Blogger

Til deg som overveier å studere ved UiO

Se hva du kan studere ved UiO

UiO prioriterer studiekvalitet og internasjonalisering. UiO har en lang rekke avtaler om utveksling med fremragende universiteter rundt omkring i verden. UiO er stedet for grenseløs kunnskap.  

Utdanning er et av de viktigste velferdsgodene vi har i Norge. Vi er heldige som bor i et land med lik rett til utdanning, hvor unge mennesker uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn kan konkurrere om studieplasser. Med høyere utdanning følger gjerne spennende arbeidsoppgaver og en mer fleksibel arbeidshverdag. Kunnskap gir et rikere liv.

Nå er det bare noen dager igjen til det er søknadsfrist til høyere utdanning. Datoen er 15. april.  Vi merker pågangen fra søkere her på UiO. Potensielle studenter ringer, besøker, skriver e-post og følger med på sosiale medier. Titusenvis er inne og leser programbeskrivelser på uio.no hver dag. Og det er bra. Vi vet at de som er dyktige informasjonsjegere, kommer godt ut av studievalget sitt. De er trygge på sitt valg og fullfører i større grad på normert tid.

Det skrives og sies mye om utdanningsvalg i disse dager. Mange aktører ønsker å lede søkerne inn på det de mener er rett spor. Følg debatten! Norge trenger flere realister, flere naturvitere, flere lærere, flere gutter til psykologi, medisin og odontologi, flere jenter til historie og MNT-fag. Vi ønsker oss unge med minoritetsbakgrunn til hele bredden av utdanninger. Bildet er komplekst og beskjedene mange. Mitt råd er: Dann deg et overblikk over all informasjonen og sett den opp mot hva som er viktig for deg. Et utdanningsvalg må være et selvstendig valg.

Det er kanskje ikke så overraskende at jeg selv mener UiO er et lurt valg for deg som vil studere. Jeg studerte her selv, og har ikke angret en eneste dag. Med flest studieprogrammer, mange av landets fremste fagfolk på sine felt og en mangfoldig, engasjert og stor studentmasse har UiO mye kunnskap å tilby. Som student her vil du lære å tenke kritisk, nyansert og kreativt, samtidig som du får innsikt i vitenskapelig tenkemåte, objektivitet og etisk refleksjon. Du skal lære å stille gode spørsmål og finne holdbare svar. I tillegg til fagkunnskap er disse analytiske kvalitetene svært høyt verdsatt hos arbeidsgivere som ansetter kandidater fra UiO.

Studentmobilitet er viktig. Som student på UiO har du i dag anledning til å benytte deg av UiOs mangfoldige tilbud om å ta deler av studiet ditt i utlandet. Som utvekslingsstudent får du anledning til oppleve en annerledes studiehverdag og du får en unik mulighet til å lære språk. Du får samtidig anledning til å studere fagområder som kanskje ikke finnes ved UiO, eller hvor våre samarbeidsinstitusjoner har en annen kompetanse enn oss. Det unike med internasjonalisering og mobilitet er at vi kan nyte godt av de faglige ulikhetene og trekke på hverandres styrker. Internasjonalisering skal gjøre deg som student ved UiO rustet til å være en aktiv borger i det globale samfunnet vi lever i.

UiO er Norges eldste, største og internasjonalt mest anerkjente universitet – dette kommer deg til gode som student og senere etter endt studium. På UiO er vi opptatt av å rekruttere studenter som vil oppnå noe og gjøre en forskjell. Vårt utgangspunkt er at alle har noe stort i seg.

Jeg ønsker deg lykke til med studievalget. Og håper vi sees her på UiO til høsten!

Innstegsstillinger: Første steg for å realisere ambisjonene for norsk forskning?

«Vil gjøre det lettere for unge forskere å få fast jobb» var overskriften i Aftenposten 4. april. Bakgrunnen for oppslaget var Kunnskapsministerens tilsagn om innføring av innstegsstillinger.

