Blogger

Universitetsrangeringer nok en gang

Tilbake fra Athen – etter møte om den nye flerdimensjonale universitetsrangeringen, U-Multirank. EU-kommisjonen var vertskap for konferansen. Jeg var invitert for å snakke om U-Multirank fra et brukerperspektiv. For meningen er at det nye rangeringssystemet skal kunne brukes av universitetet og høgskoler i deres strategiarbeid. Jeg siterer Frans van Vught – selve drivkraften bak utviklingen av prosjektet: «U-Multirank shall assist university leaders in strategic development.»

Etter å ha gått nøye igjennom hva U-Multirank kan tilby av informasjon – og ikke minst av kombinasjoner av informasjon – så tror jeg van Vught vil få rett: Denne rangeringen kan vise seg nyttig i institusjonenes løpende arbeid for å styrke kvaliteten på forskning og utdanning. Via sammenligninger med andre institusjoner kan universiteter og høgskoler identifisere sine styrker og svakheter og derved bruke sine ressurser mer effektivt. For UiOs vedkommende viser rangeringen at vi må øke gjennomføringsgraden på bachelor og master. Vi skårer ikke godt nok på «graduation rate». Flere ressurser må settes inn i oppfølgingen av studentene. Budsjettforslaget som blir lagt fram for universitetsstyret i juni vil ta hensyn til dette.

Så skal det sies at UiO skårer meget godt på en rekke andre indikatorer, slik som forskning, internasjonalisering og regionalt engasjement.

Selvsagt ble det diskusjon om kvaliteten på data. Forutsetningen for å bruke rangeringen i egen kvalitetsutvikling er at dataene er til å stole på. En høy grad av transparens vil bidra til dette. Men vi må ha en kritisk og analytisk holdning til alle resultater og konklusjoner. Ikke minst blir dette viktig når U-Multirank går inn i evalueringer av medisin og andre komplekse fagfelt. Avgrensninger av disipliner blir en stor utfordring som det gjenstår å se hvordan arbeidsgruppen vil takle.

I mitt innlegg på konferansen pekte jeg på fem punkter som blir viktige i videreutviklingen av U-Multirank:

  1. Universiteter og høgskoler må få anledning til å bidra i det videre arbeidet slik at rangeringen kan bli et enda bedre verktøy for kvalitetsutvikling innen forskning og utdanning.
  2. Avgjørende for rangeringens legitimitet er at den ikke etterspør data som det er arbeidskrevende for institusjonene å skaffe til veie.
  3. For at rangeringen skal bli et godt instrument for studiesøkende så bør den inneholde informasjon om hvordan kandidatene mottas av arbeidslivet – dvs. informasjon som vi her hjemme får gjennom våre kandidatundersøkelser.
  4. Universitetenes profil innen bærekraft – sustainability - bør synliggjøres. Hvordan er forskning og utdanning rettet inn mot de globale utfordringene, og hva gjøres internt for å redusere institusjonens klimaavtrykk?  
  5. “Not everything that can be counted counts, and not everything that counts can be counted.” Dette skal Albert Einstein ha sagt. Og han kunne ha sagt det om universitetsrangeringer. I sin kommunikasjonsstrategi og på hjemmesidene bør U-Multirank understreke at selv om rangeringen er flerdimensjonal så dekker den langt fra alle de oppgavene og samfunnsoppdragene et moderne universitet har. Universitetet skal være en debattarena og ha en samfunnskritisk rolle, universitetet skal være et vakttårn i samfunnet og en kulturbærer. Universitetet er altså noe langt mer enn det som fanges av de fem dimensjonene som U-Multirank bygger på. Ingen rangering kan måle alt. Og dette bør U-Multirank kommunisere klart og tydelig både til brukere og til samfunnet i stort.  

