Blogger

70 år siden aulabrannen

På side 219 i bind 4 av historieverket om Universitetet i Oslo 1811 – 2011 står et dystert fotografi. Bildet er litt uskarpt, noe som forsterker uhyggen. Det er tydeligvis tatt fra Abelhaugen og viser hvordan den tyske okkupasjonsmaktens lastebiler ruller inn på Universitetsplassen den 30. november 1943. Studenter omringes og arresteres. Rundt 1200 av dem føres inn i Aulaen, som da ennå luktet av brann etter ildspåsettelsen etter midnatt den 28. samme måned.  Jorunn Sem Fure er den som i bind 4 skriver om universitetet i kamp 1940 - 1945.

Nøyaktig 70 år etter arrestasjonene – den 30. november 2013 – markerte vi det som skjedde med en seremoni i Universitets aula.  Flere av de deporterte studentene – tysklandsstudentene – var til stede med sine familier. Til stede var også mange etterkommere av tysklandsstudenter som har gått bort. Aulaen var fylt til siste sete.  Det var gripende.

Tilbake til 1943: Rundt 650 av de arresterte studentene ble delt inn i to grupper. En gruppe ble sendt til konsentrasjonsleiren Buchenwald, den andre gruppen til SS-skolen St. Andreas ved Sennheim i Elsass. 17 av dem kom aldri hjem. I seremonien i aulaen hedret vi deres minne.

Sist fredag hadde jeg æren av å avduke en minneplakett over Einar Høigård. Høigård, som sammen med Helga Eng grunnla og utviklet Pedagogisk Forskningsinstitutt, mistet sitt liv som følge av den tyske okkupasjonen. I frykt for å avsløre andre motstandsfolk under tortur, tok han sitt liv i tysk fangenskap. Som studentene deltok Høigård i den akademiske motstanden mot okkupasjonsmakten.

Det som skjedde i vårt land for 70 år siden har dessverre paralleller i dagens verden. I mange land er det studenter og akademikere som ser sine friheter truet. Det kan dreie seg om å bli fratatt muligheten til å studere eller muligheten til å undervise, publisere og debattere. Det kan dreie seg om trusler på livet.

Markeringen i helgen minner oss på hvor viktig det er at vi nå – som et fritt land - viser solidaritet over landegrensene. Gjennom nettverket Scholars at Risk gir Universitetet opphold til forskere eller undervisere som opplever at deres arbeid vanskeliggjøres av myndighetene. Ved å gi et tilfluktssted ved vår akademiske institusjon kan vi gi dem stemmen tilbake. Nettverket Students at Risk baserer seg på samme prinsipp.

Det som hendte for 70 år siden minner oss også på det ansvaret vi har for å hegne om de verdiene vårt universitet og vårt demokrati er tuftet på. Jeg ser fram til neste år.  Vi skal da feire vår grunnlov, og samtidig skal Universitetet i Oslo ha sitt Verdiår.  Gjennom debatter og konferanser skal vi reflektere over og synliggjøre de verdiene som er selve fundamentet for vår forskning og utdanning.  En av våre fornemste og viktigste oppgaver er å styrke den demokratiske beredskap og å kunne identifisere og advare mot autoritære strømninger i vårt samfunn og i andre land. Kunnskap, årvåkenhet og engasjement er nødvendig for å sikre og bygge opp under de dyrekjøpte frihetene som så brutalt ble tatt fra oss for 70 år siden.

Talen jeg holdt i Aulaen den 30. november finner du her.

«En må sette noe på spill»

 

I dag ble Einar Høigård hedret ved en seremoni i Helga Engs hus på Blindern. Jeg hadde gleden av å avduke en plakett til hans minne.

Noen mennesker setter spor etter seg. Noen mennesker setter spor etter seg for hva de har stått for - hvilke verdier de kjempet for. Einar Høigård var ett av disse menneskene. Hans eksempel lyser for oss også i dag.

Einar Høigårds mot og visdom er få forunt. Men det kostet. Ikke minst for de fire som mistet en far da Einar Høigård tok sitt liv i frykt for å avsløre andre i motstandskampen.

