Bloggen til Ole Petter Ottersen

Formidlingsprofessorat ved UiO

Jeg har tidligere i denne bloggen omtalt formidlingsprofessoratet som UiOs styre nå har vedtatt å etablere. Det nærmer seg søknadsfristen 7. november og jeg gleder meg til å få dette professoratet på plass. Flere universiteter har hatt lignende professorater en tid allerede, og blant de mer kjente er Simonyi Professorship for the Public Understanding of Science ved University of Oxford. Uten å skremme potensielle søkere kan det nevnes at Richard Dawkins har sittet i dette professoratet.

Det er gledelig at det er økt oppmerksomhet rundt formidling av forskning. Sist ut i serien av gode nyheter var etableringen av en egen organisasjon for forskningsjournalister. Redaktør i Forskning.no, Nina Kristiansen, er en av initiativtakerne.

En professor i formidling av forskning og vitenskap kan gjerne ha en tverrfaglig orientering og bør delta i samfunnsdebatten når vitenskapsformidling står på dagsordenen. Jeg vil oppfordre til å dele informasjon om dette professoratet. Det er ikke lenge igjen før fristen utløper. 

-----------------------

Stillingsutlysningen: Professorat i formidling av forskning og vitenskap

Olympiske ringer i Partnerforums Høstkonferanse

«Ikke gå og sleng på Blindern - dra til Salamanca.» Dette var Bernt Hagtvets avslutningssalutt på Partnerforums høstkonferanse i går. Kultur og språk må binde Europa sammen. Og da må vi i Europas utpost dra til Salamanca, Bucuresti, Heidelberg eller en av de andre byene syd for oss for å forstå hva Europa er. I dagens Norge snakker vi verken tysk eller fransk, og at vi kan snakke engelsk er noe vi bare innbiller oss. Hagtvets hilsen på tampen av konferansen var litt av en salve. Men under spissformuleringene ligger det mer enn en kjerne av sannhet.  Hagtvets budskap var at internasjonalisering er viktig for at vårt kontinent skal ha en fremtid, basert på solidaritet og samforståelse. Her har universitetene et stort ansvar.  

«Norge – et nokså uavhendelig rike?» Dette var overskriften for Partnerforums høstkonferanse. Hvordan er vi rustet for internasjonalisering? Hva har vi å tape, og hva har vi å vinne?  På mange måter var konferansen en oppladning til grunnlovsjubileet neste år. Grunnlovens §1 var selve bakteppet. Og intet kunne vel passe bedre enn å ha konferansen i et bygg oppkalt etter Georg Sverdrup - han som var vår første professor i klassiske fag, han som bygget opp vårt universitetsbibliotek, og han som overleverte den underskrevne grunnlov til den valgte konge Christian Frederik.  

Over 200 var påmeldt til konferansen. Dette forteller meg at Partnerforum trengs. Vi har stor nytte av å møtes og av å lære av hverandre. Dette gjelder ikke minst i en tid der stadig flere utfordringer går på tvers av landegrensene og påvirker Norges suverenitet, demokrati, velferdsstat og forvaltning.  

Partnerforum er som kjent et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI og statlig forvaltning. Formålet med samarbeidet kan oppsummeres i tre punkter:

  • Partnerforum skal formidle forskningsbasert kunnskap
  • Partnerforum skal utveksle kunnskap mellom partnerne
  • Partnerforum skal bidra til å utvikle ny kunnskap og til å skape enda bedre dialog mellom partnerne

Partnerforum har i dag 22 partnere. Det er rekord, og vi setter stor pris på hver og en av dem. Allikevel er det selvfølgelig rom for enda flere!

Stortingsmelding 44 «Utdanningslinja» sier det er behov for mer samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv. I merknadene til Stortingsmelding 44 «Utdanningslinja» trekkes Partnerforum frem som et godt eksempel på et slikt samarbeid.