Det er flott at vi nå får bevegelse i denne saken. Forslaget om innstegsstillinger kom under den forrige regjeringen og ble tatt inn i Forskningsmeldingen. Nå vil altså Kunnskapsdepartementet etablere en forsøksordning med 300 innstegsstillinger. Universiteter og høyskoler kan søke om å få benytte ordningen.

Jeg var en av dem som varmt har støttet forslaget om innføring av innstegsstillinger. Min entusiasme har nok svingt litt frem og tilbake – litt fordi det har tatt tid før det har kommet en konkretisering fra departementet. Men nå er departementet på banen, og vi ser konturene av en ordning som kan bidra til mer forutsigbare og derved mer attraktive karriereveier for yngre forskere.  

Jeg mener at nytenkning rundt karriereveier er helt nødvendig for at vi skal få utviklet flere internasjonalt ledende forskningsmiljøer i Norge, slik ambisjonen er i regjeringserklæringen så vel som ved våre universiteter. Rekruttering av yngre forskere skjer i økende grad på den internasjonale arena, og det å kunne tilby en attraktiv karrierevei kan være avgjørende. De beste søkerne vil sammenligne karriereveiene i Norge med karriereveiene i andre land. Med innstegsstillinger kan vi bli mer konkurransedyktig i kampen om talentene.

Selvsagt er ikke ordningen begrenset til rekruttering fra utlandet. Større forutsigbarhet i karriereveiene er også viktig for å holde på våre egne talenter.  

Med innstegsstillinger vil det bli mulig å tilby ansettelse for 6-8 år, fulgt av rett til fast stilling dersom spesifikke kvalifikasjonskrav er oppnådd. Det gjenstår å få detaljene på plass. Og det blir sikkert en debatt om den endelige utformingen. Fagorganisasjonene og de midlertidig ansatte – hos oss representert av UiODoc – vil nok bidra til debatten. Dette er en debatt jeg ønsker velkommen.

For det er mange ting som må avklares. Ikke minst: Hvilken effekt vil innføring av en ny karrierevei ha på totalomfanget av midlertidighet i sektoren? Og vil vi med innføring av innstegsstillinger skape et A- og B-lag, der effekten av økt attraktivitet i den nye karriereveien kanselleres av redusert attraktivitet i de «gamle»? Slike spørsmål må vi diskutere.

Ved UiO bruker vi denne anledningen til å gjennomgå hele karrierestrukturen for våre forskere. Vi må skape større bevissthet om at dagens universiteter i stadig større grad utdanner doktorer til næringsliv og offentlig sektor. Vi må bli flinkere til å utnytte mulighetene i nærings-PhD og i den nylig lanserte offentlig-PhD. Og vi må sørge for at de kandidatene som går i retning av privat og offentlig sektor, opplever dette som forutsigbare karriereveier med høy status.   

Innføring av innstegsstillinger er et av de første konkrete tiltak som svarer på det høye (og riktige) ambisjonsnivået regjeringen har lagt seg på innen forskning og høyere utdanning. Når departementet først er i gang: Hvorfor ikke gå rett på neste steg? Hvorfor ikke legge inn en budsjettpost som kan fasilitere rekruttering også av etablerte forskere fra utlandet? Sverige går foran og har via Vetenskapsrådet utlyst midler for rekruttering av forskere som er    «internationellt erkända och ledande inom sitt forskningsområde». Forskerne skal være på et slikt nivå at «han eller hon är meriterad för en tillsvidareanställning som professor av den högsta nivån vid ett av världens 10 högst rankade universitet».

Klar for neste steg, Torbjørn Røe Isaksen?

 

Her er utlysningen fra Vetenskapsrådet

Dear student: Now is the time to cast your vote

Dear UiO student, just as certain as spring is here, it is time for the election to the Student Parliament. You are the one to decide who will be representing you in the coming period.

Why on earth should I, as Rector, involve myself in the election to the Student Parliament? Surely it makes no difference to the university leadership if only one in ten students casts his/her vote, or if the election turnout is even lower?  

