Blogger

Bill Gates på UiO

Fredag denne uken kommer Bill Gates til UiO. Gamle festsal vil bli arenaen for en samtale om global helse og utvikling. Sammen med Bill Gates og helse- og omsorgsminister Bent Høie vil jeg delta i denne samtalen som vil bli «streamet». Bill Gates ønsker å møte studenter og fremtidige ledere, og mange av disse har nok noen spørsmål klare til fredag.

Ansatte og studenter kan også stille Bill Gates spørsmål via twitter. Noen av spørsmålene plukkes ut for arrangementet i Gamle festsal.

Overskriften for arrangementet er «Partnering for a Better Future: how can Norway´s next generation of leaders help to improve the world?”. 

Det er naturlig at helse vil stå sentralt. Gjennom sin stiftelse har Bill og Melinda Gates etablert seg blant de viktigste aktørene på det globale helsefeltet i dag. Stiftelsen er kjent for sitt verdensomfattende engasjement innenfor forebygging, vaksine og teknologi-drevet helseinnovasjon.

Global helse og overnasjonale styringsmekanismer er områder der UiO har stor aktivitet og høye ambisjoner. Nye studenter gjøres nå kjent med utfordringene gjennom våre Global Citizen lectures, og Oslo School of Global Governance er under planlegging. Og så passer det jo bra med Gates’ besøk at vi denne uken sender inn den endelige versjonen av rapporten fra The Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health. Atten kommisjonsmedlemmer fra hele verden har sittet sammen og diskutert hvordan helsesituasjonen i verden kan forbedres ved å styrke styringsstrukturene på det globale nivå. Mandatet for kommisjonen er å se på hvordan forhold og beslutninger som tas utenfor helsesektoren og nasjonalstaten påvirker den globale helsesituasjonen.  Dette blir sikkert et viktig tema for samtalen på fredag.

Det må være på sin plass her å minne om at Norges innsats innen global helse blir lagt merke til internasjonalt. Her snakker jeg selvsagt ikke bare om forskningsinnsatsen, men også om den politiske viljen til å støtte tiltak for bedre global helse. Det blir spennende å få den nye regjeringen i tale om dens ambisjoner i dette feltet. Gates er nok også spent på signalene fra den nye regjeringen.

Kanskje passer det ikke så godt inn i Norges internasjonale profil at regjeringen nå vil vurdere studieavgift for studenter fra land utenfor EØS? Mange av de studentene vi får fra disse landene kommer for å studere internasjonal helse eller andre tema der kompetanse trengs i deres hjemland. Jeg synes vi skal forbli en stolt og avgiftsfri enklave i det europeiske utdanningsområdet. 

Om arrangementet:
http://www.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/andre/2013/bill-gates.html

"Å pushe barn til utdanning"

Denne uken hadde Aftenposten et oppslag om ambisiøse innvandrerforeldre
som «pusher barna til jus og medisin». Det er professor ved Norges
Handelshøyskole, Tor W. Andreassen, som snakker gjennom Aftenpostens
tittel. Men han nyanserer uttalelsen og sier at vi finner alle
sjatteringer blant innvandrerforeldre, slik vi også gjør det blant etnisk
norske. Ved UiO gjennomfører vi en studieløpsundersøkelse hvor vi gjør
funn som kan bidra til denne debatten om hvordan unge velger sine studier.

Etter mange år med systematisk satsing på å rekruttere studenter med
minoritetsbakgrunn ser UiO nå økning i andel minoritetsstudenter. Det er
imidlertid fortsatt store skjevheter i hvilke studieprogrammer
minoritetsungdom velger å søke på. I Aftenpostens oppslag ble det vist
til Abid Rajas begrep, ALI-fag. Det henspiller på at barn av
innvandrerforeldre ofte studerer for å bli advokat, lege eller ingeniør.
Noe av dette kan vi bekrefte; tradisjonelle høystatusutdanninger som
medisin, odontologi eller farmasi, står øverst på prioriteringslista til
søkere med minoritetsbakgrunn.

