Blogger

A world without ecocide?

Tonight it was my great pleasure to give the welcome address in this year’s Arne Næss Symposium. This is an annual event that commemorates the unique endeavors and inspirational force of a unique person whose legacy is much in evidence today. Congratulations to Nina Witoszek and The Centre for Development and the Environment on the success of this symposium series. Tonight the Old Ceremonial Hall in Domus Academica was filled to its capacity.

In 2006 the University of Oslo established the Arne Næss Chair in Global Justice and the Environment. The purpose was to promote research in this field and to attract leading scholars to spend time in Norway in close contact with the Norwegian research community. Chair holders are invited to give a memorial lecture at the annual Symposium.

The topic of this year’s Arne Næss symposium was The World without Ecocide: a Utopia of our Time? Polly Higgins, the 2013 Arne Næss Professor, defines ecocide as ”the extensive damage to, destruction of, or loss of ecosystems, whether by human agency or by other causes, to such an extent that peaceful enjoyment by the inhabitants of that territory has been or will be severely diminished.” Polly Higgins’ lecture was a plea for collective action against ecocide. She used the exploitation of the Alberta tar sands as her point of departure.

A focus on sustainability – whether environmental, financial, or social – should be a key responsibility of any university. A university needs to have a long term perspective in all its endeavors, in the realms of research as well as education. Today’s Arne Næss Symposium served as a stark reminder of this.       

You can read more about the Arne Næss Chair and the symposium here.

Regjeringserklæringen gir grunn til optimisme

Regjeringserklæringen som ble fremlagt i går er spennende lesning, og gir meg grunn til å være optimistisk på vegne av UiO og UH-sektoren. Det er tydelig at det er vilje til å følge opp ambisjonene i valgprogrammene. Dette er bra, og jeg har store forventninger til at vi nå får økt satsing på forskning i Norge. En sterkere forskningssatsing er helt avgjørende for at vi med dagens høye kostnadsnivå skal kunne opprettholde vår konkurransekraft. Vi må ha et høyt kunnskapsinnhold i varer og tjenester. En investering i forskning og høyere utdanning er viktig for utviklingen av både individ og samfunn. Og ikke minst – vi har store utfordringer på det globale nivå, innen klima, energi, helse og ressursfordeling. Her må Norge som forskningsnasjon bidra etter evne.

Den nye regjeringen erklærer at den vil hjelpe sterke fagmiljøer frem, blant annet gjennom et større innslag av prestasjonsbasert finansiering. Min tolkning av dette er at det vil bli flere ressurser til forskerinitierte grunnforskningsprosjekter. Dette har vært et av våre viktigste krav.

Det er fint at det nå slås fast at investeringene i forskning og utvikling skal opp til tre prosent av BNP i 2030. Dog er det lenge til 2030, og jeg har et håp om at UH-sektoren i Norge skal komme opp på samme finansieringsnivå som våre nordiske naboland før 2030.

Om det er noe jeg savner i erklæringen er det en mer eksplisitt ambisjon om å satse mer på moderne bygg og vitenskapelig utstyr. Byggene våre må tilpasses dagens læring og forskning for at vi skal kunne være attraktive som studiested og arbeidsplass.

For å styrke studiekvaliteten er det også viktig å satse på et bedre forholdstall mellom lærere og studenter. Vi er derfor glade for signalet om at grunnfinansieringen skal økes. Et godt forholdstall mellom lærere og studenter er et kjennetegn for de forsknings- og undervisningsinstitusjonene som er ledende internasjonalt. Et bedre forholdstall vil også være viktig for å motvirke frafall i studiene og vil hjelpe oss til å knytte utdanningen enda tettere til vår forskning.

Vi vet jo ennå ikke hvor stor økning vi får i satsingen på de ulike elementene i erklæringen. Tall er det lite av i regjeringserklæringen. Vi vet heller ikke noe om langsiktigheten. Det som er viktig nå, er at satsingen får et langt tidsperspektiv slik at vi får forutsigbarheten som er nødvendig for at forskning skal trives og gi de gjennombruddene vi trenger.

Vi har styrket vår toppforskning, avsatt flere ressurser enn før til bygg og vedlikehold og øremerket betydelige midler til infrastruktur som skal komme alle miljøer til gode. Vi ønsker å bygge videre på dette og håper vi kan få til et løft i samarbeid med den nye regjeringen som gjør oss bedre i stand til å nå UiOs ambisiøse mål om å bli et fremragende europeisk forskningsuniversitet.