Well, yes, it does mean something to me, and to UiO, that there is a high turnout. That is how I will know that the voices heard from the Student Parliament reflect the opinions of the students; I will know that the students show genuine commitment to the development of UiO; and I will know that the students appreciate the opportunity they have to participate and push for an even better university.

Participation is a key word in any definition of democracy; participation through voting as well as through deliberation. Your time at the university should form the basis for a lifelong and active citizenship. That is why participation is important, as it was for me when I myself was a student quite a few years back in time.

Now, to the election.

From 1‒ 8 April you have the opportunity to decide what voices will be heard in the Student Parliament. There are 27 places to be filled, and I understand that you will be able to choose between eight different lists. In addition, five persons will be elected to work on behalf of the students on a full-time basis. Consult the lists, find the list that best represents you, vote for the list of your choosing, and tell your fellow students that you have cast your vote! You can access the election manifestos at http://www.studentparlamentet.uio.no/english/election-2014/

The student vote is statutory and is absolutely necessary for the development of our university. The students are represented in 29 bodies at central level and in addition they meet with us from the rectorate every second week. These meetings are important to us, and enable us to hear the voice of the student body clearly and distinctly. It is crucial for the university leadership to receive input from the students, because it is the students who are most familiar with the teaching environment and the campus. They are the ones who know where the shoe pinches and where the opportunities are greatest. 

This year the representatives in the Student Parliament have put forward a number of suggestions on how the learning environment could be improved. They have proposed measures to streamline student exchange periods, and they have worked actively on the computerization of daily coursework and teaching. The involvement of the students in finding solutions to improve the learning environment and coursework ensures that we are on target in raising the quality of the educational programmes.  As rector, I have seen the Student Parliament drive forward important changes. We listen to the voices of students, we discuss with and challenge their representatives, and together we are developing an even better UiO.

The election to the Student Parliament is your opportunity to decide what matters should be on the agenda for the time to come. I encourage all students to vote, and to help exceed last year’s turnout of 15%.

Might we end up in the 20s this year?  

You can cast your vote at valg.uio.no.

 

Kjære student: Nå er det du som bestemmer!

 

Kjære student ved UiO. Like sikkert som at det er vår, er det tid for Studentparlamentsvalg. Det er du som bestemmer hvem som skal representere deg den kommende perioden.

Hvorfor i all verden skal jeg - som rektor - engasjere meg i valget til Studentparlamentet? Det spiller vel ingen rolle for universitetsledelsen om bare en av ti studenter avlegger stemme, eller om valgdeltagelsen blir enda lavere?  

Jo, det betyr noe for meg - og for UiO – at valgdeltagelsen blir høy. Da vet jeg at de stemmene som høres fra Studentparlamentet, reflekterer studentenes mening. Da vet jeg at studentene viser et genuint engasjement for utviklingen av UiO. Da vet jeg at studentene setter pris på den muligheten de har til medvirkning og medinnflytelse.  

Deltakelse er et nøkkelord i enhver definisjon av demokrati. Deltakelse gjennom stemmegivning så vel som deliberasjon. Tiden på universitetet skal danne grunnlaget for et livsvarig og aktivt medborgerskap.  Da er deltakelse viktig. Slik det var for meg da jeg selv var student for en god stund siden.

Tilbake til valget.

Mellom 1.-8. april har du muligheten til å bestemme hvilke stemmer som skal høres i Studentparlamentet. Det er 27 plasser som skal fylles i, og jeg forstår at du kan velge mellom åtte ulike lister. I tillegg skal fem personer velges til å arbeide for studentene på heltid. Bruk tid, finn den lista som representerer deg best, gi dem din stemme, og fortell dine medstudenter at du har stemt! Du kan sette deg inn i valgprogrammene på http://www.studentparlamentet.uio.no/valg/.