Gjennom våre undersøkelser ser vi også systematiske forskjeller i at
minoritetssøkernes foreldre er en langt viktigere informasjonskilde i
valg av studium enn for den øvrige søkermassen. Men uavhengig av hvilke
kilder våre søkere har, så er det viktig med god informasjon. UiO håper
og ønsker at søkerne selv og deres omgivelser orienterer seg bredt når
de skal finne ut av hva og hvor de vil studere. Uansett hva man måtte velge av fag så må valget være grundig gjennomtenkt og basert på interesser og evner – og på mulighetene for å få en meningsfull jobb. Studenter som har satt seg godt inn i valgmulighetene blant utdanninger og i hva man lærer på studieprogrammet
man skal begynne på, trives bedre og kommer seg oftere gjennom studiet på
normert tid. Vi får bedre studenter og derved bedre kandidater for samfunn og akademi.

Det er viktig at sammensetningen av arbeidsstokken reflekterer
mangfoldet i samfunnet. Mangfoldet bør også reflekteres blant studentene i
høyere utdanning. En sammensatt studentmasse gir gode studie- og
læringsmiljøer, gjør studentene våre bedre forberedt på arbeidslivet og
gir dem mer kunnskap om mennesker, kulturer og samhandling. Slik
kunnskap blir stadig viktigere i Norge og er etterspurt i norsk og
internasjonalt arbeidsliv.

Statsbudsjettet: Et høyere ambisjonsnivå for forskning

Da statsbudsjettet ble lagt frem for en snau måned siden, skrev jeg et blogginnlegg kalt «Et superenkelt grep for ny regjering». I dag ble det klart at den nye regjeringen tok dette grepet og har økt rammen for resultatbasert omfordeling (RBO) med 100 millioner kroner. Dette er flott, fordi dette betyr en styrking av vår grunnfinansiering. Vi ser at den nye regjeringen mener alvor når den i sin erklæring signaliserte høyere ambisjoner for norsk forskning.

Det er all grunn til å heve ambisjonsnivået, gitt de ressursene vi har og de utfordringene vårt samfunn står overfor. Og det er all grunn til å styrke universitetenes og høyskolenes handlingsrom.

I tilleggsproposisjonen i dag kom det flere gode nyheter for vår sektor.

Regjeringen øker satsingen på ordningen for offentlig- og nærings-PhD. Og det er spesielt hyggelig at det signaliseres en styrking av etter- og videreutdanning for lærere. Vi deler regjeringens ambisjon om å satse mer på lærere og skole.  En slik ambisjon er nedfelt i vår strategiplan Strategi 2020.

I tilleggsproposisjonen er det også en viktig endring i innretningen av gaveforsterkningsordeningen. Den nye regjeringen har fjernet vilkåret om at avtaler om gavefinansiering skal være inngått etter
1. januar 2014. Dette kan virke som en detalj, men er viktig for å sikre at allerede inngåtte avtaler stimuleres for beløp som innbetales etter nyttår. Her er sitat fra tilleggsproposisjonens kapittel 285, post 53:

"I Gul bok 2014 er det foreslått å innføre en ny
gaveforsterkningsordning for å stimulere til flere private gaver til
forskning. Det foreslås en mindre justering av ordningen ved å fjerne
vilkåret om at avtalen skal være inngått etter 1. januar 2014.
Gaveforsterkningsordningen vil dermed gjelde for gaver over 3 mill.
kroner som allerede er avtalt utbetalt etter 1. januar 2014, og som
faktisk blir utbetalt etter samme dato. Kunnskapsdepartementet
utarbeider nærmere regler for ordningen."

Vi har også kjempet for å få sikret drift for Store Norske Leksikon på nett. Regjeringen gir ingen direkte støtte, men de har satt av en pott på fem millioner kroner som det kan søkes på. Det dreier seg om en tilskuddsordning som skal «øke mangfoldet av fagredigerte og faglig kvalitetssikrede nettbaserte leksika på norsk.»

Her er det som står i regjeringens tilleggsproposisjon:

«Videre foreslås det å etablere en tilskuddsordning til nettbaserte leksika med en bevilgning på 5 mill. kroner i 2014. Ordningen vil være søknadsbasert. Regjeringen framhever at formidling av oppdatert og kvalitetssikret kunnskap over digitale IKT-plattformer er viktig for den allmenne kunnskapsutviklingen og meningsdanningen i samfunnet. I tillegg mener Regjeringen det er viktig at fagkunnskap skrives og publiseres på norsk. Regjeringen ser derfor et behov for å bidra til å sikre et større mangfold av fagredigerte og faglig kvalitetssikrede nettbaserte leksika på norsk.» 

