Blogger

IT-camp for jenter 2014: Søk nå!

Norge trenger flere IT-utdannede

Den 5. og 6. mars åpnes dørene i Ole-Johan Dahls hus for et knippe jenter fra videregående skole som får delta på årets IT-camp. I fjor fikk 44 forventningsfulle jenter plass på IT-campen ved institutt for informatikk. Dette er et gratis tilbud for alle jenter i videregående skole som planlegger å fullføre med generell studiekompetanse, og man trenger ikke å kunne mye om IT fra før.

I løpet av to dager får jentene en smakebit på bredden i informatikkfaget gjennom foredrag, eksperimentering med roboter og lego, 3D-printing og personlige møter med lærere, studenter og tidligere studenter med jobberfaring fra ulike IT-miljø. Mange av jentene setter også stor pris på å treffe andre jenter med interesse og nysgjerrighet for realfag.

 

 

Tanken med IT-campen er å rekruttere flere jenter til å studere informatikk. Det er et stort behov for flere kvinner i IT-bransjen. Men det er vel så viktig for instituttet at jentene faktisk vet hva de kan søke på, noe som gir større sannsynlighet for at de havner i riktig fagmiljø og fullfører studiene sine.

Jentene er nå i mindretall på alle kurs og programmer ved institutt for informatikk. Blant de som starter opp, er jenteandelen bare 24-25 prosent, og frafallet er for høyt. Få jenter henger med helt til masterstudier. Instituttet er opptatt av å synliggjøre at informasjonsteknologi rommer mye mer enn programmering og systemutvikling. Bredden innenfor faget gir karriereveier innenfor medisin, helse, forskning, design, ledelse og mye annet.

Søknadsfristen er 26. februar, og vi oppfordrer særlig tredjeklassinger til å søke. Det er gratis å delta, og det er en unik og uforpliktende mulighet til å finne ut mer om våre studieprogrammer innen informatikk.

For dem som ikke blir plukket ut i år, kan hele skoleklasser avtale skolebesøk ved instituttet, besøke UiO på Åpen dag 13. mars eller ta kontakt med en av instituttets studieveiledere.

Bruk alle informasjonskanaler som finnes, også uformelle samtaler med venner, søsken, familie eller andre, når du skal velge utdanning. Søk om plass på IT-campen i dag, så er du bedre rustet til å ta et veloverveid valg den 15. april.

Samarbeidet vårt med skolen er viktig. For det er på tide å bryte ned grensene mellom skole og universitet. Disse grensene har vært for skarpe. Overgangen fra elev til student er ofte ganske så utfordrende. Det tar tid å lære seg hva et universitet er og hva det betyr å studere. Og det kan vise seg at valget av fag ikke var det riktige. Et tettere samspill mellom skole og universitet kan bidra til å redusere frafall, styrke motivasjonen og øke treffsikkerheten i valg av studium.

Tjuvstart på grunnlovsjubileet

I kveld var den offisielle åpningen av grunnlovsjubileet. Vi var mange mennesker som var samlet foran Eidsvollsbygningen. Alt skjedde utendørs – vi må styre vår nysgjerrighet om hva som er skjedd innendørs under restaureringen. Men jeg synes det var en verdig start på jubileet. Ikke minst likte jeg at barn og ungdom var en så viktig del av programmet. Jubileet må jo bli fremtidsrettet. Og det må være inkluderende. Jeg regner med at vi etter hvert får en mer seriøs og kritisk analyse av grunnlovens jødeparagraf enn den vi fikk på Eidsvoll i dag.                                                                                                                                                                                                                 

 

Den offisielle åpningen var i dag – men Universitetet i Oslo åpnet sin jubileumsmarkering i går. Da arrangerte vi den første i rekken av jubileumsforelesninger i Gamle festsal. Vi tjuvstartet, men forventer ingen diskvalifikasjon. For det må jo være i alles interesse at Universitetet i Oslo bidrar til en forskningsbasert analyse av hva grunnloven og 1814 har betydd for utviklingen av det norske samfunn. Forelesningsrekken vil strekke seg gjennom hele året. Siste forelesning kommer i desember.

Forelesningene er åpne for alle.  

Hjertelig takk til Knut Heidar som er faglig ansvarlig for forelesningsrekken. Takk også til Knut Kjelstadli og Eivind Smith som stod for forelesningene i går. Ett av målene for jubileumsåret er å gjøre Grunnloven levende. Det er all grunn til å tro at forelesningsrekken vil bidra til dette.