Studentstemmen er lovfestet og helt nødvendig for å utvikle universitetet vårt. Studentene er representert i 29 organer på sentralt nivå og har i tillegg møter med oss i rektoratet annenhver uke. Disse møtene er viktige for oss. Her hører vi studentstemmen klart og tydelig. For Universitetsledelsen er det avgjørende å få innspill fra studentene, siden det er studentene som kjenner undervisningen og campus best. Det er de som vet hvor skoen trykker og hvor mulighetene er størst.  

I år har de tillitsvalgte i Studentparlamentet fremmet en rekke læringsmiljøtiltak. De har foreslått tiltak for å forenkle utvekslingsopphold, og de har jobbet aktivt med digitalisering av studiehverdagen og undervisningen. Det at studentene er med på å finne løsninger for å forbedre læringsmiljøet og studiehverdagen sikrer at vi treffer godt når vi løfter studiekvaliteten ved UiO. Som rektor har jeg sett at studentparlamentet har drevet frem viktige endringer. Vi lytter til studentstemmen, vi diskuterer med og utfordrer de tillitsvalgte, og sammen utvikler vi et enda bedre UiO.

Studentparlamentsvalget er din anledning til å bestemme hvilke saker studentene skal sette på dagsorden. Jeg oppfordrer alle studenter til å stemme, og til å slå fjorårets valgdeltakelse på 15 %.

Ser vi 20-tallet i år?  

Du stemmer på valg.uio.no.

Godt valg!

Formidling om språkvansker

 

Det er dessverre slik at det ofte tar svært lang tid før ny innsikt kommer fram dit den trengs og til nye forskningsresultater når fram til de som har behov for dem. Veien gjennom vitenskapelige artikler er lang. Et viktig mål for et universitets formidlingsaktivitet er å lage en snarvei til kunnskapsbrukerne.

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) ved Det humanistiske fakultet har laget en slik snarvei til de som har – eller som arbeider med – språkvansker. Nettstedet heter nettopp dette:  Språkvansker. På nettstedet kan folk utenfor forskerfellesskapet på Blindern  finne oppdatert informasjon om både typisk og atypisk språkutvikling, og om språkvansker hos barn så vel som voksne. Slik viser dette formidlingsprosjektet hvordan lingvistisk forskning og utviklingsarbeid kan hjelpe mennesker med språkvansker.

Den kompetansen Forskergruppa i klinisk lingvistikk og språktilegnelse rår over, er relevant for en rekke miljøer og enkeltpersoner, først og fremst folk som arbeider i terapeutisk og/eller pedagogisk sammenheng med disse temaene. Det dreier seg om yrkesgrupper som logopeder og andre spesialpedagoger, lærere og psykologer. Og gruppas kompetanse er også høyst relevant for foreldre og andre pårørende til personer med ulike former for språkvansker. Disse personene har ofte vanskelig for å finne oppdatert informasjon som er relevant for dem. Nettstedet Språkvansker kan bidra til å dekke et viktig informasjonsbehov.

Det var under et besøk ved ILN jeg fikk førstehånds innsikt i formidlingsaktiviteten rundt språkvansker. Forskergruppa arbeider også med å utvikle ulike typer materiell til forskning, kartlegging og undervisning. En foreldrerapport for kommunikativ utvikling er tilpasset norsk fra en amerikansk original og brukt i det HF-finansierte prosjektet Tidlig språkutvikling hos norske barn, en studie av ca. 6500 barn i alderen 8–36 måneder. Andre eksempler er utvikling av norske versjoner av tester som Hearing in noise (i samarbeid med Rikshospitalet), Verb and sentence test (i samarbeid med Bredtvet kompetansesenter) og Test for the reception of grammar (i samarbeid med Bredtvet kompetansesenter og Institutt for spesialpedagogikk). Nok et eksempel er CD-en Afasi og språk (i samarbeid med Intermedia, Bredtvet kompetansesenter og Sunnaas sykehus), et multimedialt, elektronisk basert undervisningsmateriell for studenter innenfor lingvistikk og logopedi. Alt finnes på den omtalte nettsiden.

