Bloggen til Ole Petter Ottersen

Students: Welcome to the first Global Citizen lecture

To all students, and to the new students in particular: Welcome to the first Global Citizen lecture of this fall semester. The lecture will be given in the Science Library in Vilhelm Bjerknes’ hus on Blindern campus, August 22, 04:15-05:30 PM. In his lecture, Professor Bernt Hagtvet will deal with a topic that is both timely and important and that should engage every global citizen: “Democracy and the Menace of Terrorism: What are the Responsibilities of the University?”

This lecture and the forthcoming ones in this series are open for all.

In this early part of the 21st century we are facing a number of challenges that know no geographical borders. These challenges include man-made climate changes, inequities in distribution of wealth and health, economic and social fallouts of the financial crisis, declining water and energy resources, shrinking biodiversity, and threats to democracy. Many of these topics have been dealt with in earlier lectures of the Global Citizen series.

A core mission of the universities is to engage in understanding and tackling the global challenges ahead. The complexity of these challenges is without precedence. They can be met only by drawing on the broad range of scientific disciplines that universities uniquely muster, and by looking beyond the narrow geographical and time horizons that typically constrain contemporary politics. The responsibility for our joint future weighs heavily on the universities. Through generating and disseminating knowledge we must define it as part of our mission to help safeguard the social, environmental, and financial sustainability of the global community, and to uphold democracy.

The Global Citizen lectures are meant to instil awareness of the fact that we live in an interconnected world, a world where our destinies are intertwined and where we need to see ourselves as responsible members of a global community. I invite you all to attend the Global Citizen lectures and to take part in the debates about the global challenges.

Over til norsk:

Forelesningsrekken springer ut av en erkjennelse av at globale utfordringer krever løsninger som forener det lokale med det globale. I lokal sammenheng er det verdt å minne om at vi står overfor et stortingsvalg. I andre deler av verden ville mange ofret mye for retten til å stemme på hvilke politikere som skal styre landet. I Norge har vi fallende valgoppslutning. På Blindern studerer nærmere 30 000 studenter og det er anledning til å forhåndsstemme i Frederikkebygningen. Jeg vil minne om at det er de som stemmer som bestemmer.

Universitetet i Oslo blant Europas 20 beste

Så er rangeringene over oss igjen. Jeg er skeptisk til verdien av slike rangeringer, og dette sier jeg uansett om det går opp eller ned.

Men vi kan ikke ignorere disse rangeringene. Politikerne ser på dem. Avisene skriver om dem. Og de som søker seg til universitetene, tar hensyn til dem.

I går ble Shanghai-rangeringen offentliggjort. Universitetet i Oslo holder stand blant de beste 20 i Europa. Vi deler nå nittendeplassen med University of Geneva. Vi er nr. 69 blant verdens over ti tusen universiteter – to plasser ned fra i fjor. Bra – men ikke helt der Strategi 2020 sier at vi bør være. Ambisjonene er høyere.

Nå er to plasser fra eller til en helt marginal endring. Men kan den fortelle oss noe?

Blant alle indikatorene som brukes, er det publiseringsfrekvensen som gjør forskjellen denne gang.

Vi har økt vår publiseringsfrekvens siden i fjor og har flere artikler i Science og Nature. Selv om vi gjør det bedre enn i fjor går vi altså marginalt ned. Andre universiteter øker enda mer. King’s college og University of Bristol har hatt en større økning i publiseringsaktivitet enn det vi har hatt. Nå har de gått forbi.

Selv om tallene er små er dette en illustrasjon av det jeg har hevdet på et mer generelt grunnlag: Det hjelper ikke å ta to skritt frem her i Norge når andre løper. Satsingen her i Norge må styrkes, og politikerne må ta innover seg at vi har en økende global konkurranse om talenter og ekspertise. Norsk forsknings- og utdanningspolitikk må i større grad enn nå utformes i en internasjonal kontekst og med referanse til det som skjer på den internasjonale arenaen.

Som jeg nylig påpekte i et debattinnlegg i Aftenposten: Det er nå et ganske unikt mulighetsrom for en økt investering i forskning og høyere utdanning her i Norge. Fremveksten av en rekke teknologier sammen med nye former for energi og kommunikasjon vil på sikt føre til en omforming av næringsliv og produksjon. Ved smart bruk av disse teknologiene kan vi gi produktene et høyt kunnskapsinnhold. Her kan selv høykostlandet Norge være med. Men forutsetningen er at våre høyere utdanningsinstitusjoner kan realisere sine ambisjoner om å etablere nye forskningsnære utdanningsløp, med høy kvalitet, god studentoppfølging og et klart blikk for næringsutvikling.

