Bloggen til Ole Petter Ottersen

Overbooking ved UiO?

Det har vært en debatt om såkalt «overbooking» den siste uken. Det nye Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo har vært aktiv i denne debatten.
 
Overbooking kalles det når utdanningsinstitusjoner tilbyr studieplass til flere søkere enn de har plass til. En slik praksis er nødvendig for å sikre at vi får nok studenter på studieprogrammene. Et eksempel: Ved opptaket i fjor var det 5.789 studieplasser som skulle fylles. 10.047 søkere fikk tilbud om plass. 6.726 søkere svarte ja på tilbud om studieplass. 5.343 søkere møtte opp (tall fra Samordna Opptak). Vi «overbooket» med over 4000. Likevel fikk vi ikke fylt opp alle finansierte studieplasser. Men vi traff ganske så bra.

Det essensielle er at vi må gi tilbud til flere enn dem vi har plass til, for at plassene skal fylles. Kunnskapsdepartementet forventer naturligvis at finansierte studieplasser fylles opp.

Denne type «overbooking» som UiO praktiserer, kalles administrativ overbooking, og gjøres altså utelukkende for å fylle studieplassene. Vi overbooker ikke ut fra økonomisk interesse.

En del studenter faller utenfor dette regnskapet. Når programstudentene har valgt sine emner så er det ledige plasser på en del enkeltemner. Disse ledige plassene tilbys enkeltemnestudentene som ikke regnes med i statistikken over. Utvekslingsstudenter og studenter på norskkurs regnes heller ikke med. Dette forklarer at tallene fra Samordna Opptak (som kun går på studieprogram) og UiOs egne tall (som inkluderer alle studenter) ser noe ulike ut.

UiO gambler ikke med studiekvalitet. Våre studenter skal ikke frykte at de er brikker i et økonomisk motivert spill. Vi ønsker å bedre forholdstallet mellom lærer og student og har naturligvis ingen interesse av å ta opp flere studenter enn vi har plasser til.

Det finnes eksempler på universiteter og høyskoler som overbooker så mye at de ender opp med et større antall studenter enn det de har basisfinansiering for. Det er antakelig en forventning om økte studiepoenginntekter som er begrunnelsen for en slik praksis, men disse inntektene er ikke tilstrekkelig for å tilby god studiekvalitet i lengden. UiO legger seg ikke på en slik linje.

En hovedprioritet for Universitetet i Oslo er å gjøre kvaliteten på vår utdanning enda bedre. I Årsplanen for Universitetet i Oslo, som ble vedtatt på universitetsstyremøtet i juni, lyder første setning slik: «Det overordnete målet for prioriteringene i årsplanen er å skape bedre studiekvalitet og nyskaping innen utdanning og læringsmiljø.» På det samme universitetsstyremøtet øremerket vi et betydelig beløp til fakultetenes arbeid med forsknings- og studiekvalitet. Vi vet at oppfølgingen av studenter henger nøye sammen med de lærerressursene vi setter inn. Da er ikke økonomisk motivert overbooking en god resept.

Ja til Open Access

Vi har fått en debatt om Open Access. Det er fint at det blir oppmerksomhet rundt valg av publiseringskanaler.
 
Å satse på Open Access er en viktig del av arbeidet for å gjøre kunnskap tilgjengelig – ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Et universitets oppgave er ikke bare å skape ny kunnskap, men også å sørge for at kunnskapen kommer fram dit den trengs. Kunnskap må formidles for å komme til nytte. Og de som gjennom finansiering av universitetene har betalt for ny kunnskap, må få fri tilgang til denne.

UiO vedtok i 2011 en politikk for Open Access. I valget mellom faglig likeverdige publiseringskanaler anbefaler UiO at alle ansatte publiserer i tidsskrifter som gir allmennheten åpen tilgang til artikkelen, enten gjennom å være et Open Access-tidsskrift eller gjennom å tillate institusjonell arkivering med en etterfølgende tilgjengeliggjøring. De som nå tilsettes ved UiO plikter å avlevere en post-print versjon av vitenskapelige artikler produsert i forbindelse med tilsettingsforholdet til det institusjonelle elektroniske vitenarkivet. For å gjøre jobben så lett som mulig, har vi utviklet en egen verktøykasse for Open Access.

