Blogger

Jubileumsstart i Botanisk hage

Tre tusen mennesker i Botanisk hage en kald januardag? Ja, det var fasiten etter åpningen av Naturhistorisk museums 200-årsjubileum på lørdag. Barn og voksne møtte opp for å se på isskulpturer og utforske islabyrinten – laget av 70 tonn Tynset-is. Det varmet å se så mange mennesker.

Jubileumsstarten viser det spesielle og gode forholdet som Oslos befolkning har til hagen og museet på Tøyen.

Naturhistorisk museum, som Botanisk hage er en viktig del av, ble altså grunnlagt i 1814, samme år som grunnloven kom til. Hagen og Naturhistorisk museum ble prioritert da det nye universitetet skulle bygges. I hagen skulle dyrkes vakre planter fra fjerne strøk, og her skulle man få kunnskap og inspirasjon om hagebruk og jordbruk.

Men bak etableringen lå det sikkert enda større visjoner. Et universitet må åpne seg mot samfunnet, og det må nå alle generasjoner. Det må vekke nysgjerrigheten. Det må vise oss hvor vi kommer fra og den verdenen vi er en del av. Gjennom botanisk hager og museer skal universitetene få oss til å reflektere over de store sammenhengene. Kunnskap var viktig for å gjøre grunnloven livskraftig.

Det samme kan vi si i dag, i det året vi feirer vår grunnlov og vårt demokrati.

Bare for noen få dager siden skrev jeg en blogg om universitetets tilblivelse. Jeg pekte på Nicolai Wergelands skrift Mnemosyne som ga oss oppskriften på et «fullstændigt universitet». Mnemosyne var mor til de ni muser – gudinnene for kunst og vitenskap. Museene har fått sitt navn fordi de skal være templer for musene. Uten slike templer, intet fullstændigt universitet.

Vi rører derfor ved noe grunnleggende ved vårt universitet når vi i disse dager og i museets jubileumsår skal utvikle Tøyenområdet videre. Det er politisk vilje for å løfte Tøyen til et arnested for naturvitenskapene – for formidling, forskning, utdanning og for rekruttering av kandidater til de fagene som dessverre altfor ofte velges bort av norsk ungdom. Vi snakker om veksthus, vitensenter og helt påkrevet restaurering av museumsbygningene. Og vi snakker om å bygge broer mellom museum og skoler. Vi håper at elevene på Tøyen skole skal bli ekstra interessert i miljø- og naturfag. Og like nedenfor hage og museum åpner i høst Hersleb videregående skole, hvor fag som biologi og geofag skal være særlig viktige. Jeg ser for meg at Naturhistorisk museum skal bli akse for et stadig sterkere faglig samarbeid mellom skole og universitet.

   

Tilbake til nysgjerrigheten. Ved jubileumsstarten på lørdag snakket jeg med flere av de sjetteklassingene på Tøyen skole som hadde vært med på å lage isskulpturene. Jeg spurte en av disse elevene om hva den forestilte, den isskulpturen hun selv hadde laget. «Det er bare fantasi», sa hun.

Fantasi er ikke «bare», det er flott, og det er akkurat dette isskulpturer, labyrint og museet i stort skal stimulere til. Jeg er sikker på at Naturhistorisk museums nye styreleder, Kristin Halvorsen, tenkte det samme der hun sto i lyset av isskulpturene.

Forskerkursportal opprettet

I forrige blogg skrev jeg om samarbeid for å sikre og forbedre arbeidsmiljøet ved norske universiteter og høgskoler. Nå er jeg gjort oppmerksom på et annet vellykket eksempel på nasjonalt samarbeid: Etablering av forskerkursportal.

Også dette prosjektet er finansiert gjennom SAK-ordningen (Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon). Prosjektet har tittelen "Nasjonal samordning av doktorgradskurs i samfunnsvitenskapelige fag" og fikk et tilskudd på 1 million NOK fra Kunnskapsdepartementet via Universitets og Høgskolerådet (UHR). Prosjektet ble initiert av Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag og ble drevet av Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO. Prosjektets mandat var:

1. Kartlegge eksisterende programstruktur og kurstilbud i samarbeid med fagrådene
2. Etablere felles plattform for kunngjøringer
3. Komme med forslag til tiltak for nasjonal koordinering
4. Utvikle en infrastruktur i form av koordinerings- og oppfølgingsrutiner

Kartleggingen viste at alle samfunnsvitenskapelige fakultetene i Norge var positive til en bedre koordinering i form av informasjon om kurstilbud for ph.d.-kandidater gjennom en nasjonal forskerkursportal.

Portalen ble åpnet våren 2012. Alle samarbeidende institusjoner har administrative kontaktpersoner med ansvar for innlegging av aktuelle ph.d.-kurs. I tillegg til partnerinstitusjonene annonserer flere andre institusjoner sine ph.d.-kurs gjennom portalen. Her er portalen "PhD Courses in the Social Sciences - Norwegian website for PhD courses in social science subjects at Norwegian universities".