Til slutt:

Universitetsrangeringer har vært skarpt kritisert, særlig i akademiske miljøer. Hvorfor denne positive holdningen til denne nye rangeringen? Svaret er enkelt: U-Multirank er ingen rangering i ordets rette forstand. Her er ingen «league tables» eller vektete tall. Mer enn noe annet er U-Multirank et verktøy for studenter og kommende studenter, for arbeidsliv og politiske beslutningstagere, og – som nevnt – for universitetsledere.  Alle kan gjennom U-Multirank danne seg et bilde av institusjonenes profil og identifisere de nisjene institusjonene satser på og har styrke i. Og alle institusjoner kan bruke U-Multirank i sitt strategiarbeid.  

Og aller sist:

En utfordring til våre studenter: Gå inn på hjemmesidene og se på hvilke parametre U-Multirank benytter for å vurdere institusjonens læringsmiljø. Er det andre indikatorer som burde benyttes for at U-Multirank skal bli den kvalitetsfremmeren vi alle ønsker?

Studentskygger og yrkesrelevans

Universitetsledelsen har lagt ut på en rundtur til alle institutter og enheter.  Mange er besøkt allerede, og mange står for tur. Vi ønsker å ta forskning og utdanning på pulsen og å få tilbakemeldinger på det arbeidet som gjøres for å nå målene i strategisk plan.

Oppfølging og veiledning av studenter er et viktig tema i besøksrunden, og vi ser at instituttene velger forskjellige løsninger. Det er bra, for det finnes vel ingen oppskrift som passer for alle. Den nye kandidatundersøkelsen fra NIFU viser med all tydelighet at det må arbeides kreativt med studieveiledning og oppfølging i årene som kommer. Enda flere ressurser må settes inn.   

Hva kan den kunnskapen jeg tilegner meg, brukes til? Alle studenter reflekterer vel over dette med jevne mellomrom. Det dreier seg om studiets yrkesrelevans.

Da vi for et par måneder siden besøkte Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) fikk vi høre at instituttet skulle lansere en ordning med «studentskygger». Ordningen er nå satt i verk.

Målet er at studentene ved IMK skal komme i kontakt med medievitere ute i arbeidslivet, slik at studentene får førstehåndsinformasjon om hvordan kunnskapen de tilegner seg ved IMK kan anvendes i det praktiske liv.

Instituttets rolle er å koble nåværende studenter med uteksaminerte medievitere på deres arbeidsplass. Studentene «skygger» medieviterne gjennom en arbeidsdag. Studentene vil erfare arbeidslivet på nært hold, de vil kunne undersøke en potensiell karrierevei, og de vil oppleve hvordan deres utdanning kan anvendes i arbeidslivet.

Studentskyggene er et av flere oppfølgingstiltak som IMK har satt i verk for å skape bedre sammenheng mellom studier og arbeidsliv.  Andre tiltak er:

Praksisemnet MEVIT3811

Internasjonalt prosjektsemester (JOUR4990)

HFs emnetråd om arbeidslivsrelevante emner

IMK gjør en god jobb for å vise yrkesrelevans, og det samme gjør mange andre institutter og enheter.  Ved UiO er det en rekke foreninger som jobber opp mot arbeidsgivere. Vi har Vitenskapsbutikken, vi har arbeidslivsutvalg ved fakultetene, og vi har det nyetablerte Råd for samarbeid med arbeidslivet. Og ikke minst: Vi har Karrieresenteret – et samarbeid mellom Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus og Universitetet i Oslo. Bachelorstudenter, masterstudenter og nyutdannede inntil 1 år etter avlagt grad fra UiO har tilgang til alle tilbud ved Karrieresenteret.

Listen over er ikke fullstendig. Det er altså en rekke tilbud til de som ønsker å diskutere yrkesrelevans under studiene. Våre hjemmesider gjør det selvsagt også mulig å undersøke yrkesrelevans før studievalget tas. Yrkesrelevans er en sentral motivasjonsfaktor for mange fremtidige studenter og blir vel ikke mindre viktig gjennom studiene.

Jeg har en oppfordring til nåværende og fremtidige studenter: Benytt dere av UiOs mange tilbud for å komme i kontakt med arbeidslivet. En ting er kunnskap, en annen ting er kunnskap om hva kunnskapen kan brukes til. Vi snakker om viktige forutsetninger for motivasjon i studiene og for trivsel og tilpasning i jobb.

