Bloggen til Ole Petter Ottersen

Alle har noe stort i seg – bli det du vil ved UiO!

Vi vet at du jakter på en utdanning der du kan få frem det beste i deg selv og gjøre noe interessant og meningsfylt. Du ønsker en utdanning som gir deg en god jobb og muligheter til å gjøre en forskjell i verden.

Universitetet i Oslo har mye å tilby. Vi har Norges største mangfold i fag og studieprogrammer. Ved å studere hos oss kan du sprenge faggrenser og kombinere innsikt på nye måter.

Universitetsstudier handler om å finne ut av hva som egentlig bor i deg. Om hva du kan oppnå, om stadig å utfordre deg selv, finne nye sider og legge grunnlaget for akkurat ditt liv. Om å tenke kritisk, nyansert og kreativt, samtidig som du får innsikt i vitenskapelig tenkemåte, objektivitet og etisk refleksjon. Om å stille gode spørsmål og finne holdbare svar.

Som student ved UiO skal du lære å jakte på kunnskap, fordi det er kunnskap som er den viktigste råvaren i fremtidens Norge. Du skal samle kunnskap og vinne interesse. Du skal tilegne deg en unik kompetanse og legge grunnlag for en karriere som du selv vil skape. Kompetansebehovet i arbeidsmarked er i hurtig endring. Dyktige kandidater etterspørres – med solid fagbakgrunn og samtidig evne til å tenke utenfor boksen.

I fjor var det rekordmange søkere til høyere utdanning. Aldri tidligere hadde så mange søkt gjennom samordna opptak og aldri før hadde UiO mottatt så mange søkere. 17 373 søkere hadde satt UiO på toppen av sin prioriteringsliste. Dette bekrefter at vi oppfattes som et attraktivt universitet å studere ved.

Hvor mange søkere blir det i år?

På samordnaopptak.no kan du søke høyere utdanning innen 15. april. Lykke til, og kanskje ses vi på UiO?

Hva ligger bak tallene i Forskningsmeldingen?

Den nye Forskningsmeldingen gjør et poeng av at det har vært en realvekst til forskning på 32 % fra 2005 til 2013. Det kan være interessant å se litt nærmere på hva denne veksten har gått med til. Utgangspunktet er UiOs budsjett, men utviklingen for UiO er representativ for utviklingen i sektoren for øvrig.

For UoH-institusjoner generelt, og UiO spesielt, er mye av veksten knyttet til nye stipendiatstillinger og forskningsandel av nye studieplasser. Veksten er dermed i stor grad øremerket. Noe av veksten skjer i underfinansierte stipendiatstillinger (real- og helsefag). Dermed tappes øvrig aktivitet for ressurser. Ser vi på budsjettutviklingen over de siste tre stortingsperiodene avtegnes følgende bilde:

 Budsjettendringer i 3 fireårsperioder

Fra 2001 til 2013 har UiOs bevilgning fra Stortinget fordoblet seg fra vel 2,2 mrd. kroner til vel 4,5 mrd. kroner. Vel 1,4 mrd. kroner av denne nominelle veksten er knyttet til kompensasjon for forventet lønns- og prisstigning. For øvrig:
• Veksten i rekrutteringsstillinger var sterkest mellom 2002 og 2009.
• Fra 2010 er det tilført betydelige midler til nye studieplasser.
• Resultatbaserte bevilgninger har sunket i siste periode.

Hvis vi tar utgangspunkt i UiOs økonomiske handlingsrom var 2001-2005 en god periode, med betydelige tilførsler av midler knyttet til kvalitetsreformen og til oppfølging av daværende forskningsmelding (såkalte «strategiske forskningsmidler»). Disse midlene hadde et klart formål, men var ikke øremerket. Når det gjelder perioden 2002-2005 vil vi spesielt peke på følgende:
• Ved overgangen til nettobudsjettering i 2001 skjedde det en god del tekniske endringer i budsjettopplegget.
• Tidligere fellesmidler i departementet ble fra 2002 lagt inn i institusjonenes rammer (gjelder bl.a. midler til vitenskapelig utstyr og omstillingsmidler som bidro til å finansiere kvalitetsreformen). Disse endringene er også rubrisert som «tekniske endringer».
• Kvalitetsreformen medførte en økning i UiOs budsjettramme på ca. 250 mill. kroner i årene 2002-2004.