Men vi ønsker å ta et nytt og viktig skritt, utover offentlig sektor. Sammen med BI vil vi utvikle et Næringslivsforum. Forumet skal være et virkemiddel for kunnskapsutveksling etter mønster av Partnerforum. Dette er viktig fordi også næringslivet står overfor raske endringer og har behov for bedre tilgang på forskningsbasert kunnskap og forståelse. En «Frasparkfrokost» for Næringslivsforum vil bli arrangert på BI den 29. november i år. Påmelding kan skje til http://www.uio.no/naringslivsforum.

Emnet for frokostmøtet er høyaktuelt: Næringsliv i et endret klima – utfordringer og muligheter.  Følgende spørsmål vil bli diskutert:  

Hvordan kan næringslivet bli en større del av løsningen på klimaproblemene?
Hvordan kan næringslivet bedre forstå hva som skal til i møte med klimautfordringene?
Hva betyr samarbeid, innovasjon, kreativitet, lederskap og systemforståelse for endring?
Hva slags rammebetingelser trenger næringslivet for å bli en del av løsningen?

Tilbake til gårsdagens konferanse. På vei ut av auditoriet etter Hagtvets forelesning spurte jeg en av deltagerne om hvordan konferansen hadde vært. «Forelesningene grep inn i hverandre som olympiske ringer» var svaret. Gitt dagens tema var sammenligningen høyst relevant. Jeg tolker svaret som en utmerket attest til både til Partnerforum og til dagens forelesere.  Hjertelig takk til alle.

 

 

dagen@ifi - studenter møter næringsliv

Denne uka inneholder siste torsdag i oktober, og siste torsdag i oktober har siden 2003 vært dagen da studentene på Institutt for informatikk arrangerer dagen@ifi – landets største endags studentdrevne arrangement der studenter møter næringsliv. Arrangementet finner sted i Ole-Johan Dahls hus i Gaustadbekkdalen. Over 30 bedrifter har "stands" i foajéen, og i auditoriene Simula, Smalltalk og Java er det bedriftspresentasjoner med tilhørende diskusjoner hele dagen. Nytt av året er lyntalene som gis av representanter fra årets bedrifter. 
 

Dagen@ifi er først og fremst en møteplass mellom studenter og representanter fra næringslivet, men dagen@ifi inneholder også andre aktiviteter. Dagen krydres med en rekke konkurranser, arrangementet får besøk av stand-up-komikere, og Mikhael Paskalev og Murilo’s Wednesday Club vil sørge for god stemning fra konsertscenen om kvelden. Et arrangement av og med informatikk-studenter inneholder selvfølgelig også forskjellige typer (data)spill.

Takk til alle de entusiastiske studentene som hvert år gir oss et fantastisk arrangement, og ikke minst setter informatikk-faget på kartet både på og utenfor Universitetet i Oslo. I år er det tredje gang dagen@ifi arrangeres i informatikkens nye storstue i Gaustadbekkdalen.

(Dette blogginnlegget er skrevet sammen med dekanus Morten Dæhlen og tilnærmet samme tekst finner du på Dæhlens blogg)

Studiebarometeret: Nøkkel til forbedring

Er du andre- eller femteårsstudent ved et av UiOs studieprogram, har du denne måneden fått en e-post og sms om å delta på Studiebarometeret. Har du gjort noe med det?

Studiebarometeret er en spørreundersøkelse om hvordan studentene opplever kvaliteten på sitt studieprogram. Undersøkelsen skal sammenligne alle studieprogram i Norge, og gjennomføres av NOKUT (Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Årets undersøkelse er den første hvor alle studieprogram sammenlignes på nasjonalt plan.

Resultatet skal bli studiebarometer.no, en webside som skal lanseres 1. februar 2014. Her skal du kunne se studentenes egen vurdering av studiekvaliteten ved de ulike studieprogrammene. Jeg tror dette blir en viktig informasjonskilde for fremtidige søkere til høyere utdanning.

