Bloggen til Ole Petter Ottersen

Historieformidling i et jubileumsår

Første bud i enhver jubileumsfeiring: Uten innsikt i og et avklart forhold til det man feirer, blir enhver feiring meningsløs. Så også med feiringen av 1814 og grunnloven.  I jubileumsåret vi nå er inne i, ser vi et genuint behov for formidling – ikke bare av det som skjedde i 1814, men av hele vår etterfølgende historie. For grunnloven setter rammen for samfunnsutviklingen etter 1814.

Ikke minst blir det viktig å få fram konfliktlinjene – der det hersker uenighet i historieforståelsen.  Konfliktlinjene kom tydelig frem allerede i de første foredragene i serien av våre jubileumsforelesninger i Gamle festsal . Vi «tjuvstartet» jo vår jubileumsfeiring allerede den 15. februar. Første lørdagsforelesning hadde overskriften «Stor ståhei for ingenting?».  Vi så ansatsen til en diskusjon om en av de mest sentrale problemstillingene: I hvilken grad ble Norge formet av grunnlovsidéene?  Var grunnloven et frø eller kun en ramme for utviklingen av det demokratiske Norge?

Formidling hører med til universitetenes kjerneoppgaver og samfunnsoppdrag – og dette oppdraget blir spesielt viktig i et jubileumsår. Universitetet skal være høyt og lavt dette året, med formidling i alle kanaler. Vårt jubileumsprogram er fullstappet av formidling og debatter. Ikke minst skal vi i jubileumsåret bringe videre resultatene av alle de forskningsprosjektene som er utført i forkant av jubileet. Universitetet skal bidra til forskningsbasert feiring.   

Det er med formidling som med alt annet: Man bør begynne tidlig for å bli god. Formidling må inn i utdanningen. Nå tilbyr vi et kurs i formidling og vitenskapsjournalistikk. Og under universitetsledelsens besøk ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) i forrige uke ble vi gjort kjent med et nytt og sprekt tiltak innen formidling. Det dreier seg om et historieformidlingsprosjekt som i disse dager legges ut på nett som e-bok (se link under).  

 

 

Tekstene i e-boka er skrevet av studenter som har bestått masteremnet HIS4050 – Historieformidling. Tekstene er et utvalg av studentarbeidene fra høsten2013. Men det stopper selvsagt ikke med dette. Universitetslektor John McNicol, emneansvarlig for HIS4050, sier at planen er å  publisere de beste tekstene fra hvert studentkull i semestrene fremover. I tillegg til John McNicol er master i historie Erik Tobias Taube med i redaksjonen for e-boka.

Masteremnet ”Historieformidling” ble undervist første gang vårsemesteret 2012. Det ble opprettet på initiativ av daværende undervisningsleder professor Tor Egil Førland. I løpet av fire semestre har 125 studenter bestått emnet. Emnet har gitt studentene mulighet til å arbeide med sine faglige problemstillinger rettet mot formidling. Studentene har skrevet kronikker og laget podcaster. De har lykkes godt med å få sine formidlingstekster på trykk i media. Gratulerer til initiativtagere, studenter og lærere!

Og tilbake til start: Studentene har også levert tekster til Norgeshistorie på nett. Dette skal jo være universitetets jubileumsgave til det norske samfunnet. Gaven vil bli overlevert i høst. De smakebitene vi har sett, lover godt. Jeg tror dette blir en gave som både giver og mottager kan være stolt av.

 

Søkelenke i en nettleser: https://itunes.apple.com/no/book/historieformidling/id820879335?l=nb&mt=11

Denne e-boken kan leses av alle med en iPad eller Mac med OS 10.9 eller nyere. Den leses i Apples prg. iBooks. Fra iBooks Store søker du f.eks. etter "IAKH, Historieformidling, John McNicol"

Enklere e-bøker i format tilpasset alle operativsystem (.epub) og e-bok tilpasset Kindle (.mobi) blir snart tilgjengelig på DUO.

Sentralbanksjefen holder årstale på Blindern

I dag 20. februar kommer sentralbanksjef Øystein Olsen til Blindern for å holde en tilpasset versjon av sin offisielle årstale. Det samfunnsvitenskapelige fakultet står som vertskap. Dette er et tilbud for studenter ved alle våre universiteter og høyskoler.

