Blogger

Kjemiens grunnlov 150: Festmøte for Guldberg og Waage

Det er interessant lesning, det John W. Servos byr på i første kapittel av sin bok Physical Chemistry from Ostwald to Pauling, utgitt på Princeton University Press I 1996. I denne historiske gjennomgangen av kjemiens utvikling er en stor del av første kapittel tilegnet kjemikeren Peter Waage og matematikeren Cato Maximilian Guldberg.

Etter å ha omtalt arbeidene til Berthollet og andre skriver Servos:  “Two Norwegians, Cato Guldberg and Peter Waage, consolidated and extended this work on mass action in a series of papers that began to appear in 1864. Friends since youth and linked through marriage to sisters, Guldberg and Waage existed on the periphery of the European scientific community.

….It is not clear how Guldberg and Waage became interested in the problem of chemical affinity, but it is certain that by 1867 they were convinced that chemistry should become, like mechanics, a science of forces and their effects. The first step toward making it such would be the development of a mathematical theory of chemical affinity.”

I morgen, den 11. mars, markerer vi 150-årsdagen for utgivelsen av den første av de artiklene som Servos refererer til i sin bok. Massevirkningsloven, den eneste naturlov oppdaget av nordmenn, har jubileum. I et år der vi feirer at Norges grunnlov er 200 er det også all grunn til å feire at kjemiens grunnlov er 150.  

Første del av programmet 11. mars er et internasjonalt fagsymposium i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi. Andre del er et møte i Gamle festsal der målgruppen er alle som er interessert i kjemi. Vi vil få høre historien om Guldberg og Waages arbeid og om hvordan massevirkningsloven er viktig i moderne forskning og for industri i dagens Norge. Festmøtet er åpent for alle.

Massevirkningsloven er verdt å markere. Som Einar Uggerud skriver i Aftenposten: «Massevirkningsloven danner en bærebjelke for all kjemisk teori—like gyldig i dag som for 150 år siden—og danner grunnlaget for vår tenking enten vi skal fremstille et nytt legemiddel eller lage et batteri.» Massevirkningsloven er også benyttet både i epidemiologi og økologi.

I forbindelse med feiringen av massevirkningslovens 100-årsjubileum innstiftet Norsk Kjemisk Selskap en medalje til minne om Guldberg og Waage. Medaljen er en forskningspris som tildeles norske kjemikere. Den første gikk til Odd Hassel og Erling B. Johnson i 1964. Fem år senere fikk Hassel Nobelprisen i kjemi. Listen over mottagere av Guldberg og Waages medalje viser med all tydelighet at Norge ikke lenger er «on the periphery of the European scientific community».  Guldberg og Waage var selv med på å bringe norsk forskning inn på Europas hovedscene.  De er et festmøte verdt.

EU er blitt innenrikspolitikk

EU er blitt innenrikspolitikk. Ja, dette var en av de konklusjonene som Vidar Helgesen trakk i årets ARENA-forelesning sist tirsdag. Vår nye europaminister viste til at selv våre kommunestyrer bruker en stor del av sin tid til å behandle saker som springer ut fra EU. I sin kronikk i Dagbladet 3. mars skriver ARENA-lederen Erik Oddvar Eriksen følgende: «Det er ikke Norges Grunnlov, men EUs som i stigende grad faktisk gjelder her til lands.»  En spissformulering. Men ved avslutningen av UiOs grunnlovsuke kan vi konstatere at paradoksene er mange.

Den siste bokutgivelsen fra ARENA bærer nettopp tittelen Det norske paradoks, om Norges forhold til Den europeiske union. Boka ble grundig kommentert av Helgesen, som også hadde mange gode ord om ARENA. Blant paradoksene er at Norge er med i EUs politikk uten at politikerne er med, og at Norge har fått sin første europaminister, men uten et eget departement. Forskere ved ARENA understreker at det ikke er mulig å analysere hvordan Norges grunnlov fungerer i dag uten å se den i en europeisk sammenheng. Verdt å merke seg i et jubileumsår.  