Men for at studiebarometer.no skal få en verdi, og for at hvert enkelt lærested skal kunne utvikle seg videre, er det viktig at så mange som mulig svarer på undersøkelsen. Og at dere svarer ærlig og konstruktivt. For å kunne svare, må du logge inn her med brukernavnet og passordet du har fått tilsendt på e-post fra NOKUT. Kanskje har dere lest vår nye årsplan, vedtatt i juni 2013? I denne planen står utdanningskvalitet som prioritet nummer én. Intet mindre.  Skal vi bli enda bedre på studiekvalitet er vi helt avhengige av tilbakemeldinger. Derfor  håper jeg at flest mulig av dere svarer på undersøkelsen innen fristen 4. november!
 

Sunn aldring og ny regjering

For noen dager siden kunne vi lese følgende på Seniorsakens hjemmeside:

«Veteranen Astrid Nøklebye Heiberg (77) er tilbake i regjeringskontorene som statssekretær for helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). I 2007 ble Astrid Nøklebye Heiberg utnevnt som Årets Hederssenior. I takketalen insisterte den populære hederssenioren på at samfunnet snart måtte ta i bruk den utrolige ressursen seniorer representerer. – Bruk oss, for vi er slett ikke gått ut på dato! Og det er nettopp det den nye helseministeren gjør nå. Astrid Nøklebye Heiberg vil fylle en av de viktigste stillingene man kan ha i Norge. Seniorsaken gratulerer!»

Jeg gratulerer, jeg også! Det er flott at det er et så stort aldersspenn i den nye regjeringen. Det er flott at det demonstreres for samfunnet og for all verden at man ikke går ut på dato når man fyller 70. Det ligger enorm kompetanse hos de eldre. Og det gleder meg stort at denne utnyttes, også langt inn i regjeringens korridorer.

Sunn aldring er viktig både for individ og samfunn. Ikke minst er sunn aldring viktig i et land der andelen eldre øker – som i Norge.

Aldring er et tema som skriker etter mer forskning. Vi må forstå hva som skjer i kroppen vår – og i hjernen vår – når vi eldes. Og vi må forstå hva som skjer når aldring går over i sykdom. Hvor stor rolle spiller gener og miljø? Kan man forebygge demens? Kan mental trening påvirke hjernens aldring?

Dette er noen av temaene som vil bli belyst i seminaret som finner sted i Universitetets Gamle festsal i Oslo sentrum den 14. november fra 12:30 til 17:00. Seminaret er åpent for alle. Send påmelding til invitasjon@admin.uio.no. Arrangementet er i samarbeid med Helse Sør-Øst og har fått tittelen «Sunn Aldring». Flere av våre fremste forskere vil snakke om aldring og forskning for morgendagens eldre. Temaet er helt sentralt for utviklingen av det norske samfunn og er en essensiell del av Universitetets store satsing på Livsvitenskap.

Så kan dere gjette hvem som vil åpne og innlede til seminaret. Jo, innleder er nylig tiltrådt statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Astrid Nøkleby Heiberg. Hvem ellers?

Velkommen til viktig møte.

En gyllen mulighet for kvalitetsformidling fra universitetene


Gjennom flere års intenst arbeid og med generøs finansiell støtte fra Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB er Store Norske Leksikon (SNL) omskapt til et kvalitetssikret leksikon på nett. Universitetene og Vitenskapsakademiet har vært sterkt inne i denne prosessen. Det ligger en digital gavepakke og venter på den nye regjeringen.

Universitetene har allerede avsatt midler til dette prosjektet. Men for å utløse gaven og sikre videre drift trengs en beskjeden driftsbevilgning fra Kulturdepartementet. Det dreier seg om ca. fem millioner kroner per år. Universitetene kan sikre og finansiere innholdet i leksikonet, men det er ikke innenfor vårt mandat å finansiere plattformen som nå brukes av SNL, og som tilbys alle norske nisjeleksikon (som Store medisinske, Norsk biografisk, og Norsk kunstnerleksikon). Her må departementet inn i bildet.

