Bloggen til Ole Petter Ottersen

Gratulerer med dagen til Det Norske Studentersamfund

I dag – 2. oktober 2013 - er det 200 år siden Det Norske Studentersamfund (DNS) ble stiftet. På vegne av ledelsen ved Universitetet i Oslo vil jeg gratulere med jubileet og takke for stor innsats gjennom alle år.

For det er ingen tvil om at DNS har preget UiO og våre studenter – ja, hele vårt samfunn. Fra Norges første studentsamfunn ble stiftet 2. oktober 1813 til i dag har «landets frieste talerstol» gitt oss nye stemmer inn i politikken, inn i universitetssamfunnet, ut i verden og internt i de ulike studentforeningene. I DNS har det vært høyt under taket og plass til alle.

Det Norske Studentersamfund har hatt en viktig rolle ved å bidra til godt læringsmiljø. Det en gjør ved siden studiene bidrar sterkt til at studietiden blir så spennende. I DNS finnes det foreninger for enhver smak. Om man ønsker å drive med teater, filmvisning, radio eller arrangere debatter så er DNS stedet.  Slike aktiviteter gir verdifull erfaring som studentene tar med seg videre senere i arbeidslivet. 

I et intervju sier dagens leder for DNS, Silje Andersen, at DNS «til enhver tid har vært det studentene har ønsket at det skulle være». Naturlig nok har profilen endret seg gjennom de 200 årene som er gått siden de 17 første studentene etablerte landets første studentorganisasjon.  DNS har vært med oss gjennom nasjonsbygging og selvstendighet, gjennom industrialisering, innføring av parlamentarismen, to verdenskriger og en turbulent politisk epoke med steile fronter og skarpe fiendebilder. I dag er DNS en viktig trivselsfaktor for Oslos studenter, et sted der man kan engasjere seg, utvikle seg og finne venner for livet. 

En politisk sak som er viktig for DNS også i dag, er kampen for studenters levekår. Over 70 prosent av studentenes lån og stipend går til bolig. Det bygges for få studentboliger, selv om utviklingen har vært positiv. Heltidsstudenten er truet, og vi kan gå en fremtid i møte der sosioøkonomiske faktorer får økt betydning for studier og yrkesvalg. Ledelsen ved UiO og hele DNS er på samme lag her. Vi vil sikre gode levekår for studentene og lik rett til utdanning.

Studentersamfundet har lagt opp til en inkluderende og morsom feiring. Feiringen starter i åpent hus den 2. oktober kl. 18, og det blir konserter for enhver smak. DNS har allerede fått 1 million kroner i bursdagsgave fra UiO. Selv skal jeg delta på lørdag, og blant annet få æren til å stifte nærmere bekjentskap med Hans Majestet Grisen.

Gratulerer med dagen! Universitetet i Oslo er stolt av DNS og sine studenter.  
 

Nordisk møte for studentombud

Denne uken varstudentombudet ved UiO vertskap for det første nordiske møtet for studentombud. Å utveksle erfaringer på tvers av landegrenser er viktig. Med på møtet var studentombud fra Karlstad, Lund, Gøteborg og København. Etter hvert som ordningen med studentombud setter seg, vil sannsynligvis flere komme til - også i Norge. Jeg traff alle representantene i dag og fikk høre litt om hvordan studentombudene har fungert i andre nordiske land.

I Sverige er studenter omfattet av arbeidsmiljølovgivningen, og det rettslige vernet av studentens læringsmiljø er kanskje enda bedre der enn i Danmark og Norge. Studentombudsordningen er også mer utbredt i Sverige, hvor man i tillegg har «studentarbeidsmiljøombud». Studentombudene ved Københavns universitet og her på UiO forteller at det har vært spesielt nyttig å møtes da de er først ute i hvert sitt land. De har vært i jobben fra henholdsvis 1. januar og 1. februar i år, og har hatt kontakt med hverandre fra et tidlig tidspunkt. De har begge sett frem til å knytte kontakter med flere kolleger i Norden, og legger ikke skjul på at de også ønsker seg flere kolleger innenfor sine respektive landegrenser.

Strategi 2020 har et eget kapittel om arbeids- og læringsmiljø. Ja, UiO har som mål å tilby landets beste læringsmiljø. Å ha et studentombud er et av flere tiltak for å nå dette målet. Studentene skal ikke være redde for å si fra når ting ikke er som de bør være. Kritikk må vi tåle, og gjennom kritikk blir vi bedre. Spesielt viktig er det å avdekke eventuelle systemfeil.