Einar Høigård bygget opp Pedagogisk Forskningsinstitutt sammen med professor Helga Eng, kvinnen som ga navn til bygningen der Det utdanningsvitenskapelige fakultet holder hus. Han var universitetsstipendiat da han ble Helga Engs nærmeste og eneste medarbeider. Sammen sto de som faglige garantister for det nye instituttet, og de sørget for at faget fikk en solid forankring i det beste fra internasjonal pedagogikk.

Einar Høigårds erfaring som lektor ved universitetet i Hamburg gjorde at han raskt ble vervet inn i motstandsarbeidet ved Universitetet i Oslo da krigen nådde vårt land. Men det var utenfor UiO at hans viktigste arbeid skjøt fart. Gjennom sitt ideologisk og strategisk funderte arbeid i Skolefronten fremmet han det han mente burde være en moralsk standard hos skolefolk i møte med nasjonalsosialismen. Hans «Fire Kardinalpunkt» ble grunnleggende rettesnorer for mange. Nøkkelordet var «avvisning»: Avvis medlemskap i Nasjonal Samling og ungdomsfylkingen. Avvis nazipropaganda.   

«Husk alltid. Enhver har rett til og derfor krav på betenkningstid, når han stilles overfor spørsmål som har konsekvenser for hans fremtid», sa Einar Høigård. En rett han selv brutalt ble fratatt da han ble arrestert av tyskerne på toget mellom Sarpsborg og Halden i oktober 1943. Jakten på motstanderne ble intensivert fra tysk side, og Einar Høigård ble tatt mens han flyktet til Sverige. Derfra blir historien brutal. Etter en måneds fangenskap, forhør og tortur, tok Einar Høigård sitt eget liv. Han ville heller dø for egen hånd enn å komme i en situasjon hvor han kunne komme til å røpe andre i motstandsbevegelsen.

I Rektors årstale i september 1945 ble Høigård minnet som den eneste universitetslærer som hadde omkommet som følge av okkupasjonen. Han har fått sin egen fjellformasjon i Heimefrontfjella i Antarktis, «Høigårdrekka». Flere gater bærer hans navn. Hans historie er ført i pennen av forfatter Vegard Kvam. Resultatet er boka «Skolefronten – en historie om Einar Høigård og kampen mot nazifiseringen av det norske utdanningssystemet 1940-1945». Og nå, sytti år etter hans død, hedrer vi ham med en minneplakett ved det institutt han var med på å bygge opp. Mannen som posthumt ble den første doktor ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, hedres i dyp takknemlighet for sitt mot og sitt store offer.  

Neste år – 2014 – er utpekt av universitetsstyret som UiOs Verdiår. Da skal vi gjennom debatt og møter reflektere over de verdiene universitetet og demokratiet bygger på. Engasjement og demokratisk beredskap vil stå sentralt. I Kvams nylig utgitte bok står følgende sitat fra Høigård på en av de første sidene: «Det er ikke nok å se på at det skjer og trøste seg med at en selv ikke er aktivt med. En må gjøre noe, sette noe på spill, ofre noe for å opprettholde det vi bygger vårt liv på.»

Sitatet er datert 30. august 1943. Vi kunne vel knapt ha fått en bedre introduksjon til vårt Verdiår.

Styrket samarbeid med Frankrikes toppinstitusjoner

I dag hadde jeg gleden å undertegne en rammeavtale samt utvekslingsavtaler med Ecole Normale Supérieure de Lyon. ENS de Lyon er blant Frankrikes Grandes Ecoles, Frankrikes eliteinstitusjoner. Samarbeidet er basert på kontakter med tre av våre fakulteter (UV, HF, MN), og ikke minst forbindelser til fire av våre Centres of Excellence. Stort sammenfall i faglig profil og felles satsingsområder gjør dette til et samarbeid med stort potensial.

På forskningssiden er samarbeid innfor det nye Horizon 2020, co-tutelle på doktorgradsnivå samt forskerutveksling aktuelt. Nye avtaler innenfor Erasmus+ gir samtidig muligheter for motiverte studenter fra de nevnte tre fakulteter til å tilbringe et semester eller to i Lyon. Etableringen av avtalene er helt i tråd med UiOs satsing på økt samarbeid med de beste miljøene internasjonalt. Under besøket i Lyon sto UV-fakultetet spesielt sentralt, med planer om samarbeid i tilknytning til et nytt engelskspråklig masterprogram ved fakultetet.