Hadia Tajik ønsket ikke å prioritere Store norske leksikon i sitt siste statsbudsjett. Dette var en gedigen nedtur. Det kan bety kroken på døra for en helt unik mulighet til å formidle kunnskap fra landets universiteter ut til samfunnet og den offentlige debattarena. Nå kan den nye regjeringen sørge for at gaven blir utløst.

Et viktig samfunnsoppdrag for universitetene er å formidle kunnskap til befolkningen. Vi forstår formidlingsansvaret som noe mer enn å utdanne kandidater innenfor universitetenes fysiske rom. I en moderne kunnskapsøkonomi trenger vi livslang læring, og da må vi nå folk der de er. I dag finner folk informasjon og søker kunnskap på internett. Det er derfor helt nødvendig med et leksikon på nett, hvor forskere og andre fagfolk kan formidle fagkunnskapen sin.

Internett er en fantastisk arena for å spre kunnskap, men det er også en arena hvor det er vanskelig å skille mellom informasjon vi kan stole på, og informasjon som ikke har den nødvendige kvalitetssikring.

I kjølvannet av den 22/7, under finanskrisen og i etterkant av den arabiske våren har vi erfart hvor viktig det er at fagfolk kan delta på internett med signerte artikler. Under kriser som ellers er det et stort behov for å informere den offentlige samtalen. Universitetene har derfor deltatt i arbeidet med å etablere SNL på nett. SNL gir oss en plattform for å publisere signert kunnskap der de enkelte fagansvarlige kan sørge for at det som publiseres har et solid vitenskapelig fundament. Og SNL blir lest: Snl.no har 100 000 lesere hver dag, en tredobling siden nye eiere overtok leksikonet i 2011. Det er de unge som er de mest aktive brukerne. At morgendagens samfunnsdeltakere møter kvalitetssikret informasjon på nett, ser vi på som en nødvendig del av vårt formidlingsansvar.

I fjor bad Høyre og KrF på Stortinget om at universitetene skulle involveres sterkere i utviklingen av SNL. Det har nå skjedd: Alle landets åtte universiteter har tatt medansvar for å finansiere innholdsproduksjonen i SNL. Det innebærer at vi prioriterer snl.no som formidlingskanal. Vi vil ta både økonomisk og praktisk ansvar for å formidle kunnskap til norsk nettoffentlighet.

Vi ber derfor statsminister Erna Solberg og kulturminister Thorhild Widvey om å være med på spleiselaget og å finansiere formidlingsplattformen som universitetene vil bygge kvalitetssikret formidling på. Et samlet universitetskollegium har ikke bare lagt engasjement, men også penger på bordet. Store norske leksikon har søkt dere om fem millioner kroner til å drifte en viktig infrastruktur for kunnskaps-Norge og for kulturnasjonen Norge. Vil dere følge opp?

--------------------------------
Beskjeden sum for en garantert suksess - Kronikk i Aftenposten av Francis Sejersted

Demens: Ingen tid å miste

Søndag er det TV-aksjon. I år går midlene til Nasjonalforeningen for Folkehelsen, og temaet er demens.

TV-aksjonen er en lang, viktig og beundringsverdig tradisjon. I år er aksjonen ekstra viktig for meg. Aldring og helseproblemer relatert til aldring – slik som demens – er blant de viktigste temaene vi forsker på ved UiO. Vår store livsvitenskapssatsing vil komme til å dreie seg mye om hvordan vi kan forebygge Alzheimers sykdom og andre former for demens. Vi lever lenger allerede, men vi trenger å leve godt lenger. Ja, mange flere enn i dag skal kunne leve godt lenger.