Helgesen påpekte at grunnlovens 200 år faller sammen med EØS-avtalens 20 år. Han var generøs nok til å nevne at ARENA også har gjennomlevd sine første 20. Her er vi ved nok et paradoks: Hvem skulle trodd at ikke-medlemslandet Norge har det tyngste EU-forskningsmiljøet i Europa? Kanskje kan vi si at dette miljøet er et forskningsstrategisk løvetann-prosjekt som har sprengt seg fram og funnet en fremstående faglig plass internasjonalt, tross de fremherskende politiske vinder? Det var den internasjonalt renommerte organisasjonsforskeren John P. Olsen som så hvor viktig og faglig interessant den europeiske utviklingen kom til å bli. Hans initiativ ble fanget opp av Forskningsrådet (den gang NAVF) som hjalp til i en tidlig fase. Siden har Forskningsrådet bidratt med midler via forskningsprogrammet Europa i Endring. Det har også kommet midler fra UD. Nå, når EU er blitt innenrikspolitikk og EUs regler gjennomsyrer all politikk på alle nivåer, er EU-forskningen viktigere enn noen gang.

I min innledning til Helgesens foredrag trakk jeg linjene tilbake til 1814, slik det seg hør og bør i et jubileumsår. Vårt unge universitet ble gitt en stor oppgave i det nye, frie Norge. Som John Peter Collett påpeker i bind 1 av UiOs historie: Det var universitetets ansvar «å gjøre selvstendigheten varig».  Det var vel helst utdanningen våre grunnlovsfedre tenkte på i 1814. Uansett: Det går en linje til dagen i dag, og til den rollen vårt universitet må ha for å gjøre grunnloven – og vårt demokrati - til gjenstand for både forskning og debatt. Demokrati og selvstendighet krever en årvåkenhet som bare kan oppnås gjennom kontinuerlig forskning og utdanning.     

Jeg ser gjerne at europaministeren kommer til campus hvert år fremover for å debattere grunnlovens livskraft i et Europa som blir stadig tettere sammenvevd. Velkommen tilbake, statsråd Helgesen.  

Grunnlovsuke og ARENA-forelesning

Universitetet i Oslo er allerede dypt inne i feiringen av grunnlovsjubileet. Serien av jubileumsforelesninger i Gamle festsal er i gang, den ekstraordinære bededagsgudstjenesten ble markert i København på 200-årsdagen den 25. februar, og sist fredag åpnet utstillingen om Georg Sverdrup. Hvor? Jo, selvsagt i Georg Sverdrups hus. Og i morgen – mandag 3. mars – åpnes i selvsamme Georg Sverdrups hus det som er en av UiOs største satsinger i jubileumsåret: UiOs grunnlovsuke. Er det noen som lurer på hva vi skal feire og ikke feire i 2014, så er Grunnlovsuken riktig sted å besøke. Det gjelder å markere med kunnskap og presisjon. Og med kritisk distanse og debatt.

Inne i Grunnlovsuken finner vi et separat arrangement, som også i høyeste grad har med Grunnloven å gjøre: Tirsdag 4. mars kommer Norges aller første Europaminister til Blindern. Han skal holde årets ARENA-forelesning. Tittelen er Jubileumsåret . 1814-1989-1994-2014. Jeg antar at statsråd Vidar Helgesen vil spørre hvordan det egentlig står til med Grunnloven, 20 år etter at EØS-avtalen trådte i kraft. ARENAs eget grunnlovsprosjekt viser jo at Norges høyst spesielle tilknytning til EU har ganske så dyptgående konsekvenser for norsk folkestyre og demokrati. Hvordan nasjonalstatenes politiske handlingsrom innsnevres i en sammenvevd verden er en problemstilling jeg selv har vært opptatt av i det siste, som leder av den globale helsekommisjonen som nettopp avleverte sin rapport. Jeg ser fram til spennende forelesning og diskusjon.  

UiO engasjerer seg sterkt i markeringen av grunnlovsjubileet. Det skulle bare mangle. Universitetet spilte en meget viktig rolle i 1814. Neste gang sentralbanksjef Øystein Olsen kommer for å holde sin årstale på Blindern håper jeg han nevner at det unge universitetets ekspertise ble benyttet for å utarbeide planene for en norsk nasjonalbank. Riktig nok er ikke Universitetet eksplisitt nevnt i Grunnloven på den måten Nicolai Wergeland gikk inn for. Men det var klart for alle at det var universitetets ansvar å sørge for at statsembetene i Norge kunne fylles på en slik måte at selvstendigheten ble varig. Diskusjonen pekte frem mot den viktige rollen UiO spiller i forskningen og formidlingen rundt Grunnloven i dag.