Figur 1 viser hvordan endringene i budsjettrammene fordeler seg over det siste tiåret. Den lyseblå delen av søylene i Figur 1 kan gjerne omtales som «handlingsrom». Økningen i handlingsrom er spesielt stor i perioden 2002-2005 og inneholder alle andre endringer enn de som er spesifisert. (Endringene markert i lyseblått har også ofte et konkret formål og kan være øremerket i varierende grad.) Vi vil nevne to eksempler som begge knytter seg til veksten fra 2001 til 2002:
• I 2002 kom det en varig rammeforsterkning på 23 mill. kroner kalt «strategiske forsknings-midler» knyttet til tematiske satsingsområder i den daværende forskningsmelding.
• Også 1 mill. kroner til styrking av de forskningsetiske komiteene inngår i kategorien «Andre endringer».

Kompensasjonen for lønns- og prisstigning dekker eksisterende aktiviteter. Vi kan derfor holde denne delen av økningen utenfor oversikten over budsjettendringer. Da ser det slik ut – og forskjellene mellom de tre periodene blir enda tydeligere (endringer i handlingsrom er nå vist i oransje):
 

Det er verdt å merke seg følgende: Midler tilført på grunnlag av kvalitetsreformen eller forskningssatsinger blir værende i rammen. En lavere tilførsel av nye, friske midler innebærer bare at veksten avtar – ikke at rammene reduseres. Utstyrsmidler knyttet til bygg er jo også spesielle i den forstand at de legges inn ett år for så å tas ut igjen. Men nybygget representerer en varig verdi.

Konklusjonen er klar: Midler til kvalitetsreformen og til oppfølging av daværende forskningsmelding økte UiOs økonomiske handlingsrom tidlig på 2000-tallet. Siden har veksten i mye sterkere grad vært øremerket. I siste periode har UiOs økonomiske handlingsrom blitt redusert. Det var gode grunner til at Handlingsromsutvalget ble opprettet i 2009. Dette utvalget pekte på en utvikling som bare synes å fortsette.

Et annet moment til slutt: Sektorens inntekter fra EU og Forskningsrådet har økt med henholdsvis 96 og 77% nominelt i perioden 2005 – 2013 . Til sammenligning har basisbudsjettet for UiO økt med 43% nominelt i samme periode. I de siste årene har det altså vært en vridning av finansieringen fra basisbudsjett til ekstern finansiering. Dette gjør det ikke enklere å redusere midlertidigheten. Hadde regjeringen fulgt opp Soria Moria II og sørget for en substansiell styrking av basisbudsjett og økonomisk handlingsrom så hadde universitetene hatt større mulighet til å øke andelen av faste stillinger.

Handlingsromutvalgets rapport

-------------------------------------------------------------------
Takk til Per Heitmann for beregninger og analyser

Kreering i aulaen

I går kveld hadde vi årets første kreeringsseremoni i Aulaen. Et hundre og tretten kandidater hadde møtt opp for å motta sine diplomer. Med familie, venner, veiledere og kolleger var Aulaen full.

Blant kandidatene er nå kvinnene i flertall. Åttito kvinner og 57 menn hadde disputert ved UiO siden siste kreering i desember 2012. På landsbasis krysset kvinneandelen 50 % i første halvdel av 2012, ifølge NIFU. Da jeg selv disputerte tidlig på 80-tallet var kvinneandelen rundt 10 %. Mye har skjedd i løpet av en generasjon.

Det var kvinners deltagelse i akademia som var hovedtemaet i min tale for de nye doktorene. Men jeg oppfordret også til engasjement i det offentlige ordskiftet. Som vår egen statsminister sa den 8. mars, i forbindelse med lanseringen av den nye forskningsmeldingen:  Det er avgjørende for et demokrati at de flinkeste på et område, deltar i den offentlige debatten.