31. oktober: Lærernes dag på Universitetet i Oslo

Torsdag 31. oktober har Universitetet i Oslo gleden av å invitere lærere og skoleledere til en dag med faglig påfyll på Blindern. Dette er 27. gang vi arrangerer Faglig-pedagogisk dag. UiO vil by på over hundre forelesninger innen et bredt spekter av fagretninger. Vi forventer at over tusen lærere og skoleledere tar turen til oss denne dagen. 

På Faglig-pedagogisk dag foreleser våre fagpersoner om sin forskning og om den nyeste kunnskapen fra sine felt. Lærerne velger fritt fra en rikholdig meny av faglig påfyll. Som en av lærerne sa det i fjorårets evaluering: "Dette er årets høydepunkt for en lærer sulteforet på kursing og faglig oppdatering!"

Nettopp det å få til en etter- og videreutdanning av lærere som er minst mulig byråkratisk og mest mulig på fagpersonenes premisser, bør være et tema som forhandlerne på Sundvolden sneier innom i løpet av den nærmeste tiden. Partiene som nå utgjør regjeringsgrunnlaget har vært tydelige på at etter- og videreutdanning av lærere skal prioriteres og at det skal "gjennomføres et lærerløft i skolen". Dette er vi veldig glade for. Samtidig har vi sett at mange satsinger på kompetanseheving i skolen har blitt kompliserte å forholde seg til. Vi bidrar gjerne med råd for hvordan satsinger kan gjøres enklere, i Faglig-pedagogisk dags ånd.

Samarbeidet med skolen er svært viktig for UiO. Som landets største lærerutdanningsinstitusjon er vårt viktigste bidrag til skolen alle de lærerne som har sin utdanning herfra. I Strategi 2020 har vi som mål at "UiO skal tilby landets beste lærerutdanning og øke rekrutteringen av gode studenter innen realfag". Det nye dekanatet på Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet har nå startet et ambisiøst arbeid for å omforme og styrke utdanningen for realfagslærere. Dette er et viktig bidrag til arbeidet for å nå dette målet.

Selv om lærerne med utdanning fra UiO er vårt viktigste bidrag til skolen, ser vi at vårt engasjement i skolen må være mye bredere enn som så. Vi er i gang med et meget spennende skolefaglig samarbeidsprosjekt med Oslo kommune, hvor vi er tett involvert i utviklingen av to nye skoler. På Tøyen vokser den nye Hersleb videregående skole fram, en skole som skal satse på biologi og geofag i tett samarbeid med Naturhistorisk museum og fagmiljøene på Mat-Nat. På tomten til gamle Sogn videregående ligger "Blindern 8.-13. trinn" i støpeskjeen. Neste uke setter en arbeidsgruppe med fagpersoner fra UiO og Osloskolen i gang arbeidet for å finne områder for faglig samarbeid mellom universitetet og den nye skolen som skal bygges. Målet for begge prosjekter er økt kvalitet i utdanningen ved skolen, rekruttering til og profilering av utvalgte fagområder og økt studiekvalitet ved UiOs lektorutdanning.

For Faglig-pedagogisk dag, som for alt vårt engasjement i skolen, ligger en erkjennelse i bunn: For at UiO skal nå de målene vi setter oss på utdanningssiden er vi helt avhengig av skoler av høy faglig kvalitet, med lærere som skaper begeistring for læring hos elevene. Det er en stor glede å ønske alle lærere velkommen 31. oktober. Dere er en av landets aller viktigste yrkesgrupper.

Gratulerer med dagen til Det Norske Studentersamfund

I dag – 2. oktober 2013 - er det 200 år siden Det Norske Studentersamfund (DNS) ble stiftet. På vegne av ledelsen ved Universitetet i Oslo vil jeg gratulere med jubileet og takke for stor innsats gjennom alle år.

For det er ingen tvil om at DNS har preget UiO og våre studenter – ja, hele vårt samfunn. Fra Norges første studentsamfunn ble stiftet 2. oktober 1813 til i dag har «landets frieste talerstol» gitt oss nye stemmer inn i politikken, inn i universitetssamfunnet, ut i verden og internt i de ulike studentforeningene. I DNS har det vært høyt under taket og plass til alle.