Som påpekt i en tidligere blogg: Universitetet var svært delaktig i det som skjedde i 1814. Det kongelige Frederiks universitet, som vi het da, var representert både på riksforsamlingen på Eidsvoll om våren og det overordentlige storting om høsten. Georg Sverdrup - professor i gresk og latin og vår første universitetsbibliotekar - var en av riksforsamlingens presidenter og en toneangivende skikkelse i selvstendighetspartiet - flertallskonstellasjonen som sikret Norge en av samtidens mest radikale og demokratiske grunnlover. Under stormannsmøtet på Eidsvoll den 16. februar for nøyaktig 200 år siden hadde Georg Sverdrup en samtale med Christian Frederik – en samtale som bidro til avskaffelse av eneveldet.  

UiO har arrangementer gjennom hele jubileumsåret. Mer om våre markeringer av grunnlovsjubileet kan du finne her.

Her vil jeg minne om at vi 3.-8.mars arrangerer vår egen grunnlovsuke. Det vil bli «grunnlovsfrokoster» med temaer som menneskerettigheter, det norske demokratiet og terror. Uken avsluttes 8.mars med et seminar om likestillingens samfunnsverdi.

Universitetet vil også være vertskap for en rekke konferanser og kongresser av både nasjonal og internasjonal karakter. Jeg vil trekke frem tre som alle arrangeres i juni. De norske historiedagene og ARENAs Det norske paradoks retter selvransakende blikk på landet vårt i nasjonalt og internasjonalt perspektiv og på faglig grunnlag. Et kritisk blikk er nødvendig ved enhver feiring, slik det også var da UiO feiret sine første 200 i 2011. Den tredje konferansen er den niende verdenskongressen om  "Constitutional Challenges: Global and Local".

Universitetet i Oslo har store ambisjoner for sitt bidrag til jubileumsmarkeringen. Vi ønsker velkommen til våre arrangementer.  

Global helserapport lanseres

I morgen braker det løs. Etter to års ganske intenst arbeid og møter i tre verdensdeler lanserer vi rapporten fra vår Lancet-UiO-kommisjon om global helse. Dette skjer i Gamle Festsal kl 12 i morgen – altså på tirsdag 11. februar. Lanseringen streames på kommisjonens sider. Rapporten kommer ut som eget hefte i The Lancet og har fått tittelen The Political Origins of Health Inequity: Prospects for change.

                                                                                                                           Rapporten handler om politikkområdene utenfor det globale helsesystemet – om hvordan beslutninger som tas i disse politikkområdene påvirker helsen.  Om hvordan spekulering i matvarepriser og markedsføring av usunn mat bidrar til sult og feilernæring, overvekt og diabetes. Om hvordan krisepakker sys sammen og handelsavtaler inngås uten at det tas hensyn til konsekvenser for helse. Om hvordan mektige transnasjonale selskaper kan innskrenke nasjonalstatenes muligheter til å forebygge sykdom. Helse kommer altfor ofte i skyggen av økonomiske mål.

Så kan man si at dette er velkjent og at det er slik det alltid vil være i en verden som søker etter økonomisk vekst. Kommisjonen er av en annen oppfatning og hevder at helseulikheter er uakseptable dersom de kan unngås eller reduseres
gjennom politiske tiltak. Politikere kan velge å legge helse inn i bunnlinjen når handelsavtaler inngås og når politikk utformes, når krisepakker sys sammen og når reguleringsmekanismer diskuteres. For det er helse i alle politikkområder.

Selveste Adam Smith påpekte farene ved ensidig dyrking av markedskreftene. Kalle Moene skriver: “I wish to demonstrate how Smith considered unequal power, unequal opportunities, and unequal pay to be closely related, and how these disparities have devastating effects on the utilization of human
resources and on economic development. Smith's commitment to progress
through equity, I claim, is the real moral sentiment of Wealth of Nations.” (''The Moral Sentiments of Wealth of Nations'', the Adam Smith Review, vol 6, 2011)

De store helseulikhetene vi ser i verden i dag, drives og videreføres av politiske faktorer som kommer i tillegg til de forskjellene som skyldes biomedisinske faktorer og biologisk variasjon. Det er disse politiske determinantene for helse som vil bli debattert ved lanseringen i morgen. Det er disse politiske determinantene vi må angripe for at en større del av verdens befolkning skal kunne ta del i den enorme utviklingen som har skjedd innen forebygging og behandling i løpet av den siste generasjon.                                                                                                                                                                                Les også gjerne min artikkel i World Health Summit: "Global Governance for Health" og kronikk i Aftenposten tirsdag 11. februar.