ENS de Lyon er ikke redd for å ta de store utfordringene. Ved Michel Serres Institute for Resources and Public Goods forskes det på ressursbruk og -fordeling via en tverrfaglig tilnærming.  Som det står på instituttets hjemmeside: “Reframing the conceptual and operational field of natural resources requires deep interdisciplinarity across fields encompassing legal and socio-economic studies, and life-sciences. The priorities at present are the aid to decision-making and a participative, pro-active civil society acting to (1) manage human activities while meeting the specific territorial potential and resource capacities and (2) ensure a fair re-allocation of such resources according to vital human needs and coherent public goods policies.” I dette feltet er det vel mange av våre egne miljøer som kjenner seg hjemme?

ENS de Lyon kan utvikle seg til å bli en viktig samarbeidspartner for UiO.

Utfordringen fra EU

Jeg snakker av egen erfaring: Det å dra i land en EU-bevilgning er en skikkelig vitamininnsprøytning. Du bygger et nettverk som gir impulser til egen forskning, og som er rede til å ta imot dine kolleger og studenter for kortere eller lengre forskningsopphold. Det dreier seg om overføring av ekspertise og kompetanse. Det handler om å etablere kontakter som aldri går ut på dato.   

Universitetet i Oslo har hatt som ambisjon å øke inntektene fra EUs rammeprogram med 50 %. Jeg kan i dag med glede melde at vi allerede 1. november har nådd 100 millioner i inntekter i 2013.   Vi har nådd det som var ambisjonen for neste år - 2014.  

UiO har nå over 160 prosjekter i EUs 7. rammeprogram, hvorav over 60 prosjekter er koordinert av UiO. Vi har også 23 prestisjefylte ERC-prosjekter, jevnt fordelt mellom yngre og etablerte forskere og godt fordelt mellom fagområder. Vår satsing har gitt resultater.

Horisont 2020 står nå for døren, og UiO er godt forberedt. Vi har fremragende forskere med gode internasjonale nettverk, og vi har et godt og kompetent støtteapparat i hele organisasjonen. Vi vil arrangere en rekke møter for å informere om mulighetene.

Det siste året har vært preget av forberedelser til Horisont 2020. UiO har arbeidet for å få forskere inn i EUs Expert Advisory Groups, som vil være sentrale ved utforming av EUs forskningsprioriteringer de kommende årene. I konkurranse med 16.000 forskere fra hele Europa, og som eneste norske universitet, har UiO fått tre forskere inn i disse viktige gruppene. Jeg vil gratulere Tanja Storsul. Anne Inger Helmen Borge og Geir Asheim med utnevnelsene.

Horisont 2020 blir verdens største forskningsfinansieringsprogram med 70 milliarder Euro. Innovasjon og tverrfaglighet blir bærebjelkene. UiO vil fortsatt satse på ERC som en av de viktigste arenaer for eksellent forskning. Samtidig har vi et uutnyttet potensial i de øvrige deler av rammeprogrammet. UiO har mye å bidra med for å løse de store samfunnsutfordringene i samarbeid med andre forskningsmiljøer i Europa og verden. Ikke minst gjelder dette utfordringene innen energi og klima, og innen global helse. Utfordringene innen energi og klima ble diskutert på Vista-konferansen i dag, der jeg holdt et innlegg om UiOs energisatsing. Og utfordringene innen global helse ble debattert i samtalen med Bill Gates sist fredag, i Gamle festsal.  

Jeg oppfordrer alle til å gripe de muligheter som åpner seg med Horisont 2020 når de første utlysningene kommer 11. desember i år. Horisont 2020 vil sette forskningsagendaen for de kommende sju årene, og UiO både kan og vil bidra til den internasjonale forskningsfronten. Skal du – som UiO-forsker – lykkes i Horisont 2020, må du legge planene nå.  Skippertak i siste minutt er ikke riktig oppskrift.

Vi på UiO bør bli best i klassen i Horisont 2020. Det hviler et ansvar på alle som er i posisjon til å søke til verdens største kilde for forskningsfinansiering.

Menneskerettighetspris - og universitetsnettverk mot dødsstraff

I dag ble Universitetet i Oslos menneskerettighetspris – fra Lisl og Leo Eitingers fond – delt ut til professor Manfred Nowak. Dette skjedde i Gamle festsal.