Formålet med portalen er å gi en samlet oversikt over doktorgradskurs innenfor de samfunnsvitenskapelige disiplinene ved norske universiteter. Kandidater som benytter portalen kan søke etter relevante ph.d.-kurs ut fra kursdato, tema eller institusjon. .

Følgende krav stilles til kurs som skal publiseres i portalen: Kurset må være åpent for andre doktorgradskandidater enn institusjonens egne, kurset må ha eksamens-/dokumentasjonskrav, og kurset må være konsentrert i tid.

Forskerkursportalen er et godt eksempel på samarbeid mellom norske universiteter. Og et godt eksempel på at man kan få mye ut av relativt beskjedne midler dersom forutsetningene og motivasjonen for samarbeid er på plass.

Arbeidsmiljø for kreativitet

Samarbeidet mellom norske universiteter og høyskoler blir stadig mer omfattende og intimt. Og noen ganger kan mye skje for små midler. Nå har vi fått et nytt verktøy for å sikre og utvikle godt arbeidsmiljø.   

Verktøyet har fått navnet ARK (Arbeidsmiljø- og Klimaundersøkelser), og er gjort tilgengelig for alle virksomhetene i sektoren.

Gjennom Universitets- og Høgskolerådet (UHR) fikk universitetene 1.5 millioner kroner. Dette var den spiren som trengtes for at de fire største universitetene kunne gå sammen om å utvikle et verktøy for kartlegging og utvikling av arbeidsmiljø. Verktøyet er spesielt tilpasset UH-sektoren. Forskere og administrativt ansatte har jobbet tett sammen og har levert et verktøy med et teoretisk og forskningsmessig utgangspunkt for beste praksis i arbeidsmiljøutviklingen.

ARK har som mål å bygge gode arbeidsmiljø som leverer fremragende forskning og utdanning. ARK er tatt i bruk ved flere institusjoner i sektoren. Det har vært viktige diskusjoner om hvordan en kan dyrke fremmende og redusere hemmende arbeidsmiljøfaktorer. I løpet av 2014 vil en betydelig andel av sektorens institusjoner ha tatt ARK i bruk. 

ARK er et godt eksempel på at SAK midler – om enn beskjedne - kan være viktige såkornmidler:

- virksomhetene i sektoren har fått et felles verktøy som kan danne en felles referanseramme med et felles begrepsapparat. Ved å bruke ARK kan vi sammenligne oss med hverandre, internt i U&H-sektoren.

- I ARK legges det opp til at interne krefter skal få opplæring i bruk av verktøyet og at disse personene skal kunne møtes på tvers av institusjonene og dele erfaringer. Dette vil bygge kompetanse som forblir i virksomhetene på en helt annen måte enn om vi hadde brukt eksterne konsulenter.

- Gjennom ARK er det lagt opp til at forskere skal følge prosesser der ARK brukes. Dette vil bidra til at en får fram ny kunnskap om problemstillinger som er aktuelle for oss, og at verktøyet hele tiden utvikles og tilpasses våre behov. Forskere fra flere universiteter og høgskoler har meldt sin interesse, og flere artikler er under produksjon.

Et godt arbeids- og læringsmiljø er avgjørende for å utløse den kreativiteten som er selve urkraften i et ambisiøst universitet. Nå har vi et nytt verktøy som kan bidra.

Universitetet + Osloskolen = sant

Klart for junioruniversiteter, proklamerer Dagens Næringsliv med store bokstaver i dag.  Jeg ville kanskje ha valgt en annen og mer treffende overskrift. Men vi er glad for at det skapes oppmerksomhet rundt den samarbeidsavtalen som tidligere denne uken ble inngått mellom UiO og Utdanningsetaten i Oslo kommune.  Det er denne avtalen DNs oppslag henviser til.

Avtalen om skolefaglig samarbeid er viktig. For det er på tide å bryte ned grensene mellom skole og universitet. Disse grensene har vært for skarpe. Overgangen fra elev til student er ofte ganske så utfordrende. Det tar tid å lære seg hva et universitet er og hva det betyr å studere. Og det kan vise seg at valget av fag ikke var det riktige. Et tettere samspill mellom skole og universitet kan bidra til å redusere frafall, styrke motivasjonen og øke treffsikkerheten i valg av studium.

Avtalen innebærer at UiO skal være sterkt involvert i utviklingen av to nye skoler: Hersleb videregående og Blindern 8.-13. trinn. Selv om de lærerne vi utdanner er vårt viktigste bidrag til skolen, ser vi at vårt engasjement i skolen må være mye bredere enn som så. En arbeidsgruppe med fagpersoner fra UiO og Osloskolen er i gang for å finne områder for godt faglig samarbeid.  Et viktig mål for samarbeidet er å styrke rekrutteringen til fag som det nå er stort behov for i arbeidslivet – slik som teknologi- og realfag.

På Tøyen vokser den nye Hersleb videregående skole fram, en skole som skal satse på biologi og geofag i tett samarbeid med Naturhistorisk museum og fagmiljøene på Mat-Nat. Dette blir et moderne og attraktivt skolebygg. Siden skolen fortsatt er under konstruksjon, ble signering og Åpen Dag ved skolen arrangert på Tøyen Hovedgård.