 Vi ønsker de nordiske studentombudene lykke til i deres videre arbeid.
 

Meld deg på til Idéprisen 2013

«Enhver problemløsning er en potensiell innovasjon.» Her har vi det utvidete innovasjonsbegrep i et nøtteskall.

Inven2 – som nå beskrives som Nordens mest effektive innovasjonsselskap – har hvert år en idékonkurranse. Selvsagt også i 2013, som er UiOs innovasjonsår. Om du har en idé til et nytt produkt eller en ny tjeneste, kan du sende den inn til Inven2 innen 11. oktober. Vinneren mottar kr 100 000 og får verdifulle kontakter hos Inven2.

Målsettingen med konkurransen er å inspirere ansatte og studenter ved UiO, Oslo Universitetssykehus og Helse Sør-Øst til å reflektere over hva egne idéer kan brukes til. De eneste kriteriene for idéen er at den må ha et forretningsmessig potensial og en plan for realisering.

Om du synes 11. oktober kommer brått på må du ikke fortvile. Til våren blir det en ny runde med UIOs Innovasjonskonkurranse «Rektors utfordring».  Sammen med Oslo kommune utfordrer vi dere denne gang til å tenke nytt om helse- og velferdsteknologi.

Jeg er veldig glad for at UiO og Helse Sør-Øst har Norges største aktør innen forskningskommersialisering. Inven2 satte i fjor rekord i antall ideer og patentsøknader, og så langt tyder alt på at den rekorden blir slått igjen i år. Jeg gratulerer på forhånd, og ønsker lykke til med Idékonkurransen 2013. 
 

UiOs energisatsing formelt åpnet

I Universitetsstyrets møte den 19. juni i fjor ble det bestemt at UiO skal opprette en tverrfaglig og tverrfakultær satsing på utdanning, forskning og innovasjon innen energi og energisystemer.

I går ble satsingen formelt åpnet. Det var invitert til lanseringsmøte i Georg Sverdrups hus. Departementer, næringsliv, institutter og organisasjoner var godt representert. Selv om den formelle åpningen fant sted i går, er UiO:Energi allerede godt i gang. Et masterprogram er etablert med undervisningsstart i august 2013.

Hovedmålet for UiO:Energi er å utvikle og formidle kunnskap som kan brukes til å omstille produksjon, distribusjon og forbruk av energi slik at man bedre kan møte dagens behov uten å forringe mulighetene for fremtidige generasjoner. Bærekraft og tverrfaglighet er nøkkelord. UiO har en rekke fremragende forskningsmiljøer innen energi og vil etter mitt syn kunne konkurrere på høyt internasjonalt nivå innenfor dette feltet.

I min innledning i går minnet jeg om at minst to milliarder mennesker opplever mangelfull tilgang på energi som en avgjørende hindring for bedre livskvalitet. Vi snakker om en av de store globale utfordringene som vår Strategi 2020 henviser til. Også i den velstående del av verden er forholdet mellom etterspørsel og tilbud av energi en utfordring. Stabil tilførsel av energi til overkommelige og forutsigbare priser - samtidig som vi legger om til økt bruk av fornybare energi kilder - er av stor betydning for næringsliv, samfunnsliv og private husholdninger.

Vår tids aller mest krevende utfordring på energiområdet ligger nettopp i kombinasjonen av udekkede grunnbehov for store folkegrupper, økende produksjon og forbruk i verden sett under ett, og risiko for alvorlige og langvarige skadevirkninger av de produksjons- og forbruksmønstre som dominerer i dag. EU har et ambisiøst mål om å skape et samfunn med et rent, sikkert og effektivt energisystem innen midten av dette århundre. En forutsetning for å nå disse målene er i følge EUs strategidokumenter at vi får etablert et effektivt samarbeid mellom samfunnsfag/humaniora og teknologi/naturvitenskap. Fra EUs side legges det vekt på at utdanningen må koble forskning og innovasjon slik at vi utvikler den kompetansen som trengs for å gjennomføre omstillingen av vårt energisystem.

Utfordringen for universitetene er å sikre grunnleggende og langsiktig forskning innen hele energi- og klimafeltet. Det er denne utfordringen UiO ønsker å ta med sitt energi-initiativ. Visjonen er å utnytte UiOs store faglige bredde fullt ut slik at universitetet om få år fremstår som en av de fremste institusjonene i Europa for tverrfaglig forskning og utdanning innen energi. Satsingen har deltagelse fra Det juridiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det humanistiske fakultet og Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet.