Stemmerettsjubileet

2013 er godt i gang, og med det også stemmerettsjubileet. Det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett, og vi fikk det vi kaller allmenn stemmerett i Norge.

Stemmerettsjubileet er en viktig markering av en svært viktig hendelse i norsk historie.  At kvinner ble betraktet som medborgere med rett til innflytelse over politiske avgjørelser var selvfølgelig viktig for hvordan det politiske Norge utviklet seg.

At kvinners stemmer teller, ble grundig dokumentert i en folkeavstemning om brennevinsforbud noen år før. Da det ble bestemt at kvinnene skulle «få lov» til å stemme for eller mot et forbud, endret resultatene seg. Det ble brennevinsforbud, og det var kvinnenes stemme som var avgjørende.

Universitetet i Oslo har vært arnested for mange sterke kvinner som har vært med på å endre samfunnet. Faktisk måtte det en grunnlovsendring til for at Kristine Bonnevie kunne bli  Norges første kvinnelige professor. Dette skjedde i 1912, altså året før kvinner fikk stemmerett. Også Norges første kvinnelige student måtte provosere frem en lovendring for å få lov til å avlegge examen artium og philosophicum. Cecilie Thoresen søkte i 1880 Kirkedepartementet om å få lov til å bli immatrikulert, men fikk avslag på sin søknad. To år senere – i 1882 – ble det vedtatt en lovendring, og immatrikuleringen kunne finne sted.

Forts. under bildet

Kristine Bonnevie, Norges første kvinnelige professor.

Universitetet i Oslo var en nødvendig og viktig arena å erobre for kvinnene på vei mot økt deltakelse i samfunnet. Derfor er det også viktig og nødvendig at vi markerer stemmerettsjubileet ved UiO. Kvinnedagen ble markert med et seminar om 200 år med Camilla Collett. Det er også et stort forskningsprosjekt i gang ved UiO - 2013-prosjektet: Demokrati og stemmerett. Dette er et tverrfaglig prosjekt om kampen for og implementeringen av kvinners politiske rettigheter.

Markeringer som dette er viktige. For selv om kvinner i dag har stemmerett, er det ikke sikkert at alle kvinner – eller alle befolkningsgrupper – har reell mulighet for deltakelse. Derfor er det viktig at stemmerett er et tema når vi torsdag denne uke inviterer elever fra videregående skole til Åpen Dag.

En rekke arrangementer er planlagt i anledning stemmerettsjubileet, og jeg håper dere tar dere tid til å være med på dem. Kampen for innflytelse over eget liv er ikke over selv om vi har hatt allmenn stemmerett i 100 år. Et reelt demokrati kan bare eksistere med en bevissthet om hva deltakelse er, og med en bevissthet om hvem som har mulighet til å delta. Universitetet i Oslo ønsker å stimulere til en god debatt gjennom 2013.

Gratulerer til vinnerne!

Det ble en nervepirrende finale i Rektors utfordring i går. Etter en runde med svært gode presentasjoner ble ideen om «Den Rosa Boksen» vinner av Oslo kommunes pris. Det var studentene Kaja Berg Hjukse og Johanne Thurmann-Moe som hadde ideen om denne beholderen for avfall. Kaja og Johanne overbeviste også publikum, og ble kåret til publikums favoritt.

UiOs pris gikk til Jon E.A. Lund og Henrik Auråen for «Thrash-tag» - Merking av avfall med RFDI-teknologi for bedre sortering.

Jeg vil takke alle samarbeidspartnere og deltakere nok en gang. Dette har virkelig vært en morsom prosess. Både jeg og Oslo kommune ble så begeistret over resultatet at vi kommer med en ny utfordring neste år. Tema kommer vi tilbake til når det nærmer seg.

Gratulerer til Kaja, Johanne, Jon og Henrik!