Lenker:

- Vitenskapsbutikken er en felles formidlingstjeneste av oppdragsbaserte masteroppgaver for studenter ved Det humanistiske fakultet (HF), Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) og Institutt for kriminologi og rettssosiologi (JF) ved UiO.http://www.uio.no/om/samarbeid/samfunn-og-naringsliv/studentsamarbeid/vitenskapsbutikken/om/

- Praksis på BA og MA: http://www.hf.uio.no/studier/karriere/praksis/index.html & http://www.hf.uio.no/studier/karriere/praksis/ma/index.html

Mer til forskning i revidert nasjonalbudsjett

Denne uken ble det klart at universitetene og høgskolene får 50 millioner ekstra etter at regjeringspartiene og samarbeidspartiene på Stortinget ble enige om revidert nasjonalbudsjett. Denne styrkingen av resultatbasert omfordeling av forskningsmidler (RBO) gir UiO 17 millioner mer i kassen. Dette er midler som vil bli investert i forskning og innovasjon.

Universitetene og høgskolene har lenge ønsket en utvidelse av RBO-potten. Å øke denne potten ville være et superenkelt grep for ny regjering, slik jeg skrev i min blogg i september i fjor. Regjeringen styrket RBO med 100 millioner i statsbudsjettet i oktober. At de nå legger inn ytterligere 50 er bra.  For det paradoksale er at noen institusjoner – og UiO ikke minst - har sett en reduksjon i insentivmidler de siste årene, til tross for at de samme institusjonene har økt publiseringen og uttellingen fra EU. På grunn av den formidable produksjonsveksten har universitetene og høgskolene simpelthen vokst fra det insentivsystemet som ble introdusert for et tiår siden.

En modell kan ikke kalles insentivbasert dersom den ikke honorerer økt innsats.  Det er derfor RBO-potten må økes. Og det er derfor vi er meget fornøyd med de grepene som er tatt – i statsbudsjettet og nå i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringserklæringen meldte høye ambisjoner for forskning og utdanning – ambisjoner som regjeringen og samarbeidspartiene nå viser vilje til å realisere.

Det er denne viljen som nå må manifestere seg i de virkelig store utfordringene: En revidert finansieringsmodell som gir de riktige insentiver, og en langtidsplan som sikrer langsiktighet, forutsigbarhet og kvalitet i forskning og høyere utdanning.

Torsdag la Kunnskapsdepartementet frem sin nye EU-strategi.  Her er det høye ambisjoner. Uttellingen fra EU skal økes med 60 %. Dette målet kan nås. Men forutsetningen er at institusjonene legger bredsiden til og at regjeringen opprettholder sin offensive linje og sikrer enda bedre rammebetingelser for norsk forskning. For konkurransen om EU-midlene blir stadig hardere. Dette har jeg sett med egne øyne, gjennom alle de årene jeg har sittet som panelleder i Det europeiske forskningsrådet (ERC).  Det nytter ikke å gå to skritt fram når resten av verden løper.

En liten assosiasjon til slutt.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte den nye EU-strategien i Ole-Johan Dahls hus på UiO. Det ligger en stor symbolsk kraft i dette. For da Ole-Johan Dahl sammen med Kristen Nygaard utviklet verdens første objektorienterte programmeringsspråk på 1960-tallet så ble vel deres forskning sett på som ganske så teoretisk og virkelighetsfjern. I dag – flere tiår senere - vet vi at denne forskningen har fått en rekke praktiske anvendelser, slik som i kvalitetssikring av forskningsdata. Langsiktighet er viktig. Kvalitet og originalitet er avgjørende. Og relevans er noe som vanskelig kan vurderes før i ettertid.

Livsvitenskap på utstilling

 

Livsvitenskap er den største satsingen ved UiO. Vår satsing på livsvitenskap har et faglig spenn fra molekyler til samfunn og skal generere kunnskap om liv og sykdom og vellykket aldring. Satsingen skal sette Norge på kartet innen forskning og innovasjon. Nå tar vi et stort steg mot realiseringen av et nytt bygg for livsvitenskap. Syv forslag er valgt ut til å delta i den avsluttende delen av arkitektkonkurransen. Tirsdag 10. juni inviterer vi til utstillingsåpning.