I juni i år fulgte UiO opp med et styrevedtak der det i budsjettet for 2014 avsettes totalt 2,8 millioner kroner til Open Access-arbeid. To millioner av dette beløpet er en varig satsing på et publiseringsfond. I tillegg har Universitetsbiblioteket (UB) bevilget 500.000 kroner til støtte for Open Access-publisering i 2013.

Vi har fortsatt en lang vei å gå. Forskerne må bli mer engasjert i Open Access publisering, og satsingen vil kreve ytterligere økonomiske løft. Men vi ser en økende interesse og vilje til å publisere i Open Access-tidsskrifter. Universitetsbibliotekets bevilgning for 2013 ble brukt opp i løpet av få måneder etter at den ble gjort kjent.

UiOs mål er å bygge opp en digital tidsskriftsamling tilgjengelig for alle. Og UB vil fortsatt være en åpen arena, både for forskning og formidling. Som læringsarena brukes UB mer enn noen gang. UB hadde i 2011 1,3 millioner besøkende.

Til sist: Vi må ikke glemme det globale perspektivet. I mange utviklingsøkonomier begrenses tilgangen på kunnskap av høye kostnader og manglende tilgjengelighet til tidsskrifter, bøker og elektroniske publikasjonskanaler. Open Access og åpne vitenarkiver vil bidra til å fjerne denne urettferdigheten og er således et viktig element i demokratiseringen av vitenskap. Her har vi alle et ansvar.

Ambisjonsnivået i høyere utdanning

Avisene har vært heller tynne i sommerferien. Men det gledelige er at det har vært gitt plass til en debatt om høyere utdanning. Denne har dreid seg om dimensjonering, om distrikt versus by, og om frafall. Og i dag publiserte Dagens Næringsliv et debattinnlegg av UiO-professor Arild Tjeldvoll der han stiller spørsmålet om Kinas økonomiske fremgang kan ha sammenheng med befolkningens sterke motivasjon for utdannelse. I denne konteksten viser han til en OECD-undersøkelse der det fremgår at Norge er det eneste landet der flertallet ikke synes utdannelse er viktig. Ifølge Tjeldvoll sier OECD-tallene at mens 48 prosent av nordmenn holder utdannelse som viktig verdi, så er snittet for Europa 82 prosent.

Jeg har ikke rukket å se nærmere på disse tallene. Men det er ganske alvorlig, dersom tallene er representative. Verdien av utdannelse for samfunnet og det enkelte individ kan vanskelig overvurderes. Likevel ser vi stadig at samfunnstopper forsøker å snakke ned betydningen av høyere utdanning. Og høyere utdanning står sjelden øverst på listen i politiske debatter.

Så er det dette med høna og egget. Er det slik at befolkningen generelt er lite opptatt av høyere utdanning fordi det er andre temaer som dominerer den politiske debatten? Eller er det slik at befolkningens manglende interesse smitter over på de politiske prioriteringene? Uansett, i oppkjøringen mot stortingsvalget må høyere utdanning bli et sentralt tema. Det satses enormt på utdanning og forskning andre steder i verden – ikke minst i Kina og Sørøst-Asia. Når kunnskap og talent beveger seg fritt over landegrensene går det ikke an å gå to skritt fram her i Norge når resten av verden løper. Vi må sette et høyt ambisjonsnivå – ikke bare i festtaler og partiprogrammer, men også i praktisk politikk.

Ett av de viktigste veivalgene vi står overfor ved stortingsvalget i september er nettopp dette: Hvilket ambisjonsnivå vi skal legge oss på i vår høyere utdanning?

UiO prioriterer utdanningskvalitet blant annet gjennom Årsplan 2014-2016

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Andre relevante lenker: Venstres svar til NSO om dimensjonering (Stavanger Aftenblad 24. juli 2013)

Munch i Aulaen og i Rosendal

Universitetet i Oslo tar aktivt del i markeringen av Munch-jubileet. I kveld (18. juli) er det et Munch-arrangement på Baroniet Rosendal. Ketil Bjørnstad tar utgangspunkt i Munchs egne tekster og viser hvordan Munch fikk visjonen til Livsfrisen - menneskets vei fra fødsel til død.