Jeg har forstått at nettsiden Språkvansker er utviklet i kontakt med flere kompetansesentre og interesseforeninger for disse temaene. Og så skal det nevnes at arbeidet med å lage disse nettsidene har fått solid støtte av Det humanistiske fakultet.

Det er fascinerende å se hvor viktige nettsidene er blitt for å ivareta universitetenes samfunnsoppdrag. Og det er flott å se hvordan våre universitetsmiljøer benytter mulighetene som er kommet i kjølvannet av den digitale revolusjon.

 

http://www.hf.uio.no/iln/tjenester/kunnskap/sprak/sprakvansker/

Et felles Tøyenløft

 

Helt siden Botanisk hage ble grunnlagt for 200 år siden, har Tøyen vært en akademisk forpost på Oslos østkant. Området var en gave fra Frederik VI da universitetet ble grunnlagt, og i to omganger har det vært diskutert å legge hele universitetet dit: Først da Frederik VI ønsket universitetet på Tøyen, og hundre år senere, i forbindelse med byggingen av de store museumsbygningene.

Ved begge anledninger ble andre alternativer valgt, og UiOs tyngdepunkt ligger nå på Blindern. Men det betyr ikke at Naturhistorisk museum (NHM) på Tøyen er glemt.

NHM har landets største naturvitenskapelige samlinger, men dagens bygninger er nedslitte og utdaterte og lite egnet som magasiner for samlinger av nasjonal betydning. Dette er grundig beskrevet av Riksrevisjonen.  Behovet for et nytt utstillingsveksthus er også godt kjent.

Flyttingen av Munchmuseet til Bjørvika ga støtet til Tøyenløftet. Hovedmålet er å vitalisere Tøyenområdet gjennom flere tiltak. Styrking av Naturhistorisk museum (NHM) og bygging av et vitensenter står sentralt. Visjonen er en Tøyen Vitenpark. Ved siden av den kommunale satsingen og bidrag fra sponsorer må Staten satse betydelige beløp på et nytt veksthus og rehabilitering av de gamle bygningene. Med utbyggingen av Hersleb videregående skole vil Tøyen stå sentralt i den fremtidige formidlingen av naturfag i Norge. En vesentlig andel av studentene i realfag ved UiO kommer fra Oslo øst, og NHM spiller en viktig rolle i denne rekrutteringen. Nye utstillinger, nytt veksthus og et vitensenter vil bidra til en enda sterkere rekruttering til realfag.

Staten og Kunnskapsdepartementet har et stort ansvar for at Tøyenløftet skal realiseres. Oslo-benken på Stortinget interesserer seg sikkert for denne saken. UiO har bidratt til at viktige deler av samlingene kan lagres forsvarlig på Økern, og UiO vil bidra til rehabilitering av Brøggers hus. Men realiseringen av et nytt veksthus og rehabiliteringen av resten av NHM er avhengig av øremerkede bevilgninger over statsbudsjettet.

I anledning av museets 200-årsjubileum åpnes en rekke naturhistoriske benker i Botanisk hage. Den 21. mars innvies «Oslo-benken. Hva er da mer naturlig enn å invitere Stortingets Oslo-benk til en fotoseanse?

Politikerne inviteres til en omvisning ved museet og en orientering om planer og muligheter for Tøyen vitenpark. Med oss vil vi ha NHMs nye styreleder Kristin Halvorsen. Temaet er gitt: Hvordan kan vi gå sammen for å løfte Tøyen?

13. mars: Åpen dag på UiO

Vil du ha en smak av UiO?

Nå er det straks klart for UiOs årlige arrangement Åpen dag. Dette er en dag jeg er veldig stolt av. På Åpen dag viser vi frem mye av det Universitetet i Oslo byr på for nye studenter. Det er fint å kunne skryte av UiO i media, men det er enda bedre å invitere deg hit. Du er kanskje en fremtidig UiO-student. Nå kan du få en smakebit av UiO.   