Det Norske Studentersamfund har hatt en viktig rolle ved å bidra til godt læringsmiljø. Det en gjør ved siden studiene bidrar sterkt til at studietiden blir så spennende. I DNS finnes det foreninger for enhver smak. Om man ønsker å drive med teater, filmvisning, radio eller arrangere debatter så er DNS stedet.  Slike aktiviteter gir verdifull erfaring som studentene tar med seg videre senere i arbeidslivet. 

I et intervju sier dagens leder for DNS, Silje Andersen, at DNS «til enhver tid har vært det studentene har ønsket at det skulle være». Naturlig nok har profilen endret seg gjennom de 200 årene som er gått siden de 17 første studentene etablerte landets første studentorganisasjon.  DNS har vært med oss gjennom nasjonsbygging og selvstendighet, gjennom industrialisering, innføring av parlamentarismen, to verdenskriger og en turbulent politisk epoke med steile fronter og skarpe fiendebilder. I dag er DNS en viktig trivselsfaktor for Oslos studenter, et sted der man kan engasjere seg, utvikle seg og finne venner for livet. 

En politisk sak som er viktig for DNS også i dag, er kampen for studenters levekår. Over 70 prosent av studentenes lån og stipend går til bolig. Det bygges for få studentboliger, selv om utviklingen har vært positiv. Heltidsstudenten er truet, og vi kan gå en fremtid i møte der sosioøkonomiske faktorer får økt betydning for studier og yrkesvalg. Ledelsen ved UiO og hele DNS er på samme lag her. Vi vil sikre gode levekår for studentene og lik rett til utdanning.

Studentersamfundet har lagt opp til en inkluderende og morsom feiring. Feiringen starter i åpent hus den 2. oktober kl. 18, og det blir konserter for enhver smak. DNS har allerede fått 1 million kroner i bursdagsgave fra UiO. Selv skal jeg delta på lørdag, og blant annet få æren til å stifte nærmere bekjentskap med Hans Majestet Grisen.

Gratulerer med dagen! Universitetet i Oslo er stolt av DNS og sine studenter.  
 

Nordisk møte for studentombud

Denne uken varstudentombudet ved UiO vertskap for det første nordiske møtet for studentombud. Å utveksle erfaringer på tvers av landegrenser er viktig. Med på møtet var studentombud fra Karlstad, Lund, Gøteborg og København. Etter hvert som ordningen med studentombud setter seg, vil sannsynligvis flere komme til - også i Norge. Jeg traff alle representantene i dag og fikk høre litt om hvordan studentombudene har fungert i andre nordiske land.

I Sverige er studenter omfattet av arbeidsmiljølovgivningen, og det rettslige vernet av studentens læringsmiljø er kanskje enda bedre der enn i Danmark og Norge. Studentombudsordningen er også mer utbredt i Sverige, hvor man i tillegg har «studentarbeidsmiljøombud». Studentombudene ved Københavns universitet og her på UiO forteller at det har vært spesielt nyttig å møtes da de er først ute i hvert sitt land. De har vært i jobben fra henholdsvis 1. januar og 1. februar i år, og har hatt kontakt med hverandre fra et tidlig tidspunkt. De har begge sett frem til å knytte kontakter med flere kolleger i Norden, og legger ikke skjul på at de også ønsker seg flere kolleger innenfor sine respektive landegrenser.

Strategi 2020 har et eget kapittel om arbeids- og læringsmiljø. Ja, UiO har som mål å tilby landets beste læringsmiljø. Å ha et studentombud er et av flere tiltak for å nå dette målet. Studentene skal ikke være redde for å si fra når ting ikke er som de bør være. Kritikk må vi tåle, og gjennom kritikk blir vi bedre. Spesielt viktig er det å avdekke eventuelle systemfeil.

 Vi ønsker de nordiske studentombudene lykke til i deres videre arbeid.
 

Meld deg på til Idéprisen 2013

«Enhver problemløsning er en potensiell innovasjon.» Her har vi det utvidete innovasjonsbegrep i et nøtteskall.

Inven2 – som nå beskrives som Nordens mest effektive innovasjonsselskap – har hvert år en idékonkurranse. Selvsagt også i 2013, som er UiOs innovasjonsår. Om du har en idé til et nytt produkt eller en ny tjeneste, kan du sende den inn til Inven2 innen 11. oktober. Vinneren mottar kr 100 000 og får verdifulle kontakter hos Inven2.

