Bloggen til Ole Petter Ottersen

Nytt Si fra-system for studenter

I dag 18. september lanserer UiO, som det første norske studiestedet, et elektronisk Si fra-system for studenter.

Nå kan studenter bruke elektroniske nettskjema for å varsle, klage eller gi positive tilbakemeldinger på læringsmiljøet. Systemet har trafikklyset som symbol.

Dette systemet skal ikke erstatte den felles innsatsen som allerede gjøres når studenter, studenttillitsvalgte, læringsmiljøkontakter og ansvarlige for læringsmiljøet søker å løse utfordringer som oppstår på hvert enkelt studieprogram. Flere og flere lokale arbeidsmiljøutvalg tar opp læringsmiljøsaker og det er også et av målene for Si fra-systemet at studenter og ansatte i fellesskap finner gode lokale løsninger når problemer oppstår.

Men noen saker er for sensitive til å skulle løses i åpne fora, og andre lar seg ikke så lett løses lokalt. Gjennom den røde linjen skal derfor studentene kunne varsle dersom de kommer over situasjoner som bryter med etikk, lov eller regelverk. Nettskjemaet som studenten fyller ut, blir kryptert, slik at uvedkommende ikke skal få tilgang til innholdet. Studenten vil få svar innen en uke med informasjon om videre saksgang og hvem som er ansvarlig for å løse saken. Enhet for internrevisjon vil automatisk få kopi av alle saker i rød linje og vil kunne påse at saksgangen skjer etter felles prosedyrer.

Gjennom gul linje kan studentene melde inn klager på det fysiske og sosiale læringsmiljøet.  Dette dreier seg om mindre alvorlig problemer enn de som meldes inn via den røde linjen. Det kan være problemer som instituttet, fakultetet eller universitetet bør vite om for å styrke læringsmiljøet. Her er ikke opplysningene i skjemaet kryptert.  Studenten vil få svar innen tre uker.

Samtidig åpner vi for at det også skal være mulig å komme med ros og gode ideer. Vi vil høre om gode læringsmiljøtiltak som kan komme flere studenter til gode. Dette kaller vi den grønne linjen.  Her kan studenten også foreslå kandidater til Læringsmiljøprisen til Universitetet i Oslo.

Hvert fakultet har valgt ut tre personer som mottar og avgjør hvor sakene best bør løses. Disse har sammen med saksbehandlere fått opplæring i Si fra-systemet og i rutiner for håndtering av sakene. Det ligger informasjon om Si fra-systemet på nettet, men studenten kan også oppsøke studentombudet eller SiOs rådgivning for å få veiledning om hvordan systemet fungerer.

Vi er stolt over at vi har fått på plass Si fra-systemet. Vi har hatt rutiner for varsel og klager på læringsmiljøet tidligere, men med elektroniske nettskjema sammen med god informasjon om videre saksgang, håper vi det vil oppleves enklere og tryggere å si fra. Målet er at UiO tidlig kan fange opp sider ved læringsmiljøet som ikke fungerer og bygge videre på det som fungerer bra.

Ved hjelp av Si fra kan vi bli et enda bedre universitet.

 

Faglige prioriteringer ved UiO

Universitetet i Oslo er et breddeuniversitet og det vil vi fortsette å være. Men det betyr ikke at vi kan være gode på alt. Alle universiteter er nødt til å prioritere, og vårt eget universitet er intet unntak. Vi må identifisere og dyrke fram de områdene som allerede hevder seg godt eller som har potensial for å gjøre det. Dette må vi få til, samtidig som vi ivaretar alle våre samfunnsoppdrag på en god måte. Ingen enkel øvelse.  Visjonen er et Kunnskaps-Norge med en tydeligere arbeidsdeling mellom institusjoner som er bevisst på betydningen av høy kvalitet både i forskning og utdanning. Denne visjonen deler vi med våre myndigheter.

Alle fakultetene er pålagt å gjennomføre faglige prioriteringer. I denne bloggen vil jeg fremheve det gode arbeidet som gjøres ved Det humanistiske fakultet. Styret ved HF har vedtatt å satse på sterke forskningsmiljøer som også kan dokumentere god studiekvalitet. Forskningsmeldingen og vår egen strategiske plan er tydelig på dette: At vi må bli dyktigere til å koble vår beste forskning til fremragende utdanning. Kun på denne måten kan vi innfri de høye ambisjonene som ligger innbakt i vår Strategi 2020. 