Vi inviterer alle landets skoler og skolelever til å ta turen hit den 13. mars. På Åpen dag kan du velge mellom 90 forskjellige foredrag. Er du interessert i en retorisk analyse av Siv Jensens "Mårna Jens"-tale? Kanskje du vil vite mer om sjansen for at det skal oppstå en tsunami i norske fjorder? Lære om hvordan Obama bruker Bibelen når han sanker stemmer? Har du lurt på hvordan sosiale medier kan være nyttig som læringsverktøy? Vil du lære mer om hvordan du kan bli en god skriver? Har du tenkt på hvordan man kan bruke kjemi til å redde verden? Eller på hvordan matematikk kan hjelpe industri og politikere til å ta riktige beslutninger?

I tillegg til spennende foredrag, er det mange ulike arrangementer rundt omkring i fakultetenes bygninger. Du kan få karriereveiledning hos Karrieresenteret, få veiledning om UiOs studietilbud, se danseshow og få noe å spise og drikke. Overalt vil du finne kunnskapsrike medarbeidere som vil svare på spørsmål og diskutere veivalg.

På UIO ønsker vi at studentene skal få dyrke sine interesser og realisere sine ambisjoner. På Åpen dag har du muligheten til å sanke informasjon slik at du kan gjøre et studievalg som er riktig for deg. Jeg håper at mange av dere som besøker UiO på Åpen dag, kommer tilbake som studenter.

 

Se programmet for Åpen dag:

http://www.uio.no/studier/apen-dag/index.html

Kjemiens grunnlov 150: Festmøte for Guldberg og Waage

Det er interessant lesning, det John W. Servos byr på i første kapittel av sin bok Physical Chemistry from Ostwald to Pauling, utgitt på Princeton University Press I 1996. I denne historiske gjennomgangen av kjemiens utvikling er en stor del av første kapittel tilegnet kjemikeren Peter Waage og matematikeren Cato Maximilian Guldberg.

Etter å ha omtalt arbeidene til Berthollet og andre skriver Servos:  “Two Norwegians, Cato Guldberg and Peter Waage, consolidated and extended this work on mass action in a series of papers that began to appear in 1864. Friends since youth and linked through marriage to sisters, Guldberg and Waage existed on the periphery of the European scientific community.

….It is not clear how Guldberg and Waage became interested in the problem of chemical affinity, but it is certain that by 1867 they were convinced that chemistry should become, like mechanics, a science of forces and their effects. The first step toward making it such would be the development of a mathematical theory of chemical affinity.”

I morgen, den 11. mars, markerer vi 150-årsdagen for utgivelsen av den første av de artiklene som Servos refererer til i sin bok. Massevirkningsloven, den eneste naturlov oppdaget av nordmenn, har jubileum. I et år der vi feirer at Norges grunnlov er 200 er det også all grunn til å feire at kjemiens grunnlov er 150.  

Første del av programmet 11. mars er et internasjonalt fagsymposium i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi. Andre del er et møte i Gamle festsal der målgruppen er alle som er interessert i kjemi. Vi vil få høre historien om Guldberg og Waages arbeid og om hvordan massevirkningsloven er viktig i moderne forskning og for industri i dagens Norge. Festmøtet er åpent for alle.

Massevirkningsloven er verdt å markere. Som Einar Uggerud skriver i Aftenposten: «Massevirkningsloven danner en bærebjelke for all kjemisk teori—like gyldig i dag som for 150 år siden—og danner grunnlaget for vår tenking enten vi skal fremstille et nytt legemiddel eller lage et batteri.» Massevirkningsloven er også benyttet både i epidemiologi og økologi.