Etter 31 forespørsler om prekvalifisering er altså syv grupper kvalifisert til å levere sine forslag og bli bedømt av en jury. Vi vil gjerne dele ideene med studenter, ansatte og andre som er nysgjerrige på hvordan livsvitenskap kan løse fremtidens utfordringer. Idéskissene stilles ut i Vilhelm Bjerknes' hus. Ett av disse forslagene vil bli realisert som UiOs nye livsvitenskapsbygg.  

Bygget er viktig i seg selv. Mange av dere vil kanskje få det som arbeidsplass, og fremtidige studenter skal få forskningsbasert undervisning der. Men byggets viktigste funksjon er å løfte norsk forskning. Det skal skape de aller beste rammene rundt den forskningen som trengs for å gi innpass i internasjonale forskningsnettverk og Horisont 2020.  Det skal være en motor i utvikling av norsk bioøkonomi – i tråd med visjonene i BioVerdi-rapporten. Og det skal være et sted der bioteknologi og andre muliggjørende teknologier kobles på nye og innovative måter. Nettopp slik den nye langtidsplanen for forskning legger opp til.

Fire av våre forskere vil presentere sine historier om livsvitenskap. For det er aktiviteten inne i bygget som teller.  

Jeg håper så mange som mulig av dere vil komme til utstillingsåpningen! Den markerer en viktig milepæl i UiOs mest ambisiøse satsing noen sinne.

Utstillingsåpningen på facebook

Her er ytterligere informasjon:

Juryen består av representanter fra bl.a. Statsbygg og UiO og vinneren vil bli kunngjort høsten 2014. Les mer om prosessen her.

Det nye Livsvitenskapsbygget, som inkluderer kjemi og farmasi, vil bli Norges største enkeltstående undervisnings- og forskningsbygg, og vil romme verdifullt vitenskapelig utstyr som mange vil kunne benytte seg av. Les mer om hva vi kan bruke livsvitenskap til her

Mange av samfunnets utfordringer, som nye fornybare energikilder og bærekraftig matproduksjon, vil i stor grad kreve tverrfaglige og biobaserte løsninger. Med et felles bygg vil UiO skape en unik arena for tverrfaglig forskning, utdanning og innovasjon, og kobling til næringsliv. Les mer om hvorfor vi trenger et Livsvitenskapsbygg her.

---------------------------

Kunnskapsdepartementet: Prioriterte satsinger for forskning og høyere utdanning

UiOs strategi2020

 

Styrket koordinering av forskningspolitikken

 

Benner og Öquists rapport om norsk forskning blir ikke skuffefyll. Vi ser allerede nå at rapporten vil føre til nødvendige endringer. Rapporten deler ut ris og ros til universiteter og høgskoler, til Forskningsrådet og til det overordnede politiske nivå. Om det siste nivået sier rapporten at «The policy system should enhance coordination and reduce the current fragmentation of governance”. I et intervju i Aftenposten er Öquist meget tydelig og uttaler at «Alle departementene har egne kjepphester om hva det bør forskes på».

Det er derfor utmerket at regjeringen nå tar grep for å styrke koordineringen av forskningspolitikken. På hjemmesiden meldes det at regjeringen vil «være sitt eget forskningspolitiske utvalg og forsterke prosessene som bidrar til koordinering, herunder budsjettprosess, langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og mål- og resultatstyringen av Forskningsrådet». Dette lover bra.

Når regjeringen velger å være sitt eget forskningspolitiske utvalg så betyr vel det at regjeringen med regelmessighet vil sette forskningspolitikken opp som sak under de ordinære regjeringskonferansene.

Koordinering er viktig, men samtidig krevende på grunn av sektorprinsippet. I henhold til dette prinsippet har hvert departement et ansvar for å finansiere langsiktig kunnskapsutvikling innenfor eget område. Kunnskapsdepartementet blir nå gitt «en forsterket rolle» som koordinator for budsjettprosessene og store prosjekter. Jeg ser også av hjemmesidene at regjeringen skal arrangere  årlige toppmøter der aktuelle temaer drøftes med sentrale aktører for å belyse utfordringer og prioriteringer i forskningspolitikken. Godt tiltak! Norge har alt å vinne på å sette forskningen i sentrum.