Så vi ser en positiv utvikling for forskning og formidling. Hva med utdanningen? Jo, det er mange lyspunkter her også, men studentene er nok skuffet over at det er satt strek over forslaget om å øke studiestøtten fra ti til elleve måneder. Jeg deler deres skuffelse. I Oslo, ikke minst, er levekostnadene så høye at de fleste studentene er milevidt fra å kunne studere på heltid. Anstrengt økonomi gjør det vanskelig å satse helhjertet på studier, og dette gjør det i sin tur vanskelig for UiO å realisere sine ambisjoner om å være en ledende institusjon for høyere utdanning. Vi ber regjeringen om å vurdere studiestøtten på nytt ved neste korsvei.

Dette til tross: I sum ser vi i tilleggsproposisjonen en ansats til et høyere ambisjonsnivå for norsk forskning og høyere utdanning. Dette lover godt for utvikling av individ og samfunn i årene som kommer.

Formidlingsprofessorat ved UiO

Jeg har tidligere i denne bloggen omtalt formidlingsprofessoratet som UiOs styre nå har vedtatt å etablere. Det nærmer seg søknadsfristen 7. november og jeg gleder meg til å få dette professoratet på plass. Flere universiteter har hatt lignende professorater en tid allerede, og blant de mer kjente er Simonyi Professorship for the Public Understanding of Science ved University of Oxford. Uten å skremme potensielle søkere kan det nevnes at Richard Dawkins har sittet i dette professoratet.

Det er gledelig at det er økt oppmerksomhet rundt formidling av forskning. Sist ut i serien av gode nyheter var etableringen av en egen organisasjon for forskningsjournalister. Redaktør i Forskning.no, Nina Kristiansen, er en av initiativtakerne.

En professor i formidling av forskning og vitenskap kan gjerne ha en tverrfaglig orientering og bør delta i samfunnsdebatten når vitenskapsformidling står på dagsordenen. Jeg vil oppfordre til å dele informasjon om dette professoratet. Det er ikke lenge igjen før fristen utløper. 

-----------------------

Stillingsutlysningen: Professorat i formidling av forskning og vitenskap

Olympiske ringer i Partnerforums Høstkonferanse

«Ikke gå og sleng på Blindern - dra til Salamanca.» Dette var Bernt Hagtvets avslutningssalutt på Partnerforums høstkonferanse i går. Kultur og språk må binde Europa sammen. Og da må vi i Europas utpost dra til Salamanca, Bucuresti, Heidelberg eller en av de andre byene syd for oss for å forstå hva Europa er. I dagens Norge snakker vi verken tysk eller fransk, og at vi kan snakke engelsk er noe vi bare innbiller oss. Hagtvets hilsen på tampen av konferansen var litt av en salve. Men under spissformuleringene ligger det mer enn en kjerne av sannhet.  Hagtvets budskap var at internasjonalisering er viktig for at vårt kontinent skal ha en fremtid, basert på solidaritet og samforståelse. Her har universitetene et stort ansvar.  

«Norge – et nokså uavhendelig rike?» Dette var overskriften for Partnerforums høstkonferanse. Hvordan er vi rustet for internasjonalisering? Hva har vi å tape, og hva har vi å vinne?  På mange måter var konferansen en oppladning til grunnlovsjubileet neste år. Grunnlovens §1 var selve bakteppet. Og intet kunne vel passe bedre enn å ha konferansen i et bygg oppkalt etter Georg Sverdrup - han som var vår første professor i klassiske fag, han som bygget opp vårt universitetsbibliotek, og han som overleverte den underskrevne grunnlov til den valgte konge Christian Frederik.  

Over 200 var påmeldt til konferansen. Dette forteller meg at Partnerforum trengs. Vi har stor nytte av å møtes og av å lære av hverandre. Dette gjelder ikke minst i en tid der stadig flere utfordringer går på tvers av landegrensene og påvirker Norges suverenitet, demokrati, velferdsstat og forvaltning.  

Partnerforum er som kjent et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI og statlig forvaltning. Formålet med samarbeidet kan oppsummeres i tre punkter:

  • Partnerforum skal formidle forskningsbasert kunnskap
  • Partnerforum skal utveksle kunnskap mellom partnerne
  • Partnerforum skal bidra til å utvikle ny kunnskap og til å skape enda bedre dialog mellom partnerne

Partnerforum har i dag 22 partnere. Det er rekord, og vi setter stor pris på hver og en av dem. Allikevel er det selvfølgelig rom for enda flere!