I en prioriteringsprosess må det være transparens og medvirkning, samt en solid forankring i planverk, styrer og ledergrupper. Og kriteriene må være klare og forståelige. Det humanistiske fakultet har valgt publisering, prosjekter, forskningssamarbeid og gjennomføringstid for stipendiater som grunnlag for å identifisere områder med høy forskningskvalitet. For å bli prioritert har fakultetet også stilt krav om god studiekvalitet og internasjonalisering. Som et ledd i prosessen vil HF gi støtte til etablering av såkalte forsterkede masterprogram, der god studentoppfølging og tett kobling til forskning er sentrale elementer.

Fakultetet vil også utpeke tematiske satsinger og tverrfakultære samarbeidsområder.

Vi gir vår fulle støtte til HFs prioriteringsprosess og ser fram til å følge den videre.  Fakultet skårer allerede høyt på mange av de rangeringene vi elsker å hate. Nå legges lista enda høyere. Slik det må gjøres i et ambisiøst universitet.   
 

Krafttak for kunnskap med ny regjering

Så er spenningen utløst. Det blir ny regjering. UiO gratulerer, og noterer seg de høye ambisjonene i partiprogrammene. Nå gjelder det at ambisjonene om kunnskapssamfunnet omformes til praktisk politikk.

Den nye regjeringens forsknings- og utdanningspolitikk må utformes innenfor en internasjonal referanseramme. For nå er det fri flyt av studenter, forskere og ekspertise over Europas landegrenser. Dette er en villet utvikling. Men samtidig er dette en utvikling som setter store krav til vår egen dyktighet. For å tiltrekke oss talenter og holde på våre egne må vi være minst like attraktive som universitetene ved de store veikryssene i Europa. Mange universiteter i verden rundt oss satser friskt. Da må vi selv løpe fortere bare for å holde følge.

UiO er med på laget for å skape et krafttak for kunnskap.

Mye av oppskriften for et slikt krafttak ligger innbakt i de nye regjeringspartienes valgprogram. Det dreier seg om styrking av kvalitet i forskning og utdanning, stor vekt på langsiktighet og forutsigbarhet, styrking av institusjonenes grunnfinansiering, og økning av rammen for resultatbasert finansiering. Sikring av høy kvalitet på bygg og infrastruktur hører også med til oppskriften. Samtidig må vi som institusjoner prioritere og satse på det vi allerede er gode på.  

Det er viktig for samfunnsutviklingen at det i den nye regjeringserklæringen legges inn tiltak for å høste fra all den innovasjonen som skjer ved våre høyere utdanningsinstitusjoner. Det er nå ti år siden innovasjon ble en lovpålagt oppgave.  Lovendringen har styrket entreprenørånden ved våre universiteter og høyskoler og har brakt et stort antall idéer inn i et innovasjonsløp. Nå har vi et mulighetsvindu for å dra nytte av denne utviklingen slik at vi kan danne grunnlag for nytt næringsliv og bedre tjenesteytende og offentlig virksomhet. For å få dette til, kreves mer risikovilje i finansiering av både innovasjon og forskning. Det trengs dynamikk og nytenkning i utformingen og finansieringen av studieløp.  Og ikke minst: Det trengs statlig kapital og risikoavlasting for å utløse privat investeringsvilje.

Dette skriver jeg om i Aftenposten i dag: Vi ser fram til en regjeringserklæring der kunnskapssamfunnet ikke bare brukes som begrep, men der det gis en oppskrift på hvordan vi skal komme dit. Veien fram krever mye, av våre myndigheter og av oss selv.


 

Høy temperatur på tampen av SVs jubileumsuke

SV har med stil og faglighet feiret sine første 50 år. Vel blåst! Avslutningsfanfaren kom på døra i dag tidlig – i form av A-magasinet. Her portretteres SV-fakultetet under tittelen «Maktblokken». Ingressen slår fast at uansett hvem som vinner valget, vil mye av makten komme fra samme blokk. Altså Eilert Sundts hus. Et hus som har vært med på å forme samfunnet. Kan man ønske seg en bedre bursdagshilsen fra Norges største avis?

Ordet «namedropping» får ny mening etter lesningen av A-magasinets oppslag. Her presenteres en lang liste over innflytelsesrike personer som kommer fra maktblokken ved SV. Ikke rart at jubileumsboka «Våg å vite» kan leses som en parafrase over Norges etterkrigshistorie.