Målsettingen med konkurransen er å inspirere ansatte og studenter ved UiO, Oslo Universitetssykehus og Helse Sør-Øst til å reflektere over hva egne idéer kan brukes til. De eneste kriteriene for idéen er at den må ha et forretningsmessig potensial og en plan for realisering.

Om du synes 11. oktober kommer brått på må du ikke fortvile. Til våren blir det en ny runde med UIOs Innovasjonskonkurranse «Rektors utfordring».  Sammen med Oslo kommune utfordrer vi dere denne gang til å tenke nytt om helse- og velferdsteknologi.

Jeg er veldig glad for at UiO og Helse Sør-Øst har Norges største aktør innen forskningskommersialisering. Inven2 satte i fjor rekord i antall ideer og patentsøknader, og så langt tyder alt på at den rekorden blir slått igjen i år. Jeg gratulerer på forhånd, og ønsker lykke til med Idékonkurransen 2013. 
 

UiOs energisatsing formelt åpnet

I Universitetsstyrets møte den 19. juni i fjor ble det bestemt at UiO skal opprette en tverrfaglig og tverrfakultær satsing på utdanning, forskning og innovasjon innen energi og energisystemer.

I går ble satsingen formelt åpnet. Det var invitert til lanseringsmøte i Georg Sverdrups hus. Departementer, næringsliv, institutter og organisasjoner var godt representert. Selv om den formelle åpningen fant sted i går, er UiO:Energi allerede godt i gang. Et masterprogram er etablert med undervisningsstart i august 2013.

Hovedmålet for UiO:Energi er å utvikle og formidle kunnskap som kan brukes til å omstille produksjon, distribusjon og forbruk av energi slik at man bedre kan møte dagens behov uten å forringe mulighetene for fremtidige generasjoner. Bærekraft og tverrfaglighet er nøkkelord. UiO har en rekke fremragende forskningsmiljøer innen energi og vil etter mitt syn kunne konkurrere på høyt internasjonalt nivå innenfor dette feltet.

I min innledning i går minnet jeg om at minst to milliarder mennesker opplever mangelfull tilgang på energi som en avgjørende hindring for bedre livskvalitet. Vi snakker om en av de store globale utfordringene som vår Strategi 2020 henviser til. Også i den velstående del av verden er forholdet mellom etterspørsel og tilbud av energi en utfordring. Stabil tilførsel av energi til overkommelige og forutsigbare priser - samtidig som vi legger om til økt bruk av fornybare energi kilder - er av stor betydning for næringsliv, samfunnsliv og private husholdninger.

Vår tids aller mest krevende utfordring på energiområdet ligger nettopp i kombinasjonen av udekkede grunnbehov for store folkegrupper, økende produksjon og forbruk i verden sett under ett, og risiko for alvorlige og langvarige skadevirkninger av de produksjons- og forbruksmønstre som dominerer i dag. EU har et ambisiøst mål om å skape et samfunn med et rent, sikkert og effektivt energisystem innen midten av dette århundre. En forutsetning for å nå disse målene er i følge EUs strategidokumenter at vi får etablert et effektivt samarbeid mellom samfunnsfag/humaniora og teknologi/naturvitenskap. Fra EUs side legges det vekt på at utdanningen må koble forskning og innovasjon slik at vi utvikler den kompetansen som trengs for å gjennomføre omstillingen av vårt energisystem.

Utfordringen for universitetene er å sikre grunnleggende og langsiktig forskning innen hele energi- og klimafeltet. Det er denne utfordringen UiO ønsker å ta med sitt energi-initiativ. Visjonen er å utnytte UiOs store faglige bredde fullt ut slik at universitetet om få år fremstår som en av de fremste institusjonene i Europa for tverrfaglig forskning og utdanning innen energi. Satsingen har deltagelse fra Det juridiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det humanistiske fakultet og Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet.

Utfordringene innen energifeltet er enorme. Vi ønsker å sikre energi til alle, men samtidig bevege oss fra et høykarbonsamfunn til et lavkarbonsamfunn. Universitetene må være med for at ligningen skal gå opp. Det er i møte med energilandskapets kompleksitet at vi må dra nytte av universitetets store faglige bredde.
 