Den nåværende finansieringsmodellen gir ikke institusjonene nødvendig handlingsrom for å utnytte de mulighetene som nå foreligger. Dette var en av konklusjonene til Handlingsromsutvalget. Dessverre er dette utvalgets konklusjoner ikke fulgt opp. Det er synd. Det nye utvalget som nå er nedsatt for å gjennomgå finansieringsmodellen, bør ta Handlingsromsutvalgets rapport frem fra arkivet. Og redde den fra en ufortjent glemsel.

Velkommen til våre nye studenter

Til alle våre nye studenter: Hjertelig velkommen til Universitetet i Oslo. Nær 17000 søkere – nesten en tredjedel av et årskull i Norge – konkurrerte i år om å komme inn på Universitetet i Oslo. Dere klarte det. Dere har nå muligheter til å utvikle dere på et universitet som er rangert blant de tjue beste i Europa.

To our students from abroad: Your contribution to our academic community is invaluable. Our ambition is that our classrooms should be truly international and that the learning environment should be inspired and reinvigorated by the views and experiences that you bring with you from your own country and culture. Contribute to the debates, contribute in class, and contribute to the social events that add color to life outside the classroom. Help strengthen our university by leaving your imprint on campus.

Overgangen fra skole til universitet er stor og ikke alltid like lett. Erfaringsmessig er det en god del studenter som strever med å komme inn i et godt sosialt nettverk når de begynner å studere. Våre faddere – over 1000 i tallet – gjør en kjempejobb for å lette overgangen til en ny virkelighet. Men dere kan alle hjelpe til. Vær inkluderende, snakk med studenten ved siden av deg. Alle har et ansvar for at Universitetet i Oslo markerer seg som et universitet med et godt læringsmiljø.

Og så har vi boligsituasjonen som i høst er like vanskelig som i de foregående år. Ved studiestart er det fremdeles mange studenter som leter etter et sted å bo. Nå pleier det å ordne seg for de fleste etter hvert. Likevel - vi trenger flere studentboliger, og særlig i Oslo der boligmarkedet er under stort press. Studentboliger bør bli en sak i valgkampen. Her kan dere selv hjelpe til. Det er nå langt over 200 000 studenter i Norge. Står studentene sammen så vil stemmen høres.

Til slutt: Husk at det å studere er noe helt annet enn å gå på skole:

If one seeks the root of the term “to study”, one finds that the term likely originates from a very old Proto-Indo-European word meaning “to push, stick, knock or beat”. The etymology of the word thus tells us that at a university, knowledge is to be acquired through your own efforts. The university is a place where you are supposed be active in seeking out the knowledge you need, a place where you are supposed to struggle and strive in order to excel. Literally, to succeed, you need to knock on the doors, push your teachers and fellow students, and spend time in the libraries.

Velkommen til Universitetet i Oslo. Welcome to an international campus.

--------------------

Velkomsttale til nye studenter 12. august 2013.

Welcoming speech for new students August 12th 2013

Ti år med kvalitetsreform og hundre år med stemmerett. Kronikk i Dagsavisen 12. august

Mulighetsvinduet er nå. Debattinnlegg i Dagens Næringsliv 23. juli. 

Bekymringsmelding for studentboliger. Kronikk i Aftenposten sammen med rektor ved HiOA 12. april.

Forskningens uavhengighet må det ikke tukles med

Arbeidsdepartementet vil ikke ha evalueringsrapporten om milliardprosjektet «Raskere tilbake» kan aviser og NRK fortelle oss i dag. Departementet vil trekke seg ut av prosjektet, unnlate å betale for en konklusjon og vil ikke ha noe med en eventuell publisering å gjøre. Begrunnelsen skal være at prosjektet er forsinket. Forskerne på sin side melder at de synes dette er leit og at resultatene bør gjøres kjent for befolkningen.

Mange av disse påstandene ble imøtegått i Politisk kvarter i dag tidlig, og bildet synes å være mer nyansert enn slik det fremstod i enkelte aviser. Men uansett: Det trengs en grundig utredning for å få rede på hva som faktisk har skjedd. Samfunnet har krav på visshet om at forskningsresultater ikke undertrykkes av våre myndigheter. Det skulle være unødvendig å minne om at det i statens egne retningslinjer slås fast at ansatte ved norske forskningsinstitusjoner har «rett og plikt til å gjøre forskningsresultatene kjent også dersom de strider mot vedtatt politikk». Forsinkelser kan ikke være grunn god nok til å stoppe eller kutte finansieringen av et prosjekt. Forskning er i sin natur uforutsigbar og forsinkelser kan skje i de beste prosjekter.