Men så skulle altså jubileumsuka toppes med en debatt  – i samarbeid med Aftenposten. Som bakgrunn for debatten i jubileumsteltet lå spørsmålet om hvorfor forskning og høyere utdanning ikke er blitt de «brennhete valgkamptemaene» som de hadde fortjent å være. For hva sier ikke Knut Olav Åmås i dagens kommentar i Aftenposten? «Kunnskapspolitikken er det aller viktigste politikkområde fremover.» Noen som er overrasket over at jeg er hjertens enig?

I min innledning til debatten dvelte jeg ved visjonen om Kunnskapssamfunnet. Her kom jeg med et spark til utspørrerne i de debattene vi har vært igjennom:

Kunnskapssamfunnet er blitt et mantra over hele det politiske spektrum. Ordet er brukt hundreder av ganger i løpet av de ukene valgkampen har stått på.  Det er vanskelig å forstå hvordan dette har kunnet skje uten at politikerne er blitt tydeligere utfordret på hva som skal til for å komme dit – altså til Kunnskapssamfunnet. Med sorgløshet og letthet har politikerne kunnet benytte seg av mantraet uten å måtte forplikte seg.

Vi kan ikke trylle oss til et Kunnskapssamfunn. Med fri flyt av ekspertise, forskere og studenter over landegrensene kreves det mye for at Norges skal kunne hevde seg som Kunnskapssamfunn i årene som kommer. Det er et internasjonalt kappløp vi er inne i. Det betyr at norsk forsknings- og utdanningspolitikk må utformes innenfor en internasjonal referanseramme. 

I denne debatten skulle altså alt bli så meget bedre. Spenningen var stor: Ville dagens to ordstyrere – Knut Olav Åmås og Aslak Bonde – få politikerne til å gå inn i en diskusjon om hvordan ambisjonene om kunnskapssamfunnet best kan omformes til praktisk politikk?  Og ville vi få høre mer om hvordan Norge skal kunne stå frem som kunnskapssamfunn på en kompetitiv internasjonal arena?  Min oppsummering får vente. Men temperatur ble det. Så mye at det selv med to drevne ordstyrere ble vanskelig å styre ordet!

Det er en heder til SVs valgforskere at en av de siste debattene før valget ble lagt til Universitetet i Oslo. Valgforskningsprogrammet var representert i panelet med Bernt Aardal. Den store innsatsen til Henry Valen og Hanne Marthe Narud ble nevnt. Og da Bernt Aardal skulle kommentere SVs (altså partiets) oppslutning måtte Kristin Halvorsen gå.

Og med det var SVs (altså fakultetets) jubileum over.

Gratulerer med godt gjennomført jubileumsuke!
 

Gratulasjoner til Nordisk Institutt for Sjørett

Mandag var det UiOs fødselsdag. I går blogget jeg om SVs 50-årsjubileum. I dag er det Nordisk Institutt for Sjørett (NIFS) som skal hedres. Også de markerer sine første femti år.

Jeg kan vanskelig tenke meg noe institutt som i så stor grad har bidratt til den økonomiske særstillingen Norge befinner seg i.

Instituttet er verdenskjent for sin ekspertise innen sjørett og petroleums- og energirett. Som vi vet er det sjøretten som dannet grunnlaget for at oljen utenfor norsk sokkel faktisk tilfalt Norge. Og petroleums- og energiretten fulgte naturlig. NIFS leverer viktige bidra til forskning og undervisning på disse fagfeltene. Instituttet har et tett og forbilledlig samarbeid med forvaltning og næringsliv i Norden.

NIFS har god kontakt med aktørene innen sjørett, petroleums- og energirett, og instituttet arrangerer en rekke seminarer der både akademikere og praktikere deltar og bidrar. Flere av seminarene er godkjent som obligatorisk etterutdanning for advokater i bransjen.

I 2013, UiOs innovasjonsår, er det naturlig å tenke på instituttets bidrag. Sjøretten har jeg allerede nevnt. Petroleums- og energiretten likeså.  Andre bidrag kan også trekkes frem:

Erling Selvig har som leder av Banklovkommisjonen bidratt sterkt til arbeidet med å etablere et nytt samlet lovverk for finansinstitusjoner.

Erik Røsæg var pådriver for fornyelsen av Athenkonvensjonen for å bedre passasjerenes rettigheter. 