Kjetil Bjørnstad

Dette arrangementet er bare ett av et imponerende antall kulturarrangementer på Baroniet i sommer. I juni var jeg på Baroniet og åpnet en kunstutstilling med tittelen «Kvinnene kommer». Denne utstillingen markerte 100-årsjubileet for allmenn stemmerett i Norge.

Og kultursesongen på Baroniet er ikke over før i september. Til leserne av denne bloggen: Baroniet er en reise verdt! Få andre steder kan man finne en så spennende kombinasjon av kultur og natur. Etter utstilling eller konsert kan du bestige Melderskin («Fjellet som skinner») - slik jeg selv gjorde i juni - eller du kan nyte parken og naturen rundt.

Tilbake til Munch-jubileet.

I anledning jubileet holder vi Aulaen åpen i sommermånedene. Munch omtalte maleriene i Aulaen som sitt hovedverk og beskrev dem som en helhet som handler om de store, evige krefter. De 11 maleriene i Aulaen er den eneste av Munchs romutsmykninger som fremdeles kan ses i sin opprinnelige sammenheng. Maleriene utgjør til sammen over 220 kvadratmeter. Da er det tankevekkende at pastellversjonen av Skrik som satte auksjonsrekord i New York i fjor, hadde målene 79 x 59 cm!

De som ikke kan eller vil ta veien til aulaen, kan se alle maleriene på nettet. En 360-graders visning er laget for å gi en god Munch-opplevelse på skjermen.
Aulaen var tidligere i sommer åsted for åpningen av tidenes kanskje største utstilling av Edvard Munch. Og den 28. juni arrangerte konserveringsstudiet ved Institutt for arkeologi, konservering og historie en internasjonal konferanse om Munchs malerier, deres forandringer og konserveringsutfordringer. Malerikonservatorer, kunsthistorikere og naturvitere fra mange land deltok i denne konferansen. Og åpningen fant selvsagt sted i Aulaen.

Forskningen på Munch står sterkt ved UiO og det er store forventninger til forskningsavtalen som i november 2012 ble undertegnet mellom Munchmuseet, Nasjonalmuseet og UiO.

Noen tanker om Aulaen til slutt:

Nå er det to år siden Universitetets Aula ble gjenåpnet - etter å ha vært stengt i nesten tre år. Vi er glade for å ha Aulaen tilbake i så flott stand! For vi ser hvor godt Aulaen fungerer som ramme for arrangementer og seremonier. Aulaen ble benyttet til å ønske 600 studenter fra 95 forskjellige nasjoner velkommen til Den internasjonale sommerskolen. I Aulaen foreleste nobelprisvinner Joseph Stiglitz om finanskrisen under tittelen "The Fall: A Chronicle of the Financial Crisis". Og i Aulaen kreerte vi vårsemesterets nye doktorer. Alt dette i løpet av de siste par månedene. Aulaen har virkelig blitt «et rom for felles erindring», et møtested for kultur og akademi, slik målsetningen var da Aulaen ble åpnet i 1911. 


Fra oppstigningen til Melderskin - med Rosendal i bakgrunnen. 22.06.13  Foto: Ole Petter Ottersen

----------------------------------------------------------------------------------------------------------
Lenker til talene ved åpning av Sommerskolen, doktorkreering 6. juni, Munch-utstilling, Munch-konferanse, og "Kvinnene kommer"

UiO inntar Tusenfryd

Lesere av denne bloggen vet at jeg er opptatt av god formidling. Det er jeg heldigvis ikke alene om. Roger Antonsen ved Institutt for Informatikk har i lang tid utpekt seg som en strålende forskningsformidler. Nå har han fått med seg engasjerte studenter, og sammen bruker de sommeren til å etablere UiO: Opplevelser.

Målet er at vitenskap skal oppleves på nye måter. Som de selv sier, de skal leke med vitenskapen.