Jeg har i en tidligere blogg uttalt meg om Oslo kommune som angivelig ønsket å endre på innholdet i en forskningsrapport. Jeg minnet da om viktigheten av å holde fast på prinsippet om forskningens uavhengighet. Det er et ufravikelig krav at forskning må være uavhengig i den forstand at konklusjonene ikke skal påvirkes eller sensureres av oppdragsgivere eller myndigheter. Tilliten til forskningen er uløselig knyttet til dens uavhengighet. Viktige politiske beslutninger fattes på grunnlag av forskning og da er det avgjørende at forskningsresultatene blir publisert og at det ikke kan sås tvil om at konklusjonene er forskernes og forskernes alene. Det dreier seg faktisk om et helt sentralt prinsipp for et fungerende demokrati.

Universitetene har spilt en fremtredende rolle i å bygge det norske demokrati og velferdssamfunn. Nå er det en del av vårt samfunnsoppdrag å bidra til at de institusjonene vi har vært med å bygge opp, faktisk fungerer når de blir satt på prøve. Det er her universitetenes samfunnskritiske rolle kommer inn for fullt. Våre forskere må si fra dersom de ser tegn til forvitring i de institusjonene og den forvaltningen som utgjør samfunnets grunnmur. Det er nok å minne om Gjørv-rapportens konklusjoner. Med universitetenes dype innsikt i samfunnets institusjoner og maktstruktur følger en forpliktelse som vi må ta alvorlig også i tiden som kommer. Men denne forpliktelsen uthules dersom vi ikke kan være trygg på at forskningsresultatene kommer frem dit de skal.

Så vi har krav på å få vite hvordan våre myndigheter har håndtert prosjektet «Raskere tilbake».

---------------------
Faksimile av oppslag i Aftenposten (NTB-melding til venstre)

Studentenes levekår - en utfordring for valgkampen

Valgkampen er i gang og det gjelder å få viktige utdanningspolitiske saker på agendaen. Som jeg skrev i en tidligere blogg: Studentboliger er en slik sak. Den fortjener å bli debattert slik at vi ser hvordan de forskjellige politiske partiene slutter opp om det som lenge har vært et grunnleggende prinsipp i Norge: Lik rett til utdanning. Prinsippet om at det er interesse, innsats og ferdigheter som skal avgjøre utdanningsveien og ikke den enkeltes økonomi.

Mangelen på studentboliger utfordrer dette grunnleggende prinsippet.

Årets desiderte høydepunkt for meg er å ta imot alle de nye studentene på Universitetsplassen i august. Om knapt en uke står det over 5000 nye og forventningsfulle studenter og hører på min velkomsttale. Mange av dem har ennå ikke funnet seg bolig. Andre har måttet ta til takke med svært dyre boliger på et overopphetet, privat boligmarked. Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse påpeker at hele 74% av studielånet går med til boligformål. Og seks av ti studenter arbeider i dag ved siden av studiet. Mange gjør nok dette fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til, og ikke primært fordi de søker verdifull arbeidserfaring. Den like retten til utdanning som vi roser oss av å ha i Norge, er under press. Og fulltidsstudenten er snart en utrydningstruet art.


Den 12. august vil jeg si til de nye studentene på universitetsplassen at det å studere er en svært aktiv prosess. På et universitet skal man strekke seg etter kunnskap. Som student skal man utforske yttergrensene for sin intellektuelle yteevne. Ja, jeg vil si dette, men med en bismak. For det å konsentrere seg fullt og helt for et studium krever tid, rom og ro. Og da hjelper det lite at boligprisene går oppover samtidig som studielånet går nedover. Støtten fra lånekassen tilsvarer nå 1,1 ganger grunnbeløpet i Folketrygden – ned fra 1,4 for ti år siden.

Jeg har meget store ambisjoner for Universitetet i Oslo. Vi kan ikke leve opp til disse ambisjonene uten at våre studenter yter maksimalt. I dette perspektivet er bosituasjon og lånekasse viktige faktorer. To faktorer som våre politikere kan gjøre noe med.

Så jeg vil utfordre våre politikere i denne valgkampen. Hvor mange nye studentboliger vil dere bygge i løpet av de neste fire årene? Det dreier seg om intet mindre enn å utnytte kraften i yngrebølgen – til det beste for samfunn og individ.