Nowak er leder av Ludwig Boltzmann Institut für Menschenrechte i Wien, som han var med på å etablere i 1992. Han regnes i dag som en av de fremste menneskerettighetsforkjemperne internasjonalt.

Her er et sammendrag av talen jeg holdt i Gamle festsal: 

It is my privilege to welcome you all to the Old ceremonial hall on the occasion of the University of Oslo’s Human Rights award and the Eitinger conversation.

The founders of the University of Oslo’s Human Rights Award were Leo and Lisl Eitinger. Leo Eitinger was born in what is now a town in the Czech Republic, but which was then a town situated in the Austrian-Hungarian Empire. Leo Eitinger graduated from medical school in 1937 and two years later – being a Jew – he had to flee the Nazis. He came to Norway on a Nansen passport, and was allowed to work as a psychiatrist here. When the Nazis later occupied Norway, he was taken prisoner and sent to Auschwitz and later Buchenwald. Of the 762 Norwegian Jews deported to German concentration camps, 23 survived - Leo Eitinger being one of them. The Eitingers devoted their life to the promotion of human rights and the fight against injustice and racism.

This year’s winner of the Human Rights Award, Professor Manfred Nowak, is one of the foremost advocates of human rights internationally. Through his efforts as the UN’s Special Rapporteur on Torture from 2004 to 2010, and also through a wide range of other assignments for international organizations, governments and NGOs, he has been  indefatigable and courageous in his defense of fundamental human rights.

As a tribute to Professor Nowak, we have decided to use this occasion to announce a new human right initiative of the University of Oslo. We are establishing a university network against death penalty. Universities normally should not take a stance on political issues. However, there are times through history when universities have joined forces. They did so in the fight against apartheid. And they did so in the fight against slavery. The fight against death penalty has the same kind of urgency.

Capital punishment stands in stark violation of human rights. Indeed, the right to life is the most fundamental right. Capital punishment is also in opposition to the scientific mindset, which rejects absolute certainty. The Innocence Project in the USA shows that there are many innocent people on death row. There’s also a large amount of research on capital punishment to indicate that this form of penalty doesn’t have an effect that balances the irrevocable intervention it actually represents.

The University of Oslo aspires to be at the international forefront in promoting human rights through research, education, and advocacy. For us, Professor Nowak sets an example to follow. Professor Nowak: I congratulate you on your outstanding work so far, and I am looking forward to follow your future endeavors for a better world.

Bill Gates på UiO

Fredag denne uken kommer Bill Gates til UiO. Gamle festsal vil bli arenaen for en samtale om global helse og utvikling. Sammen med Bill Gates og helse- og omsorgsminister Bent Høie vil jeg delta i denne samtalen som vil bli «streamet». Bill Gates ønsker å møte studenter og fremtidige ledere, og mange av disse har nok noen spørsmål klare til fredag.

Ansatte og studenter kan også stille Bill Gates spørsmål via twitter. Noen av spørsmålene plukkes ut for arrangementet i Gamle festsal.

Overskriften for arrangementet er «Partnering for a Better Future: how can Norway´s next generation of leaders help to improve the world?”. 

Det er naturlig at helse vil stå sentralt. Gjennom sin stiftelse har Bill og Melinda Gates etablert seg blant de viktigste aktørene på det globale helsefeltet i dag. Stiftelsen er kjent for sitt verdensomfattende engasjement innenfor forebygging, vaksine og teknologi-drevet helseinnovasjon.

Global helse og overnasjonale styringsmekanismer er områder der UiO har stor aktivitet og høye ambisjoner. Nye studenter gjøres nå kjent med utfordringene gjennom våre Global Citizen lectures, og Oslo School of Global Governance er under planlegging. Og så passer det jo bra med Gates’ besøk at vi denne uken sender inn den endelige versjonen av rapporten fra The Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health. Atten kommisjonsmedlemmer fra hele verden har sittet sammen og diskutert hvordan helsesituasjonen i verden kan forbedres ved å styrke styringsstrukturene på det globale nivå. Mandatet for kommisjonen er å se på hvordan forhold og beslutninger som tas utenfor helsesektoren og nasjonalstaten påvirker den globale helsesituasjonen.  Dette blir sikkert et viktig tema for samtalen på fredag.