Og hvilket sted er bedre egnet for lek og fysikk sommerstid enn Tusenfryd? Roger og hans studenter har gått sammen med Tusenfryd om å ta med seg laboratoriet til berg-og-dal-baner i sommer. Med en stand, GoPro-kameraer og måleutstyr har de inntatt fornøyelsesparken for å måle hva som egentlig skjer når vi kjører berg-og-dal-bane. De skal måle både g-krefter og akselerasjon, samtidig som de filmer den heldige utvalgte i karusellen. Kombinasjonen av ansiktsuttrykk og grafer gir et godt bilde av turen i etterkant – og kanskje også en god latter.

Gjengen har selvfølgelig testet ut alle karusellene på Tusenfryd utstyrt med samme utstyr og kamera i forkant. Resultat kan du se her.

Jeg er utrolig glad for at vi har initiativrike og dyktige formidlere ved UiO. Medarbeidere som vil noe, som tenker nytt og utradisjonelt rundt forskningsformidling. En stor takk til Roger og hans sommerferievikarer. Dette må være en av Norges beste sommerjobber!

Reproduserbarhet i livsvitenskapene

Reproduserbarhet i livsvitenskapene: Dette høres ut som et meget spesielt, nærmest esoterisk tema. Langt derifra. Å kunne reprodusere og bekrefte konklusjoner og resultater i et forskningsprosjekt er et sentralt premiss for god vitenskap.

Reproduserbarhet er et viktig kvalitetskriterium for ethvert biomedisinsk forskningsprosjekt. Innenfor livsvitenskap har temaet fått fornyet aktualitet med fremveksten av dataintensive og computerbaserte forskningsprosjekter.

Sekvensering og billeddannende teknikker gir store datamengder og utfordrer prinsippet om reproduserbarhet. Økt tverrfaglighet og kompleksitet bidrar også til at prosjektene kan bli vanskelig å bekrefte av andre. Så det er høyst relevant at det nå gjøres en stor innsats for å utvikle verktøy og ressurser slik at det blir enklere å verifisere resultater og konklusjoner fra dataintensiv biomedisinsk forskning.

Dette er målsetningen for The Galaxy Community. Som det heter på hjemmesiden: «Galaxy is an open, web-based platform for accessible, reproducible, and transparent computational biomedical research.” Meningen er at UiOs nettportaler innenfor livsvitenskap skal utvikles med Galaxy som plattform. I dag møttes over 200 medlemmer av the Galaxy Community til konferanse her i Oslo, i Ole-Johan Dahls hus. Et høyst egnet sted for en slik konferanse.

I min åpningstale understreket jeg hvor viktig det er at de ressursene som nå utvikles kan bidra til «democratization of science» og også gjøre det mulig for institusjoner i utviklingsland å dele data og å ta del i viktige prosjekter. Og selvsagt må våre egne forskere få øynene opp for alle de mulighetene som ligger i Galaxy! Det dreier seg om intet mindre enn å sikre høy kvalitet på forskningen innenfor det som nå er en hovedprioritet ved UiO:Livsvitenskap (se UiOs Strategi 2020).

Det var Nils Christophersen som ønsket velkommen i dag, på vegne av arrangørene. Jeg er sikker på at han vil besvare henvendelser vedrørende nettportaler og Galaxy.

UiO og Japan

For første gang er det "Science Week" i Tokyo. Her er forskere fra UiO og andre norske universiteter. Her er Kunnskapsdepartementet sterkt representert. Og her finner vi forskere fra de ledende institusjonene i Japan, med Universitetet i Tokyo som den klare ener.

Ganske selvsagt var det Universitetet i Tokyo som var vertskap for hovedarrangementet, med forelesning av Japans Kavli-prisvinner Sumio Iijima og med påfølgende Kavli-symposium. Dette var en viktig begivenhet for våre forskere innen Kavli-temaene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Muligheter ble åpnet for å styrke Japan-samarbeidet, ikke minst til Kavli Institute for the Physics and Mathematics of the Universe.