Jeg venter meg mye av avtalen med Osloskolen. Kanskje kan vi finne selve oppskriften for hvordan man gjennom faglig samarbeid kan styrke utdanningskvaliteten både i skole og universitet.

Her finner dere ytterligere informasjon om avtalen.

http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/article270769-62569.html

Se helhetsbildet, NHO

En for snever vinkling vil på sikt kunne ramme det næringslivet som NHO representerer.

Forrige uke var preget av debatter om utdanning langs hele linjen fra barnehager til høyskoler og universitet. Takk til NHO som satte det hele i gang ved å rette sin årskonferanse mot «Læringslivet». NHO klarte nok en gang å bringe en viktig sak ettertrykkelig inn i den offentlige samtalen. Vel blåst, NHO!

   

Er det noe som virkelig står igjen etter årskonferansen, så må det være betydningen av å starte tidlig. Tidlig innsats er viktig for å sikre at barn utvikler grunnleggende ferdigheter. De som blir hengende etter som barn, vil bli hengende enda mer etter senere i livet. Forskjeller forstørres med alder. Flere av foredragene på NHO-konferansen refererte til forskning som støtter denne oppfatningen.  Det som skjer i barnehagene er viktigere enn man skulle tro.

I den andre enden av «Læringslivet» fikk vi høre om hvor viktig det er med læring på arbeidsplassen.

Men hva så med den delen av læringslivet som finner sted ved våre universiteter og høyskoler?  NHO har mange meninger om høyere utdanning og nøler ikke med å fronte dem. Før jul lanserte de et forslag om en ny finansieringsmodell for universitetene – en modell som skulle gi mer av den forskningen som næringslivet har behov for. Og i forbindelse med årskonferansen får vi høre at det er et misforhold mellom de utdanningsløpene universiteter og høyskoler leverer, og det som er næringslivets behov.

Det er i denne diskusjonen alle ville ha tjent på at NHO så helhetsbildet. At NHO tok i betraktning universitetenes og høyskolenes samlede samfunnsoppdrag. En diskusjon tar av i feil retning dersom den baseres på at høyere utdanning kun skal dekke næringslivets kortsiktige behov for arbeidskraft. Nei, NHO: Her gjelder det å se videre enn som så. En for snever vinkling vil på sikt kunne ramme det næringslivet som NHO representerer.

Selvsagt er vi enige om at det er et underskudd på utdannede teknologer, ingeniører, naturvitere og lærere. Og at det er for få som søker utdanning i enkelte språkfag, slik som tysk.  Universiteter og høyskoler er på banen for å styrke rekrutteringen til disse fagene. Gjennom et godt samarbeid med myndighetene, skolene og arbeidsliv – ja, også med NHO – er jeg viss på at denne ubalansen vil bli rettet opp. Særlig dersom ungdommen velger utdanningsløp både med hode og hjerte. 

Nøkkelordet i debatten er ordet «behov».  Universitetene skal ikke bare rettes inn mot  dagens behov. Universitetene skal tenke utover dagens behov. Dette er faktisk en av de viktigste oppgavene for et universitet. De gjennombruddene som skaper nytt næringsliv, kommer ikke på bestilling. De kommer som en direkte følge av den akademiske friheten og den kreativiteten som et universitet skal nære og forsvare. 

Det er denne dualismen som på et universitet skal inspirere og motivere.  Vi skal være lydhøre overfor dagens behov – men vi skal også heve oss over disse og tenke nytt – helt nytt.

Ordet behov kan også lett og feilaktig reduseres til et behov for bransjespesifikk kunnskap. Våre arbeidsgiverundersøkelser viser at det er ikke slik kunnskap næringslivet først og fremst etterspør fra våre kandidater. Det som verdsettes og etterspørres, er våre kandidaters evne til å arbeide selvstendig, å tenke kritisk på tvers av fagfelt, å mestre kompleksitet, å erverve og anvende ny kunnskap, å formidle og kommunisere.  Ja, vi kommer tilbake til de grunnleggende ferdighetene som står sentralt i hele utdanningsløpet. For er det ikke disse ferdighetene som er selve forutsetningen for at norske arbeidstakere lærer så mye som de gjør på sin arbeidsplass?

Verden utvikler seg så raskt at den faktakunnskapen som våre kandidater tar med seg, fort blir utdatert.  Det våre kandidater må ha, er solid disiplinforståelse og evne til raskt å ta ny kunnskap i bruk.

Og, kjære NHO, slutt med å snakke ned humaniora og samfunnsfag. Disse fagene utgjør en viktig del av samfunnets – og næringslivets – sikkerhetsnett. Disse fagene utdanner lærere og de som skal bekle viktige stillinger i lokal og sentral forvaltning. Den kulturelle og språklige forståelsen på tvers av landegrensene har en egenverdi, men er også helt avgjørende for å holde det europeiske og globale markedet sammen – det markedet vårt eget næringsliv er helt avhengig av.  Når vi skal inngå nye avtaler med norske bedrifter ser vi at disse i økende grad etterspør kompetanse fra samfunnsvitenskapene og humaniora. Et samfunn som kun tenker profitt, har intet sikkerhetsnett tilbake. 