Rektors utfordrings facebook-side kan dere se bilder fra finalen.

I dag er finalen i Rektors utfordring

Så er dagen her. Finalen i innovasjonskonkurransen Rektors utfordring går av stabelen i ettermiddag, og jeg er spent.

Etter at UiO og Oslo kommune sammen utfordret studentene til å komme med nye løsninger på  miljøproblemer knyttet til luftkvalitet, transport og avfall, har det kommet hele 153 ideer. Dere studenter har jobbet hardt både på egenhånd og på innovasjonssamlingene. Jeg er imponert over engasjementet.

Noe av hensikten med Rektors utfordring var å skape bevissthet om at innovasjon er mer enn teknologi. Det handler om å være kreativ og løsningsorientert på alle felt. Det er derfor gledelig at seks av UiOs åtte fakulteter er representert i konkurransen.  

Dersom denne konkurransen klarer å stimulere til entreprenørskap og kreativitet blant våre studenter, så har vi oppnådd mye. I et universitet hvor det skal tenkes langt – både i tid og rom – er det viktig at vi utforsker hvordan kunnskap kan bidra til en bærekraftig utvikling. Utfordringene er mange, ikke minst innen de temaene som Rektors utfordring peker på.    

Tanken var opprinnelig at vi skulle ha fem finalister. Men da komitéen gikk gjennom ideene, klarte de ikke å velge ut fem. Det var for mange gode idéer! Derfor er det i dag ti finalister som skal presentere idéene sin for oss. To av finalistene kåres til vinnere av juryen, og vinnerne mottar et beløp tilsvarende et semesters stipend og studielån. I tillegg skal publikum stemme frem sin favoritt.

Til slutt: Halvparten av de ti finalistene er studenter fra utlandet. Dette viser at UiO er i ferd med å lykkes som et internasjonalt universitet og understreker at våre internasjonale studenter er en stor ressurs.

Jeg håper at mange møter opp for å heie frem finalistene i dag kl. 16.30 i Sophus Lies auditorium, Georg Sverdrups Hus. Til dere finalister: Lykke til! Ta gjerne med dere dette sitatet av Douglas Adams, som fyller 61 år i dag, til inspirasjon:

We don't have to save the world. The world is big enough to look after itself. What we have to be concerned about is whether or not the world we live in will be capable of sustaining us in it.
(Tale ved Universitetet i California, mai 2001).

Lange linjer i Forskningsmeldingen

Så er altså spenningen utløst.  Forskningsmeldingen er lagt ut.  Tittelen er «Lange linjer – kunnskap gir muligheter».

Tittelen peker på et av de viktigste grepene i den nye meldingen: Mer langsiktighet i finansieringen. Som forventet legges det opp til en langtidsplan for norsk forskning, etter modell av nasjonal transportplan. Planen skal gå fra 2015 og ti år fremover. Med revisjon etter fire år. Og planen skal være basert på innspill fra sektoren.  Flott!

«Lange linjer» peker på grunnforskningens betydning. En forskning som i sin natur ikke gir avkastning i inneværende stortingsperiode. Men som på sikt gir store uttellinger og muligheter i et samfunn i utvikling og omstilling, og som er en nødvendig plattform for fremragende utdanning.

Ja, koblingen mellom forskning og utdanning er tydeligere beskrevet i denne forskningsmeldingen enn i noen av de tidligere forskningsmeldingene vi har vært eksponert for. «Studentaktiv forskning» er fremhevet som et viktig element i denne koblingen. Et klart pluss.

I tillegg til langtidsplanen, hvilke konkrete tiltak ligger innbakt i den nye meldingen? Gaveforsterkningsordningen gjeninnføres, om enn i ny innpakning. Tre hundre innstegsstillinger skal etableres som en prøveordning. Og så skal det opprettes en ordning med PhD-utdanning for offentlig sektor – en parallell til nærings-PhD.  