På vegne av UiO undertegnet jeg en intensjonsavtale om samarbeid med Universitetet i Tokyo. Jeg var invitert til å holde et foredrag under tittelen Global Minded Education. Våre Global Citizen-forelesninger og tenkningen rundt disse sto sentralt. Hvordan man skal vektlegge de globale utfordringene i utdanningen er et viktig spørsmål også i Japan. Bærekraft og Brundtlandkommisjonens rapport var gjennomgangstemaer i debatten. Vår tidligere statsminister ble også henvist til en rekke ganger i diskusjonene om likestilling. Her har Japan store utfordringer, for å si det mildt. Det er meget få kvinner i professorstillinger ved Universitetet i Tokyo og ved andre universiteter i Japan.

Japan er et satsingsland i vår Handlingsplan for internasjonalisering. Det er brede kontaktflater mot Japan i UiOs fagmiljøer, og mange UiO-studenter reiser til Japan for å lære språket.

Selv har jeg hatt et tett forskningssamarbeid med Japan over mange år. Jeg har gode erfaringer med dette samarbeidet og anbefaler de som ser muligheter i Japan til å benytte seg av disse. Nå utlyser SIU et nytt UTFORSK-program som vil kunne knytte utdanningssamarbeidet tettere til pågående forskningssamarbeid. Japan er blant landene som inngår i denne nye satsingen. Grip sjansen!

Essay-konkurranse om innovasjon

I UiOs innovasjonsår 2013 har vi allerede sett en rekke tiltak som har løftet universitetets innovasjonsoppdrag høyere på agendaen. Rektors utfordring var ett av disse. Dette initiativet utløste mye innovativ tenkning blant studentene rundt nye løsninger for å forbedre luftkvaliteten i Oslo, gjøre transport mer miljøvennlig og effektivisere avfallshåndtering.

Nå har 50-årsjubilanten Det samfunnsvitenskapelige fakultetet lansert et nytt initiativ. I samarbeid med Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) har fakultetet utlyst en essay-konkurranse om innovasjonsstudier. Målgruppen er masterstudenter i hele Europa. Selvsagt forventes det at våre egne studenter markerer seg i denne konkurransen! Den fagspesifikke rangeringen som ble publisert forrige uke bekrefter at vårt SV-fakultetet har fagmiljøer som hevder seg blant de beste på vårt kontinent. Førsteprisen er 4000 Euro. Og mye ære!

Studier av innovasjon er viktige, ikke minst for vårt eget land som har et høyt kostnadsnivå og som står foran store omstillinger i arbeidslivet. På hjemmesiden for konkurransen fremheves det at temaene for essayene skal ha et samfunnsvitenskapelig blikk på innovasjonsprosesser. Deltakerne oppfordres til å ta utgangspunkt i en konkret innovasjonsprosess og til å beskrive de ulike trinnene fra ide, gjennom prosess, utforming, politiske implikasjoner og til resultat. I utlysningsteksten understrekes det at man ikke bare er ute etter suksess-historiene. Det inviteres også til bidrag om mislykkede innovasjoner og om negative konsekvenser av innovasjoner. Kritisk refleksjon er viktig.
 
jeg synes dette initiativet er spennende og håper at fagmiljøene vil gjøre sine masterstudenter oppmerksomme på essaykonkurransen. Frist for levering til essaykonkurransen er 30. september 2013. For mer informasjon, se Senter for teknologi, innovasjon og kulturs hjemmesider.

Seminar om universitetenes globale ansvar

Jeg håper å se mange av dere i Sophus Lies auditorium kl 13.00-16.30 tirsdag 14. mai. Da er det seminar med tittelen The University's Global Social Responsibility.

Det forventes mye av universitetene i dag. Og det med rette. Verdenssamfunnet har nå utfordringer som menneskeheten aldri før har sett. Det dreier seg om klima, energi, helse, fattigdom, konflikter og demografi. Mer enn noen gang trengs det forskning og utdanning over den store faglige bredden som bare universiteter kan tilby. Utfordringene kjenner ingen landegrenser. Derfor må universitetene danne og utdanne kandidater som kan delta aktivt og kompetent i et globalt samfunn. Universitetene får et globalt ansvar. Bærekraft blir et nøkkelord.