Vi regner med fullt hus!

 

Jeg var også til stede ved urfremførelsen av sentralbanksjefens tale i Norges Bank den 13. februar.  

Han avsluttet sin tale med ordene Alltid. Uansett. Slik han har for vane å gjøre. Ordene kom etter hans påminnelse om hvor viktig det er med gode institusjoner som har klart definerte roller. At slike institusjoner er en forutsetning for stabilitet og fremgang. Alltid. Uansett.

Mine assosiasjoner gikk umiddelbart til Acemoglu og Robinsons eminente bok «Why nations fail» som kom ut i 2012. Om nasjoner lykkes – eller svikter – avhenger av kvaliteten på deres institusjoner. Det kreves institusjoner som fostrer tillit og forutsigbarhet og som legger forutsetningene til rette for velstand og fred.  Forfatterne bruker mye energi og rom til kritikk av alternative teorier for nasjoners suksess - «theories that don’t work» . Jared Diamond og hans Guns, Germs, and Steel er skyteskive nummer én. Geografi  og klima er ikke avgjørende. Ifølge Acemoglu og Robinson.

Universitetene spiller en meget viktig rolle i en verden der institusjonenes kvalitet er en essensiell faktor. For universitetene skal utdanne kandidater til disse institusjonene. Universitetene skal legge et forskningsbasert grunnlag for gode beslutninger i disse institusjonene. Og – ikke minst: Universitetene skal spille en samfunnskritisk rolle og si fra dersom det er tegn på svikt i disse institusjonene. Gjørv-kommisjonens rapport er viktig lesning på ethvert universitet.

Nå får studentene anledning til å stille sentralbanksjefen kritiske spørsmål. Bruk muligheten! Hvert spørsmål bidrar til den kvalitetssikringen som er så viktig i et vitalt demokrati som i år feirer sine første 200 år.

Alltid. Uansett. Ja, jeg vet jo at dette er slagordet for Stabæk-supporterne. Og jeg vet at Øystein Olsen er en av dem. Parallellen er klar: Verken institusjoner, norsk økonomi eller fotballklubber lykkes uten trygghet, langsiktighet og forutsigbarhet.

 

 

IT-camp for jenter 2014: Søk nå!

Norge trenger flere IT-utdannede

Den 5. og 6. mars åpnes dørene i Ole-Johan Dahls hus for et knippe jenter fra videregående skole som får delta på årets IT-camp. I fjor fikk 44 forventningsfulle jenter plass på IT-campen ved institutt for informatikk. Dette er et gratis tilbud for alle jenter i videregående skole som planlegger å fullføre med generell studiekompetanse, og man trenger ikke å kunne mye om IT fra før.

I løpet av to dager får jentene en smakebit på bredden i informatikkfaget gjennom foredrag, eksperimentering med roboter og lego, 3D-printing og personlige møter med lærere, studenter og tidligere studenter med jobberfaring fra ulike IT-miljø. Mange av jentene setter også stor pris på å treffe andre jenter med interesse og nysgjerrighet for realfag.

 

 

Tanken med IT-campen er å rekruttere flere jenter til å studere informatikk. Det er et stort behov for flere kvinner i IT-bransjen. Men det er vel så viktig for instituttet at jentene faktisk vet hva de kan søke på, noe som gir større sannsynlighet for at de havner i riktig fagmiljø og fullfører studiene sine.

Jentene er nå i mindretall på alle kurs og programmer ved institutt for informatikk. Blant de som starter opp, er jenteandelen bare 24-25 prosent, og frafallet er for høyt. Få jenter henger med helt til masterstudier. Instituttet er opptatt av å synliggjøre at informasjonsteknologi rommer mye mer enn programmering og systemutvikling. Bredden innenfor faget gir karriereveier innenfor medisin, helse, forskning, design, ledelse og mye annet.

Søknadsfristen er 26. februar, og vi oppfordrer særlig tredjeklassinger til å søke. Det er gratis å delta, og det er en unik og uforpliktende mulighet til å finne ut mer om våre studieprogrammer innen informatikk.