Forskerne på NIFS har bidratt til utviklingen av to viktige nasjonale standardkontrakter, nemlig Norsk Fabrikasjonskontrakt (Knut Kaasen) og Norsk Sjøforsikringsplan (Hans Jacob Bull og Trine-Lise Wilhelmsen). 

Knut Kaasen er engasjert i tvisteløsningsmetoder, særlig megling (herunder prosjektintegrert megling – PRIME http://www.bygg.no/2010/06/bj%C3%B8rvika-prosjektet-nesten-helt-konfliktfritt)

Dette er bare noen eksempler på hva instituttet har betydd for samfunnsutviklingen, nasjonalt og internasjonalt.  Jeg kunne ha laget listen mye lenger. 

Forskerne på NIFS har bidratt til utviklingen av den nordiske og internasjonale sjøretten gjennom deltagelse i nasjonal og internasjonal lovgivningsvirksomhet.

Instituttet er også vertsinstitutt for to av Juridisk fakultets tverrfaglige satsinger: Naturressursrett og Internasjonal kontraktsrett.

Femtiåringen ligger ikke på latsiden.  På vegne av universitetsledelsen: Gratulerer med unik innsats for samfunn og universitet. Stå på videre! 
 

Gratulerer til SV-fakultetet

I dag braket det løs, bokstavelig talt. Med trommehinnesprengende musikk åpnet vårt Samfunnsvitenskapelige fakultet sin jubileumsuke i foajéen i Georg Sverdrups hus. Musikken var så høy at naboklagene strømmet inn. Det svinger av SV.

Ja, det har det gjort lenge. Det er nesten ikke til å tro at SV-fakultetet ikke er eldre enn det er. For de fagene som nå holder hus i SV har jo vært med på å forme vårt samfunn mye lengre tilbake i tid enn femti år. Vi tenker på Ragnar Frisch og hans metode for oppstilling av nasjonalregnskap. Og vi tenker på alle bidragene innen statsvitenskap, antropologi, sosiologi, samfunnsgeografi, økonomi og psykologi, for bare å nevne noe.

I femti år har SV-fakultetet fortolket, forklart, formet og lagt viktige premisser for samfunnsutviklingen. Og fakultetet har hatt det samfunnskritiske blikket som er så viktig i et levende demokrati. Det er perfekt at jubileumsboka fikk tittelen «Våg å vite». En henvisning til Kant og en påminnelse om at samfunnsviterne må ha mot til å stille de kritiske spørsmålene. 

Jeg fikk en piratkopi av denne jubileumsboka. Og har latt meg fascinere og more. Fascinere – fordi jubileumsboka kan leses som et sammendrag av vårt eget lands historie over de siste 50 år. More – fordi bilder og billedtekstene har et skråblikk på fakultetets historie og selvbilde. «HF-byggene sto ferdig først, og skygger for solnedgangen, slik de fortsatt gjør» er en tekst som ledsager et av de første bildene i boka.  Dybde og lett ironi finner vi gjennom det hele. All ære til redaktørene og tekstforfatterne.  

Jeg tillot meg på jubileumsåpningen i dag å si at SVs ballkort er for lite. Ekspertisen som SV besitter er så etterspurt at det overgår kapasiteten. SV står sentralt i UiOs nye energiinitiativ, koordinerer planleggingen av Oslo School of Global Governance, stiller opp i Global Citizen-forelesningene og deltar i en rekke tverrfakultære satsinger.  Og enda ønsker vi oss mer av SV. Dette sier alt om hvor sterkt SV står faglig og hvor relevant SVs ekspertise er for å svare på de store globale utfordringene vi nå står overfor.

Studenter og ansatte ved SV: Gratulerer med dagen! Dere har en stolt historie. Og en spennende framtid.
 

Students at risk

Det å kunne studere og følge sine drømmer på et fritt universitet, slik studenter i Norge har muligheten til, er ingen selvfølge.  I mange land blir studenter fratatt sin rett til å få seg en utdannelse, kun fordi de har en tro eller politisk overbevisning som ikke passer landets myndigheter. Iran er et slikt eksempel. Årets vinner av studentenes fredspris (som tildeles ved NTNU annethvert år) er en av dem som ikke bare mistet retten til høyere utdannelse, men som også fikk fengselsstraff for å ha uttrykt sine meninger. Majid Tavakoli, som han heter, har sittet i fengsel i Iran siden 2009. Det er mange som Tavakoli rundt om i verden – studenter som til tross for toppkarakterer har mistet studieretten og blitt utsatt for forfølgelse på grunn av sine ytringer.