Livsvitenskap handler om å forstå hvordan alt liv utvikler seg. Det dreier seg om å forstå livsprosessene og hva som skjer med dem under sykdom og aldring. Kompleksiteten er stor, og krever et forskningssamarbeid mellom flere disipliner: fysikk, kjemi, farmasi, informatikk, matematikk, biologi og medisin, for å nevne noen. Livsvitenskapen bygger på konvergens – at fag griper inn i hverandre og tvinger frem endringer i hverandre. Tverrfaglig forskning av høy kvalitet er avgjørende for å forstå aldring og demens. 

Derfor er jeg opptatt av TV-aksjonen. Demens og svekket livskvalitet hos eldre er kostbart på så mange plan. Demens er en tragedie for de som rammes og for de pårørende.  Demens har store økonomiske konsekvenser. Demens rammer både individ og samfunn. Vi må snarest komme videre i forskningen. 

Jeg vil komme med en konkret oppfordring: Bli med som bøssebærer på søndag. Vi har ingen tid å miste.
 

Budsjett 2014: Et superenkelt grep for ny regjering

Budsjettforslaget som ble lagt fram i går, gir et stort løft for studentene og positiv utvikling når det gjelder bygg. Men den forskningssatsingen som den påtroppende regjeringen varsler i sin erklæring, ser man lite av i den avtroppende regjeringens budsjett.

Den nye regjeringen har kun noen få arbeidsdager til rådighet for justeringer av budsjettet. Hva kan gjøres på så kort tid?

Et enkelt grep foreslås her: Øk rammen for resultatbasert omfordeling (RBO) med 100 millioner kroner i 2014. Dette er et grep som i ett sveip vil komme tre av regjeringserklæringens punkter i møte: Økt grunnfinansiering av institusjonene, økt andel av resultatbasert finansiering og styrket internasjonalisering. Altså et budsjettmessig kinderegg. Finansieringsinstrumentet RBO ligger der allerede og kan lett utvides slik at det justerte budsjettet får en profil som ligger tettere opp til regjeringserklæringens ambisjoner.

Litt mer om RBO: RBO står altså for resultatbasert omfordeling og er uttellingen over statsbudsjettet som er knyttet til den enkelte institusjons forskningsresultater. Som resultater regnes blant annet publikasjoner og inntekter fra EU.

Siden innføringen av en felles RBO-komponent i 2006 har rammen ligget fast – den justeres bare for lønns- og prisstigning. Men i samme tidsrom – fra 2006 til i dag – er resultatene fra universitets- og høyskolesektoren blitt kraftig forbedret. Antall avleverte doktorgrader og antall publikasjonspoeng er nær fordoblet, og EU-inntektene er økt med vel 60%.

Med fast ramme og langt flere resultater er uttellingen som institusjonene får per resultatenhet blitt svært mye lavere siden 2006. Insitamentet er svekket. Hvis uttellingen per resultatenhet (justert for lønns- og prisutvikling) hadde vært like stor i 2014 som i 2006, ville universitets- og høyskolesektoren fått over 1,1 milliard kroner mer i potten.

Å avsette hundre millioner på 2014-budsjettet til en økning av RBO-rammen vil kunne styrke institusjonenes arbeid for internasjonalisering og kvalitet. Et superenkelt grep for en bedre forskningsprofil på neste års statsbudsjett.

A world without ecocide?

Tonight it was my great pleasure to give the welcome address in this year’s Arne Næss Symposium. This is an annual event that commemorates the unique endeavors and inspirational force of a unique person whose legacy is much in evidence today. Congratulations to Nina Witoszek and The Centre for Development and the Environment on the success of this symposium series. Tonight the Old Ceremonial Hall in Domus Academica was filled to its capacity.

In 2006 the University of Oslo established the Arne Næss Chair in Global Justice and the Environment. The purpose was to promote research in this field and to attract leading scholars to spend time in Norway in close contact with the Norwegian research community. Chair holders are invited to give a memorial lecture at the annual Symposium.