Faglige prioriteringer ved MN-fakultetet

For en uke siden blogget jeg om faglige prioriteringer ved Det humanistiske fakultet. Da reflekterte jeg over hvor viktig det er å identifisere og dyrke fram de områdene som allerede hevder seg godt eller som har potensial for å gjøre det.

Faglige prioriteringer er ingen enkel øvelse. Det finnes ingen fasit, ingen ferdigskrevet oppskrift. Forskjellige fakulteter og institutter vil velge forskjellige løsninger. Dette skal vi respektere. Og lære av.

For et par uker siden var jeg invitert tilDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet for å være «opponent» ved fremlegging av forslag til endringsmiljøer. Opprettelsen av slike miljøer er et element i fakultetets prioriteringsprosess. Som opponent ved seminaret fikk jeg anledning til å være med i en spennende diskusjon. Og jeg fikk lov til å stille kritiske spørsmål – også av faglig karakter. Selvsagt uten å ha noe med evaluering og beslutningsprosess å gjøre.  

Det var interessant å komme under huden på MN-fakultetets prioriteringsprosess på denne måten. Med utgangspunkt i Strategi 2020 har MN-fakultetet formulert en ambisjon: Fakultetet skal være et av Europas mest attraktive miljøer for forskning og utdanning innen matematikk, naturvitenskap og teknologi (realfag). Fakultetet slår fast at det er attraktivt på flere områder allerede i dag. Men for å være attraktiv i bredden av realfagene ser fakultetet behov for å utvikle seg videre, utnytte handlingsrommet og prioritere ressursene riktig.

Den største enkeltressursen er stipendiatstillinger. Fakultetet har derfor startet en treårig prosess der disse stillingene skal tilordnes utvalgte satsinger. Satsingene velges ut gjennom tre prosesser:

  • En prosess som i sin helhet styres og drives fra fakultetsnivå og skal ende opp i en satsing på endringsmiljøer.
  • En etterfølgende prosess der instituttene foreslår egne satsinger.
  • En liten andel av ressursene er satt av til særskilte tiltak, f.eks. til bruk når det dukker opp særlig dyktige kandidater utenfor satsingene.

Fakultetets mål med endringsmiljøer og instituttspesifikke satsinger er å gjøre fakultetet mer konkurransedyktig, ikke minst i "kampen" om de store ressursene som ligger i ordningen for Sentre for fremragende forskning og fremragende innovasjon (SFF/SFI), Forskningsrådets programmer og EUs Horisont 2020. Jeg går ut fra at fakultetet har ambisjoner om å følge opp sin suksess i Det europeiske forskningsrådet (ERC) og sørge for at UiO kommer enda høyere opp på listen over europeiske universiteter med ERC-støtte. Jeg er helt sikker på at det er mange forskningsmiljøer ved fakultetet som har potensial for å vinne frem i ERC – i tillegg til de som har fått tilslag allerede. Dette sier jeg etter å følt ERC på pulsen i mange år - som leder av ett av ERCs fagpaneler. UiO har nå 23 ERC-bevilgninger. Vi må krysse 30 i løpet av de to-tre neste årene. 

Jeg forstår at finalistene blant endringsmiljøene kunngjøres den 23. september. Jeg ser fram til å følge denne prosessen videre og gir full støtte til prosess og ambisjoner.

 

 

 
 

Nytt Si fra-system for studenter

I dag 18. september lanserer UiO, som det første norske studiestedet, et elektronisk Si fra-system for studenter.

Nå kan studenter bruke elektroniske nettskjema for å varsle, klage eller gi positive tilbakemeldinger på læringsmiljøet. Systemet har trafikklyset som symbol.

Dette systemet skal ikke erstatte den felles innsatsen som allerede gjøres når studenter, studenttillitsvalgte, læringsmiljøkontakter og ansvarlige for læringsmiljøet søker å løse utfordringer som oppstår på hvert enkelt studieprogram. Flere og flere lokale arbeidsmiljøutvalg tar opp læringsmiljøsaker og det er også et av målene for Si fra-systemet at studenter og ansatte i fellesskap finner gode lokale løsninger når problemer oppstår.