For dem som ikke blir plukket ut i år, kan hele skoleklasser avtale skolebesøk ved instituttet, besøke UiO på Åpen dag 13. mars eller ta kontakt med en av instituttets studieveiledere.

Bruk alle informasjonskanaler som finnes, også uformelle samtaler med venner, søsken, familie eller andre, når du skal velge utdanning. Søk om plass på IT-campen i dag, så er du bedre rustet til å ta et veloverveid valg den 15. april.

Samarbeidet vårt med skolen er viktig. For det er på tide å bryte ned grensene mellom skole og universitet. Disse grensene har vært for skarpe. Overgangen fra elev til student er ofte ganske så utfordrende. Det tar tid å lære seg hva et universitet er og hva det betyr å studere. Og det kan vise seg at valget av fag ikke var det riktige. Et tettere samspill mellom skole og universitet kan bidra til å redusere frafall, styrke motivasjonen og øke treffsikkerheten i valg av studium.

Tjuvstart på grunnlovsjubileet

I kveld var den offisielle åpningen av grunnlovsjubileet. Vi var mange mennesker som var samlet foran Eidsvollsbygningen. Alt skjedde utendørs – vi må styre vår nysgjerrighet om hva som er skjedd innendørs under restaureringen. Men jeg synes det var en verdig start på jubileet. Ikke minst likte jeg at barn og ungdom var en så viktig del av programmet. Jubileet må jo bli fremtidsrettet. Og det må være inkluderende. Jeg regner med at vi etter hvert får en mer seriøs og kritisk analyse av grunnlovens jødeparagraf enn den vi fikk på Eidsvoll i dag.                                                                                                                                                                                                                 

 

Den offisielle åpningen var i dag – men Universitetet i Oslo åpnet sin jubileumsmarkering i går. Da arrangerte vi den første i rekken av jubileumsforelesninger i Gamle festsal. Vi tjuvstartet, men forventer ingen diskvalifikasjon. For det må jo være i alles interesse at Universitetet i Oslo bidrar til en forskningsbasert analyse av hva grunnloven og 1814 har betydd for utviklingen av det norske samfunn. Forelesningsrekken vil strekke seg gjennom hele året. Siste forelesning kommer i desember.

Forelesningene er åpne for alle.  

Hjertelig takk til Knut Heidar som er faglig ansvarlig for forelesningsrekken. Takk også til Knut Kjelstadli og Eivind Smith som stod for forelesningene i går. Ett av målene for jubileumsåret er å gjøre Grunnloven levende. Det er all grunn til å tro at forelesningsrekken vil bidra til dette.

Som påpekt i en tidligere blogg: Universitetet var svært delaktig i det som skjedde i 1814. Det kongelige Frederiks universitet, som vi het da, var representert både på riksforsamlingen på Eidsvoll om våren og det overordentlige storting om høsten. Georg Sverdrup - professor i gresk og latin og vår første universitetsbibliotekar - var en av riksforsamlingens presidenter og en toneangivende skikkelse i selvstendighetspartiet - flertallskonstellasjonen som sikret Norge en av samtidens mest radikale og demokratiske grunnlover. Under stormannsmøtet på Eidsvoll den 16. februar for nøyaktig 200 år siden hadde Georg Sverdrup en samtale med Christian Frederik – en samtale som bidro til avskaffelse av eneveldet.  

UiO har arrangementer gjennom hele jubileumsåret. Mer om våre markeringer av grunnlovsjubileet kan du finne her.

Her vil jeg minne om at vi 3.-8.mars arrangerer vår egen grunnlovsuke. Det vil bli «grunnlovsfrokoster» med temaer som menneskerettigheter, det norske demokratiet og terror. Uken avsluttes 8.mars med et seminar om likestillingens samfunnsverdi.

Universitetet vil også være vertskap for en rekke konferanser og kongresser av både nasjonal og internasjonal karakter. Jeg vil trekke frem tre som alle arrangeres i juni. De norske historiedagene og ARENAs Det norske paradoks retter selvransakende blikk på landet vårt i nasjonalt og internasjonalt perspektiv og på faglig grunnlag. Et kritisk blikk er nødvendig ved enhver feiring, slik det også var da UiO feiret sine første 200 i 2011. Den tredje konferansen er den niende verdenskongressen om  "Constitutional Challenges: Global and Local".