NOKUTs studiebarometer er lansert

Mandag lanserte NOKUT studiebarometeret.no.  Denne tjenesten er basert på en ny nasjonal undersøkelse av studentenes tilfredshet, gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Vi er glad for at NOKUT har utviklet denne tjenesten, som kan bli viktig både for studenter og studiesteder.

For oss er kunnskap om studentenes tilfredshet et nødvendig bidrag til arbeidet med studiekvalitet.

UiO har ambisjoner om å være et ledende internasjonalt universitet. Det innebærer at vi må stille høye faglige krav til våre studenter, og studentene må stille høye krav til oss. Vi gleder oss over at våre studenter jevnt over er meget godt fornøyd med studiene, finner dem faglig utfordrende og har ambisjoner om gode resultater på egne vegne. Samtidig gir studentene oss tilbakemeldinger det er viktig å lytte til når vi skal jobbe videre med faglig oppfølging og nyskapende undervisnings- og vurderingsformer.  Undersøkelsen forteller oss at vi må legge enda mer vekt på oppfølgingen av den enkelte student.

I disse dager søker mange ungdommer etter informasjon om studietilbud og studiesteder. Årets frist for å søke opptak til høyere utdanning nærmer seg.

En av målsettingene for studiebarometeret.no er at utdanningssøkere bedre skal kunne sammenlikne studiekvalitet på tvers av utdanningsinstitusjoner. Jeg vil tro at portalen kan være et viktig supplement for mange fremtidige søkere som søker informasjon om studier. Det er imidlertid viktig å vite at kun 40 % av norske studietilbud er inkludert i portalen.  Mange små og spesialiserte fag er ikke med fordi antallet respondenter er for lavt.

Vi vet at studenter som har satt seg godt inn i informasjon om studieprogrammet før de begynner, vil ha en bedre studieopplevelse, og større sannsynlighet for å fullføre. Jeg vil oppfordre alle utdanningssøkere til å bruke de informasjonskanalene som finnes. Bruk nettsidene våre aktivt for å lære om våre studieprogrammer, snakk med UiOs studentmedarbeidere på utdanningsmesser og skolebesøk rundt om i landet, besøk UiO på Åpen dag 13. mars, søk råd hos studieveiledere.

Jeg ønsker alle et godt studievalg!

Forelesninger på podcast - ett år etter

I 2012 tok Det juridiske fakultet et viktig initiativ: Det skulle bli enkelt for fakultetets undervisere å få podcastet forelesningene sine. Antall opptak økte, og i vår regner fakultetet med å foreta hele 120 forelesningsopptak. Denne utviklingen gleder meg. Det er inspirerende å se at UiO-enheter arbeider med nye læringsformer, og at vitenskapelig ansatte med en hektisk hverdag ønsker å utvikle undervisningspraksisen sin.

For ett år siden (31/1) skrev jeg i bloggen min at podcasting av forelesninger må bli en viktig del av UiOs virksomhet, og jeg så for meg at vi kunne komme et godt stykke videre med dette innen året var omme. Med fasiten i hånd kan jeg si at det har vi. Her er noen flere eksempler fra enheter som har tatt grep:

Humanistisk fakultet utlyser i disse dager en podcastkonkurranse for underviserne ved fakultetet. Vinneren mottar 30000 kroner som vil øremerkes tiltak som kommer undervisningen til gode.

Institutt for biovitenskap startet med prøveopptak av grunnemnet i biologi forrige semester. Neste semester skal det podcastes for fullt. Instituttets forelesningsopptak legges ut både på emnesidene og på Youtube.

Kjemisk Institutt har siden 2012 eksperimentert med forskjellige varianter av podcast og hvordan disse kan supplere den ordinære undervisningen. Instituttet melder om gode tilbakemeldinger fra studentene. Mange benytter podcastene til repetisjon av forelesningene.

                                                                                                                                                                                                                                                                            Jeg håper og tror disse nye initiativene vil etablere seg som en fast del av undervisningstilbudet til studentene. For podcast fungerer. Teologisk fakultet var tidlig ute og har i flere år podcastet forelesninger , og Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk har gjennom flere semestre podcastet Exphil-forelesningene med et høyt antall seere. De kan melde at podcastsidene til emnet hadde over 10000 klikk forrige semester! Dette gir ringvirkninger, og dette semesteret gjøres det forelesningsopptak av hele 14 emner på instituttet. 