I forbindelse med feiringen av massevirkningslovens 100-årsjubileum innstiftet Norsk Kjemisk Selskap en medalje til minne om Guldberg og Waage. Medaljen er en forskningspris som tildeles norske kjemikere. Den første gikk til Odd Hassel og Erling B. Johnson i 1964. Fem år senere fikk Hassel Nobelprisen i kjemi. Listen over mottagere av Guldberg og Waages medalje viser med all tydelighet at Norge ikke lenger er «on the periphery of the European scientific community».  Guldberg og Waage var selv med på å bringe norsk forskning inn på Europas hovedscene.  De er et festmøte verdt.

EU er blitt innenrikspolitikk

EU er blitt innenrikspolitikk. Ja, dette var en av de konklusjonene som Vidar Helgesen trakk i årets ARENA-forelesning sist tirsdag. Vår nye europaminister viste til at selv våre kommunestyrer bruker en stor del av sin tid til å behandle saker som springer ut fra EU. I sin kronikk i Dagbladet 3. mars skriver ARENA-lederen Erik Oddvar Eriksen følgende: «Det er ikke Norges Grunnlov, men EUs som i stigende grad faktisk gjelder her til lands.»  En spissformulering. Men ved avslutningen av UiOs grunnlovsuke kan vi konstatere at paradoksene er mange.

Den siste bokutgivelsen fra ARENA bærer nettopp tittelen Det norske paradoks, om Norges forhold til Den europeiske union. Boka ble grundig kommentert av Helgesen, som også hadde mange gode ord om ARENA. Blant paradoksene er at Norge er med i EUs politikk uten at politikerne er med, og at Norge har fått sin første europaminister, men uten et eget departement. Forskere ved ARENA understreker at det ikke er mulig å analysere hvordan Norges grunnlov fungerer i dag uten å se den i en europeisk sammenheng. Verdt å merke seg i et jubileumsår.  

Helgesen påpekte at grunnlovens 200 år faller sammen med EØS-avtalens 20 år. Han var generøs nok til å nevne at ARENA også har gjennomlevd sine første 20. Her er vi ved nok et paradoks: Hvem skulle trodd at ikke-medlemslandet Norge har det tyngste EU-forskningsmiljøet i Europa? Kanskje kan vi si at dette miljøet er et forskningsstrategisk løvetann-prosjekt som har sprengt seg fram og funnet en fremstående faglig plass internasjonalt, tross de fremherskende politiske vinder? Det var den internasjonalt renommerte organisasjonsforskeren John P. Olsen som så hvor viktig og faglig interessant den europeiske utviklingen kom til å bli. Hans initiativ ble fanget opp av Forskningsrådet (den gang NAVF) som hjalp til i en tidlig fase. Siden har Forskningsrådet bidratt med midler via forskningsprogrammet Europa i Endring. Det har også kommet midler fra UD. Nå, når EU er blitt innenrikspolitikk og EUs regler gjennomsyrer all politikk på alle nivåer, er EU-forskningen viktigere enn noen gang.

I min innledning til Helgesens foredrag trakk jeg linjene tilbake til 1814, slik det seg hør og bør i et jubileumsår. Vårt unge universitet ble gitt en stor oppgave i det nye, frie Norge. Som John Peter Collett påpeker i bind 1 av UiOs historie: Det var universitetets ansvar «å gjøre selvstendigheten varig».  Det var vel helst utdanningen våre grunnlovsfedre tenkte på i 1814. Uansett: Det går en linje til dagen i dag, og til den rollen vårt universitet må ha for å gjøre grunnloven – og vårt demokrati - til gjenstand for både forskning og debatt. Demokrati og selvstendighet krever en årvåkenhet som bare kan oppnås gjennom kontinuerlig forskning og utdanning.     

Jeg ser gjerne at europaministeren kommer til campus hvert år fremover for å debattere grunnlovens livskraft i et Europa som blir stadig tettere sammenvevd. Velkommen tilbake, statsråd Helgesen.  