Tilbake til Benner og Öquist: De kommer i sin rapport med en klar rapport til Forskningsrådet. “We see the need for a streamlining of RCN’s activities, entailing a more logical and transparent organization of its funding: fewer and more general support schemes, organized according to goals such as mobility, quality enhancement, broadened sectoral goals rather than the current jumble of aims.” Regjeringen signaliserer nå at den vil forsterke mål- og resultatstyringen av Forskningsrådet. Det er bra. For det strategiske samspillet mellom institusjoner og Forskningsråd må bli bedre enn det er i dag. Til det beste for norsk forskning.

------------------------------------

Uniforum 4. juni: -Forskningsrådet styrer for mykje av forskninga

Mastersyke: Feil diagnose i norsk høyere utdanning

«Mastersyke» er blitt et begrep i debatten om høyere utdanning i Norge. Sykdommen skulle angivelig skyldes en overproduksjon av kandidater med mastergrad. Kandidater blir overutdannet og overkvalifiserte, og samfunnet bruker ressurser til ingen nytte. På NIFUs frokostmøte i dag ble pasienten langt på vei friskmeldt. Våre mastere kommer i jobb, og de fleste kommer i relevant jobb. Samfunnet absorberer det økte antallet mastere fra våre universiteter og høgskoler.

Vår utdannings- og forskningspolitikk må være solid forankret i evidens. Så det er bra vi har NIFU - Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Stadig ser vi at NIFU leverer data som avliver myter og feiloppfatninger og som gjør det lettere for myndigheter og institusjoner å iverksette tiltak som treffer der de skal. En av de mytene som nå langt på vei er avlivet, er at vi lider av en mastersyke i dette landet. Antallet masterkandidater som er mistilpasset i arbeidsmarkedet er mindre nå enn for ti år siden.

Analysen viser dog at noen kandidater vurderes som «overutdannet» på det tidspunktet undersøkelsen gjøres – altså 6 mnd etter avlagt eksamen. Jeg mener man må være svært forsiktig med å bruke dette begrepet. For vi utdanner vel ikke bare til den første jobben? Det viktigste vi gjør, er kanskje å utdanne til jobb nummer tre eller fire? Når kandidaten har kommet så langt i sin karriere - og kanskje kommet i en lederjobb - har verden og samfunnet forandret seg. Kandidatens evne til fleksibilitet, omstilling og nytenkning kommer til sin rett. Akkurat de egenskapene og ferdighetene som en mastergrad skal være med på å gi.

Så jeg oppfordrer NIFU til å gjøre analyser også noen år etter at utdanningen er fullført. Slike spesialundersøkelser har NIFU gjort før, og slike undersøkelser bør NIFU gjøre igjen. Og Kunnskapsdepartementet bør sørge for nødvendig finansiering.

Den nye kandidatundersøkelsen er rik på detaljer og informasjon, og det er mye her som universitetene og høgskolene må ta fatt i. Er det slik at vi i noen utdanningsløp legger unødvendig stor vekt på teori, der samfunnet trenger praktiske ferdigheter? Sykepleierutdanningen ble nevnt som et mulig eksempel på dette. Og ser vi nå en signifikant økning i arbeidsledigheten blant mastergradskandidater med økonomisk-administrativ utdanning? Et bekreftende svar er vanskelig å forene med SSBs framskrivning av utdanningsbehovet innen dette fagfeltet. Men her er det nødvendig med dyperegående analyser.

Kandidatundersøkelsen viser at mens de fleste kandidatene er fornøyd med sine læresteder er de  kanskje ikke fullt så fornøyd med den oppfølgingen de fikk. Vi har en lang vei å gå før vi kan friskmelde sektoren for alle mangler og lyter. Men mastersyken er vi altså kvitt. Hvis den da i det hele tatt har eksistert.  

En universitetsrangering å lære av?

