisk sentralbyrås leiemarkedsundersøkelse for Oslo og omegn er gjennomsnittlig månedsleie nesten 9000 kroner, som er rundt 1500 kroner over snittet for Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø. Levekårsundersøkelsen blant studenter, som også utføres av Statistisk sentralbyrå, viser at hele 74 prosent av studielånet går med til boligformål, en økning på 16 prosent fra 2005 til 2010.

Tilgang på flere studentboliger vil ha dobbelt effekt: Mindre boligkø og utgifter for den enkelte student, og mindre press på et allerede anstrengt boligmarked. En god sak for den politiske debatt.

Førstkommende fredag (19. april) arrangerer vi et åpent møte om utdanning.

Her spør vi om universitetene gir samfunnet den kompetansen som trengs. Lik rett til utdanning er et godt utgangspunkt. Velkommen!

Bli kjent med ditt universitet – møt opp på UiO-festivalen


Til alle ansatte og studenter: Lørdag 20. april inviteres du til Blindern. Da er det festivaldag. I jubileumsåret 2011 arrangerte vi fire UiO-festivaler. Dette ble en så stor suksess at vi nå arrangerer en UiO-festival hvert år. Og årets festival finner altså sted på lørdag.

Her er det rikholdige programmet: http://www.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/uio-festivalen/bilete/uio-fes...

Festivalen er selvsagt åpen for alle. Vi har annonsert i avisene og håper at så mange som mulig av byens borgere finner veien til Blindern. Men vi ønsker også stor deltagelse fra våre egne studenter og ansatte! UiO-festivalen er en utmerket anledning til å bli kjent med sin egen arbeidsplass og med den store bredden og aktualiteten i vår utdanning og forskning. UiO er på størrelse med Tønsberg by. Begrepet «kjenn din by» er velbrukt. «Kjenn ditt universitet» kunne være en overskrift for lørdagens festival.

Mange av bidragsyterne under lørdagens festival kommer utenfra. Vår kunnskapsminister Kristin Halvorsen skal snakke om «de lange linjer». Vår æresdoktor Jan Erik Vold vil forelese om lyrikk. For bare å nevne to eksempler.

Men de fleste bidragene kommer fra våre egne krefter. Beate Sjåfjell skal snakke om grunnlovens klimakrav og således knytte en av våre største globale utfordringer opp mot den grunnloven som vi skal feire neste år. I år er det språkår, og vi vil ha forelesninger om språk og dialekter. Og så er det flott at flere av våre studenter stiller opp som formidlere. Takket være studentene Adrian Lervik og Andreas Nakkerud kan alle over 6 år få en opplevelse av poff og smell med kjemi og fysikk. Og en av våre studenter vil snakke om hvordan man kan kombinere livet som student og gründer. Et viktig tema i vårt innovasjonsår.

Igjen, dette er bare noen få eksempler fra et stort program.
Vårt strategiplan Strategi 2020 sier: «Forskningsformidling skal styrke universitetets omdømme, øke forståelsen for hva vitenskap er – vitenskapens metoder og prosesser i samfunnet». UiO-festivalen skal bidra til dette. Men festivalen skal også være en arena der forskning knyttes til kultur. Hvilket festivalprogrammet bærer preg av.

For en del år siden ble det sagt – kanskje noe spøkefullt – at Universitetet i Oslo er Norges største og best bevarte hemmelighet. UiO skal selvsagt ikke være noen hemmelighet, verken for våre egne studenter og ansatte eller for samfunnet i stort. Så kom til lørdagens festival. Og bidra til å gjøre arrangementet kjent. Dette er et arrangement for hele familien.

Nettadressen som kan sendes til venner og bekjente: http://www.uio.no/uio-festivalen/

Alle har noe stort i seg – bli det du vil ved UiO!

Vi vet at du jakter på en utdanning der du kan få frem det beste i deg selv og gjøre noe interessant og meningsfylt. Du ønsker en utdanning som gir deg en god jobb og muligheter til å gjøre en forskjell i verden.