Tilbake til Grunnlovsuken. Fredag denne uken er temaet for grunnlovsfrokosten Ytringsfrihet/ytringsfrekkhet.  Debatten er allerede i gang om hvor langt denne friheten går, om enn ikke på den måten jeg hadde forutsett. Med referanse til frihetsutstillingen som Kulturhistorisk museum skal arrangere i mai, rettet en av våre stortingsrepresentanter følgende spørsmål til Kunnskapsministeren i november i fjor:

«Mener statsråden det setter grunnlovsjubileet i en korrekt kontekst, når 1 % MC-klubben Hells Angels benyttes i en utstilling for å belyse Grunnlovens frihetsideal - samtidig som et samlet storting og justismyndighetene iverksetter tiltak for å motvirke dette miljøet?»

Dette er en del av Røe Isaksens svar:

«Kulturhistorisk museum har ansvar for selv å velge sin uttrykksform i tråd med dette. Universitetet og museet skal også bidra til samfunnsdebatt, jf. universitets- og høyskoleloven § 1-3 bokstav f. Dette kan innebære at det kommer frem ideer og synspunkter mange ikke er enige i, som kan virke provoserende eller til og med støtende. Så lenge slike synspunkter ikke er i strid med norsk lov har alle rett til å fremme dem, og andre har rett til å diskutere dem.»

Kanskje unødvendig å si at jeg er enig i statsrådens formulering. Det at enkelte andre politikere ønsker å styre utstillinger ved et universitet viser at jubileumsårets diskusjoner om frihet og maktfordeling er høyst relevante den dag idag. 

PhD on Track

Vi ser det ved andre universiteter. Og vi ser det – ikke minst - ved Universitetet i Oslo. At bibliotekene går inn i nye roller og definerer sitt ansvar som enda bredere enn før. Vårt universitetsbibliotek bidrar i dag på så mange måter til læringsmiljø og studiekvalitet. Kanskje aller viktigst: Universitetsbiblioteket (UB) hjelper både studenter og ansatte til å navigere i det mulighetsrommet som er skapt av den digitale revolusjonen.  

Nå har UB lansert PhD on Track (www.phdontrack.net) som er en fritt tilgjengelig veiledningsressurs. Formålet med PhD on Track er å gi ph.d.-studentene kunnskap om - og strategier for -kartlegging av forskningslitteratur og publisering av egne forskningsresultater. Temaene spenner fra metoder for litteratursøk og referansehåndtering, via Open Access og publisering i fagfellevurderte tidsskrifter, til spørsmål om opphavsrett og medforfatterskap. Studentene vil kunne orientere seg innenfor temaene i en startfase av sine forskningsprosjekter, eller vende tilbake til disse temaene i en senere fase av utdanningen.  

Med PhD on Track støtter UB opp rundt mål som er satt for forskerutdanningen og som også er uttrykt gjennom strategi 2020. Framtidens forsknings- og kunnskapsarbeid krever kandidater med stadig mer sammensatte kompetanser og ferdigheter. Krav til synliggjøring av forskning gjennom publisering og formidling står i sammenheng med et mangfoldig informasjons- og publiseringslandskap, inkludert Open Access. Her vil UB gjennom PhD on Track kunne utgjøre et viktig bidrag til utdanningene.

UB tilbyr også seminarer om temaene i PhD on Track. Seminarene er etterspurt av ph.d.-studentene. De ønsker flere oppfølgingskurs innen blant annet litteraturkartlegging, publisering og formidling.

Ressursen er dynamisk og vil være under kontinuerlig utvikling. Samarbeid mellom UB og  fagmiljøene er en nøkkel for videre utvikling av ressursen. I et samarbeid med forskerutdanningen ved Det odontologiske fakultet utgjør PhD on Track grunnlaget for en ny kursrekke (http://www.odont.uio.no/forskning/doktorgrad-karriere/forskerutdanningen-phd/gjennomforing/phd-on-track/).