Stortingsmelding 44 «Utdanningslinja» sier det er behov for mer samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv. I merknadene til Stortingsmelding 44 «Utdanningslinja» trekkes Partnerforum frem som et godt eksempel på et slikt samarbeid.

Men vi ønsker å ta et nytt og viktig skritt, utover offentlig sektor. Sammen med BI vil vi utvikle et Næringslivsforum. Forumet skal være et virkemiddel for kunnskapsutveksling etter mønster av Partnerforum. Dette er viktig fordi også næringslivet står overfor raske endringer og har behov for bedre tilgang på forskningsbasert kunnskap og forståelse. En «Frasparkfrokost» for Næringslivsforum vil bli arrangert på BI den 29. november i år. Påmelding kan skje til http://www.uio.no/naringslivsforum.

Emnet for frokostmøtet er høyaktuelt: Næringsliv i et endret klima – utfordringer og muligheter.  Følgende spørsmål vil bli diskutert:  

Hvordan kan næringslivet bli en større del av løsningen på klimaproblemene?
Hvordan kan næringslivet bedre forstå hva som skal til i møte med klimautfordringene?
Hva betyr samarbeid, innovasjon, kreativitet, lederskap og systemforståelse for endring?
Hva slags rammebetingelser trenger næringslivet for å bli en del av løsningen?

Tilbake til gårsdagens konferanse. På vei ut av auditoriet etter Hagtvets forelesning spurte jeg en av deltagerne om hvordan konferansen hadde vært. «Forelesningene grep inn i hverandre som olympiske ringer» var svaret. Gitt dagens tema var sammenligningen høyst relevant. Jeg tolker svaret som en utmerket attest til både til Partnerforum og til dagens forelesere.  Hjertelig takk til alle.

 

 

dagen@ifi - studenter møter næringsliv

Denne uka inneholder siste torsdag i oktober, og siste torsdag i oktober har siden 2003 vært dagen da studentene på Institutt for informatikk arrangerer dagen@ifi – landets største endags studentdrevne arrangement der studenter møter næringsliv. Arrangementet finner sted i Ole-Johan Dahls hus i Gaustadbekkdalen. Over 30 bedrifter har "stands" i foajéen, og i auditoriene Simula, Smalltalk og Java er det bedriftspresentasjoner med tilhørende diskusjoner hele dagen. Nytt av året er lyntalene som gis av representanter fra årets bedrifter. 
 

Dagen@ifi er først og fremst en møteplass mellom studenter og representanter fra næringslivet, men dagen@ifi inneholder også andre aktiviteter. Dagen krydres med en rekke konkurranser, arrangementet får besøk av stand-up-komikere, og Mikhael Paskalev og Murilo’s Wednesday Club vil sørge for god stemning fra konsertscenen om kvelden. Et arrangement av og med informatikk-studenter inneholder selvfølgelig også forskjellige typer (data)spill.

Takk til alle de entusiastiske studentene som hvert år gir oss et fantastisk arrangement, og ikke minst setter informatikk-faget på kartet både på og utenfor Universitetet i Oslo. I år er det tredje gang dagen@ifi arrangeres i informatikkens nye storstue i Gaustadbekkdalen.

(Dette blogginnlegget er skrevet sammen med dekanus Morten Dæhlen og tilnærmet samme tekst finner du på Dæhlens blogg)

Studiebarometeret: Nøkkel til forbedring

Er du andre- eller femteårsstudent ved et av UiOs studieprogram, har du denne måneden fått en e-post og sms om å delta på Studiebarometeret. Har du gjort noe med det?

Studiebarometeret er en spørreundersøkelse om hvordan studentene opplever kvaliteten på sitt studieprogram. Undersøkelsen skal sammenligne alle studieprogram i Norge, og gjennomføres av NOKUT (Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Årets undersøkelse er den første hvor alle studieprogram sammenlignes på nasjonalt plan.

Resultatet skal bli studiebarometer.no, en webside som skal lanseres 1. februar 2014. Her skal du kunne se studentenes egen vurdering av studiekvaliteten ved de ulike studieprogrammene. Jeg tror dette blir en viktig informasjonskilde for fremtidige søkere til høyere utdanning.