Hva så med ambisjonsnivået? Tre-prosentmålet ligger fast. Men som i tidligere forskningsmeldinger signaliseres det at to av disse tre prosentene er det næringslivet som skal stå for. Hvor er insentivene som skal sørge for at næringslivet får større fart på forskningen? Her svikter denne meldingen, akkurat som de foregående. Tre-prosentmålet forblir urealistisk. Er det et skuebrød som fornyes hvert fjerde år?

Spissing og kvalitet er ord som går igjen i de 168 sidene med tekst. Flere miljøer skal hevde seg internasjonalt. Rammebevilgningene skal styrkes for de institusjonene som lykkes. Dette er ambisjoner vi deler.

Men hva med EU? «Dersom Norge velger å delta i Horisont 2020» er formuleringer vi støter på flere steder i teksten. Det er med undring vi leser dette. Meldingen sår simpelthen tvil om vi fortsatt skal være fullverdige medlemmer av det europeiske forsknings- og utdanningssamarbeidet. Vi må snarest få en avklaring. For å posisjonere oss for fremtidige utlysninger må vi vite hva Regjeringen lander på.  

La oss igjen slå dette fast: Over 99 prosent av forskningen skjer utenfor Norges grenser, og denne forskningen må vi hente hjem via internasjonalt forskningssamarbeid. Den kompetansen og ekspertisen som tilflyter oss gjennom det europeiske forsknings- og utdanningssamarbeidet er avgjørende for å styrke kvaliteten på norsk forskning og utdanning, og for at vårt næringsliv skal kunne konkurrere på globalt nivå i årene som kommer. EU-kontingenten gir Norge tilgang til forskning verdt 12 ganger det beløpet vi får i støtte fra EU. Kunnskapsnasjonen Norge har ikke råd til å stå utenfor.

Til tross for en del svake punkter: Etter første gjennomlesning konkluderer jeg med at vi har fått en forskningsmelding som kommer mange av våre ønsker i møte. Vi skal gjøre vårt for å oppfylle ambisjonene. Og så må Regjeringen gjøre sitt i de kommende budsjetter.

Da var det hjertesukket til slutt: I en Forskningsmelding som legges fram på den internasjonale kvinnedagen burde det vel ha vært flere tiltak eller insentiver for likestilling?

Jeg lar spørsmålet henge i luften.

----------------------------------------------------------------

UiO om forskningsmeldingen:

Forskningsmeldingen skaper store forventninger (Uniforum)

- Riktige,  men forsiktige skritt (Aftenposten)

Lover forskerne mer penger (Dagsavisen, via Opoint)

300 unge forskere får jobb (Aftenposten, via Opoint)

Må forplikte seg på forskning (Dagens Næringsliv, via Opoint)

Forventninger til forskningsmeldingen

I morgen legger regjeringen fram den nye forskningsmeldingen. Sjelden har det vært større forventninger.

Det begynte med kunnskapsminister Kristin Halvorsens uttalelser under Forskerforbundets seminar i november i fjor. Hun så for seg en større langsiktighet i budsjetteringen – en parallell til Nasjonal transportplan. I en langtidsplan for kunnskap og forskning kunne man møte de store utfordringene innen kunnskapsbygg, med etterslep både når det gjelder rehabilitering og nybygg. Og i planen kunne man legge inn ambisjoner om å trappe opp forskningsinnsatsen og øke antall stipendiater. «Vi vil ha norske forskningsmiljøer i verdensklasse» sier Halvorsen i et intervju i Aftenposten 6. november. I samme intervju antyder hun at en nasjonal forskningsplan bør tas opp i Forskningsmeldingen.

Forventningene ble ytterligere skrudd opp på forskningskonferansen 15. januar. På denne konferansen –Forskning i næringslivet – et verktøy for omstilling - presenterte statsministeren en forskningsvisjon i fem punkter. Det vil bli pluss på forskningsbevilgningene i neste statsbudsjett. Samarbeidsarenaene mellom universiteter og næringsliv vil bli styrket. Det vil bli mer trykk på internasjonalt samarbeid og på undervisningskvalitet. Og så det femte punktet som ikke stod i manus: «Vi må snakke opp forskningen.»