PhD on Track er i dag lenket opp ved en rekke universiteter nasjonalt og internasjonalt. Ved UiO er ressursen tilgjengelig via nettsidene til de fleste av våre fakulteter.

PhD on Track er resultatet av et dansk-norsk samarbeid, delvis finansiert av Nasjonalbiblioteket. Fem fagbibliotek (http://www.phdontrack.net/about-phd-on-track/) samarbeidet om utviklingen av nettressursen og om gjennomføringen av en undersøkelse av phd-studentenes utfordringer. Det er resultatene av denne undersøkelsen (http://www.ub.uio.no/om/forskning-prosjekter-publikasjoner/skrifter-ub/hefte08.pdf), sammen med kompetansekrav i utdanningene, som ligger til grunn for PhD on Tracks ulike moduler.

PhD on Track har en fast redaksjon som er åpen for tilbakemeldinger (editors@phdontrack.net).

Ett av UiOs viktigste mål er å styrke PhD-utdanningen. PhD on track vil utvilsomt bidra til dette.

 

Georg Sverdrup i Georg Sverdrups hus

Utstilling: Fra Göttingen til Gaustadbekken - Georg Sverdrups liv og virke

Åpning: 28. februar kl. 13:00 i Georg Sverdrups hus

I går var jeg i København og snakket om Georg Sverdrup. Anledningen var et arrangement på Københavns Universitet, arrangert av Det teologiske fakultet. Arrangementet hadde fått tittelen På vej mod 17. maj 2014 – Norges grundlov 200 år. Universitetet i Oslo – og det som kan kalles vårt moderuniversitet – kom sammen igår, den 25. februar 2014, for å diskutere det som skjedde den 25. februar 1814. Da samlet folk seg til ekstraordinær bededagsgudstjeneste i kirkene. Dette var dagen da troskapseden ble avlagt. Og dette var dagen det første nasjonale valget i Norge ble avholdt. Man valgte valgmenn som så skulle velge representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll.  Kirken og teologene spilte en viktig rolle i begivenhetene for 200 år siden.

Under gårsdagens arrangement beskrev Rasmus Glenthøj, historiker fra Syddansk Universitet, hvordan 1814 ble opplevd forskjellig – ja diametralt forskjellig - i Norge og Danmark. Det som var annus mirabilis i Norge var annus horribilis i Danmark. Men de akademiske forbindelsene mellom København og Oslo var robuste og overlevde den politiske atskillelsen. Det er interessant at akademiske forbindelser er så resistente, og at de kan bidra til kontinuitet selv når de politiske rammebetingelsene endres radikalt.  Tankene går til dagens turbulente verden, der vi ser at akademiske forbindelser overlever og kan virke stabiliserende i konflikter der diplomatiske forbindelser bryter sammen.

Bakteppet for bededagsgudstjenesten var Kielfreden og det som den 16. februar skjedde på Eidsvoll. Og da er vi tilbake til Georg Sverdrup. Den 16. februar 1814 var dagen da 21 stormenn møttes hos Carsten Anker. Blant disse 21 var Georg Sverdrup – vår første professor i klassiske fag, og vår første universitetsbibliotekar. I ett av sideværelsene til hagestuen i Eidsvollsbygningen bidro han til å overbevise Christian Frederik om at han ikke hadde arverett til den norske trone og at suvereniteten var gått over til det norske folk. I Ludvig Stoud Platous Optegnelser for Aaret 1814 leser jeg på under datoen Den 19de februar: «Først gav Prindsen privat Audiens til Flere og hørte deres forskjellige Meninger; deriblant skal have udmærket sig Sverdrup, som først fik overbevist Prindsen om, at han ingen Arveræt havde til Norges Rige, men at Folket maatte give ham samme." Skulle Christian Frederik bli konge så måtte det skje gjennom valg. Forskjellige kilder har ulike gjengivelser av denne samtalen, men at den hadde betydning for Norges fremtid er vel uomtvistelig.