Utfordringene innen energifeltet er enorme. Vi ønsker å sikre energi til alle, men samtidig bevege oss fra et høykarbonsamfunn til et lavkarbonsamfunn. Universitetene må være med for at ligningen skal gå opp. Det er i møte med energilandskapets kompleksitet at vi må dra nytte av universitetets store faglige bredde.
 

Faglige prioriteringer ved MN-fakultetet

For en uke siden blogget jeg om faglige prioriteringer ved Det humanistiske fakultet. Da reflekterte jeg over hvor viktig det er å identifisere og dyrke fram de områdene som allerede hevder seg godt eller som har potensial for å gjøre det.

Faglige prioriteringer er ingen enkel øvelse. Det finnes ingen fasit, ingen ferdigskrevet oppskrift. Forskjellige fakulteter og institutter vil velge forskjellige løsninger. Dette skal vi respektere. Og lære av.

For et par uker siden var jeg invitert tilDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet for å være «opponent» ved fremlegging av forslag til endringsmiljøer. Opprettelsen av slike miljøer er et element i fakultetets prioriteringsprosess. Som opponent ved seminaret fikk jeg anledning til å være med i en spennende diskusjon. Og jeg fikk lov til å stille kritiske spørsmål – også av faglig karakter. Selvsagt uten å ha noe med evaluering og beslutningsprosess å gjøre.  

Det var interessant å komme under huden på MN-fakultetets prioriteringsprosess på denne måten. Med utgangspunkt i Strategi 2020 har MN-fakultetet formulert en ambisjon: Fakultetet skal være et av Europas mest attraktive miljøer for forskning og utdanning innen matematikk, naturvitenskap og teknologi (realfag). Fakultetet slår fast at det er attraktivt på flere områder allerede i dag. Men for å være attraktiv i bredden av realfagene ser fakultetet behov for å utvikle seg videre, utnytte handlingsrommet og prioritere ressursene riktig.

Den største enkeltressursen er stipendiatstillinger. Fakultetet har derfor startet en treårig prosess der disse stillingene skal tilordnes utvalgte satsinger. Satsingene velges ut gjennom tre prosesser:

  • En prosess som i sin helhet styres og drives fra fakultetsnivå og skal ende opp i en satsing på endringsmiljøer.
  • En etterfølgende prosess der instituttene foreslår egne satsinger.
  • En liten andel av ressursene er satt av til særskilte tiltak, f.eks. til bruk når det dukker opp særlig dyktige kandidater utenfor satsingene.

Fakultetets mål med endringsmiljøer og instituttspesifikke satsinger er å gjøre fakultetet mer konkurransedyktig, ikke minst i "kampen" om de store ressursene som ligger i ordningen for Sentre for fremragende forskning og fremragende innovasjon (SFF/SFI), Forskningsrådets programmer og EUs Horisont 2020. Jeg går ut fra at fakultetet har ambisjoner om å følge opp sin suksess i Det europeiske forskningsrådet (ERC) og sørge for at UiO kommer enda høyere opp på listen over europeiske universiteter med ERC-støtte. Jeg er helt sikker på at det er mange forskningsmiljøer ved fakultetet som har potensial for å vinne frem i ERC – i tillegg til de som har fått tilslag allerede. Dette sier jeg etter å følt ERC på pulsen i mange år - som leder av ett av ERCs fagpaneler. UiO har nå 23 ERC-bevilgninger. Vi må krysse 30 i løpet av de to-tre neste årene. 

Jeg forstår at finalistene blant endringsmiljøene kunngjøres den 23. september. Jeg ser fram til å følge denne prosessen videre og gir full støtte til prosess og ambisjoner.

 

 

 
 

Nytt Si fra-system for studenter

I dag 18. september lanserer UiO, som det første norske studiestedet, et elektronisk Si fra-system for studenter.

Nå kan studenter bruke elektroniske nettskjema for å varsle, klage eller gi positive tilbakemeldinger på læringsmiljøet. Systemet har trafikklyset som symbol.

Dette systemet skal ikke erstatte den felles innsatsen som allerede gjøres når studenter, studenttillitsvalgte, læringsmiljøkontakter og ansvarlige for læringsmiljøet søker å løse utfordringer som oppstår på hvert enkelt studieprogram. Flere og flere lokale arbeidsmiljøutvalg tar opp læringsmiljøsaker og det er også et av målene for Si fra-systemet at studenter og ansatte i fellesskap finner gode lokale løsninger når problemer oppstår.