Universitetet i Oslo har store ambisjoner for sitt bidrag til jubileumsmarkeringen. Vi ønsker velkommen til våre arrangementer.  

Global helserapport lanseres

I morgen braker det løs. Etter to års ganske intenst arbeid og møter i tre verdensdeler lanserer vi rapporten fra vår Lancet-UiO-kommisjon om global helse. Dette skjer i Gamle Festsal kl 12 i morgen – altså på tirsdag 11. februar. Lanseringen streames på kommisjonens sider. Rapporten kommer ut som eget hefte i The Lancet og har fått tittelen The Political Origins of Health Inequity: Prospects for change.

                                                                                                                           Rapporten handler om politikkområdene utenfor det globale helsesystemet – om hvordan beslutninger som tas i disse politikkområdene påvirker helsen.  Om hvordan spekulering i matvarepriser og markedsføring av usunn mat bidrar til sult og feilernæring, overvekt og diabetes. Om hvordan krisepakker sys sammen og handelsavtaler inngås uten at det tas hensyn til konsekvenser for helse. Om hvordan mektige transnasjonale selskaper kan innskrenke nasjonalstatenes muligheter til å forebygge sykdom. Helse kommer altfor ofte i skyggen av økonomiske mål.

Så kan man si at dette er velkjent og at det er slik det alltid vil være i en verden som søker etter økonomisk vekst. Kommisjonen er av en annen oppfatning og hevder at helseulikheter er uakseptable dersom de kan unngås eller reduseres
gjennom politiske tiltak. Politikere kan velge å legge helse inn i bunnlinjen når handelsavtaler inngås og når politikk utformes, når krisepakker sys sammen og når reguleringsmekanismer diskuteres. For det er helse i alle politikkområder.

Selveste Adam Smith påpekte farene ved ensidig dyrking av markedskreftene. Kalle Moene skriver: “I wish to demonstrate how Smith considered unequal power, unequal opportunities, and unequal pay to be closely related, and how these disparities have devastating effects on the utilization of human
resources and on economic development. Smith's commitment to progress
through equity, I claim, is the real moral sentiment of Wealth of Nations.” (''The Moral Sentiments of Wealth of Nations'', the Adam Smith Review, vol 6, 2011)

De store helseulikhetene vi ser i verden i dag, drives og videreføres av politiske faktorer som kommer i tillegg til de forskjellene som skyldes biomedisinske faktorer og biologisk variasjon. Det er disse politiske determinantene for helse som vil bli debattert ved lanseringen i morgen. Det er disse politiske determinantene vi må angripe for at en større del av verdens befolkning skal kunne ta del i den enorme utviklingen som har skjedd innen forebygging og behandling i løpet av den siste generasjon.                                                                                                                                                                                Les også gjerne min artikkel i World Health Summit: "Global Governance for Health" og kronikk i Aftenposten tirsdag 11. februar.

NOKUTs studiebarometer er lansert

Mandag lanserte NOKUT studiebarometeret.no.  Denne tjenesten er basert på en ny nasjonal undersøkelse av studentenes tilfredshet, gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Vi er glad for at NOKUT har utviklet denne tjenesten, som kan bli viktig både for studenter og studiesteder.

For oss er kunnskap om studentenes tilfredshet et nødvendig bidrag til arbeidet med studiekvalitet.

UiO har ambisjoner om å være et ledende internasjonalt universitet. Det innebærer at vi må stille høye faglige krav til våre studenter, og studentene må stille høye krav til oss. Vi gleder oss over at våre studenter jevnt over er meget godt fornøyd med studiene, finner dem faglig utfordrende og har ambisjoner om gode resultater på egne vegne. Samtidig gir studentene oss tilbakemeldinger det er viktig å lytte til når vi skal jobbe videre med faglig oppfølging og nyskapende undervisnings- og vurderingsformer.  Undersøkelsen forteller oss at vi må legge enda mer vekt på oppfølgingen av den enkelte student.