Da jeg skrev bloggposten for et år siden hadde USIT nettopp startet en tjeneste for opptak av forelesninger. Tjenesten gjør det svært enkelt for undervisere å podcaste forelesningene sine. USIT melder om flittig bruk, men at de har kapasitet for flere. I løpet av våren lanserer dessuten USIT et mediearkiv som vil gjøre det enklere å lagre og tilgjengeliggjøre video for alle plattformer.

Jeg oppfordrer flere til å prøve ut opptak og podcast av forelesninger. Det bidrar til mer fleksibel undervisning og det gir muligheter for repetisjon. Dessuten er det helt i tråd med våre studenters ønske og Studentparlamentets soleklare oppfordring.

Podcast er et nyttig læremiddel for studentene. Podcast har kommet for å bli. Start med podcasting her.

 

 

Jubileumsstart i Botanisk hage

Tre tusen mennesker i Botanisk hage en kald januardag? Ja, det var fasiten etter åpningen av Naturhistorisk museums 200-årsjubileum på lørdag. Barn og voksne møtte opp for å se på isskulpturer og utforske islabyrinten – laget av 70 tonn Tynset-is. Det varmet å se så mange mennesker.

Jubileumsstarten viser det spesielle og gode forholdet som Oslos befolkning har til hagen og museet på Tøyen.

Naturhistorisk museum, som Botanisk hage er en viktig del av, ble altså grunnlagt i 1814, samme år som grunnloven kom til. Hagen og Naturhistorisk museum ble prioritert da det nye universitetet skulle bygges. I hagen skulle dyrkes vakre planter fra fjerne strøk, og her skulle man få kunnskap og inspirasjon om hagebruk og jordbruk.

Men bak etableringen lå det sikkert enda større visjoner. Et universitet må åpne seg mot samfunnet, og det må nå alle generasjoner. Det må vekke nysgjerrigheten. Det må vise oss hvor vi kommer fra og den verdenen vi er en del av. Gjennom botanisk hager og museer skal universitetene få oss til å reflektere over de store sammenhengene. Kunnskap var viktig for å gjøre grunnloven livskraftig.

Det samme kan vi si i dag, i det året vi feirer vår grunnlov og vårt demokrati.

Bare for noen få dager siden skrev jeg en blogg om universitetets tilblivelse. Jeg pekte på Nicolai Wergelands skrift Mnemosyne som ga oss oppskriften på et «fullstændigt universitet». Mnemosyne var mor til de ni muser – gudinnene for kunst og vitenskap. Museene har fått sitt navn fordi de skal være templer for musene. Uten slike templer, intet fullstændigt universitet.

Vi rører derfor ved noe grunnleggende ved vårt universitet når vi i disse dager og i museets jubileumsår skal utvikle Tøyenområdet videre. Det er politisk vilje for å løfte Tøyen til et arnested for naturvitenskapene – for formidling, forskning, utdanning og for rekruttering av kandidater til de fagene som dessverre altfor ofte velges bort av norsk ungdom. Vi snakker om veksthus, vitensenter og helt påkrevet restaurering av museumsbygningene. Og vi snakker om å bygge broer mellom museum og skoler. Vi håper at elevene på Tøyen skole skal bli ekstra interessert i miljø- og naturfag. Og like nedenfor hage og museum åpner i høst Hersleb videregående skole, hvor fag som biologi og geofag skal være særlig viktige. Jeg ser for meg at Naturhistorisk museum skal bli akse for et stadig sterkere faglig samarbeid mellom skole og universitet.

   

Tilbake til nysgjerrigheten. Ved jubileumsstarten på lørdag snakket jeg med flere av de sjetteklassingene på Tøyen skole som hadde vært med på å lage isskulpturene. Jeg spurte en av disse elevene om hva den forestilte, den isskulpturen hun selv hadde laget. «Det er bare fantasi», sa hun.

Fantasi er ikke «bare», det er flott, og det er akkurat dette isskulpturer, labyrint og museet i stort skal stimulere til. Jeg er sikker på at Naturhistorisk museums nye styreleder, Kristin Halvorsen, tenkte det samme der hun sto i lyset av isskulpturene.

Forskerkursportal opprettet

I forrige blogg skrev jeg om samarbeid for å sikre og forbedre arbeidsmiljøet ved norske universiteter og høgskoler. Nå er jeg gjort oppmerksom på et annet vellykket eksempel på nasjonalt samarbeid: Etablering av forskerkursportal.