Sverdrup ble senere en av riksforsamlingens presidenter og var en toneangivende skikkelse i det såkalte selvstendighetspartiet, flertallskonstellasjonen som sikret Norge en av samtidens mest radikale og demokratiske grunnlover. Sverdrup var særlig viktig i arbeidet med å redigere grunnloven ved å slanke antall paragrafer i forhold til det fremlagte utkastet fra Christian Magnus Falsen. Han var ellers en god alliansepartner for Falsen, og de sikret at Norge skulle være et «fritt, selvstendig og udelelig rike» i henhold til grunnlovens tekst.

 

Georg Sverdrups virke er et godt eksempel på hvilken rolle vårt unge universitet spilte i kampen for selvstendighet for 200 år siden. Ironisk nok: På møtet i København i går hørte vi om hvordan flere av de som stod sentralt i de politiske omveltningene i 1814 hadde lært statsrett av Professor Johan Schlegel ved Københavns universitet. Kunnskap ervervet i Danmark var viktig for Norges løsrivelse fra samme.

Nå er det mulig for alle å få ny innsikt i Georg Sverdrups mangslungne personlighet. Utstillingen åpner altså 28. februar kl 13 i Galleri Sverdrup. I huset som bærer hans navn.  

 

Her finner du program for UiOs grunnlovsuke.

 

Historieformidling i et jubileumsår

Første bud i enhver jubileumsfeiring: Uten innsikt i og et avklart forhold til det man feirer, blir enhver feiring meningsløs. Så også med feiringen av 1814 og grunnloven.  I jubileumsåret vi nå er inne i, ser vi et genuint behov for formidling – ikke bare av det som skjedde i 1814, men av hele vår etterfølgende historie. For grunnloven setter rammen for samfunnsutviklingen etter 1814.

Ikke minst blir det viktig å få fram konfliktlinjene – der det hersker uenighet i historieforståelsen.  Konfliktlinjene kom tydelig frem allerede i de første foredragene i serien av våre jubileumsforelesninger i Gamle festsal . Vi «tjuvstartet» jo vår jubileumsfeiring allerede den 15. februar. Første lørdagsforelesning hadde overskriften «Stor ståhei for ingenting?».  Vi så ansatsen til en diskusjon om en av de mest sentrale problemstillingene: I hvilken grad ble Norge formet av grunnlovsidéene?  Var grunnloven et frø eller kun en ramme for utviklingen av det demokratiske Norge?

Formidling hører med til universitetenes kjerneoppgaver og samfunnsoppdrag – og dette oppdraget blir spesielt viktig i et jubileumsår. Universitetet skal være høyt og lavt dette året, med formidling i alle kanaler. Vårt jubileumsprogram er fullstappet av formidling og debatter. Ikke minst skal vi i jubileumsåret bringe videre resultatene av alle de forskningsprosjektene som er utført i forkant av jubileet. Universitetet skal bidra til forskningsbasert feiring.   

Det er med formidling som med alt annet: Man bør begynne tidlig for å bli god. Formidling må inn i utdanningen. Nå tilbyr vi et kurs i formidling og vitenskapsjournalistikk. Og under universitetsledelsens besøk ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) i forrige uke ble vi gjort kjent med et nytt og sprekt tiltak innen formidling. Det dreier seg om et historieformidlingsprosjekt som i disse dager legges ut på nett som e-bok (se link under).  

 

 

Tekstene i e-boka er skrevet av studenter som har bestått masteremnet HIS4050 – Historieformidling. Tekstene er et utvalg av studentarbeidene fra høsten2013. Men det stopper selvsagt ikke med dette. Universitetslektor John McNicol, emneansvarlig for HIS4050, sier at planen er å  publisere de beste tekstene fra hvert studentkull i semestrene fremover. I tillegg til John McNicol er master i historie Erik Tobias Taube med i redaksjonen for e-boka.

Masteremnet ”Historieformidling” ble undervist første gang vårsemesteret 2012. Det ble opprettet på initiativ av daværende undervisningsleder professor Tor Egil Førland. I løpet av fire semestre har 125 studenter bestått emnet. Emnet har gitt studentene mulighet til å arbeide med sine faglige problemstillinger rettet mot formidling. Studentene har skrevet kronikker og laget podcaster. De har lykkes godt med å få sine formidlingstekster på trykk i media. Gratulerer til initiativtagere, studenter og lærere!