Universitetet i Oslo har mye å tilby. Vi har Norges største mangfold i fag og studieprogrammer. Ved å studere hos oss kan du sprenge faggrenser og kombinere innsikt på nye måter.

Universitetsstudier handler om å finne ut av hva som egentlig bor i deg. Om hva du kan oppnå, om stadig å utfordre deg selv, finne nye sider og legge grunnlaget for akkurat ditt liv. Om å tenke kritisk, nyansert og kreativt, samtidig som du får innsikt i vitenskapelig tenkemåte, objektivitet og etisk refleksjon. Om å stille gode spørsmål og finne holdbare svar.

Som student ved UiO skal du lære å jakte på kunnskap, fordi det er kunnskap som er den viktigste råvaren i fremtidens Norge. Du skal samle kunnskap og vinne interesse. Du skal tilegne deg en unik kompetanse og legge grunnlag for en karriere som du selv vil skape. Kompetansebehovet i arbeidsmarked er i hurtig endring. Dyktige kandidater etterspørres – med solid fagbakgrunn og samtidig evne til å tenke utenfor boksen.

I fjor var det rekordmange søkere til høyere utdanning. Aldri tidligere hadde så mange søkt gjennom samordna opptak og aldri før hadde UiO mottatt så mange søkere. 17 373 søkere hadde satt UiO på toppen av sin prioriteringsliste. Dette bekrefter at vi oppfattes som et attraktivt universitet å studere ved.

Hvor mange søkere blir det i år?

På samordnaopptak.no kan du søke høyere utdanning innen 15. april. Lykke til, og kanskje ses vi på UiO?

Hva ligger bak tallene i Forskningsmeldingen?

Den nye Forskningsmeldingen gjør et poeng av at det har vært en realvekst til forskning på 32 % fra 2005 til 2013. Det kan være interessant å se litt nærmere på hva denne veksten har gått med til. Utgangspunktet er UiOs budsjett, men utviklingen for UiO er representativ for utviklingen i sektoren for øvrig.

For UoH-institusjoner generelt, og UiO spesielt, er mye av veksten knyttet til nye stipendiatstillinger og forskningsandel av nye studieplasser. Veksten er dermed i stor grad øremerket. Noe av veksten skjer i underfinansierte stipendiatstillinger (real- og helsefag). Dermed tappes øvrig aktivitet for ressurser. Ser vi på budsjettutviklingen over de siste tre stortingsperiodene avtegnes følgende bilde:

 Budsjettendringer i 3 fireårsperioder

Fra 2001 til 2013 har UiOs bevilgning fra Stortinget fordoblet seg fra vel 2,2 mrd. kroner til vel 4,5 mrd. kroner. Vel 1,4 mrd. kroner av denne nominelle veksten er knyttet til kompensasjon for forventet lønns- og prisstigning. For øvrig:
• Veksten i rekrutteringsstillinger var sterkest mellom 2002 og 2009.
• Fra 2010 er det tilført betydelige midler til nye studieplasser.
• Resultatbaserte bevilgninger har sunket i siste periode.

Hvis vi tar utgangspunkt i UiOs økonomiske handlingsrom var 2001-2005 en god periode, med betydelige tilførsler av midler knyttet til kvalitetsreformen og til oppfølging av daværende forskningsmelding (såkalte «strategiske forskningsmidler»). Disse midlene hadde et klart formål, men var ikke øremerket. Når det gjelder perioden 2002-2005 vil vi spesielt peke på følgende:
• Ved overgangen til nettobudsjettering i 2001 skjedde det en god del tekniske endringer i budsjettopplegget.
• Tidligere fellesmidler i departementet ble fra 2002 lagt inn i institusjonenes rammer (gjelder bl.a. midler til vitenskapelig utstyr og omstillingsmidler som bidro til å finansiere kvalitetsreformen). Disse endringene er også rubrisert som «tekniske endringer».
• Kvalitetsreformen medførte en økning i UiOs budsjettramme på ca. 250 mill. kroner i årene 2002-2004.