Det må være på sin plass her å minne om at Norges innsats innen global helse blir lagt merke til internasjonalt. Her snakker jeg selvsagt ikke bare om forskningsinnsatsen, men også om den politiske viljen til å støtte tiltak for bedre global helse. Det blir spennende å få den nye regjeringen i tale om dens ambisjoner i dette feltet. Gates er nok også spent på signalene fra den nye regjeringen.

Kanskje passer det ikke så godt inn i Norges internasjonale profil at regjeringen nå vil vurdere studieavgift for studenter fra land utenfor EØS? Mange av de studentene vi får fra disse landene kommer for å studere internasjonal helse eller andre tema der kompetanse trengs i deres hjemland. Jeg synes vi skal forbli en stolt og avgiftsfri enklave i det europeiske utdanningsområdet. 

Om arrangementet:
http://www.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/andre/2013/bill-gates.html

"Å pushe barn til utdanning"

Denne uken hadde Aftenposten et oppslag om ambisiøse innvandrerforeldre
som «pusher barna til jus og medisin». Det er professor ved Norges
Handelshøyskole, Tor W. Andreassen, som snakker gjennom Aftenpostens
tittel. Men han nyanserer uttalelsen og sier at vi finner alle
sjatteringer blant innvandrerforeldre, slik vi også gjør det blant etnisk
norske. Ved UiO gjennomfører vi en studieløpsundersøkelse hvor vi gjør
funn som kan bidra til denne debatten om hvordan unge velger sine studier.

Etter mange år med systematisk satsing på å rekruttere studenter med
minoritetsbakgrunn ser UiO nå økning i andel minoritetsstudenter. Det er
imidlertid fortsatt store skjevheter i hvilke studieprogrammer
minoritetsungdom velger å søke på. I Aftenpostens oppslag ble det vist
til Abid Rajas begrep, ALI-fag. Det henspiller på at barn av
innvandrerforeldre ofte studerer for å bli advokat, lege eller ingeniør.
Noe av dette kan vi bekrefte; tradisjonelle høystatusutdanninger som
medisin, odontologi eller farmasi, står øverst på prioriteringslista til
søkere med minoritetsbakgrunn.

Gjennom våre undersøkelser ser vi også systematiske forskjeller i at
minoritetssøkernes foreldre er en langt viktigere informasjonskilde i
valg av studium enn for den øvrige søkermassen. Men uavhengig av hvilke
kilder våre søkere har, så er det viktig med god informasjon. UiO håper
og ønsker at søkerne selv og deres omgivelser orienterer seg bredt når
de skal finne ut av hva og hvor de vil studere. Uansett hva man måtte velge av fag så må valget være grundig gjennomtenkt og basert på interesser og evner – og på mulighetene for å få en meningsfull jobb. Studenter som har satt seg godt inn i valgmulighetene blant utdanninger og i hva man lærer på studieprogrammet
man skal begynne på, trives bedre og kommer seg oftere gjennom studiet på
normert tid. Vi får bedre studenter og derved bedre kandidater for samfunn og akademi.

Det er viktig at sammensetningen av arbeidsstokken reflekterer
mangfoldet i samfunnet. Mangfoldet bør også reflekteres blant studentene i
høyere utdanning. En sammensatt studentmasse gir gode studie- og
læringsmiljøer, gjør studentene våre bedre forberedt på arbeidslivet og
gir dem mer kunnskap om mennesker, kulturer og samhandling. Slik
kunnskap blir stadig viktigere i Norge og er etterspurt i norsk og
internasjonalt arbeidsliv.

Statsbudsjettet: Et høyere ambisjonsnivå for forskning

Da statsbudsjettet ble lagt frem for en snau måned siden, skrev jeg et blogginnlegg kalt «Et superenkelt grep for ny regjering». I dag ble det klart at den nye regjeringen tok dette grepet og har økt rammen for resultatbasert omfordeling (RBO) med 100 millioner kroner. Dette er flott, fordi dette betyr en styrking av vår grunnfinansiering. Vi ser at den nye regjeringen mener alvor når den i sin erklæring signaliserte høyere ambisjoner for norsk forskning.

Det er all grunn til å heve ambisjonsnivået, gitt de ressursene vi har og de utfordringene vårt samfunn står overfor. Og det er all grunn til å styrke universitetenes og høyskolenes handlingsrom.

I tilleggsproposisjonen i dag kom det flere gode nyheter for vår sektor.