Overbooking ved UiO?

Det har vært en debatt om såkalt «overbooking» den siste uken. Det nye Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo har vært aktiv i denne debatten.
 
Overbooking kalles det når utdanningsinstitusjoner tilbyr studieplass til flere søkere enn de har plass til. En slik praksis er nødvendig for å sikre at vi får nok studenter på studieprogrammene. Et eksempel: Ved opptaket i fjor var det 5.789 studieplasser som skulle fylles. 10.047 søkere fikk tilbud om plass. 6.726 søkere svarte ja på tilbud om studieplass. 5.343 søkere møtte opp (tall fra Samordna Opptak). Vi «overbooket» med over 4000. Likevel fikk vi ikke fylt opp alle finansierte studieplasser. Men vi traff ganske så bra.

Det essensielle er at vi må gi tilbud til flere enn dem vi har plass til, for at plassene skal fylles. Kunnskapsdepartementet forventer naturligvis at finansierte studieplasser fylles opp.

Denne type «overbooking» som UiO praktiserer, kalles administrativ overbooking, og gjøres altså utelukkende for å fylle studieplassene. Vi overbooker ikke ut fra økonomisk interesse.

En del studenter faller utenfor dette regnskapet. Når programstudentene har valgt sine emner så er det ledige plasser på en del enkeltemner. Disse ledige plassene tilbys enkeltemnestudentene som ikke regnes med i statistikken over. Utvekslingsstudenter og studenter på norskkurs regnes heller ikke med. Dette forklarer at tallene fra Samordna Opptak (som kun går på studieprogram) og UiOs egne tall (som inkluderer alle studenter) ser noe ulike ut.

UiO gambler ikke med studiekvalitet. Våre studenter skal ikke frykte at de er brikker i et økonomisk motivert spill. Vi ønsker å bedre forholdstallet mellom lærer og student og har naturligvis ingen interesse av å ta opp flere studenter enn vi har plasser til.

Det finnes eksempler på universiteter og høyskoler som overbooker så mye at de ender opp med et større antall studenter enn det de har basisfinansiering for. Det er antakelig en forventning om økte studiepoenginntekter som er begrunnelsen for en slik praksis, men disse inntektene er ikke tilstrekkelig for å tilby god studiekvalitet i lengden. UiO legger seg ikke på en slik linje.

En hovedprioritet for Universitetet i Oslo er å gjøre kvaliteten på vår utdanning enda bedre. I Årsplanen for Universitetet i Oslo, som ble vedtatt på universitetsstyremøtet i juni, lyder første setning slik: «Det overordnete målet for prioriteringene i årsplanen er å skape bedre studiekvalitet og nyskaping innen utdanning og læringsmiljø.» På det samme universitetsstyremøtet øremerket vi et betydelig beløp til fakultetenes arbeid med forsknings- og studiekvalitet. Vi vet at oppfølgingen av studenter henger nøye sammen med de lærerressursene vi setter inn. Da er ikke økonomisk motivert overbooking en god resept.

Ja til Open Access

Vi har fått en debatt om Open Access. Det er fint at det blir oppmerksomhet rundt valg av publiseringskanaler.
 
Å satse på Open Access er en viktig del av arbeidet for å gjøre kunnskap tilgjengelig – ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Et universitets oppgave er ikke bare å skape ny kunnskap, men også å sørge for at kunnskapen kommer fram dit den trengs. Kunnskap må formidles for å komme til nytte. Og de som gjennom finansiering av universitetene har betalt for ny kunnskap, må få fri tilgang til denne.

UiO vedtok i 2011 en politikk for Open Access. I valget mellom faglig likeverdige publiseringskanaler anbefaler UiO at alle ansatte publiserer i tidsskrifter som gir allmennheten åpen tilgang til artikkelen, enten gjennom å være et Open Access-tidsskrift eller gjennom å tillate institusjonell arkivering med en etterfølgende tilgjengeliggjøring. De som nå tilsettes ved UiO plikter å avlevere en post-print versjon av vitenskapelige artikler produsert i forbindelse med tilsettingsforholdet til det institusjonelle elektroniske vitenarkivet. For å gjøre jobben så lett som mulig, har vi utviklet en egen verktøykasse for Open Access.