Ganske nylig kom en styrt lekkasje – at gaveforsterkningsordningen vil bli foreslått gjeninnført, allerede i budsjettet for 2014.

Forskningsmeldingen vil vise om Regjeringen mener alvor og om det vil bli et taktskifte i norsk forskning og høyere utdanning. Vi har forventninger til at Forskningsmeldingen setter norsk forskningspolitikk inn i en internasjonal kontekst. Som vi har sagt ved flere anledninger – «Det nytter lite å ta to skritt fram når resten av verden løper

Vi forventer også at Forskningsmeldingen bygger på Soria Moria II og på Handlingsromsutvalgets rapport. Handlingsromsutvalget understreket at økningen i budsjettene de siste årene har gått med til øremerkede satsinger og til å dekke inn økte kostnader. Det har ikke blitt noen nevneverdig økning i institusjonenes økonomiske handlingsrom. Et slikt handlingsrom er av stor betydning for at institusjonene skal kunne nå fram som strategiske aktører på den internasjonale arena. Et større handlingsrom er også viktig for å oppfylle målet for kvalitetsreformen: En høyere studiekvalitet.  

Det at Regjeringen har bestemt at Forskningsmeldingen legges fram på Den internasjonale kvinnedagen tyder på at meldingen vil fremme nye tiltak for likestilling. Dette vil vi hilse velkommen. Og kanskje vil meldingen også imøtekomme vårt ønske om etablering av innstegsstillinger? Det er et akutt behov for å sikre større forutsigbarhet i karriereutviklingen for våre unge forskertalenter. Innstegsstillinger kan bidra til dette.

I morgen har vi fasiten.

------------------------------------------------------------------------------------------------------

Les også min kommentar i Aftenposten (2009) om behovet for langsiktighet: "I forkant av yngrebølgen"

Velkommen til Energidagen 2013 – den 7. mars

Det nærmer seg Energidagen 2013, en dag UiO arrangerer for alle dere studenter som er interessert i energispørsmål og bærekraft  – eller som kan bli det.

For meg handler Energidagen om engasjement. Ved å invitere organisasjonslivet, bransjen og beslutningstakere til UiO for å snakke om «Veien til lavkarbon» legger vi ikke bare til rette for fruktbare diskusjoner, men også for et voksende engasjement hos våre studenter.

I år er det statssekretær i Olje- og energidepartemenet, Ane Kismul, som innleder. Hun er tidligere UiO-student og leder for Natur og Ungdom. En skreddersydd bakgrunn, gitt temaet for møtet.

Arrangørene er MILEN,  vårt nye energiinitiativ og Kulturutvalget i Det Norske Studentersamfund. De har satt sammen et spennende program for de som er interessert i energispørsmål. Ane Kismuls innledningsforedrag «Veien til lavkarbon – hvilket spor skal vi velge?» etterfølges av fire parallelle fagsesjoner. Hele programmet finner du her. Husk å melde deg på innen 4. mars slik at du får gratis lunsj!

Dagen avsluttes med en energidebatt på Betong, på Chateau Neuf. Her møtes bransje og organisasjoner for å diskutere om  gass kan forene vekst og kutt.  

Sjelden er tverrfaglighet så avgjørende som innen energifeltet.  Det dreier seg om alt fra teknologi til politikk når vi skal planlegge for en bærekraftig og stabil energitilgang i fremtiden.  Jeg håper at mange av dere setter av formiddagen og kvelden 7. mars og at dere vil sitte igjen med ny innsikt og engasjement!  

 

Studiekvalitet under debatt

God kronikk i gårsdagens Aftenposten. Petter Aaslestad (nyslått leder av Forskerforbundet) og Øyvind Berdal (leder av Norsk studentorganisasjon) skriver om studiekvalitet. Et sentralt tema, ikke minst i lys av den kommende forskningsmeldingen. Aaslestad og Berdal ber om at Regjeringen styrker satsingen på kvalitet i høyere utdanning og har fire ønsker til politikerne: Mer veiledning og oppfølging, mer tid til undervisning, studentaktiv forskning og bedre finansiering.