I debatten med NHOs arbeidslivsdirektør Svein Oppegård i P2 (fra 17:05) sist fredag kom jeg til å tenke på den diskusjonen som fant sted for over 200 år siden – i forkant av etableringen av Norges første universitet. Mange ville at den nye institusjonen skulle være tett koblet til det praktiske og til datidens næringsliv – skog og bergverk. Men inspirert av Nicolai Wergelands skrift Mnemosyne fikk vi et «fullstændigt universitet». En institusjon med begrenset fagfelt kunne ikke godtas. Gjemt i selve tittelen på Wergelands skrift ligger det som fremdeles anerkjennes som et universitets samfunnsoppdrag. For Mnemosyne var jo de ni musers mor. Intet mindre.
 

Politikk og mobiltelefoner i global helse

 

En av de største utfordringene verdenssamfunnet står overfor i dag, er ulikhetene i helse – mellom land og innad i land. Et eksempel: Det er 21 år forskjell i forventet levetid mellom verdens rikeste og fattigste land.  

Den 15. november hadde vi besøk av Bill Gates, med åpen samtale i Gamle Festsal. Et av temaene var hvordan helsesituasjonen i verden kan forbedres ved å styrke styringsstrukturene på det overnasjonale nivå. Dette har også vært tema for den internasjonale kommisjonen jeg har ledet (Lancet – University of Oslo Commission on Global Governance for Health) og som vil lansere sin rapport den 11. februar. Lanseringskonferansen vil bli åpnet av utenriksminister Børge Brende. Mandatet for kommisjonen var å se på hvordan forhold og beslutninger som tas utenfor helsesektoren og nasjonalstaten påvirker den globale helsesituasjonen.

Fremveksten av livsstilssykdommer som diabetes og hjerte/kar-sykdommer, tjener godt som eksempel. Når disse lidelsene øker kraftig også i befolkninger som ikke har nok å spise, kan det ikke forklares gjennom «uheldige livsstilsvalg». Tilgang til næringsrik mat for de mest sårbare påvirkes av urimelige internasjonale jordbruksavtaler, av uregulert og uvettig spekulasjon i matmarkeder, og av de multinasjonale matvaregigantenes målrettede markedsføring av billige, masseproduserte, kaloririke og næringsfattige produkter. For å sikre de svakeste bedre forsyning av næringsrik mat kreves politiske løsninger. Det dreier seg om tiltak som fremmer tilgang til jord, bærekraftig jordbruk, handelsavtaler som fremmer matsikkerhet, og politikk som ivaretar miljøhensyn. Slike politiske løsninger krever sektorovergripende samhandling på globalt nivå (se også "Mer enn vaksine", DN 6. desember). Norge bør være pådriver for å etablere en arena der beslutningstakere på tvers av sektorer kan drøfte hvordan globale styremekanismer kan reformeres for bedre å ivareta helse.Ole Petter Ottersen i Myanmar

Samtidig kan vi utnytte nye teknologier for å bygge gode offentlige og helhetlige helsetjenester. Forskere ved UiOs Institutt for informatikk har utviklet informasjonssystemer som gjør det mulig å forbedre helsetiltakene i utviklingsland. Disse systemene er basert på bruk av mobiltelefoner. Systemene er nå tatt i bruk i over 40 land og er blitt standarden i Verdens helseorganisasjon.

I går var jeg på åpningen av et nytt NORHED-prosjekt i Myanmar. Dette prosjektet har som et viktig mål å bidra til utviklingen av bærekraftige helsetjenester i dette landet. Og det ovenfor nevnte helseinformasjonssystemet står sentralt.

Norges innsats innen global helse blir lagt merke til internasjonalt. Her snakker jeg selvsagt ikke bare om forskningsinnsatsen, men også om den politiske viljen til å støtte tiltak for bedre global helse. Det blir spennende å få den nye regjeringen i tale om dens ambisjoner i dette feltet.  

Innovasjonsrekord i 2013

La oss ta et tilbakeblikk på 2013, UiOs innovasjonsår. I 2013 skulle vi sette søkelyset på vårt fjerde samfunnsoppdrag og synliggjøre alt det arbeidet som gjøres for å utvikle ideer og funn til noe samfunnsnyttig. Året skulle bringe oss i retning av de ambisiøse målene som er nedfelt i Strategi 2020 og i vår handlingsplan for innovasjon.

I 2012 hadde vi vårt internasjonaliseringsår, i 2011 vårt studiekvalitetsår. Og så kom altså innovasjonsåret i 2013. Å bygge studiekvalitet og å fremme internasjonalisering og innovasjon er langsiktig arbeid. Meningen med å prioritere slike langsiktige aktiviteter innenfor rammen av et enkelt år er å gi disse aktivitetene et «puff» i riktig retning. Vi skulle altså ikke slutte å innovere den 31. desember 2013! Tvert imot skal vi fra nå av – styrket av erfaringene fra 2013 - innovere med enda større kunnskap og entusiasme enn før. Og innovasjon skal bygges inn i studieløpene i større omfang enn tidligere.