Og tilbake til start: Studentene har også levert tekster til Norgeshistorie på nett. Dette skal jo være universitetets jubileumsgave til det norske samfunnet. Gaven vil bli overlevert i høst. De smakebitene vi har sett, lover godt. Jeg tror dette blir en gave som både giver og mottager kan være stolt av.

 

Søkelenke i en nettleser: https://itunes.apple.com/no/book/historieformidling/id820879335?l=nb&mt=11

Denne e-boken kan leses av alle med en iPad eller Mac med OS 10.9 eller nyere. Den leses i Apples prg. iBooks. Fra iBooks Store søker du f.eks. etter "IAKH, Historieformidling, John McNicol"

Enklere e-bøker i format tilpasset alle operativsystem (.epub) og e-bok tilpasset Kindle (.mobi) blir snart tilgjengelig på DUO.

Sentralbanksjefen holder årstale på Blindern

I dag 20. februar kommer sentralbanksjef Øystein Olsen til Blindern for å holde en tilpasset versjon av sin offisielle årstale. Det samfunnsvitenskapelige fakultet står som vertskap. Dette er et tilbud for studenter ved alle våre universiteter og høyskoler.

Vi regner med fullt hus!

 

Jeg var også til stede ved urfremførelsen av sentralbanksjefens tale i Norges Bank den 13. februar.  

Han avsluttet sin tale med ordene Alltid. Uansett. Slik han har for vane å gjøre. Ordene kom etter hans påminnelse om hvor viktig det er med gode institusjoner som har klart definerte roller. At slike institusjoner er en forutsetning for stabilitet og fremgang. Alltid. Uansett.

Mine assosiasjoner gikk umiddelbart til Acemoglu og Robinsons eminente bok «Why nations fail» som kom ut i 2012. Om nasjoner lykkes – eller svikter – avhenger av kvaliteten på deres institusjoner. Det kreves institusjoner som fostrer tillit og forutsigbarhet og som legger forutsetningene til rette for velstand og fred.  Forfatterne bruker mye energi og rom til kritikk av alternative teorier for nasjoners suksess - «theories that don’t work» . Jared Diamond og hans Guns, Germs, and Steel er skyteskive nummer én. Geografi  og klima er ikke avgjørende. Ifølge Acemoglu og Robinson.

Universitetene spiller en meget viktig rolle i en verden der institusjonenes kvalitet er en essensiell faktor. For universitetene skal utdanne kandidater til disse institusjonene. Universitetene skal legge et forskningsbasert grunnlag for gode beslutninger i disse institusjonene. Og – ikke minst: Universitetene skal spille en samfunnskritisk rolle og si fra dersom det er tegn på svikt i disse institusjonene. Gjørv-kommisjonens rapport er viktig lesning på ethvert universitet.

Nå får studentene anledning til å stille sentralbanksjefen kritiske spørsmål. Bruk muligheten! Hvert spørsmål bidrar til den kvalitetssikringen som er så viktig i et vitalt demokrati som i år feirer sine første 200 år.

Alltid. Uansett. Ja, jeg vet jo at dette er slagordet for Stabæk-supporterne. Og jeg vet at Øystein Olsen er en av dem. Parallellen er klar: Verken institusjoner, norsk økonomi eller fotballklubber lykkes uten trygghet, langsiktighet og forutsigbarhet.

 

 

IT-camp for jenter 2014: Søk nå!

Norge trenger flere IT-utdannede

Den 5. og 6. mars åpnes dørene i Ole-Johan Dahls hus for et knippe jenter fra videregående skole som får delta på årets IT-camp. I fjor fikk 44 forventningsfulle jenter plass på IT-campen ved institutt for informatikk. Dette er et gratis tilbud for alle jenter i videregående skole som planlegger å fullføre med generell studiekompetanse, og man trenger ikke å kunne mye om IT fra før.

I løpet av to dager får jentene en smakebit på bredden i informatikkfaget gjennom foredrag, eksperimentering med roboter og lego, 3D-printing og personlige møter med lærere, studenter og tidligere studenter med jobberfaring fra ulike IT-miljø. Mange av jentene setter også stor pris på å treffe andre jenter med interesse og nysgjerrighet for realfag.