I disse dager søker mange ungdommer etter informasjon om studietilbud og studiesteder. Årets frist for å søke opptak til høyere utdanning nærmer seg.

En av målsettingene for studiebarometeret.no er at utdanningssøkere bedre skal kunne sammenlikne studiekvalitet på tvers av utdanningsinstitusjoner. Jeg vil tro at portalen kan være et viktig supplement for mange fremtidige søkere som søker informasjon om studier. Det er imidlertid viktig å vite at kun 40 % av norske studietilbud er inkludert i portalen.  Mange små og spesialiserte fag er ikke med fordi antallet respondenter er for lavt.

Vi vet at studenter som har satt seg godt inn i informasjon om studieprogrammet før de begynner, vil ha en bedre studieopplevelse, og større sannsynlighet for å fullføre. Jeg vil oppfordre alle utdanningssøkere til å bruke de informasjonskanalene som finnes. Bruk nettsidene våre aktivt for å lære om våre studieprogrammer, snakk med UiOs studentmedarbeidere på utdanningsmesser og skolebesøk rundt om i landet, besøk UiO på Åpen dag 13. mars, søk råd hos studieveiledere.

Jeg ønsker alle et godt studievalg!

Forelesninger på podcast - ett år etter

I 2012 tok Det juridiske fakultet et viktig initiativ: Det skulle bli enkelt for fakultetets undervisere å få podcastet forelesningene sine. Antall opptak økte, og i vår regner fakultetet med å foreta hele 120 forelesningsopptak. Denne utviklingen gleder meg. Det er inspirerende å se at UiO-enheter arbeider med nye læringsformer, og at vitenskapelig ansatte med en hektisk hverdag ønsker å utvikle undervisningspraksisen sin.

For ett år siden (31/1) skrev jeg i bloggen min at podcasting av forelesninger må bli en viktig del av UiOs virksomhet, og jeg så for meg at vi kunne komme et godt stykke videre med dette innen året var omme. Med fasiten i hånd kan jeg si at det har vi. Her er noen flere eksempler fra enheter som har tatt grep:

Humanistisk fakultet utlyser i disse dager en podcastkonkurranse for underviserne ved fakultetet. Vinneren mottar 30000 kroner som vil øremerkes tiltak som kommer undervisningen til gode.

Institutt for biovitenskap startet med prøveopptak av grunnemnet i biologi forrige semester. Neste semester skal det podcastes for fullt. Instituttets forelesningsopptak legges ut både på emnesidene og på Youtube.

Kjemisk Institutt har siden 2012 eksperimentert med forskjellige varianter av podcast og hvordan disse kan supplere den ordinære undervisningen. Instituttet melder om gode tilbakemeldinger fra studentene. Mange benytter podcastene til repetisjon av forelesningene.

                                                                                                                                                                                                                                                                            Jeg håper og tror disse nye initiativene vil etablere seg som en fast del av undervisningstilbudet til studentene. For podcast fungerer. Teologisk fakultet var tidlig ute og har i flere år podcastet forelesninger , og Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk har gjennom flere semestre podcastet Exphil-forelesningene med et høyt antall seere. De kan melde at podcastsidene til emnet hadde over 10000 klikk forrige semester! Dette gir ringvirkninger, og dette semesteret gjøres det forelesningsopptak av hele 14 emner på instituttet. 

Da jeg skrev bloggposten for et år siden hadde USIT nettopp startet en tjeneste for opptak av forelesninger. Tjenesten gjør det svært enkelt for undervisere å podcaste forelesningene sine. USIT melder om flittig bruk, men at de har kapasitet for flere. I løpet av våren lanserer dessuten USIT et mediearkiv som vil gjøre det enklere å lagre og tilgjengeliggjøre video for alle plattformer.

Jeg oppfordrer flere til å prøve ut opptak og podcast av forelesninger. Det bidrar til mer fleksibel undervisning og det gir muligheter for repetisjon. Dessuten er det helt i tråd med våre studenters ønske og Studentparlamentets soleklare oppfordring.

Podcast er et nyttig læremiddel for studentene. Podcast har kommet for å bli. Start med podcasting her.