Mange ideer og oppfinnelser byr seg frem for kommersialisering. Inven2 er opprettet av Universitetet i Oslo og Helse Sør-Øst for å hjelpe til med et kommersialiseringsløp. Samtidig bidrar universitetet indirekte ved at organisasjoner, bedrifter eller offentlig sektor tar i bruk ideer eller oppfinnelser som har sitt utspring fra UiO. Men UiOs og et hvert universitets viktigste bidrag til samfunnets innovasjon er de kandidatene som utdannes! I den debatten som kommer til uken – i forbindelse med NHOs årskonferanse om «Læringslivet» - må vi ikke glemme at det arbeidslivet trenger, er kandidater som raskt og kreativt og med et vidt faglig perspektiv kan respondere på endringer og nye utfordringer på arbeidsplassen – kandidater som kan tenke selvstendig og kritisk. I en verden i rask endring har spesifikk kunnskap kort levetid – det er evnen til å erverve den og bruke den som er viktig.

I vår handlingsplan for innovasjon definerer vi innovasjon som «nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som tas i bruk for å oppnå samfunnsnytte, herunder verdiskaping.» Innovasjon er altså langt mer enn nye teknologiske løsninger, og alle fakultetene har noe å bidra med. Gjennom sin lange historie har UiO bidratt sterkt til innovasjon i offentlig sektor, og her er samfunnsfagene spesielt relevante.   

I denne bloggen vil jeg konsentrere meg om hva Inven2 har oppnådd i 2013.  

Tallene er meget gode: Det har vært 38 kommersialiseringer i 2013. Trettien av disse er lisenser til eksisterende næringsliv. Sju selskaper er opprettet.

Fire av selskapene er resultatet av en nysatsing kalt Inven2start. I samarbeid med BI, Oslotech og Innovasjon Norge kan studenter lansere sin idé, få hjelp av Inven2 til å opprette selskapet, være garantert etableringsstøtte fra Innovasjon Norge for deretter å gå inn i en strukturert gründeropplæring på Trykktanken/BI, Build2grow og få tilgang til styrelederressurser hos Connect Norge. 

Inven2 er den første TTO i Norge som bryter grensen på 30 kommersialiseringer på et kalenderår.

Inven2 skaper arbeidsplasser i Norge gjennom selskapsopprettelser eller ved å gi eksisterende selskaper flere ben å stå på. Et eksempel er det Eidsvoll-baserte Eidel AS i «Anchor»-prosjektet. Prosjektet kommer fra Fysisk institutt. Inven2 har hjulpet til med å ta flere nye teknologier videre for europeisk godkjenning. Teknologiene skal gi mer presis GPS-navigasjon i arktiske strøk.

Selskapet Elliptic Labs, med bevegelsesstyring av applikasjoner som mobiltelefoner, datamaskiner og skipsbroer, har fått mye oppmerksomhet i media. Teknologien er basert på ultralyd. Selskapet springer ut fra UiO.

I vårt innovasjonsår ble det nye legemidlet Xofigo godkjent av FDA. Det er ytterst sjelden at et norsk legemiddel passerer dette nåløyet. Xofigo er et middel mot prostatakreft og er utviklet fra Kjemisk institutt og Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet. Den nye medisinen har skapt nærmere 60 nye arbeidsplasser på Kjeller der legemidlet produseres og nesten 100 arbeidsplasser i Algeta i Norge. Produktet er lisensiert inn av Bayer. Suksessen har inspirert utenlandske investorer til nye investeringer i norsk biotek. Selskapet Nordic Nanovector, som kommer fra de samme oppfinnerne, har et legemiddel i fase 1.

Inven2 inngikk i november 2013 en avtale med farmasi-giganten Merck om utvikling av et legemiddel mot neuropatiske smerter. Patentene eies av Inven2 sammen med Sørlandet Sykehus, der oppdagelsen ble gjort. Avtalen har skapt store avisoverskrifter. Ikke så rart, for det er svært sjelden at det inngås avtaler av en slik størrelsesorden. Vi kan stå foran en ny «blockbuster».   

Sammen med Helse Sør-Øst har UiO har bygget opp Inven2 til å bli Nordens mest effektive innovasjonsaktør. I norsk sammenheng har Inven2 blitt det fremste innovasjonsselskapet målt i antall kommersialiseringer, inntekter fra kommersialiseringer og antall produkter på markedet. Idétilfanget av nye innovasjoner er økt med 15% i løpet av 2013. UiO er med på i alt 69 av 88 patentsøknader hos Inven2 i 2013. Årets NIFU-rapport om innovasjon viser at man får flere produktkandidater igjen pr forskningskrone ved UiO enn ved andre norske universiteter, målt både i antall nye idéer og antall vellykkede kommersialiseringer.

Inven2 ønsker å jobbe enda bredere og favne enda større deler av UiO. Livsvitenskap er allerede en viktig kilde til innovasjoner. Og nå må vi stimulere til flere innovasjoner innen fornybar energi, for på den måten å høste fra UiOs nye energi-initiativ.