Men noen saker er for sensitive til å skulle løses i åpne fora, og andre lar seg ikke så lett løses lokalt. Gjennom den røde linjen skal derfor studentene kunne varsle dersom de kommer over situasjoner som bryter med etikk, lov eller regelverk. Nettskjemaet som studenten fyller ut, blir kryptert, slik at uvedkommende ikke skal få tilgang til innholdet. Studenten vil få svar innen en uke med informasjon om videre saksgang og hvem som er ansvarlig for å løse saken. Enhet for internrevisjon vil automatisk få kopi av alle saker i rød linje og vil kunne påse at saksgangen skjer etter felles prosedyrer.

Gjennom gul linje kan studentene melde inn klager på det fysiske og sosiale læringsmiljøet.  Dette dreier seg om mindre alvorlig problemer enn de som meldes inn via den røde linjen. Det kan være problemer som instituttet, fakultetet eller universitetet bør vite om for å styrke læringsmiljøet. Her er ikke opplysningene i skjemaet kryptert.  Studenten vil få svar innen tre uker.

Samtidig åpner vi for at det også skal være mulig å komme med ros og gode ideer. Vi vil høre om gode læringsmiljøtiltak som kan komme flere studenter til gode. Dette kaller vi den grønne linjen.  Her kan studenten også foreslå kandidater til Læringsmiljøprisen til Universitetet i Oslo.

Hvert fakultet har valgt ut tre personer som mottar og avgjør hvor sakene best bør løses. Disse har sammen med saksbehandlere fått opplæring i Si fra-systemet og i rutiner for håndtering av sakene. Det ligger informasjon om Si fra-systemet på nettet, men studenten kan også oppsøke studentombudet eller SiOs rådgivning for å få veiledning om hvordan systemet fungerer.

Vi er stolt over at vi har fått på plass Si fra-systemet. Vi har hatt rutiner for varsel og klager på læringsmiljøet tidligere, men med elektroniske nettskjema sammen med god informasjon om videre saksgang, håper vi det vil oppleves enklere og tryggere å si fra. Målet er at UiO tidlig kan fange opp sider ved læringsmiljøet som ikke fungerer og bygge videre på det som fungerer bra.

Ved hjelp av Si fra kan vi bli et enda bedre universitet.

 

Faglige prioriteringer ved UiO

Universitetet i Oslo er et breddeuniversitet og det vil vi fortsette å være. Men det betyr ikke at vi kan være gode på alt. Alle universiteter er nødt til å prioritere, og vårt eget universitet er intet unntak. Vi må identifisere og dyrke fram de områdene som allerede hevder seg godt eller som har potensial for å gjøre det. Dette må vi få til, samtidig som vi ivaretar alle våre samfunnsoppdrag på en god måte. Ingen enkel øvelse.  Visjonen er et Kunnskaps-Norge med en tydeligere arbeidsdeling mellom institusjoner som er bevisst på betydningen av høy kvalitet både i forskning og utdanning. Denne visjonen deler vi med våre myndigheter.

Alle fakultetene er pålagt å gjennomføre faglige prioriteringer. I denne bloggen vil jeg fremheve det gode arbeidet som gjøres ved Det humanistiske fakultet. Styret ved HF har vedtatt å satse på sterke forskningsmiljøer som også kan dokumentere god studiekvalitet. Forskningsmeldingen og vår egen strategiske plan er tydelig på dette: At vi må bli dyktigere til å koble vår beste forskning til fremragende utdanning. Kun på denne måten kan vi innfri de høye ambisjonene som ligger innbakt i vår Strategi 2020. 

I en prioriteringsprosess må det være transparens og medvirkning, samt en solid forankring i planverk, styrer og ledergrupper. Og kriteriene må være klare og forståelige. Det humanistiske fakultet har valgt publisering, prosjekter, forskningssamarbeid og gjennomføringstid for stipendiater som grunnlag for å identifisere områder med høy forskningskvalitet. For å bli prioritert har fakultetet også stilt krav om god studiekvalitet og internasjonalisering. Som et ledd i prosessen vil HF gi støtte til etablering av såkalte forsterkede masterprogram, der god studentoppfølging og tett kobling til forskning er sentrale elementer.

Fakultetet vil også utpeke tematiske satsinger og tverrfakultære samarbeidsområder.

Vi gir vår fulle støtte til HFs prioriteringsprosess og ser fram til å følge den videre.  Fakultet skårer allerede høyt på mange av de rangeringene vi elsker å hate. Nå legges lista enda høyere. Slik det må gjøres i et ambisiøst universitet.   
 