The topic of this year’s Arne Næss symposium was The World without Ecocide: a Utopia of our Time? Polly Higgins, the 2013 Arne Næss Professor, defines ecocide as ”the extensive damage to, destruction of, or loss of ecosystems, whether by human agency or by other causes, to such an extent that peaceful enjoyment by the inhabitants of that territory has been or will be severely diminished.” Polly Higgins’ lecture was a plea for collective action against ecocide. She used the exploitation of the Alberta tar sands as her point of departure.

A focus on sustainability – whether environmental, financial, or social – should be a key responsibility of any university. A university needs to have a long term perspective in all its endeavors, in the realms of research as well as education. Today’s Arne Næss Symposium served as a stark reminder of this.       

You can read more about the Arne Næss Chair and the symposium here.

Regjeringserklæringen gir grunn til optimisme

Regjeringserklæringen som ble fremlagt i går er spennende lesning, og gir meg grunn til å være optimistisk på vegne av UiO og UH-sektoren. Det er tydelig at det er vilje til å følge opp ambisjonene i valgprogrammene. Dette er bra, og jeg har store forventninger til at vi nå får økt satsing på forskning i Norge. En sterkere forskningssatsing er helt avgjørende for at vi med dagens høye kostnadsnivå skal kunne opprettholde vår konkurransekraft. Vi må ha et høyt kunnskapsinnhold i varer og tjenester. En investering i forskning og høyere utdanning er viktig for utviklingen av både individ og samfunn. Og ikke minst – vi har store utfordringer på det globale nivå, innen klima, energi, helse og ressursfordeling. Her må Norge som forskningsnasjon bidra etter evne.

Den nye regjeringen erklærer at den vil hjelpe sterke fagmiljøer frem, blant annet gjennom et større innslag av prestasjonsbasert finansiering. Min tolkning av dette er at det vil bli flere ressurser til forskerinitierte grunnforskningsprosjekter. Dette har vært et av våre viktigste krav.

Det er fint at det nå slås fast at investeringene i forskning og utvikling skal opp til tre prosent av BNP i 2030. Dog er det lenge til 2030, og jeg har et håp om at UH-sektoren i Norge skal komme opp på samme finansieringsnivå som våre nordiske naboland før 2030.

Om det er noe jeg savner i erklæringen er det en mer eksplisitt ambisjon om å satse mer på moderne bygg og vitenskapelig utstyr. Byggene våre må tilpasses dagens læring og forskning for at vi skal kunne være attraktive som studiested og arbeidsplass.

For å styrke studiekvaliteten er det også viktig å satse på et bedre forholdstall mellom lærere og studenter. Vi er derfor glade for signalet om at grunnfinansieringen skal økes. Et godt forholdstall mellom lærere og studenter er et kjennetegn for de forsknings- og undervisningsinstitusjonene som er ledende internasjonalt. Et bedre forholdstall vil også være viktig for å motvirke frafall i studiene og vil hjelpe oss til å knytte utdanningen enda tettere til vår forskning.

Vi vet jo ennå ikke hvor stor økning vi får i satsingen på de ulike elementene i erklæringen. Tall er det lite av i regjeringserklæringen. Vi vet heller ikke noe om langsiktigheten. Det som er viktig nå, er at satsingen får et langt tidsperspektiv slik at vi får forutsigbarheten som er nødvendig for at forskning skal trives og gi de gjennombruddene vi trenger.

Vi har styrket vår toppforskning, avsatt flere ressurser enn før til bygg og vedlikehold og øremerket betydelige midler til infrastruktur som skal komme alle miljøer til gode. Vi ønsker å bygge videre på dette og håper vi kan få til et løft i samarbeid med den nye regjeringen som gjør oss bedre i stand til å nå UiOs ambisiøse mål om å bli et fremragende europeisk forskningsuniversitet.