I juni i år fulgte UiO opp med et styrevedtak der det i budsjettet for 2014 avsettes totalt 2,8 millioner kroner til Open Access-arbeid. To millioner av dette beløpet er en varig satsing på et publiseringsfond. I tillegg har Universitetsbiblioteket (UB) bevilget 500.000 kroner til støtte for Open Access-publisering i 2013.

Vi har fortsatt en lang vei å gå. Forskerne må bli mer engasjert i Open Access publisering, og satsingen vil kreve ytterligere økonomiske løft. Men vi ser en økende interesse og vilje til å publisere i Open Access-tidsskrifter. Universitetsbibliotekets bevilgning for 2013 ble brukt opp i løpet av få måneder etter at den ble gjort kjent.

UiOs mål er å bygge opp en digital tidsskriftsamling tilgjengelig for alle. Og UB vil fortsatt være en åpen arena, både for forskning og formidling. Som læringsarena brukes UB mer enn noen gang. UB hadde i 2011 1,3 millioner besøkende.

Til sist: Vi må ikke glemme det globale perspektivet. I mange utviklingsøkonomier begrenses tilgangen på kunnskap av høye kostnader og manglende tilgjengelighet til tidsskrifter, bøker og elektroniske publikasjonskanaler. Open Access og åpne vitenarkiver vil bidra til å fjerne denne urettferdigheten og er således et viktig element i demokratiseringen av vitenskap. Her har vi alle et ansvar.

Ambisjonsnivået i høyere utdanning

Avisene har vært heller tynne i sommerferien. Men det gledelige er at det har vært gitt plass til en debatt om høyere utdanning. Denne har dreid seg om dimensjonering, om distrikt versus by, og om frafall. Og i dag publiserte Dagens Næringsliv et debattinnlegg av UiO-professor Arild Tjeldvoll der han stiller spørsmålet om Kinas økonomiske fremgang kan ha sammenheng med befolkningens sterke motivasjon for utdannelse. I denne konteksten viser han til en OECD-undersøkelse der det fremgår at Norge er det eneste landet der flertallet ikke synes utdannelse er viktig. Ifølge Tjeldvoll sier OECD-tallene at mens 48 prosent av nordmenn holder utdannelse som viktig verdi, så er snittet for Europa 82 prosent.

Jeg har ikke rukket å se nærmere på disse tallene. Men det er ganske alvorlig, dersom tallene er representative. Verdien av utdannelse for samfunnet og det enkelte individ kan vanskelig overvurderes. Likevel ser vi stadig at samfunnstopper forsøker å snakke ned betydningen av høyere utdanning. Og høyere utdanning står sjelden øverst på listen i politiske debatter.

Så er det dette med høna og egget. Er det slik at befolkningen generelt er lite opptatt av høyere utdanning fordi det er andre temaer som dominerer den politiske debatten? Eller er det slik at befolkningens manglende interesse smitter over på de politiske prioriteringene? Uansett, i oppkjøringen mot stortingsvalget må høyere utdanning bli et sentralt tema. Det satses enormt på utdanning og forskning andre steder i verden – ikke minst i Kina og Sørøst-Asia. Når kunnskap og talent beveger seg fritt over landegrensene går det ikke an å gå to skritt fram her i Norge når resten av verden løper. Vi må sette et høyt ambisjonsnivå – ikke bare i festtaler og partiprogrammer, men også i praktisk politikk.

Ett av de viktigste veivalgene vi står overfor ved stortingsvalget i september er nettopp dette: Hvilket ambisjonsnivå vi skal legge oss på i vår høyere utdanning?

UiO prioriterer utdanningskvalitet blant annet gjennom Årsplan 2014-2016

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Andre relevante lenker: Venstres svar til NSO om dimensjonering (Stavanger Aftenblad 24. juli 2013)

Munch i Aulaen og i Rosendal

Universitetet i Oslo tar aktivt del i markeringen av Munch-jubileet. I kveld (18. juli) er det et Munch-arrangement på Baroniet Rosendal. Ketil Bjørnstad tar utgangspunkt i Munchs egne tekster og viser hvordan Munch fikk visjonen til Livsfrisen - menneskets vei fra fødsel til død.


Kjetil Bjørnstad

Dette arrangementet er bare ett av et imponerende antall kulturarrangementer på Baroniet i sommer. I juni var jeg på Baroniet og åpnet en kunstutstilling med tittelen «Kvinnene kommer». Denne utstillingen markerte 100-årsjubileet for allmenn stemmerett i Norge.