Regjeringen øker satsingen på ordningen for offentlig- og nærings-PhD. Og det er spesielt hyggelig at det signaliseres en styrking av etter- og videreutdanning for lærere. Vi deler regjeringens ambisjon om å satse mer på lærere og skole.  En slik ambisjon er nedfelt i vår strategiplan Strategi 2020.

I tilleggsproposisjonen er det også en viktig endring i innretningen av gaveforsterkningsordeningen. Den nye regjeringen har fjernet vilkåret om at avtaler om gavefinansiering skal være inngått etter
1. januar 2014. Dette kan virke som en detalj, men er viktig for å sikre at allerede inngåtte avtaler stimuleres for beløp som innbetales etter nyttår. Her er sitat fra tilleggsproposisjonens kapittel 285, post 53:

"I Gul bok 2014 er det foreslått å innføre en ny
gaveforsterkningsordning for å stimulere til flere private gaver til
forskning. Det foreslås en mindre justering av ordningen ved å fjerne
vilkåret om at avtalen skal være inngått etter 1. januar 2014.
Gaveforsterkningsordningen vil dermed gjelde for gaver over 3 mill.
kroner som allerede er avtalt utbetalt etter 1. januar 2014, og som
faktisk blir utbetalt etter samme dato. Kunnskapsdepartementet
utarbeider nærmere regler for ordningen."

Vi har også kjempet for å få sikret drift for Store Norske Leksikon på nett. Regjeringen gir ingen direkte støtte, men de har satt av en pott på fem millioner kroner som det kan søkes på. Det dreier seg om en tilskuddsordning som skal «øke mangfoldet av fagredigerte og faglig kvalitetssikrede nettbaserte leksika på norsk.»

Her er det som står i regjeringens tilleggsproposisjon:

«Videre foreslås det å etablere en tilskuddsordning til nettbaserte leksika med en bevilgning på 5 mill. kroner i 2014. Ordningen vil være søknadsbasert. Regjeringen framhever at formidling av oppdatert og kvalitetssikret kunnskap over digitale IKT-plattformer er viktig for den allmenne kunnskapsutviklingen og meningsdanningen i samfunnet. I tillegg mener Regjeringen det er viktig at fagkunnskap skrives og publiseres på norsk. Regjeringen ser derfor et behov for å bidra til å sikre et større mangfold av fagredigerte og faglig kvalitetssikrede nettbaserte leksika på norsk.» 

Så vi ser en positiv utvikling for forskning og formidling. Hva med utdanningen? Jo, det er mange lyspunkter her også, men studentene er nok skuffet over at det er satt strek over forslaget om å øke studiestøtten fra ti til elleve måneder. Jeg deler deres skuffelse. I Oslo, ikke minst, er levekostnadene så høye at de fleste studentene er milevidt fra å kunne studere på heltid. Anstrengt økonomi gjør det vanskelig å satse helhjertet på studier, og dette gjør det i sin tur vanskelig for UiO å realisere sine ambisjoner om å være en ledende institusjon for høyere utdanning. Vi ber regjeringen om å vurdere studiestøtten på nytt ved neste korsvei.

Dette til tross: I sum ser vi i tilleggsproposisjonen en ansats til et høyere ambisjonsnivå for norsk forskning og høyere utdanning. Dette lover godt for utvikling av individ og samfunn i årene som kommer.

Formidlingsprofessorat ved UiO

Jeg har tidligere i denne bloggen omtalt formidlingsprofessoratet som UiOs styre nå har vedtatt å etablere. Det nærmer seg søknadsfristen 7. november og jeg gleder meg til å få dette professoratet på plass. Flere universiteter har hatt lignende professorater en tid allerede, og blant de mer kjente er Simonyi Professorship for the Public Understanding of Science ved University of Oxford. Uten å skremme potensielle søkere kan det nevnes at Richard Dawkins har sittet i dette professoratet.

Det er gledelig at det er økt oppmerksomhet rundt formidling av forskning. Sist ut i serien av gode nyheter var etableringen av en egen organisasjon for forskningsjournalister. Redaktør i Forskning.no, Nina Kristiansen, er en av initiativtakerne.

En professor i formidling av forskning og vitenskap kan gjerne ha en tverrfaglig orientering og bør delta i samfunnsdebatten når vitenskapsformidling står på dagsordenen. Jeg vil oppfordre til å dele informasjon om dette professoratet. Det er ikke lenge igjen før fristen utløper. 