Grunnlovsuke og ARENA-forelesning

Universitetet i Oslo er allerede dypt inne i feiringen av grunnlovsjubileet. Serien av jubileumsforelesninger i Gamle festsal er i gang, den ekstraordinære bededagsgudstjenesten ble markert i København på 200-årsdagen den 25. februar, og sist fredag åpnet utstillingen om Georg Sverdrup. Hvor? Jo, selvsagt i Georg Sverdrups hus. Og i morgen – mandag 3. mars – åpnes i selvsamme Georg Sverdrups hus det som er en av UiOs største satsinger i jubileumsåret: UiOs grunnlovsuke. Er det noen som lurer på hva vi skal feire og ikke feire i 2014, så er Grunnlovsuken riktig sted å besøke. Det gjelder å markere med kunnskap og presisjon. Og med kritisk distanse og debatt.

Inne i Grunnlovsuken finner vi et separat arrangement, som også i høyeste grad har med Grunnloven å gjøre: Tirsdag 4. mars kommer Norges aller første Europaminister til Blindern. Han skal holde årets ARENA-forelesning. Tittelen er Jubileumsåret . 1814-1989-1994-2014. Jeg antar at statsråd Vidar Helgesen vil spørre hvordan det egentlig står til med Grunnloven, 20 år etter at EØS-avtalen trådte i kraft. ARENAs eget grunnlovsprosjekt viser jo at Norges høyst spesielle tilknytning til EU har ganske så dyptgående konsekvenser for norsk folkestyre og demokrati. Hvordan nasjonalstatenes politiske handlingsrom innsnevres i en sammenvevd verden er en problemstilling jeg selv har vært opptatt av i det siste, som leder av den globale helsekommisjonen som nettopp avleverte sin rapport. Jeg ser fram til spennende forelesning og diskusjon.  

UiO engasjerer seg sterkt i markeringen av grunnlovsjubileet. Det skulle bare mangle. Universitetet spilte en meget viktig rolle i 1814. Neste gang sentralbanksjef Øystein Olsen kommer for å holde sin årstale på Blindern håper jeg han nevner at det unge universitetets ekspertise ble benyttet for å utarbeide planene for en norsk nasjonalbank. Riktig nok er ikke Universitetet eksplisitt nevnt i Grunnloven på den måten Nicolai Wergeland gikk inn for. Men det var klart for alle at det var universitetets ansvar å sørge for at statsembetene i Norge kunne fylles på en slik måte at selvstendigheten ble varig. Diskusjonen pekte frem mot den viktige rollen UiO spiller i forskningen og formidlingen rundt Grunnloven i dag.

Tilbake til Grunnlovsuken. Fredag denne uken er temaet for grunnlovsfrokosten Ytringsfrihet/ytringsfrekkhet.  Debatten er allerede i gang om hvor langt denne friheten går, om enn ikke på den måten jeg hadde forutsett. Med referanse til frihetsutstillingen som Kulturhistorisk museum skal arrangere i mai, rettet en av våre stortingsrepresentanter følgende spørsmål til Kunnskapsministeren i november i fjor:

«Mener statsråden det setter grunnlovsjubileet i en korrekt kontekst, når 1 % MC-klubben Hells Angels benyttes i en utstilling for å belyse Grunnlovens frihetsideal - samtidig som et samlet storting og justismyndighetene iverksetter tiltak for å motvirke dette miljøet?»

Dette er en del av Røe Isaksens svar:

«Kulturhistorisk museum har ansvar for selv å velge sin uttrykksform i tråd med dette. Universitetet og museet skal også bidra til samfunnsdebatt, jf. universitets- og høyskoleloven § 1-3 bokstav f. Dette kan innebære at det kommer frem ideer og synspunkter mange ikke er enige i, som kan virke provoserende eller til og med støtende. Så lenge slike synspunkter ikke er i strid med norsk lov har alle rett til å fremme dem, og andre har rett til å diskutere dem.»

Kanskje unødvendig å si at jeg er enig i statsrådens formulering. Det at enkelte andre politikere ønsker å styre utstillinger ved et universitet viser at jubileumsårets diskusjoner om frihet og maktfordeling er høyst relevante den dag idag.