 

 

Jubileumsstart i Botanisk hage

Tre tusen mennesker i Botanisk hage en kald januardag? Ja, det var fasiten etter åpningen av Naturhistorisk museums 200-årsjubileum på lørdag. Barn og voksne møtte opp for å se på isskulpturer og utforske islabyrinten – laget av 70 tonn Tynset-is. Det varmet å se så mange mennesker.

Jubileumsstarten viser det spesielle og gode forholdet som Oslos befolkning har til hagen og museet på Tøyen.

Naturhistorisk museum, som Botanisk hage er en viktig del av, ble altså grunnlagt i 1814, samme år som grunnloven kom til. Hagen og Naturhistorisk museum ble prioritert da det nye universitetet skulle bygges. I hagen skulle dyrkes vakre planter fra fjerne strøk, og her skulle man få kunnskap og inspirasjon om hagebruk og jordbruk.

Men bak etableringen lå det sikkert enda større visjoner. Et universitet må åpne seg mot samfunnet, og det må nå alle generasjoner. Det må vekke nysgjerrigheten. Det må vise oss hvor vi kommer fra og den verdenen vi er en del av. Gjennom botanisk hager og museer skal universitetene få oss til å reflektere over de store sammenhengene. Kunnskap var viktig for å gjøre grunnloven livskraftig.

Det samme kan vi si i dag, i det året vi feirer vår grunnlov og vårt demokrati.

Bare for noen få dager siden skrev jeg en blogg om universitetets tilblivelse. Jeg pekte på Nicolai Wergelands skrift Mnemosyne som ga oss oppskriften på et «fullstændigt universitet». Mnemosyne var mor til de ni muser – gudinnene for kunst og vitenskap. Museene har fått sitt navn fordi de skal være templer for musene. Uten slike templer, intet fullstændigt universitet.

Vi rører derfor ved noe grunnleggende ved vårt universitet når vi i disse dager og i museets jubileumsår skal utvikle Tøyenområdet videre. Det er politisk vilje for å løfte Tøyen til et arnested for naturvitenskapene – for formidling, forskning, utdanning og for rekruttering av kandidater til de fagene som dessverre altfor ofte velges bort av norsk ungdom. Vi snakker om veksthus, vitensenter og helt påkrevet restaurering av museumsbygningene. Og vi snakker om å bygge broer mellom museum og skoler. Vi håper at elevene på Tøyen skole skal bli ekstra interessert i miljø- og naturfag. Og like nedenfor hage og museum åpner i høst Hersleb videregående skole, hvor fag som biologi og geofag skal være særlig viktige. Jeg ser for meg at Naturhistorisk museum skal bli akse for et stadig sterkere faglig samarbeid mellom skole og universitet.

   

Tilbake til nysgjerrigheten. Ved jubileumsstarten på lørdag snakket jeg med flere av de sjetteklassingene på Tøyen skole som hadde vært med på å lage isskulpturene. Jeg spurte en av disse elevene om hva den forestilte, den isskulpturen hun selv hadde laget. «Det er bare fantasi», sa hun.

Fantasi er ikke «bare», det er flott, og det er akkurat dette isskulpturer, labyrint og museet i stort skal stimulere til. Jeg er sikker på at Naturhistorisk museums nye styreleder, Kristin Halvorsen, tenkte det samme der hun sto i lyset av isskulpturene.

Forskerkursportal opprettet

I forrige blogg skrev jeg om samarbeid for å sikre og forbedre arbeidsmiljøet ved norske universiteter og høgskoler. Nå er jeg gjort oppmerksom på et annet vellykket eksempel på nasjonalt samarbeid: Etablering av forskerkursportal.

Også dette prosjektet er finansiert gjennom SAK-ordningen (Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon). Prosjektet har tittelen "Nasjonal samordning av doktorgradskurs i samfunnsvitenskapelige fag" og fikk et tilskudd på 1 million NOK fra Kunnskapsdepartementet via Universitets og Høgskolerådet (UHR). Prosjektet ble initiert av Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag og ble drevet av Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO. Prosjektets mandat var:

1. Kartlegge eksisterende programstruktur og kurstilbud i samarbeid med fagrådene
2. Etablere felles plattform for kunngjøringer
3. Komme med forslag til tiltak for nasjonal koordinering
4. Utvikle en infrastruktur i form av koordinerings- og oppfølgingsrutiner

Kartleggingen viste at alle samfunnsvitenskapelige fakultetene i Norge var positive til en bedre koordinering i form av informasjon om kurstilbud for ph.d.-kandidater gjennom en nasjonal forskerkursportal.