En universitetsrangering å lære av? Det var tittelen på mitt innlegg i Aftenposten i dag. Den nye rangeringen – kalt U-Multirank - kan bli et nytt verktøy for institusjonell profilering og strategiutforming.

 

De fem dimensjonene som evalueres er forskning, utdanning, kunnskapsoverføring, regionalt engasjement og internasjonalisering. Hver institusjon presenteres i et «solstrålediagram» der lengden på strålene sier noe om styrke og kvalitet innen de forskjellige dimensjonene. Ikke ulikt ”blomsten” som vårt hjemlige Kunnskapsdepartement har brukt. Hele 850 universiteter i 74 land omfattes av rangeringen som skiller seg fordelaktig ut fra de tradisjonelle «endimensjonale» rangeringene.

Med dette verktøyet kan vi følge over tid hvordan vi som institusjon utvikler oss innenfor de nisjene og profilene vi har valgt å satse på. Og studentene vil få hjelp til å velge institusjoner som passer deres egne interesser. Studenter kan se på institusjonenes studiemiljø og undervisningskvalitet mens bedrifter kan undersøke institusjonenes regionale engasjement og innovasjonskraft.

Elleve norske institusjoner er representert i den første versjonen av U-Multirank. Overraskelsen blant de norske deltakerne er Idrettshøyskolen, som kommer meget godt ut langs alle de fem evalueringsområdene. Dette viser at en mindre institusjon kan lykkes godt innenfor sin profil. Universitetet i Oslo (UiO) har mange A-er, på faglig kvalitet, kunnskapsoverføring og på internasjonal så vel som regional integrasjon. Men på gjennomføring av bachelorgrad får UiO en D, og det mangler tall på hvor mange som fullfører på normert tid. Dette er fordi det er vanskelig å sile ut de «ekte» dropoutene fra de som hopper over til et annet fag, enten på UiO eller en annen institusjon.

UiO, UiB og NTNU får alle tre toppscore i flere forskningskategorier. Og hele åtte av de 11 norske institusjonene får toppkarakteren A på studentmobilitet. I denne kategorien måles antall internasjonale studenter som kommer inn til institusjonen, norske studenter som reiser ut, samt studenter på internasjonale samarbeidsgrader.

I tillegg ser vi at det ikke er noen motsetning mellom internasjonalt og regionalt engasjement. UiA, Idrettshøyskolen, UiO og UiS opererer med mange A-er og B-er på begge områder.

Det greske presidentskapet i EU arrangerer en konferanse om U-Multirank den 10. og 11. juni i Aten. Jeg er bedt om å holde et innlegg under denne konferansen. Jeg kommer til å si at utgangspunktet er godt, men at mye utviklingsarbeid gjenstår før den nye rangeringen kan sies å være optimal. Rangeringen må videreutvikles i tett samarbeid med utdanningsinstitusjonene slik at den kan bli et godt verktøy for kvalitetsforbedring. Og når data skal leveres så må dette ordnes på en slik måte at det blir minst mulig belastning for den enkelte institusjon. Dette er viktige forutsetninger for at universitets- og høgskolesektoren skal slutte helhjertet opp om den nye rangeringen.

Naturhistorisk museum 200

 

Det svinger av våre muséer. Ikke lenge etter at Kulturhistorisk museum åpnet sin store frihetsutstilling så feirer Naturhistorisk museum sine første 200 år. Det var jubileumsfest på Tøyen i dag.

En stor og viktig jubileumsgave kom noen dager på forskudd. Gaven var et brev fra vårt eget Kunnskapsdepartement. Den 23. mai sendte departementet et brev der Statsbygg bes om å vurdere muligheten for å realisere Naturhistorisk museums funksjonsprogram for nytt veksthus. Dette er et stort skritt videre i det som har vært en lang og vanskelig prosess.

Brevet fra Kunnskapsdepartementet kom på Carl von Linnés bursdag. Sikkert ingen tilfeldighet. Vel er det slik at Linné brakte orden til planteriket. Det hevdes at han selv har sagt at ''Gud skapte - og Linné systematiserte''. Men Linné var også den som plasserte mennesket sammen med dyrene - i den samme ordenen som aper og den samme klassen som pattedyr.  Han så de store sammenhengene.