Krafttak for kunnskap med ny regjering

Så er spenningen utløst. Det blir ny regjering. UiO gratulerer, og noterer seg de høye ambisjonene i partiprogrammene. Nå gjelder det at ambisjonene om kunnskapssamfunnet omformes til praktisk politikk.

Den nye regjeringens forsknings- og utdanningspolitikk må utformes innenfor en internasjonal referanseramme. For nå er det fri flyt av studenter, forskere og ekspertise over Europas landegrenser. Dette er en villet utvikling. Men samtidig er dette en utvikling som setter store krav til vår egen dyktighet. For å tiltrekke oss talenter og holde på våre egne må vi være minst like attraktive som universitetene ved de store veikryssene i Europa. Mange universiteter i verden rundt oss satser friskt. Da må vi selv løpe fortere bare for å holde følge.

UiO er med på laget for å skape et krafttak for kunnskap.

Mye av oppskriften for et slikt krafttak ligger innbakt i de nye regjeringspartienes valgprogram. Det dreier seg om styrking av kvalitet i forskning og utdanning, stor vekt på langsiktighet og forutsigbarhet, styrking av institusjonenes grunnfinansiering, og økning av rammen for resultatbasert finansiering. Sikring av høy kvalitet på bygg og infrastruktur hører også med til oppskriften. Samtidig må vi som institusjoner prioritere og satse på det vi allerede er gode på.  

Det er viktig for samfunnsutviklingen at det i den nye regjeringserklæringen legges inn tiltak for å høste fra all den innovasjonen som skjer ved våre høyere utdanningsinstitusjoner. Det er nå ti år siden innovasjon ble en lovpålagt oppgave.  Lovendringen har styrket entreprenørånden ved våre universiteter og høyskoler og har brakt et stort antall idéer inn i et innovasjonsløp. Nå har vi et mulighetsvindu for å dra nytte av denne utviklingen slik at vi kan danne grunnlag for nytt næringsliv og bedre tjenesteytende og offentlig virksomhet. For å få dette til, kreves mer risikovilje i finansiering av både innovasjon og forskning. Det trengs dynamikk og nytenkning i utformingen og finansieringen av studieløp.  Og ikke minst: Det trengs statlig kapital og risikoavlasting for å utløse privat investeringsvilje.

Dette skriver jeg om i Aftenposten i dag: Vi ser fram til en regjeringserklæring der kunnskapssamfunnet ikke bare brukes som begrep, men der det gis en oppskrift på hvordan vi skal komme dit. Veien fram krever mye, av våre myndigheter og av oss selv.


 

Høy temperatur på tampen av SVs jubileumsuke

SV har med stil og faglighet feiret sine første 50 år. Vel blåst! Avslutningsfanfaren kom på døra i dag tidlig – i form av A-magasinet. Her portretteres SV-fakultetet under tittelen «Maktblokken». Ingressen slår fast at uansett hvem som vinner valget, vil mye av makten komme fra samme blokk. Altså Eilert Sundts hus. Et hus som har vært med på å forme samfunnet. Kan man ønske seg en bedre bursdagshilsen fra Norges største avis?

Ordet «namedropping» får ny mening etter lesningen av A-magasinets oppslag. Her presenteres en lang liste over innflytelsesrike personer som kommer fra maktblokken ved SV. Ikke rart at jubileumsboka «Våg å vite» kan leses som en parafrase over Norges etterkrigshistorie.

Men så skulle altså jubileumsuka toppes med en debatt  – i samarbeid med Aftenposten. Som bakgrunn for debatten i jubileumsteltet lå spørsmålet om hvorfor forskning og høyere utdanning ikke er blitt de «brennhete valgkamptemaene» som de hadde fortjent å være. For hva sier ikke Knut Olav Åmås i dagens kommentar i Aftenposten? «Kunnskapspolitikken er det aller viktigste politikkområde fremover.» Noen som er overrasket over at jeg er hjertens enig?

I min innledning til debatten dvelte jeg ved visjonen om Kunnskapssamfunnet. Her kom jeg med et spark til utspørrerne i de debattene vi har vært igjennom:

Kunnskapssamfunnet er blitt et mantra over hele det politiske spektrum. Ordet er brukt hundreder av ganger i løpet av de ukene valgkampen har stått på.  Det er vanskelig å forstå hvordan dette har kunnet skje uten at politikerne er blitt tydeligere utfordret på hva som skal til for å komme dit – altså til Kunnskapssamfunnet. Med sorgløshet og letthet har politikerne kunnet benytte seg av mantraet uten å måtte forplikte seg.