I løpet av innovasjonsåret er det skapt større oppmerksomhet rundt innovasjon. Vi har sett at en forsker som har en vellykket innovasjon bak seg, ofte skaper flere nye. Det dreier seg om evnen til å gjenkjenne et potensial for innovasjon. Å gjenkjenne dette potensialet krever kompetanse både hos den enkelte forsker og i vårt innovasjonsselskap. Utfordringen blir å styrke denne kompetansen ytterligere. Jeg er ikke i tvil om at det i våre forskningsmiljøer finnes et stort antall ideer som kan bringes inn i et vellykket innovasjonsløp. Hvis vi i kjølvannet av vårt innovasjonsår blir flinkere til å identifisere disse, er mye vunnet.

Godt nytt innovasjonsår!

Godt nyttår – og godt grunnlovsjubileum!

Til alle ansatte og studenter ved UiO og til alle våre samarbeidspartnere: Godt nyttår! Og takk for stor innsats og godt samarbeid i 2013.                                                                                                                             

                                                                                                                                                                                                                                                                                    Universitetet i Oslo hevder seg stadig bedre internasjonalt. I 2013 satte vi ny rekord i finansiering fra EU – vi krysset 100 millioner allerede i november. Og UiO har nå hele 24 prosjekter støttet av Det europeiske forskningsrådet (ERC).

Vi legger bak oss et år der vi skulle sette søkelyset på vårt fjerde samfunnsoppdrag – innovasjon. Et høydepunkt: I vårt innovasjonsår ble det nye legemidlet Xofigo godkjent av Food and Drug Administration (FDA). Det er ytterst sjelden at et norsk legemiddel passerer dette nåløyet. Xofigo er et middel mot prostatakreft og er utviklet fra Kjemisk institutt og Oslo Universitetssykehus (OUS), Radiumhospitalet. Den nye medisinen har skapt nærmere 60 nye arbeidsplasser på Kjeller der legemidlet produseres og nesten 100 norske arbeidsplasser i Algeta. Produktet er lisensiert inn av Bayer. Suksessen har inspirert utenlandske investorer til nye investeringer i norsk biotek. Dette er bare ett av mange eksempler på vellykkede innovasjoner fra UiO og OUS innen medisin og livsvitenskap.

Det blir mer om innovasjonsåret 2013 og om Inven2 i neste blogg.

Hva så i 2014? Universitetsstyret har bestemt at 2014 skal være UiOs verdiår der vi setter søkelyset på de grunnverdiene som all vår aktivitet – forskning, utdanning, formidling og innovasjon -  bygger på. Det planlegges to arrangementer. Vi ønsker en selvkritisk debatt. Er vi inkluderende nok som institusjon? Er vi flinke nok til å hegne om akademisk frihet, ytringsfrihet og vår samfunnskritiske funksjon? I forsvar av våre verdier, tenker vi bredt nok i rom og tid, på tvers av landegrenser og generasjoner? Er vi proaktive nok i vurderingen av de etiske implikasjonene av vår forskning? Verdigrunnlaget i vid forstand skal fortelle oss selv og samfunnet rundt oss om hva slags organisasjon vi ønsker å være, i dag og i fremtiden. Grunnlovsjubileet i 2014 danner et naturlig bakteppe for en bred debatt om de verdiene vi legger til grunn for universitetets virksomhet.

For det er ingen tvil om at 2014 vil bli preget av grunnlovsjubileet. I 2011 feiret vi UiOs eget jubileum, i 2013 stemmerett, Munch, Studentersamfundet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Nå skal vi feire den moderne staten Norge. I 1814 fikk vi vår egen grunnlov, vårt storting, vår høyesterett og våre departementer. Som påpekt i en tidligere blogg: Universitetet var svært delaktig i det som skjedde i 1814. Det kongelige Frederiks universitet, som vi het da, var representert både på riksforsamlingen på Eidsvoll om våren og det overordentlige storting om høsten. Georg Sverdrup - professor i gresk og latin og vår første universitetsbibliotekar - var en av riksforsamlingens presidenter og en toneangivende skikkelse i selvstendighetspartiet - flertallskonstellasjonen som sikret Norge en av samtidens mest radikale og demokratiske grunnlover.

UiO har arrangementer gjennom hele jubileumsåret. Lørdagsforelesninger i Gamle festsal begynner 15.februar, og det vil bli utstillinger i Kulturhistorisk museum og Georg Sverdrups hus, en egen festival om verdier og lansering av Norgeshistorie på nett.

Den 3.-8.mars arrangerer vi vår egen grunnlovsuke. Det vil bli «grunnlovsfrokoster» med temaer som menneskerettigheter, det norske demokratiet og terror. Uken avsluttes 8.mars med et seminar om likestillingens samfunnsverdi. Vi markerer i 2014 også at det er 200 år siden Botanisk hage ble åpnet og Det medisinske fakultet ble etablert.

Mer om våre markeringer av grunnlovsjubileet kan du finne her.