Men for at studiebarometer.no skal få en verdi, og for at hvert enkelt lærested skal kunne utvikle seg videre, er det viktig at så mange som mulig svarer på undersøkelsen. Og at dere svarer ærlig og konstruktivt. For å kunne svare, må du logge inn her med brukernavnet og passordet du har fått tilsendt på e-post fra NOKUT. Kanskje har dere lest vår nye årsplan, vedtatt i juni 2013? I denne planen står utdanningskvalitet som prioritet nummer én. Intet mindre.  Skal vi bli enda bedre på studiekvalitet er vi helt avhengige av tilbakemeldinger. Derfor  håper jeg at flest mulig av dere svarer på undersøkelsen innen fristen 4. november!
 

Sunn aldring og ny regjering

For noen dager siden kunne vi lese følgende på Seniorsakens hjemmeside:

«Veteranen Astrid Nøklebye Heiberg (77) er tilbake i regjeringskontorene som statssekretær for helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). I 2007 ble Astrid Nøklebye Heiberg utnevnt som Årets Hederssenior. I takketalen insisterte den populære hederssenioren på at samfunnet snart måtte ta i bruk den utrolige ressursen seniorer representerer. – Bruk oss, for vi er slett ikke gått ut på dato! Og det er nettopp det den nye helseministeren gjør nå. Astrid Nøklebye Heiberg vil fylle en av de viktigste stillingene man kan ha i Norge. Seniorsaken gratulerer!»

Jeg gratulerer, jeg også! Det er flott at det er et så stort aldersspenn i den nye regjeringen. Det er flott at det demonstreres for samfunnet og for all verden at man ikke går ut på dato når man fyller 70. Det ligger enorm kompetanse hos de eldre. Og det gleder meg stort at denne utnyttes, også langt inn i regjeringens korridorer.

Sunn aldring er viktig både for individ og samfunn. Ikke minst er sunn aldring viktig i et land der andelen eldre øker – som i Norge.

Aldring er et tema som skriker etter mer forskning. Vi må forstå hva som skjer i kroppen vår – og i hjernen vår – når vi eldes. Og vi må forstå hva som skjer når aldring går over i sykdom. Hvor stor rolle spiller gener og miljø? Kan man forebygge demens? Kan mental trening påvirke hjernens aldring?

Dette er noen av temaene som vil bli belyst i seminaret som finner sted i Universitetets Gamle festsal i Oslo sentrum den 14. november fra 12:30 til 17:00. Seminaret er åpent for alle. Send påmelding til invitasjon@admin.uio.no. Arrangementet er i samarbeid med Helse Sør-Øst og har fått tittelen «Sunn Aldring». Flere av våre fremste forskere vil snakke om aldring og forskning for morgendagens eldre. Temaet er helt sentralt for utviklingen av det norske samfunn og er en essensiell del av Universitetets store satsing på Livsvitenskap.

Så kan dere gjette hvem som vil åpne og innlede til seminaret. Jo, innleder er nylig tiltrådt statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Astrid Nøkleby Heiberg. Hvem ellers?

Velkommen til viktig møte.

En gyllen mulighet for kvalitetsformidling fra universitetene


Gjennom flere års intenst arbeid og med generøs finansiell støtte fra Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB er Store Norske Leksikon (SNL) omskapt til et kvalitetssikret leksikon på nett. Universitetene og Vitenskapsakademiet har vært sterkt inne i denne prosessen. Det ligger en digital gavepakke og venter på den nye regjeringen.

Universitetene har allerede avsatt midler til dette prosjektet. Men for å utløse gaven og sikre videre drift trengs en beskjeden driftsbevilgning fra Kulturdepartementet. Det dreier seg om ca. fem millioner kroner per år. Universitetene kan sikre og finansiere innholdet i leksikonet, men det er ikke innenfor vårt mandat å finansiere plattformen som nå brukes av SNL, og som tilbys alle norske nisjeleksikon (som Store medisinske, Norsk biografisk, og Norsk kunstnerleksikon). Her må departementet inn i bildet.

Hadia Tajik ønsket ikke å prioritere Store norske leksikon i sitt siste statsbudsjett. Dette var en gedigen nedtur. Det kan bety kroken på døra for en helt unik mulighet til å formidle kunnskap fra landets universiteter ut til samfunnet og den offentlige debattarena. Nå kan den nye regjeringen sørge for at gaven blir utløst.