 

 

Tanken med IT-campen er å rekruttere flere jenter til å studere informatikk. Det er et stort behov for flere kvinner i IT-bransjen. Men det er vel så viktig for instituttet at jentene faktisk vet hva de kan søke på, noe som gir større sannsynlighet for at de havner i riktig fagmiljø og fullfører studiene sine.

Jentene er nå i mindretall på alle kurs og programmer ved institutt for informatikk. Blant de som starter opp, er jenteandelen bare 24-25 prosent, og frafallet er for høyt. Få jenter henger med helt til masterstudier. Instituttet er opptatt av å synliggjøre at informasjonsteknologi rommer mye mer enn programmering og systemutvikling. Bredden innenfor faget gir karriereveier innenfor medisin, helse, forskning, design, ledelse og mye annet.

Søknadsfristen er 26. februar, og vi oppfordrer særlig tredjeklassinger til å søke. Det er gratis å delta, og det er en unik og uforpliktende mulighet til å finne ut mer om våre studieprogrammer innen informatikk.

For dem som ikke blir plukket ut i år, kan hele skoleklasser avtale skolebesøk ved instituttet, besøke UiO på Åpen dag 13. mars eller ta kontakt med en av instituttets studieveiledere.

Bruk alle informasjonskanaler som finnes, også uformelle samtaler med venner, søsken, familie eller andre, når du skal velge utdanning. Søk om plass på IT-campen i dag, så er du bedre rustet til å ta et veloverveid valg den 15. april.

Samarbeidet vårt med skolen er viktig. For det er på tide å bryte ned grensene mellom skole og universitet. Disse grensene har vært for skarpe. Overgangen fra elev til student er ofte ganske så utfordrende. Det tar tid å lære seg hva et universitet er og hva det betyr å studere. Og det kan vise seg at valget av fag ikke var det riktige. Et tettere samspill mellom skole og universitet kan bidra til å redusere frafall, styrke motivasjonen og øke treffsikkerheten i valg av studium.

Tjuvstart på grunnlovsjubileet

I kveld var den offisielle åpningen av grunnlovsjubileet. Vi var mange mennesker som var samlet foran Eidsvollsbygningen. Alt skjedde utendørs – vi må styre vår nysgjerrighet om hva som er skjedd innendørs under restaureringen. Men jeg synes det var en verdig start på jubileet. Ikke minst likte jeg at barn og ungdom var en så viktig del av programmet. Jubileet må jo bli fremtidsrettet. Og det må være inkluderende. Jeg regner med at vi etter hvert får en mer seriøs og kritisk analyse av grunnlovens jødeparagraf enn den vi fikk på Eidsvoll i dag.                                                                                                                                                                                                                 

 

Den offisielle åpningen var i dag – men Universitetet i Oslo åpnet sin jubileumsmarkering i går. Da arrangerte vi den første i rekken av jubileumsforelesninger i Gamle festsal. Vi tjuvstartet, men forventer ingen diskvalifikasjon. For det må jo være i alles interesse at Universitetet i Oslo bidrar til en forskningsbasert analyse av hva grunnloven og 1814 har betydd for utviklingen av det norske samfunn. Forelesningsrekken vil strekke seg gjennom hele året. Siste forelesning kommer i desember.

Forelesningene er åpne for alle.  

Hjertelig takk til Knut Heidar som er faglig ansvarlig for forelesningsrekken. Takk også til Knut Kjelstadli og Eivind Smith som stod for forelesningene i går. Ett av målene for jubileumsåret er å gjøre Grunnloven levende. Det er all grunn til å tro at forelesningsrekken vil bidra til dette.

Som påpekt i en tidligere blogg: Universitetet var svært delaktig i det som skjedde i 1814. Det kongelige Frederiks universitet, som vi het da, var representert både på riksforsamlingen på Eidsvoll om våren og det overordentlige storting om høsten. Georg Sverdrup - professor i gresk og latin og vår første universitetsbibliotekar - var en av riksforsamlingens presidenter og en toneangivende skikkelse i selvstendighetspartiet - flertallskonstellasjonen som sikret Norge en av samtidens mest radikale og demokratiske grunnlover. Under stormannsmøtet på Eidsvoll den 16. februar for nøyaktig 200 år siden hadde Georg Sverdrup en samtale med Christian Frederik – en samtale som bidro til avskaffelse av eneveldet.  