Seminaret er aktuelt i en tid der universitetenes rolle diskuteres, som i Morgenbladet i dag. Bestillingen til universitetene må ikke bli for snever. Ja visst skal universitetene bidra til utvikling av fremtidens næringsliv. Men like viktig er det at universitetene sikrer rammene rundt dette næringslivet og bidrar til utviklingen av samfunnet i stort. Universitetene skal danne og utdanne til et arbeidsmarked men også til kompetent deltagelse i et vitalt og åpent demokrati og i et stadig mer sammenvevd verdenssamfunn. Universitetene skal se på verden med et kritisk blikk, varsle når det er nødvendig, og bidra til å sikre kvaliteten på de institusjonene som samfunnet er avhengig av.

Seminaret tirsdag 14. mai er et eksempel på at universiteter tenker internasjonalt. Fredrik Härén kommer for å riste litt i oppfatningene om hva utviklingsland egentlig er. SAIH, som vi arrangerer seminaret med, skal snakke om hvordan innovasjon kan bidra til demokratisk utvikling. Og sist, men ikke minst, skal utviklingsminister Heikki Holmås presentere myndighetenes forventninger til universitetenes bidrag. Seminaret avsluttes med debatten: Sharing knowledge and ideas – The University as Innovative Partner AND/OR Critical Watchdog. For kan man egentlig være begge deler? Arrangementet inngår i Global Citizen-forelesningene. Etter seminaret vil du kanskje dra videre til the Oslo Summit? Jeg håper å se mange av dere i Sophus Lies auditorium kl 13.00-16.30 tirsdag 14. mai!

Til slutt; en liten påminner om Partnership for Change-konferansen 15. og 16. mai.

UiOs fagmiljøer gjør det godt

Så er rangeringene over oss igjen. Og nok en gang må jeg fortelle mediene at internasjonale rangeringer har store metodeutfordringer.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-universiteter-best-i-hist...

Rangeringen som ble publisert denne uken er imidlertid mer presis enn de rangeringene som sammenligner universitet med universitet. I QS World University Rankings by Subject 2013 gjøres sammenligninger innenfor utvalgte fag. Da er sammenligningsgrunnlaget bedre. Det dreier seg om 30 fag og nær 3000 universiteter.

Ifølge rangeringen har UiO flere fag blant verdens topp 50: Medier og kommunikasjon (plass nr. 32 i verden), historie (nr. 41), geografi (nr. 40), pedagogikk (nr. 42) og statsvitenskap / internasjonal politikk (nr. 48). Seks andre fag oppnår plasseringer mellom 51-100. plass i verden. Dette gjelder medisin, geologi, lingvistikk, filosofi, psykologi og sosiologi.

I alle slike rangeringer må man se nøye på hvilke metoder som er benyttet. Den aktuelle rangeringen støtter seg til databanker som viser hvor ofte forskerne siteres – dvs. hvor synlig fagmiljøet er på den internasjonale arena. I tillegg benyttes omdømmeundersøkelser blant akademikere og arbeidsgivere.

Rangeringen er ment å gi fremtidige studenter et grunnlag for valg av studiested. Som det sies på rangeringens hjemmeside: “Comparisons between universities on a subject basis can be much more useful for them than global university league tables that try to encapsulate entire institutions in a single score.”

En fordel med fagrangeringer er at de trekker fram universiteter som gjør det godt i avgrensede fagområder uten å nå fram i hele bredden. Til forskjell fra andre universitetsrangeringer vil fagspesifikke rangeringer kunne stimulere universitetene til å utvikle de nisjene de allerede er gode på. De kan fremme mangfold heller enn ensretting.

Rangeringer – også de fagspesifikke – må vurderes med sunn skepsis og metodekritikk. Likevel vil jeg gratulere de fagmiljøene som nå markerer seg blant de beste i verden. Vårt langsiktige arbeid for utdanningskvalitet og faglig prioritering begynner å bære frukt.

Hele rangeringen finnes her:

http://www.topuniversities.com/subject-rankings

Her er sammenligningen mellom norske universiteter:

http://www.topuniversities.com/sites/qs.topuni/files/Norway.pdf

Og her er mitt siste debattinnlegg i Dagbladet om universitetsrangeringer og ambisjoner:

http://www.dagbladet.no/2013/05/03/kultur/debatt/debattinnlegg/uio/unive...