I dag 3. september lanseres initiativet Students at Risk her på UiO. Sammen med SAIH og NSO har vi siden høsten 2012 jobbet for at studenter som er blitt utvist fra lærestedet på grunn av sitt politiske engasjement, kan få fullføre utdannelsen ved norske læresteder. Nå er Utenriksdepartementet og Kunnskapsdepartementet med på initiativet, og prøveprosjektet - som blir lansert med utenriksministeren i dag - skal gå frem til 2018.

Vi har i flere år vært med i nettverket Scholars at Risk, som er et lignende initiativ for forskere som trenger et trygt sted å arbeide. UiO støtter helhjertet opp om denne type ordninger, og vi er veldig stolte over å være en del av det nye initiativet for studenter. Dessverre er det et stort behov for slike initiativ i vår verden i dag.  

OVER TIL ET HELT ANNET INITIATIV:

Vårt internasjonale engasjement gir mange resultater. I dag ønsker vi 28 brasilianske studenter velkommen til UiO. De kommer hit gjennom programmet Science without Borders, og har mottatt stipend fra brasilianske myndigheter for å komme hit et år på utveksling. Brasil er et av UiOs satsingsland.  Vi planlegger å underskrive flere samarbeidsavtaler med Brasil og innlede flere forskningssamarbeid, finansiert både fra norsk og brasiliansk side.

Scholars at Risk og  Science without Borders er viktige initiativ i et universitet som ønsker å ta et globalt ansvar. 
 

Gratulerer med dagen, UiO!

Mandag 2. september er det 202 år siden kong Frederik 6. ga ordre om at det skulle opprettes et ”fulstændigt Universitet” i Norge. Til alle studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo: Gratulerer med dagen!



Når vi feirer oss selv skal vi tenke vidt og internasjonalt og også feire Universitetet som begrep og idé. Universitetet som institusjon har holdt stand i snart 1000 år – i Europa siden Universitetet i Bologna ble grunnlagt i 1088. Det er nesten bare den katolske kirke som kan skryte av noe lignende. Jeg tør påstå: Mye av hemmeligheten bak universitetets livskraft ligger i at universitetene har maktet å gi spillerom for kreativitet. Historien har vist oss at de største oppdagelser og største fremskritt gjøres når universitetet er myldreplass for den tøylesløse nysgjerrighet.  

Samtidig er universitetene til for både individ og samfunn. Det er legitimt og stimulerende at samfunn og myndigheter, organisasjoner og næringsliv, ønsker mye av oss. Men ønsker og krav må parres med respekt for de kreftene som driver universitet og samfunn fremover. La oss i denne sammenheng minnes innsatsen til tidligere rektor Lucy Smith, som gikk bort i forrige uke. Hennes måte å lede universitetet på utstrålte et dypt og sterkt engasjement for universitetets kjerneverdier og samtidig en åpenhet for ideer om hvordan disse verdiene kunne fremmes i godt samarbeid med samfunnet rundt. I dag er vi glade for at vi for et par år siden kunne hedre vår første og hittil eneste kvinnelige rektor ved å gi hennes navn til en bygning på campus. Administrasjonsbygningen ble omdøpt til Lucy Smiths hus. 

Når vi skal markere vår fødselsdag kan vi konstatere at UiO har mye å være stolt av. I følge Shanghai-rangeringen – en av de internasjonale rangeringene som vi elsker å hate – er vi et av de 20 beste universitetene i Europa. Vi utdanner svært mange flotte kandidater hvert eneste år. Vi bidrar med omtrent en tredel av alle doktorgradene som årlig forsvares her i landet. Faktisk satte vi ny rekord dette vårsemesteret – med 305 avlagte doktorgrader. På vår fødselsdag skal noen av de nye doktorene få overrakt kongens gullmedalje for innsatsen. Og vi skal feire fire prisvinnere som utmerkede representanter for våre fire samfunnsoppdrag – forskning, utdanning, formidling og innovasjon. På toppen av det hele skal vi i dagene som kommer markere 50-årsjubileet for et livskraftig Samfunnsvitenskapelig fakultet. Dette jubileet vil gjøre det klart for alle hvilken stor betydning UiO har hatt på oppbyggingen og utviklingen av det norske samfunn.