I 2014 skal vi også vende blikket innover og se hvordan vi kan bidra til å gjøre grunnforskningen og utdanningen ved vår institusjon enda bedre. Den nye årsplanen er krystallklar: Utdanningskvalitet er prioritet nr. 1, på linje med målet om «en enklere arbeidsdag». En enklere arbeidsdag er ett av hovedmålene for prosjekt Internt Handlingsrom (IHR). IHR-prosjektet skal frigjøre både mer tid og flere ressurser til primæroppgavene - utdanning og forskning. Mye er oppnådd allerede.

For å få innspill til vår strategi skal universitetsledelsen besøke alle institutter og grunnenheter, sammen med dekanen for det aktuelle fakultet. Vi har allerede startet denne runden, og det har vært en svært så positiv opplevelse. Tilbakemeldingene fra instituttene er viktige for at vi kan gi de rette innspillene til den nye regjeringen. En langtidsplan for forskning er under utarbeidelse, og finansieringssystemet skal gjennomgås. Regjeringen ønsker innspill til begge prosesser. 

Jeg tror 2014 blir et år med mye debatt om forskning og høyere utdanning. Og jeg er optimistisk nok til å tro at 2014 blir året der ambisjonene for vår sektor blir hevet til et nytt og høyere nivå. For verdens mest ressurssterke land fortjener noen av verdens beste universiteter. Intet mindre.    

På vegne av universitetsledelsen ønsker jeg alle studenter og ansatte et godt og spennende nyttår!

Trenger utenlandske studenter

«Trenger utenlandske studenter». Dette var overskriften som desken i Dagens Næringsliv hadde satt på mitt debattinnlegg om studieavgift i går, 11. desember. Tittelen treffer bra. Vi trenger utenlandske studenter på campus for å sikre et mangfoldig og godt læringsmiljø og for å sørge for at problemstillinger kan ses og belyses fra så mange synsvinkler som mulig. Vi bør også se det som vårt ansvar å bidra til den globale kunnskapsallmenningen.  

Som kjent sa regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett at den vil se på mulighetene for å innføre studieavgift for studenter utenfor EØS.  Dette gikk et samlet Universitets- og høgskoleråd imot. Og nå synes det å være flertall på Stortinget for å bevare dagens ordning.

Dette er bra, for Norge bør og må være et annerledesland når det gjelder finansiering av studier for utenlandske studenter.   Vi ligger utenfor de store veikryssene i Europa og tilhører et lite språkområde.  Dessuten er det eksepsjonelt høye levekostnader i Norge.  Får vi studieavgift på toppen, vil dette sterkt redusere tilstrømningen av utenlandske studenter. Erfaringene fra Sverige – som innførte studieavgift i 2011 – tilsier dette. 

Da avgifter ble innført i Sverige i 2011 sank andelen internasjonale studenter utenfor EU/EØS og Sveits med 79 % (kvotestudenter ikke inkludert). Sist høst økte andelen betalende studenter med 19 %. Antallet europeiske studenter, som ikke betaler avgift, har økt med mer enn 50 %.  Det geografiske mangfoldet på svenske universitet og høgskoler blir mindre. Vi ser en «europeisering» av campus.

Studieavgift kan slå spesielt uheldig ut for studenter fra mindre betalingsdyktige land i Afrika og Asia. Internasjonaliseringen og Nord-Sør-samarbeidet vil bli satt tilbake dersom avgift innføres. 

Norge trenger de internasjonale studentene mer enn de trenger oss. Vi ønsker et så bredt rekrutteringsgrunnlag som mulig for våre utenlandske studenter, og vi ønsker å styrke samarbeidet med landene i det globale Sør. Da er ikke innføring av studieavgift veien å gå. Vi må heller bestrebe oss på å holde høy kvalitet på vår utdanning og forskning. Det er slik vi kan gjøre norske læresteder attraktive for de beste studentene fra utlandet. Og det er slik vi kan bidra til å bygge kompetanse og kunnskap både hjemme og ute.

Og hva med byråkratiet? Regjeringen ønsker mindre byråkrati. Det siste man da bør gjøre, er å ta beslutninger som vil kreve at norske læresteder må bygge opp nye apparater for å håndtere betaling og rekruttering.  Nei, la oss fortsette med å være et annerledesland. I hvert fall når det gjelder studiefinansiering.

Universitetet og grunnlovsjubileet

Vi går med stormskritt mot et nytt jubileum. Nå som dønningene fra universitetsjubileet har gitt seg, skal vi feire en tre år yngre institusjon – den moderne staten Norge. I 1814 fikk vi vår egen grunnlov, vårt storting, vår høyesterett og våre departementer. Vi gikk fra enevelde til konstitusjonelt monarki bygget på prinsipper om maktfordeling og folkerett. Store politiske omkalfatringer berørte hele samfunnet og dets verdigrunnlag.