Vi kan ikke trylle oss til et Kunnskapssamfunn. Med fri flyt av ekspertise, forskere og studenter over landegrensene kreves det mye for at Norges skal kunne hevde seg som Kunnskapssamfunn i årene som kommer. Det er et internasjonalt kappløp vi er inne i. Det betyr at norsk forsknings- og utdanningspolitikk må utformes innenfor en internasjonal referanseramme. 

I denne debatten skulle altså alt bli så meget bedre. Spenningen var stor: Ville dagens to ordstyrere – Knut Olav Åmås og Aslak Bonde – få politikerne til å gå inn i en diskusjon om hvordan ambisjonene om kunnskapssamfunnet best kan omformes til praktisk politikk?  Og ville vi få høre mer om hvordan Norge skal kunne stå frem som kunnskapssamfunn på en kompetitiv internasjonal arena?  Min oppsummering får vente. Men temperatur ble det. Så mye at det selv med to drevne ordstyrere ble vanskelig å styre ordet!

Det er en heder til SVs valgforskere at en av de siste debattene før valget ble lagt til Universitetet i Oslo. Valgforskningsprogrammet var representert i panelet med Bernt Aardal. Den store innsatsen til Henry Valen og Hanne Marthe Narud ble nevnt. Og da Bernt Aardal skulle kommentere SVs (altså partiets) oppslutning måtte Kristin Halvorsen gå.

Og med det var SVs (altså fakultetets) jubileum over.

Gratulerer med godt gjennomført jubileumsuke!
 

Gratulasjoner til Nordisk Institutt for Sjørett

Mandag var det UiOs fødselsdag. I går blogget jeg om SVs 50-årsjubileum. I dag er det Nordisk Institutt for Sjørett (NIFS) som skal hedres. Også de markerer sine første femti år.

Jeg kan vanskelig tenke meg noe institutt som i så stor grad har bidratt til den økonomiske særstillingen Norge befinner seg i.

Instituttet er verdenskjent for sin ekspertise innen sjørett og petroleums- og energirett. Som vi vet er det sjøretten som dannet grunnlaget for at oljen utenfor norsk sokkel faktisk tilfalt Norge. Og petroleums- og energiretten fulgte naturlig. NIFS leverer viktige bidra til forskning og undervisning på disse fagfeltene. Instituttet har et tett og forbilledlig samarbeid med forvaltning og næringsliv i Norden.

NIFS har god kontakt med aktørene innen sjørett, petroleums- og energirett, og instituttet arrangerer en rekke seminarer der både akademikere og praktikere deltar og bidrar. Flere av seminarene er godkjent som obligatorisk etterutdanning for advokater i bransjen.

I 2013, UiOs innovasjonsår, er det naturlig å tenke på instituttets bidrag. Sjøretten har jeg allerede nevnt. Petroleums- og energiretten likeså.  Andre bidrag kan også trekkes frem:

Erling Selvig har som leder av Banklovkommisjonen bidratt sterkt til arbeidet med å etablere et nytt samlet lovverk for finansinstitusjoner.

Erik Røsæg var pådriver for fornyelsen av Athenkonvensjonen for å bedre passasjerenes rettigheter. 

Forskerne på NIFS har bidratt til utviklingen av to viktige nasjonale standardkontrakter, nemlig Norsk Fabrikasjonskontrakt (Knut Kaasen) og Norsk Sjøforsikringsplan (Hans Jacob Bull og Trine-Lise Wilhelmsen). 

Knut Kaasen er engasjert i tvisteløsningsmetoder, særlig megling (herunder prosjektintegrert megling – PRIME http://www.bygg.no/2010/06/bj%C3%B8rvika-prosjektet-nesten-helt-konfliktfritt)

Dette er bare noen eksempler på hva instituttet har betydd for samfunnsutviklingen, nasjonalt og internasjonalt.  Jeg kunne ha laget listen mye lenger. 

Forskerne på NIFS har bidratt til utviklingen av den nordiske og internasjonale sjøretten gjennom deltagelse i nasjonal og internasjonal lovgivningsvirksomhet.

Instituttet er også vertsinstitutt for to av Juridisk fakultets tverrfaglige satsinger: Naturressursrett og Internasjonal kontraktsrett.

Femtiåringen ligger ikke på latsiden.  På vegne av universitetsledelsen: Gratulerer med unik innsats for samfunn og universitet. Stå på videre!