UiO har arrangementer gjennom hele jubileumsåret. Mer om våre markeringer av grunnlovsjubileet kan du finne her.

Her vil jeg minne om at vi 3.-8.mars arrangerer vår egen grunnlovsuke. Det vil bli «grunnlovsfrokoster» med temaer som menneskerettigheter, det norske demokratiet og terror. Uken avsluttes 8.mars med et seminar om likestillingens samfunnsverdi.

Universitetet vil også være vertskap for en rekke konferanser og kongresser av både nasjonal og internasjonal karakter. Jeg vil trekke frem tre som alle arrangeres i juni. De norske historiedagene og ARENAs Det norske paradoks retter selvransakende blikk på landet vårt i nasjonalt og internasjonalt perspektiv og på faglig grunnlag. Et kritisk blikk er nødvendig ved enhver feiring, slik det også var da UiO feiret sine første 200 i 2011. Den tredje konferansen er den niende verdenskongressen om  "Constitutional Challenges: Global and Local".

Universitetet i Oslo har store ambisjoner for sitt bidrag til jubileumsmarkeringen. Vi ønsker velkommen til våre arrangementer.  

Global helserapport lanseres

I morgen braker det løs. Etter to års ganske intenst arbeid og møter i tre verdensdeler lanserer vi rapporten fra vår Lancet-UiO-kommisjon om global helse. Dette skjer i Gamle Festsal kl 12 i morgen – altså på tirsdag 11. februar. Lanseringen streames på kommisjonens sider. Rapporten kommer ut som eget hefte i The Lancet og har fått tittelen The Political Origins of Health Inequity: Prospects for change.

                                                                                                                           Rapporten handler om politikkområdene utenfor det globale helsesystemet – om hvordan beslutninger som tas i disse politikkområdene påvirker helsen.  Om hvordan spekulering i matvarepriser og markedsføring av usunn mat bidrar til sult og feilernæring, overvekt og diabetes. Om hvordan krisepakker sys sammen og handelsavtaler inngås uten at det tas hensyn til konsekvenser for helse. Om hvordan mektige transnasjonale selskaper kan innskrenke nasjonalstatenes muligheter til å forebygge sykdom. Helse kommer altfor ofte i skyggen av økonomiske mål.

Så kan man si at dette er velkjent og at det er slik det alltid vil være i en verden som søker etter økonomisk vekst. Kommisjonen er av en annen oppfatning og hevder at helseulikheter er uakseptable dersom de kan unngås eller reduseres
gjennom politiske tiltak. Politikere kan velge å legge helse inn i bunnlinjen når handelsavtaler inngås og når politikk utformes, når krisepakker sys sammen og når reguleringsmekanismer diskuteres. For det er helse i alle politikkområder.

Selveste Adam Smith påpekte farene ved ensidig dyrking av markedskreftene. Kalle Moene skriver: “I wish to demonstrate how Smith considered unequal power, unequal opportunities, and unequal pay to be closely related, and how these disparities have devastating effects on the utilization of human
resources and on economic development. Smith's commitment to progress
through equity, I claim, is the real moral sentiment of Wealth of Nations.” (''The Moral Sentiments of Wealth of Nations'', the Adam Smith Review, vol 6, 2011)

De store helseulikhetene vi ser i verden i dag, drives og videreføres av politiske faktorer som kommer i tillegg til de forskjellene som skyldes biomedisinske faktorer og biologisk variasjon. Det er disse politiske determinantene for helse som vil bli debattert ved lanseringen i morgen. Det er disse politiske determinantene vi må angripe for at en større del av verdens befolkning skal kunne ta del i den enorme utviklingen som har skjedd innen forebygging og behandling i løpet av den siste generasjon.                                                                                                                                                                                Les også gjerne min artikkel i World Health Summit: "Global Governance for Health" og kronikk i Aftenposten tirsdag 11. februar.