Takk til alle for stor innsats. Vi skal feire oss selv – og minnes de som har gått foran oss.

Gratulerer med dagen!

Rektors årsfesttale

 

Hvordan kommunisere forskning

Det er ikke hver dag det lanseres en håndbok i formidling. Men det skjedde i dag. Over 200 hadde meldt seg på et frokostseminar for presentasjonen av Audun Farbrots «Forskningskommunikasjon».

Den store interessen er gledelig. Forskningskommunikasjon får ikke nok oppmerksomhet - verken på institusjonsnivå eller hos den enkelte forsker. Selv om det selvsagt finnes mange hederlige unntak. Jeg er glad for at vårt universitetsstyre i juni gikk inn for opprettelse av et formidlingsprofessorat. Og at vi har fått på plass et kurs i formidling og vitenskapsjournalistikk.

Farbrots bok er akkurat det den gir seg ut for: En praktisk håndbok. Her gis råd og vink, både til kommunikasjonsmedarbeidere og forskere. Hvordan skal man «komme på», hvilke kanaler kan man bruke, hvordan møter man journalister på den mest konstruktive måten? Det er ingen tvil om at denne boka kan gi forskningskommunikasjonen et godt puff og påvirke profesjonalitetsnivået i riktig retning.

En håndbok er ikke sjangeren for å sette forskningskommunikasjon inn i en historisk, filosofisk og psykologisk kontekst. Heller ikke formatet for å gå i dybden på verdigrunnlag og etikk. I mitt innlegg på seminaret i dag foreslo jeg at Farbrot burde komme med en oppfølger der disse elementene gis en hovedrolle. Et slikt bind nummer to kan nettopp bli det som styrker motivasjonen for formidling. Ser man formidling som vitenutveksling er det lettere å forklare at forskeren selv vinner på å formidle. I en symmetrisk samtale vil begge parter lære.

Jeg mener at man i all tenkning rundt forskningskommunikasjon bør vektlegge betydningen for meningsdannelsen i det offentlige rom – og for opprettholdelsen av den opplyste debattarena som er selve forutsetningen for et levende demokrati. Jürgen Habermas argumenterer sterkt for denne måten å se formidling på. Kanskje kan vi få en interessant diskusjon om deliberativ kommunikasjon i Farbrots neste bok?

En hvordan bør følges av et hvorfor.

Students: Welcome to the first Global Citizen lecture

To all students, and to the new students in particular: Welcome to the first Global Citizen lecture of this fall semester. The lecture will be given in the Science Library in Vilhelm Bjerknes’ hus on Blindern campus, August 22, 04:15-05:30 PM. In his lecture, Professor Bernt Hagtvet will deal with a topic that is both timely and important and that should engage every global citizen: “Democracy and the Menace of Terrorism: What are the Responsibilities of the University?”

This lecture and the forthcoming ones in this series are open for all.

In this early part of the 21st century we are facing a number of challenges that know no geographical borders. These challenges include man-made climate changes, inequities in distribution of wealth and health, economic and social fallouts of the financial crisis, declining water and energy resources, shrinking biodiversity, and threats to democracy. Many of these topics have been dealt with in earlier lectures of the Global Citizen series.

A core mission of the universities is to engage in understanding and tackling the global challenges ahead. The complexity of these challenges is without precedence. They can be met only by drawing on the broad range of scientific disciplines that universities uniquely muster, and by looking beyond the narrow geographical and time horizons that typically constrain contemporary politics. The responsibility for our joint future weighs heavily on the universities. Through generating and disseminating knowledge we must define it as part of our mission to help safeguard the social, environmental, and financial sustainability of the global community, and to uphold democracy.

The Global Citizen lectures are meant to instil awareness of the fact that we live in an interconnected world, a world where our destinies are intertwined and where we need to see ourselves as responsible members of a global community. I invite you all to attend the Global Citizen lectures and to take part in the debates about the global challenges.

Over til norsk:

Forelesningsrekken springer ut av en erkjennelse av at globale utfordringer krever løsninger som forener det lokale med det globale. I lokal sammenheng er det verdt å minne om at vi står overfor et stortingsvalg. I andre deler av verden ville mange ofret mye for retten til å stemme på hvilke politikere som skal styre landet. I Norge har vi fallende valgoppslutning. På Blindern studerer nærmere 30 000 studenter og det er anledning til å forhåndsstemme i Frederikkebygningen. Jeg vil minne om at det er de som stemmer som bestemmer.