Figur 1 viser hvordan endringene i budsjettrammene fordeler seg over det siste tiåret. Den lyseblå delen av søylene i Figur 1 kan gjerne omtales som «handlingsrom». Økningen i handlingsrom er spesielt stor i perioden 2002-2005 og inneholder alle andre endringer enn de som er spesifisert. (Endringene markert i lyseblått har også ofte et konkret formål og kan være øremerket i varierende grad.) Vi vil nevne to eksempler som begge knytter seg til veksten fra 2001 til 2002:
• I 2002 kom det en varig rammeforsterkning på 23 mill. kroner kalt «strategiske forsknings-midler» knyttet til tematiske satsingsområder i den daværende forskningsmelding.
• Også 1 mill. kroner til styrking av de forskningsetiske komiteene inngår i kategorien «Andre endringer».

Kompensasjonen for lønns- og prisstigning dekker eksisterende aktiviteter. Vi kan derfor holde denne delen av økningen utenfor oversikten over budsjettendringer. Da ser det slik ut – og forskjellene mellom de tre periodene blir enda tydeligere (endringer i handlingsrom er nå vist i oransje):
 

Det er verdt å merke seg følgende: Midler tilført på grunnlag av kvalitetsreformen eller forskningssatsinger blir værende i rammen. En lavere tilførsel av nye, friske midler innebærer bare at veksten avtar – ikke at rammene reduseres. Utstyrsmidler knyttet til bygg er jo også spesielle i den forstand at de legges inn ett år for så å tas ut igjen. Men nybygget representerer en varig verdi.

Konklusjonen er klar: Midler til kvalitetsreformen og til oppfølging av daværende forskningsmelding økte UiOs økonomiske handlingsrom tidlig på 2000-tallet. Siden har veksten i mye sterkere grad vært øremerket. I siste periode har UiOs økonomiske handlingsrom blitt redusert. Det var gode grunner til at Handlingsromsutvalget ble opprettet i 2009. Dette utvalget pekte på en utvikling som bare synes å fortsette.

Et annet moment til slutt: Sektorens inntekter fra EU og Forskningsrådet har økt med henholdsvis 96 og 77% nominelt i perioden 2005 – 2013 . Til sammenligning har basisbudsjettet for UiO økt med 43% nominelt i samme periode. I de siste årene har det altså vært en vridning av finansieringen fra basisbudsjett til ekstern finansiering. Dette gjør det ikke enklere å redusere midlertidigheten. Hadde regjeringen fulgt opp Soria Moria II og sørget for en substansiell styrking av basisbudsjett og økonomisk handlingsrom så hadde universitetene hatt større mulighet til å øke andelen av faste stillinger.

Handlingsromutvalgets rapport

-------------------------------------------------------------------
Takk til Per Heitmann for beregninger og analyser

Kreering i aulaen

I går kveld hadde vi årets første kreeringsseremoni i Aulaen. Et hundre og tretten kandidater hadde møtt opp for å motta sine diplomer. Med familie, venner, veiledere og kolleger var Aulaen full.

Blant kandidatene er nå kvinnene i flertall. Åttito kvinner og 57 menn hadde disputert ved UiO siden siste kreering i desember 2012. På landsbasis krysset kvinneandelen 50 % i første halvdel av 2012, ifølge NIFU. Da jeg selv disputerte tidlig på 80-tallet var kvinneandelen rundt 10 %. Mye har skjedd i løpet av en generasjon.

Det var kvinners deltagelse i akademia som var hovedtemaet i min tale for de nye doktorene. Men jeg oppfordret også til engasjement i det offentlige ordskiftet. Som vår egen statsminister sa den 8. mars, i forbindelse med lanseringen av den nye forskningsmeldingen:  Det er avgjørende for et demokrati at de flinkeste på et område, deltar i den offentlige debatten.