Det er nettopp de store sammenhengene det nye veksthuset skal formidle. Vår skjebne som mennesker er uløselig knyttet til plantenes skjebne. I en tid der det stadig oftere snakkes om «planetary health» er det avgjørende at vi kan ta barn og ungdom gjennom klimasoner og regnskog.  De store utfordringene innen klima og biomangfold kan ikke formidles kun gjennom lærebøker og teori. De elevene og studentene som er fremtidens ledere, må få den dype forståelsen av utfordringene som bare et moderne veksthus kan gi.

Veksthuset har en sentral plass i Tøyenløftet og vil få en nasjonal betydning.  Målet må være at det ikke bare blir et «must» for barn og ungdom, men også en attraksjon for alle besøkende fra inn- og utland.

Tilbake til markeringen av Botanisk hages 200-årsjubileum.

Etableringen av Botanisk hage var viktig for nasjonsbyggingen. Det var en tett sammenheng mellom den norske universitetssaken, grunnleggingen av Botanisk hage og grunnlovsutviklingen på Eidsvoll i 1814. Dette skriver Liv Borgen om, i boken «Botanisk hage 1814-2014: Historien om en hage». Denne boken er nettopp utgitt. Jeg koser meg med denne boken og håper mange andre vil gjøre det samme. Her finner vi mange interessante historier. Som den om hvordan Tøyen kom i universitetets eie i 1812. Frederik VI utbetalte 170 000 riksdaler for eiendommen i desember 1812, men sedlene ble kraftig devaluert allerede i januar året etter. Så på en måte var det selgeren – magistratpresident Johan Lausen Bull – som finansierte den kongelige gaven til universitetet.

Takk til alle som har bidratt til jubiléet – ikke minst Botanisk Hages Venner og Sparebankstiftelsen DNB. Og gratulerer til alle ansattte og medarbeidere som har gjort Naturhistorisk museum til den viktige institusjonen som den er i dag.

Digitalisering av eksamen ved Det medisinske fakultet

Nylig skrev jeg en blogg om digital eksamen ved Det juridiske fakultet. Kommentarene lot ikke vente på seg. Jeg ble minnet på at det også er andre miljøer og fakulteter som har kommet langt i prosessen fra penn til PC. Det medisinske fakultet, ikke minst.  

I forbindelse med en ekstern evaluering (ledet av daværende tilsynssensor) ble det konkludert med at fakultetets tradisjonelle essay-baserte skoleeksamener hadde en rekke mangler. Utvalget foreslo eksamener med bredere og mer systematisk testing, inkludert testing av kliniske ferdigheter, resonnering og beslutningstaking. 

Som følge av denne rapporten ble det i 2009 innført modifisert  Objective Structured Clinical Examinations (OSCE) og stasjonseksamener  i de største kliniske fagene. En del av de skriftlige eksamenene ble modernisert, i papirbasert form, med bruk av pasienthistorier som basis for testing av klinisk kunnskap og utredning. Problemet med en papirbasert form var at man ikke klarte å håndtere den gradvise tilførselen av ny informasjon gjennom utredningsprosessen. Digitalisering kunne løse dette problemet og ble gjennomført i juni 2012 etter ett drøyt års pilotforsøk og utviklingsarbeid i samarbeid med USIT (se http://www.med.uio.no/for-ansatte/aktuelt/aktuelle-saker/2012/digital-eksamen-medisin.html <http://www.med.uio.no/for-ansatte/aktuelt/aktuelle-saker/2012/digital-eksamen-medisin.html> ). Det pedagogiske og tekniske opplegget er senere blitt forbedret, og det er gjennomført full digital sensur – på nett. Digital eksamen er nå innført i omtrent halvparten av medisinstudiet og i ett emne i bachelor- og masterstudiene. Det er signalisert ønske om flere slike eksamener. I øyeblikket avvikles det i alt 20 digitale eksamener pr år.

Det ble forøvrig i 2013 innført simultan on-line sensur ved avsluttende eksamen i studiet (se http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/06/revolusjonerande-eksamen-gir-betre-legar.html <http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/06/revolusjonerande-eksamen-gir-betre-legar.html> ).