Et viktig samfunnsoppdrag for universitetene er å formidle kunnskap til befolkningen. Vi forstår formidlingsansvaret som noe mer enn å utdanne kandidater innenfor universitetenes fysiske rom. I en moderne kunnskapsøkonomi trenger vi livslang læring, og da må vi nå folk der de er. I dag finner folk informasjon og søker kunnskap på internett. Det er derfor helt nødvendig med et leksikon på nett, hvor forskere og andre fagfolk kan formidle fagkunnskapen sin.

Internett er en fantastisk arena for å spre kunnskap, men det er også en arena hvor det er vanskelig å skille mellom informasjon vi kan stole på, og informasjon som ikke har den nødvendige kvalitetssikring.

I kjølvannet av den 22/7, under finanskrisen og i etterkant av den arabiske våren har vi erfart hvor viktig det er at fagfolk kan delta på internett med signerte artikler. Under kriser som ellers er det et stort behov for å informere den offentlige samtalen. Universitetene har derfor deltatt i arbeidet med å etablere SNL på nett. SNL gir oss en plattform for å publisere signert kunnskap der de enkelte fagansvarlige kan sørge for at det som publiseres har et solid vitenskapelig fundament. Og SNL blir lest: Snl.no har 100 000 lesere hver dag, en tredobling siden nye eiere overtok leksikonet i 2011. Det er de unge som er de mest aktive brukerne. At morgendagens samfunnsdeltakere møter kvalitetssikret informasjon på nett, ser vi på som en nødvendig del av vårt formidlingsansvar.

I fjor bad Høyre og KrF på Stortinget om at universitetene skulle involveres sterkere i utviklingen av SNL. Det har nå skjedd: Alle landets åtte universiteter har tatt medansvar for å finansiere innholdsproduksjonen i SNL. Det innebærer at vi prioriterer snl.no som formidlingskanal. Vi vil ta både økonomisk og praktisk ansvar for å formidle kunnskap til norsk nettoffentlighet.

Vi ber derfor statsminister Erna Solberg og kulturminister Thorhild Widvey om å være med på spleiselaget og å finansiere formidlingsplattformen som universitetene vil bygge kvalitetssikret formidling på. Et samlet universitetskollegium har ikke bare lagt engasjement, men også penger på bordet. Store norske leksikon har søkt dere om fem millioner kroner til å drifte en viktig infrastruktur for kunnskaps-Norge og for kulturnasjonen Norge. Vil dere følge opp?

--------------------------------
Beskjeden sum for en garantert suksess - Kronikk i Aftenposten av Francis Sejersted

Demens: Ingen tid å miste

Søndag er det TV-aksjon. I år går midlene til Nasjonalforeningen for Folkehelsen, og temaet er demens.

TV-aksjonen er en lang, viktig og beundringsverdig tradisjon. I år er aksjonen ekstra viktig for meg. Aldring og helseproblemer relatert til aldring – slik som demens – er blant de viktigste temaene vi forsker på ved UiO. Vår store livsvitenskapssatsing vil komme til å dreie seg mye om hvordan vi kan forebygge Alzheimers sykdom og andre former for demens. Vi lever lenger allerede, men vi trenger å leve godt lenger. Ja, mange flere enn i dag skal kunne leve godt lenger.

Livsvitenskap handler om å forstå hvordan alt liv utvikler seg. Det dreier seg om å forstå livsprosessene og hva som skjer med dem under sykdom og aldring. Kompleksiteten er stor, og krever et forskningssamarbeid mellom flere disipliner: fysikk, kjemi, farmasi, informatikk, matematikk, biologi og medisin, for å nevne noen. Livsvitenskapen bygger på konvergens – at fag griper inn i hverandre og tvinger frem endringer i hverandre. Tverrfaglig forskning av høy kvalitet er avgjørende for å forstå aldring og demens. 

Derfor er jeg opptatt av TV-aksjonen. Demens og svekket livskvalitet hos eldre er kostbart på så mange plan. Demens er en tragedie for de som rammes og for de pårørende.  Demens har store økonomiske konsekvenser. Demens rammer både individ og samfunn. Vi må snarest komme videre i forskningen. 

Jeg vil komme med en konkret oppfordring: Bli med som bøssebærer på søndag. Vi har ingen tid å miste.