-----------------------

Stillingsutlysningen: Professorat i formidling av forskning og vitenskap

Olympiske ringer i Partnerforums Høstkonferanse

«Ikke gå og sleng på Blindern - dra til Salamanca.» Dette var Bernt Hagtvets avslutningssalutt på Partnerforums høstkonferanse i går. Kultur og språk må binde Europa sammen. Og da må vi i Europas utpost dra til Salamanca, Bucuresti, Heidelberg eller en av de andre byene syd for oss for å forstå hva Europa er. I dagens Norge snakker vi verken tysk eller fransk, og at vi kan snakke engelsk er noe vi bare innbiller oss. Hagtvets hilsen på tampen av konferansen var litt av en salve. Men under spissformuleringene ligger det mer enn en kjerne av sannhet.  Hagtvets budskap var at internasjonalisering er viktig for at vårt kontinent skal ha en fremtid, basert på solidaritet og samforståelse. Her har universitetene et stort ansvar.  

«Norge – et nokså uavhendelig rike?» Dette var overskriften for Partnerforums høstkonferanse. Hvordan er vi rustet for internasjonalisering? Hva har vi å tape, og hva har vi å vinne?  På mange måter var konferansen en oppladning til grunnlovsjubileet neste år. Grunnlovens §1 var selve bakteppet. Og intet kunne vel passe bedre enn å ha konferansen i et bygg oppkalt etter Georg Sverdrup - han som var vår første professor i klassiske fag, han som bygget opp vårt universitetsbibliotek, og han som overleverte den underskrevne grunnlov til den valgte konge Christian Frederik.  

Over 200 var påmeldt til konferansen. Dette forteller meg at Partnerforum trengs. Vi har stor nytte av å møtes og av å lære av hverandre. Dette gjelder ikke minst i en tid der stadig flere utfordringer går på tvers av landegrensene og påvirker Norges suverenitet, demokrati, velferdsstat og forvaltning.  

Partnerforum er som kjent et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI og statlig forvaltning. Formålet med samarbeidet kan oppsummeres i tre punkter:

  • Partnerforum skal formidle forskningsbasert kunnskap
  • Partnerforum skal utveksle kunnskap mellom partnerne
  • Partnerforum skal bidra til å utvikle ny kunnskap og til å skape enda bedre dialog mellom partnerne

Partnerforum har i dag 22 partnere. Det er rekord, og vi setter stor pris på hver og en av dem. Allikevel er det selvfølgelig rom for enda flere!

Stortingsmelding 44 «Utdanningslinja» sier det er behov for mer samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv. I merknadene til Stortingsmelding 44 «Utdanningslinja» trekkes Partnerforum frem som et godt eksempel på et slikt samarbeid.

Men vi ønsker å ta et nytt og viktig skritt, utover offentlig sektor. Sammen med BI vil vi utvikle et Næringslivsforum. Forumet skal være et virkemiddel for kunnskapsutveksling etter mønster av Partnerforum. Dette er viktig fordi også næringslivet står overfor raske endringer og har behov for bedre tilgang på forskningsbasert kunnskap og forståelse. En «Frasparkfrokost» for Næringslivsforum vil bli arrangert på BI den 29. november i år. Påmelding kan skje til http://www.uio.no/naringslivsforum.

Emnet for frokostmøtet er høyaktuelt: Næringsliv i et endret klima – utfordringer og muligheter.  Følgende spørsmål vil bli diskutert:  

Hvordan kan næringslivet bli en større del av løsningen på klimaproblemene?
Hvordan kan næringslivet bedre forstå hva som skal til i møte med klimautfordringene?
Hva betyr samarbeid, innovasjon, kreativitet, lederskap og systemforståelse for endring?
Hva slags rammebetingelser trenger næringslivet for å bli en del av løsningen?

Tilbake til gårsdagens konferanse. På vei ut av auditoriet etter Hagtvets forelesning spurte jeg en av deltagerne om hvordan konferansen hadde vært. «Forelesningene grep inn i hverandre som olympiske ringer» var svaret. Gitt dagens tema var sammenligningen høyst relevant. Jeg tolker svaret som en utmerket attest til både til Partnerforum og til dagens forelesere.  Hjertelig takk til alle.