Stemmerettsjubileet

2013 er godt i gang, og med det også stemmerettsjubileet. Det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett, og vi fikk det vi kaller allmenn stemmerett i Norge.

Stemmerettsjubileet er en viktig markering av en svært viktig hendelse i norsk historie.  At kvinner ble betraktet som medborgere med rett til innflytelse over politiske avgjørelser var selvfølgelig viktig for hvordan det politiske Norge utviklet seg.

At kvinners stemmer teller, ble grundig dokumentert i en folkeavstemning om brennevinsforbud noen år før. Da det ble bestemt at kvinnene skulle «få lov» til å stemme for eller mot et forbud, endret resultatene seg. Det ble brennevinsforbud, og det var kvinnenes stemme som var avgjørende.

Universitetet i Oslo har vært arnested for mange sterke kvinner som har vært med på å endre samfunnet. Faktisk måtte det en grunnlovsendring til for at Kristine Bonnevie kunne bli  Norges første kvinnelige professor. Dette skjedde i 1912, altså året før kvinner fikk stemmerett. Også Norges første kvinnelige student måtte provosere frem en lovendring for å få lov til å avlegge examen artium og philosophicum. Cecilie Thoresen søkte i 1880 Kirkedepartementet om å få lov til å bli immatrikulert, men fikk avslag på sin søknad. To år senere – i 1882 – ble det vedtatt en lovendring, og immatrikuleringen kunne finne sted.

Forts. under bildet

Kristine Bonnevie, Norges første kvinnelige professor.

Universitetet i Oslo var en nødvendig og viktig arena å erobre for kvinnene på vei mot økt deltakelse i samfunnet. Derfor er det også viktig og nødvendig at vi markerer stemmerettsjubileet ved UiO. Kvinnedagen ble markert med et seminar om 200 år med Camilla Collett. Det er også et stort forskningsprosjekt i gang ved UiO - 2013-prosjektet: Demokrati og stemmerett. Dette er et tverrfaglig prosjekt om kampen for og implementeringen av kvinners politiske rettigheter.

Markeringer som dette er viktige. For selv om kvinner i dag har stemmerett, er det ikke sikkert at alle kvinner – eller alle befolkningsgrupper – har reell mulighet for deltakelse. Derfor er det viktig at stemmerett er et tema når vi torsdag denne uke inviterer elever fra videregående skole til Åpen Dag.

En rekke arrangementer er planlagt i anledning stemmerettsjubileet, og jeg håper dere tar dere tid til å være med på dem. Kampen for innflytelse over eget liv er ikke over selv om vi har hatt allmenn stemmerett i 100 år. Et reelt demokrati kan bare eksistere med en bevissthet om hva deltakelse er, og med en bevissthet om hvem som har mulighet til å delta. Universitetet i Oslo ønsker å stimulere til en god debatt gjennom 2013.

Gratulerer til vinnerne!

Det ble en nervepirrende finale i Rektors utfordring i går. Etter en runde med svært gode presentasjoner ble ideen om «Den Rosa Boksen» vinner av Oslo kommunes pris. Det var studentene Kaja Berg Hjukse og Johanne Thurmann-Moe som hadde ideen om denne beholderen for avfall. Kaja og Johanne overbeviste også publikum, og ble kåret til publikums favoritt.

UiOs pris gikk til Jon E.A. Lund og Henrik Auråen for «Thrash-tag» - Merking av avfall med RFDI-teknologi for bedre sortering.

Jeg vil takke alle samarbeidspartnere og deltakere nok en gang. Dette har virkelig vært en morsom prosess. Både jeg og Oslo kommune ble så begeistret over resultatet at vi kommer med en ny utfordring neste år. Tema kommer vi tilbake til når det nærmer seg.

Gratulerer til Kaja, Johanne, Jon og Henrik!

Rektors utfordrings facebook-side kan dere se bilder fra finalen.