For å ta det siste først: Et av premissene for kvalitetsreformen var at studiekvalitet skulle sikres gjennom større økonomisk handlingsrom til institusjonene. Her har det sviktet. Institusjonene har fått en betydelig vekst i sine budsjetter de siste årene, men denne veksten har stort sett gått med til å dekke økte kostnader og øremerkede oppgaver. Dette var en av hovedkonklusjonene i rapporten fra Handlingsromsutvalget i 2010. Soria Moria II er ikke fulgt opp.

Vi har måttet gå andre veier for å skape et økonomisk handlingsrom for kvalitet ved UiO. For 2010 ble 15 millioner øremerket til studiekvalitet i et budsjett preget av kutt på andre områder. Og så har vi prosjekt for internt handlingsrom (IHR) som skal bidra til å styrke våre primæroppgaver. Prosjektet har gjort det mulig å overføre 50 millioner kroner til forsknings- og utdanningskvalitet. Midlene er lagt inn i fakultetenes rammer. Målet er å sette enda flere ressurser inn i arbeidet for studiekvalitet.

Hva så med de tre andre punktene i Aaslestad og Berdals kronikk? Alle er viktige. Gjennom et økt handlingsrom for kvalitet kan veiledning og oppfølging styrkes. Ved UiO fungerer ForVei-prosjektet på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet svært godt og kan være en modell for veiledning også ved andre fakulteter. Seminarundervisningen har fått et betydelig løft og sikrer bedre oppfølging. Og så ser vi ved UiO flere gode initiativer for studentaktiv forskning. Et eksempel er Computing in Science Education som fikk NOKUTs forskningskvalitetspris i 2012.

Så ønsker Aaslestad og Berdal mer sammenhengende tid til undervisning og til studentene. Den ansattes tid er universitetets viktigste ressurs. Denne tiden er ofte fragmentert. Sammenhengende tid til forskning vil også bidra til å sikre mer sammenhengende tid til utdanningen. Et av målene med IHR-prosjektet er å redusere rapportering og å gjøre prosjektstyringen enklere. Nettopp for at mer tid kan avsettes til primæroppgavene.

Hvert år velger UiO et tema som skal sikres spesiell oppmerksomhet. I 2011 – det første året med en slik satsing – var det studiekvalitet som var temaet. Vår sterke prioritering av utdanningskvalitet ligger bak de store investeringene vi har gjort i det nye realfagsbiblioteket og var en viktig motivasjon for posisjoneringen for Norges første Senter for Fremragende Utdanning. Som kjent var det UiO som fikk dette senteret, i nært samarbeid med Universitetet i Tromsø. Vektleggingen av studiekvalitet reflekteres også i opprettelsen av studentombud. UiO er det første lærestedet i Norge med et slikt ombud. En rekke andre tiltak er satt i gang for å styrke studiekvaliteten, blant annet Centre for Educational Measurement, som skal forske på evaluering av fra barnehagenivå til høyere utdanning. Og nye tiltak kan foreslås gjennom Idébanken for undervisning og læring. Disse nettsidene skal være en inspirasjonskilde for alle som er interessert i undervisning og studiekvalitet.

Aaslestad og Berdal retter sine ønsker til politikerne. Myndighetene er selvsagt ansvarlig for at vi har de nødvendige rammene for å utvikle studiekvaliteten. Men tiltakene må drives fram på den enkelte institusjon. Styrking av studiekvaliteten er et systematisk og langsiktig arbeid. Og er noe av det viktigste vi kan gjøre for at våre ungdommer og samfunnet får mest mulig tilbake for årene som investeres i studier ved våre universiteter.

-------------------------------------

Tidligere relevante blogginnlegg:

Gratisprinsippet i høyere utdanning

Hva er god undervisning? 

Hvilken avslutning på studiekvalitetsåret! 

Forskningsbasert utdanning får pris