Målet om kvalitativt bedre oppgaver med digital eksamen er innfridd.  Det legges mye større innsats og engasjement i utarbeidelsen av eksamensoppgavene nå enn før. Neste mål for fakultetet er å innføre digital eksamen over alt hvor det passer og å bygge opp systematisk evaluering, kvalitetskontroll og dokumentasjon av oppgavesettene – i tråd med den internasjonale utviklingen. 

Innføringen av digital eksamen ved Det medisinske fakultet sprang ut av et pedagogisk behov. Initiativet kom fra en lærer, og utviklingen drives fortsatt fram av lærerne, av og til med større iver enn det er ressurser til.

Takk til alle som har stått på for å modernisere og digitalisere eksamen for medisinerstudentene. Dette er viktig arbeid som er helt i tråd med de høye ambisjonene i vår årsplan.

Massive Open Online Courses – for verden og for oss

Universitetene må ta del i den digitale revolusjonen.  Ja, universitetene må være med på å drive den.  Internett ble tatt i bruk i akademiske miljøer i første halvdel av 1980-tallet. Nå ser vi hvordan digital kommunikasjon åpner for nye former for arbeidsdeling og samarbeid og for nye og innovative måter å undervise på. Dette var ett av temaene på NHOs årskonferanse og et viktig tema for dagens universiteter og høgskoler.  

Det har vært skrevet mye om MOOC («Massive Open Online Courses») og høyere utdanning det siste året. På den ene siden finner vi de som sier at universitetenes posisjon i samfunnet vil bli radikalt endret. På den andre siden finnes stemmer som sier at det ikke er noe pedagogisk nytt med slike åpne nettkurs. Uansett:  UiO har valgt å være offensiv og nyskapende på dette området. Kanskje ender vi opp med en undervisningsprofil som kombinerer det beste med det nye med det beste fra det gamle - det vi kan kalle «blended learning»? Behovet for direkte kontakt mellom student og lærer vil alltid være der. Den digitale revolusjonen vil ikke endre på dette.

Gjennom åpne nettbaserte kurs kan vi nå kunnskapssøkende mennesker over hele verden. I tillegg vil våre egne studenter få tilgang til undervisning som kan komplettere den ordinære undervisningen på Campus.  Dette er en vinn-vinn situasjon – det spres kunnskap ut i verden og det tilbys utdanningskvalitet på UiO. Utdanningskvalitet står på topp i vår nye årsplan.

På UiO har vi to spennende MOOC-prosjekter på gang. I neste semester kan studenter og alle som kan norsk og har nettilgang få undervisning til Examen philosophicum (Exphil) gjennom «Flexhphil». I tillegg skal vi som det første norske universitet (så vidt vi vet) tilby en internasjonal MOOC med potensielt tusenvis av studenter.

UiOs Senter for utvikling og miljø skal ved hjelp av midler fra Norgesuniversitet utvikle MOOCen «What works». Den handler om suksessoppskrifter for å redusere fattigdom og bidra til økonomisk, sosial og menneskelig utvikling. Det sier seg selv at dette er et tema av stor interesse også utenfor landets grenser. Produksjonen vil være et samarbeidsprosjekt med Stanford University, China Agricultural University, University of Malawi og Bistandsaktuelt. Vi gleder oss til å følge prosessen, samt se responsen når UiO lanserer sin første engelskspråklige MOOC på en global plattform!

UiO vil i disse dager inngå en avtale med en av de store tilbyderne av MOOC-plattformer. Vi gleder oss til å bli bedre kjent med både teknologien og de pedagogiske mulighetene. Dersom du er like nysgjerrig som meg, så vil jeg anbefale at du melder deg på det UiO-interne EdTech-seminaret: «Nyskapende utdanning med MOOC på UiO» den 12. juni: http://www.uio.no/for-ansatte/aktuelt/arrangement/edtech/2014/index.html

Eller du kan rett og slett ta en MOOC.

Min tale ved NHOs årskonferanse: Universiteter og høyskoler i en digital revolusjon