Universitetet var svært delaktig i det som skjedde i 1814. Det kongelige Frederiks universitet, som vi het da, var representert både på riksforsamlingen på Eidsvoll om våren og det overordentlige storting om høsten. Begge professorer, Georg Sverdrup og Niels Treschow, deltok også på det såkalte stormannsmøtet på Eidsvoll i februar, møtet som ga prins Christian Frederik støtte til å ta rollen som Norges regent inntil valg var avholdt og en riksforsamling var samlet på Eidsvoll 10.april. Georg Sverdrup var dessuten en av de viktigste aktørene, skal vi tro Henrik Wergeland, til å overtale Christian Frederik om å innkalle til valg og la seg velge som norsk konge, i motsetning til å kreve tronen gjennom gammel dansk arverett.

Georg Sverdrup var professor i gresk og latin, og vår første universitetsbibliotekar. Han var en av riksforsamlingens presidenter og en toneangivende skikkelse i det såkalte selvstendighetspartiet, flertallskonstellasjonen som sikret Norge en av samtidens mest radikale og demokratiske grunnlover. Sverdrup var særlig viktig i arbeidet med å redigere grunnloven ved å slanke antall paragrafer i forhold til det fremlagte utkastet fra Christian Magnus Falsen. Han var ellers en god alliansepartner for Falsen, og de sikret at Norge skulle være et «fritt, selvstendig og udelelig rike» i henhold til grunnlovens tekst.

På høsten var universitetet representert med en annen profilert professor, Niels Treschow. Han var vår første professor i filosofi og blant de som ville ha en pragmatisk løsning med svenskene uten å skape for mye konflikt. Mange mente han lot seg lede for mye av svenskene, men han var en viktig mellommann og forhandler i en spent periode hvor krigen fortsatt var en trussel for et utarmet norsk samfunn.

Universitetet var ingen stor institusjon i 1814. En svensk observatør kommenterte: «Universitetet är i sin början, och behöver mycket understödjas för att kunna svara emot landets Behof.» I juni ble det avholdt examen artium for 21 studenter. Oppgaveteksten lød: Hvorved kan en ung Videnskabsmand i Kampen for Frihed og Selvstændighed gavne sit Fædreland? Nitten av de 21 nye artianerne møtte senere opp for å danne et eget studentkorps i krigen mot svenskene.

Koplingen mellom nasjon, stat og universitet ønsker vi også å markere i jubileumsåret 2014, men med noe mer distanse enn i 1814. Året vil feires på alle mulige måter i hele landet, og UiO har valgt å konsentrere sine markeringer om forskningsformidling og kritisk debatt på faglig grunnlag. Vi har arrangementer gjennom hele jubileumsåret. Lørdagsforelesninger i Gamle festsal begynner allerede 15.februar, og året vil ellers spekkes med utstillinger i Kulturhistorisk museum og Georg Sverdrups hus, med en egen festival om verdier og med lansering av Norgeshistorie på nett. Vi feirer også at det er 200 år siden botanisk hage ble åpnet og Det medisinske fakultet ble etablert.

Den 3.-8.mars arrangerer vi vår egen grunnlovsuke med et tettpakket program med dagsaktuelle og historiske temaer. Om morgenen arrangerer vi «grunnlovsfrokoster» med temaer som menneskerettigheter, det norske demokratiet, terror og annet. Den første dagen markeres med bekransning av vår egen eidsvollsmann Georg Sverdrup i foajeen i Georg Sverdrups eget hus. Deretter retter vi hver dag et historisk blikk på eidsvollsmennene med utgangspunkt i pågående biografiprosjekter, et internasjonalt blikk på konstitusjonelle strømninger og politisk utvikling fra den franske revolusjon til den arabiske våren. Den faglige delen avsluttes daglig med presentasjoner med opposisjonsinnlegg av aktuelle bøker fra universitetets egne. Uken avsluttes 8.mars med et viktig seminar om likestillingens samfunnsverdi.

Universitetet vil også være vertskap for en rekke konferanser og kongresser av både nasjonal og internasjonal karakter. Jeg vil trekke frem tre som alle arrangeres i juni. De norske historiedagene og ARENAs Det norske paradoks retter selvransakende blikk på landet vårt i nasjonalt og internasjonalt perspektiv og på faglig grunnlag. Et kritisk blikk er nødvendig ved enhver feiring, slik det også var da UiO feiret sine første 200 i 2011. Den tredje konferansen er den niende verdenskongressen om  "Constitutional Challenges: Global and Local".

Den 4.november 2014 vil vi lansere vår store gave til nasjonen: Norgeshistorie på nett. Dette nettstedet vil være en unik ressurs for oppdatert kunnskap om vår egen historie, skrevet av universitetets historikere og arkeologer i forskningsfronten. Gaven vil «lanseres» på samme dato som unionen ble knesatt med avstemming over tilpasset grunnlov (novembergrunnloven) og valg av Carl XIII som konge av Norge. Dette innledet 200 år med fredelig sameksistens i Norden. Vi håper gaven kan bidra til at det norske folk gis innsikt og grunnlag til å sikre fortsatt fredelig sameksistens.

Mer om våre markeringer av grunnlovsjubileet kan du finne her.

Velkommen til alle våre arrangementer i 2014, og godt nytt jubileumsår!

Takk til Bård Frydenlund for utmerkede innspill til denne bloggen.