Og kultursesongen på Baroniet er ikke over før i september. Til leserne av denne bloggen: Baroniet er en reise verdt! Få andre steder kan man finne en så spennende kombinasjon av kultur og natur. Etter utstilling eller konsert kan du bestige Melderskin («Fjellet som skinner») - slik jeg selv gjorde i juni - eller du kan nyte parken og naturen rundt.

Tilbake til Munch-jubileet.

I anledning jubileet holder vi Aulaen åpen i sommermånedene. Munch omtalte maleriene i Aulaen som sitt hovedverk og beskrev dem som en helhet som handler om de store, evige krefter. De 11 maleriene i Aulaen er den eneste av Munchs romutsmykninger som fremdeles kan ses i sin opprinnelige sammenheng. Maleriene utgjør til sammen over 220 kvadratmeter. Da er det tankevekkende at pastellversjonen av Skrik som satte auksjonsrekord i New York i fjor, hadde målene 79 x 59 cm!

De som ikke kan eller vil ta veien til aulaen, kan se alle maleriene på nettet. En 360-graders visning er laget for å gi en god Munch-opplevelse på skjermen.
Aulaen var tidligere i sommer åsted for åpningen av tidenes kanskje største utstilling av Edvard Munch. Og den 28. juni arrangerte konserveringsstudiet ved Institutt for arkeologi, konservering og historie en internasjonal konferanse om Munchs malerier, deres forandringer og konserveringsutfordringer. Malerikonservatorer, kunsthistorikere og naturvitere fra mange land deltok i denne konferansen. Og åpningen fant selvsagt sted i Aulaen.

Forskningen på Munch står sterkt ved UiO og det er store forventninger til forskningsavtalen som i november 2012 ble undertegnet mellom Munchmuseet, Nasjonalmuseet og UiO.

Noen tanker om Aulaen til slutt:

Nå er det to år siden Universitetets Aula ble gjenåpnet - etter å ha vært stengt i nesten tre år. Vi er glade for å ha Aulaen tilbake i så flott stand! For vi ser hvor godt Aulaen fungerer som ramme for arrangementer og seremonier. Aulaen ble benyttet til å ønske 600 studenter fra 95 forskjellige nasjoner velkommen til Den internasjonale sommerskolen. I Aulaen foreleste nobelprisvinner Joseph Stiglitz om finanskrisen under tittelen "The Fall: A Chronicle of the Financial Crisis". Og i Aulaen kreerte vi vårsemesterets nye doktorer. Alt dette i løpet av de siste par månedene. Aulaen har virkelig blitt «et rom for felles erindring», et møtested for kultur og akademi, slik målsetningen var da Aulaen ble åpnet i 1911. 


Fra oppstigningen til Melderskin - med Rosendal i bakgrunnen. 22.06.13  Foto: Ole Petter Ottersen

----------------------------------------------------------------------------------------------------------
Lenker til talene ved åpning av Sommerskolen, doktorkreering 6. juni, Munch-utstilling, Munch-konferanse, og "Kvinnene kommer"

UiO inntar Tusenfryd

Lesere av denne bloggen vet at jeg er opptatt av god formidling. Det er jeg heldigvis ikke alene om. Roger Antonsen ved Institutt for Informatikk har i lang tid utpekt seg som en strålende forskningsformidler. Nå har han fått med seg engasjerte studenter, og sammen bruker de sommeren til å etablere UiO: Opplevelser.

Målet er at vitenskap skal oppleves på nye måter. Som de selv sier, de skal leke med vitenskapen.

Og hvilket sted er bedre egnet for lek og fysikk sommerstid enn Tusenfryd? Roger og hans studenter har gått sammen med Tusenfryd om å ta med seg laboratoriet til berg-og-dal-baner i sommer. Med en stand, GoPro-kameraer og måleutstyr har de inntatt fornøyelsesparken for å måle hva som egentlig skjer når vi kjører berg-og-dal-bane. De skal måle både g-krefter og akselerasjon, samtidig som de filmer den heldige utvalgte i karusellen. Kombinasjonen av ansiktsuttrykk og grafer gir et godt bilde av turen i etterkant – og kanskje også en god latter.

Gjengen har selvfølgelig testet ut alle karusellene på Tusenfryd utstyrt med samme utstyr og kamera i forkant. Resultat kan du se her.

Jeg er utrolig glad for at vi har initiativrike og dyktige formidlere ved UiO. Medarbeidere som vil noe, som tenker nytt og utradisjonelt rundt forskningsformidling. En stor takk til Roger og hans sommerferievikarer. Dette må være en av Norges beste sommerjobber!