Portalen ble åpnet våren 2012. Alle samarbeidende institusjoner har administrative kontaktpersoner med ansvar for innlegging av aktuelle ph.d.-kurs. I tillegg til partnerinstitusjonene annonserer flere andre institusjoner sine ph.d.-kurs gjennom portalen. Her er portalen "PhD Courses in the Social Sciences - Norwegian website for PhD courses in social science subjects at Norwegian universities".

Formålet med portalen er å gi en samlet oversikt over doktorgradskurs innenfor de samfunnsvitenskapelige disiplinene ved norske universiteter. Kandidater som benytter portalen kan søke etter relevante ph.d.-kurs ut fra kursdato, tema eller institusjon. .

Følgende krav stilles til kurs som skal publiseres i portalen: Kurset må være åpent for andre doktorgradskandidater enn institusjonens egne, kurset må ha eksamens-/dokumentasjonskrav, og kurset må være konsentrert i tid.

Forskerkursportalen er et godt eksempel på samarbeid mellom norske universiteter. Og et godt eksempel på at man kan få mye ut av relativt beskjedne midler dersom forutsetningene og motivasjonen for samarbeid er på plass.

Arbeidsmiljø for kreativitet

Samarbeidet mellom norske universiteter og høyskoler blir stadig mer omfattende og intimt. Og noen ganger kan mye skje for små midler. Nå har vi fått et nytt verktøy for å sikre og utvikle godt arbeidsmiljø.   

Verktøyet har fått navnet ARK (Arbeidsmiljø- og Klimaundersøkelser), og er gjort tilgengelig for alle virksomhetene i sektoren.

Gjennom Universitets- og Høgskolerådet (UHR) fikk universitetene 1.5 millioner kroner. Dette var den spiren som trengtes for at de fire største universitetene kunne gå sammen om å utvikle et verktøy for kartlegging og utvikling av arbeidsmiljø. Verktøyet er spesielt tilpasset UH-sektoren. Forskere og administrativt ansatte har jobbet tett sammen og har levert et verktøy med et teoretisk og forskningsmessig utgangspunkt for beste praksis i arbeidsmiljøutviklingen.

ARK har som mål å bygge gode arbeidsmiljø som leverer fremragende forskning og utdanning. ARK er tatt i bruk ved flere institusjoner i sektoren. Det har vært viktige diskusjoner om hvordan en kan dyrke fremmende og redusere hemmende arbeidsmiljøfaktorer. I løpet av 2014 vil en betydelig andel av sektorens institusjoner ha tatt ARK i bruk. 

ARK er et godt eksempel på at SAK midler – om enn beskjedne - kan være viktige såkornmidler:

- virksomhetene i sektoren har fått et felles verktøy som kan danne en felles referanseramme med et felles begrepsapparat. Ved å bruke ARK kan vi sammenligne oss med hverandre, internt i U&H-sektoren.

- I ARK legges det opp til at interne krefter skal få opplæring i bruk av verktøyet og at disse personene skal kunne møtes på tvers av institusjonene og dele erfaringer. Dette vil bygge kompetanse som forblir i virksomhetene på en helt annen måte enn om vi hadde brukt eksterne konsulenter.

- Gjennom ARK er det lagt opp til at forskere skal følge prosesser der ARK brukes. Dette vil bidra til at en får fram ny kunnskap om problemstillinger som er aktuelle for oss, og at verktøyet hele tiden utvikles og tilpasses våre behov. Forskere fra flere universiteter og høgskoler har meldt sin interesse, og flere artikler er under produksjon.

Et godt arbeids- og læringsmiljø er avgjørende for å utløse den kreativiteten som er selve urkraften i et ambisiøst universitet. Nå har vi et nytt verktøy som kan bidra.