Men noen saker er for sensitive til å skulle løses i åpne fora, og andre lar seg ikke så lett løses lokalt. Gjennom den røde linjen skal derfor studentene kunne varsle dersom de kommer over situasjoner som bryter med etikk, lov eller regelverk. Nettskjemaet som studenten fyller ut, blir kryptert, slik at uvedkommende ikke skal få tilgang til innholdet. Studenten vil få svar innen en uke med informasjon om videre saksgang og hvem som er ansvarlig for å løse saken. Enhet for internrevisjon vil automatisk få kopi av alle saker i rød linje og vil kunne påse at saksgangen skjer etter felles prosedyrer.

Gjennom gul linje kan studentene melde inn klager på det fysiske og sosiale læringsmiljøet.  Dette dreier seg om mindre alvorlig problemer enn de som meldes inn via den røde linjen. Det kan være problemer som instituttet, fakultetet eller universitetet bør vite om for å styrke læringsmiljøet. Her er ikke opplysningene i skjemaet kryptert.  Studenten vil få svar innen tre uker.

Samtidig åpner vi for at det også skal være mulig å komme med ros og gode ideer. Vi vil høre om gode læringsmiljøtiltak som kan komme flere studenter til gode. Dette kaller vi den grønne linjen.  Her kan studenten også foreslå kandidater til Læringsmiljøprisen til Universitetet i Oslo.

Hvert fakultet har valgt ut tre personer som mottar og avgjør hvor sakene best bør løses. Disse har sammen med saksbehandlere fått opplæring i Si fra-systemet og i rutiner for håndtering av sakene. Det ligger informasjon om Si fra-systemet på nettet, men studenten kan også oppsøke studentombudet eller SiOs rådgivning for å få veiledning om hvordan systemet fungerer.

Vi er stolt over at vi har fått på plass Si fra-systemet. Vi har hatt rutiner for varsel og klager på læringsmiljøet tidligere, men med elektroniske nettskjema sammen med god informasjon om videre saksgang, håper vi det vil oppleves enklere og tryggere å si fra. Målet er at UiO tidlig kan fange opp sider ved læringsmiljøet som ikke fungerer og bygge videre på det som fungerer bra.

Ved hjelp av Si fra kan vi bli et enda bedre universitet.

 

Faglige prioriteringer ved UiO

Universitetet i Oslo er et breddeuniversitet og det vil vi fortsette å være. Men det betyr ikke at vi kan være gode på alt. Alle universiteter er nødt til å prioritere, og vårt eget universitet er intet unntak. Vi må identifisere og dyrke fram de områdene som allerede hevder seg godt eller som har potensial for å gjøre det. Dette må vi få til, samtidig som vi ivaretar alle våre samfunnsoppdrag på en god måte. Ingen enkel øvelse.  Visjonen er et Kunnskaps-Norge med en tydeligere arbeidsdeling mellom institusjoner som er bevisst på betydningen av høy kvalitet både i forskning og utdanning. Denne visjonen deler vi med våre myndigheter.

Alle fakultetene er pålagt å gjennomføre faglige prioriteringer. I denne bloggen vil jeg fremheve det gode arbeidet som gjøres ved Det humanistiske fakultet. Styret ved HF har vedtatt å satse på sterke forskningsmiljøer som også kan dokumentere god studiekvalitet. Forskningsmeldingen og vår egen strategiske plan er tydelig på dette: At vi må bli dyktigere til å koble vår beste forskning til fremragende utdanning. Kun på denne måten kan vi innfri de høye ambisjonene som ligger innbakt i vår Strategi 2020. 

I en prioriteringsprosess må det være transparens og medvirkning, samt en solid forankring i planverk, styrer og ledergrupper. Og kriteriene må være klare og forståelige. Det humanistiske fakultet har valgt publisering, prosjekter, forskningssamarbeid og gjennomføringstid for stipendiater som grunnlag for å identifisere områder med høy forskningskvalitet. For å bli prioritert har fakultetet også stilt krav om god studiekvalitet og internasjonalisering. Som et ledd i prosessen vil HF gi støtte til etablering av såkalte forsterkede masterprogram, der god studentoppfølging og tett kobling til forskning er sentrale elementer.

Fakultetet vil også utpeke tematiske satsinger og tverrfakultære samarbeidsområder.

Vi gir vår fulle støtte til HFs prioriteringsprosess og ser fram til å følge den videre.  Fakultet skårer allerede høyt på mange av de rangeringene vi elsker å hate. Nå legges lista enda høyere. Slik det må gjøres i et ambisiøst universitet.