Også dette prosjektet er finansiert gjennom SAK-ordningen (Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon). Prosjektet har tittelen "Nasjonal samordning av doktorgradskurs i samfunnsvitenskapelige fag" og fikk et tilskudd på 1 million NOK fra Kunnskapsdepartementet via Universitets og Høgskolerådet (UHR). Prosjektet ble initiert av Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag og ble drevet av Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO. Prosjektets mandat var:

1. Kartlegge eksisterende programstruktur og kurstilbud i samarbeid med fagrådene
2. Etablere felles plattform for kunngjøringer
3. Komme med forslag til tiltak for nasjonal koordinering
4. Utvikle en infrastruktur i form av koordinerings- og oppfølgingsrutiner

Kartleggingen viste at alle samfunnsvitenskapelige fakultetene i Norge var positive til en bedre koordinering i form av informasjon om kurstilbud for ph.d.-kandidater gjennom en nasjonal forskerkursportal.

Portalen ble åpnet våren 2012. Alle samarbeidende institusjoner har administrative kontaktpersoner med ansvar for innlegging av aktuelle ph.d.-kurs. I tillegg til partnerinstitusjonene annonserer flere andre institusjoner sine ph.d.-kurs gjennom portalen. Her er portalen "PhD Courses in the Social Sciences - Norwegian website for PhD courses in social science subjects at Norwegian universities".

Formålet med portalen er å gi en samlet oversikt over doktorgradskurs innenfor de samfunnsvitenskapelige disiplinene ved norske universiteter. Kandidater som benytter portalen kan søke etter relevante ph.d.-kurs ut fra kursdato, tema eller institusjon. .

Følgende krav stilles til kurs som skal publiseres i portalen: Kurset må være åpent for andre doktorgradskandidater enn institusjonens egne, kurset må ha eksamens-/dokumentasjonskrav, og kurset må være konsentrert i tid.

Forskerkursportalen er et godt eksempel på samarbeid mellom norske universiteter. Og et godt eksempel på at man kan få mye ut av relativt beskjedne midler dersom forutsetningene og motivasjonen for samarbeid er på plass.

Arbeidsmiljø for kreativitet

Samarbeidet mellom norske universiteter og høyskoler blir stadig mer omfattende og intimt. Og noen ganger kan mye skje for små midler. Nå har vi fått et nytt verktøy for å sikre og utvikle godt arbeidsmiljø.   

Verktøyet har fått navnet ARK (Arbeidsmiljø- og Klimaundersøkelser), og er gjort tilgengelig for alle virksomhetene i sektoren.

Gjennom Universitets- og Høgskolerådet (UHR) fikk universitetene 1.5 millioner kroner. Dette var den spiren som trengtes for at de fire største universitetene kunne gå sammen om å utvikle et verktøy for kartlegging og utvikling av arbeidsmiljø. Verktøyet er spesielt tilpasset UH-sektoren. Forskere og administrativt ansatte har jobbet tett sammen og har levert et verktøy med et teoretisk og forskningsmessig utgangspunkt for beste praksis i arbeidsmiljøutviklingen.

ARK har som mål å bygge gode arbeidsmiljø som leverer fremragende forskning og utdanning. ARK er tatt i bruk ved flere institusjoner i sektoren. Det har vært viktige diskusjoner om hvordan en kan dyrke fremmende og redusere hemmende arbeidsmiljøfaktorer. I løpet av 2014 vil en betydelig andel av sektorens institusjoner ha tatt ARK i bruk. 

ARK er et godt eksempel på at SAK midler – om enn beskjedne - kan være viktige såkornmidler:

- virksomhetene i sektoren har fått et felles verktøy som kan danne en felles referanseramme med et felles begrepsapparat. Ved å bruke ARK kan vi sammenligne oss med hverandre, internt i U&H-sektoren.

- I ARK legges det opp til at interne krefter skal få opplæring i bruk av verktøyet og at disse personene skal kunne møtes på tvers av institusjonene og dele erfaringer. Dette vil bygge kompetanse som forblir i virksomhetene på en helt annen måte enn om vi hadde brukt eksterne konsulenter.

- Gjennom ARK er det lagt opp til at forskere skal følge prosesser der ARK brukes. Dette vil bidra til at en får fram ny kunnskap om problemstillinger som er aktuelle for oss, og at verktøyet hele tiden utvikles og tilpasses våre behov. Forskere fra flere universiteter og høgskoler har meldt sin interesse, og flere artikler er under produksjon.

Et godt arbeids- og læringsmiljø er avgjørende for å utløse den kreativiteten som er selve urkraften i et ambisiøst universitet. Nå har vi et nytt verktøy som kan bidra.

Universitetet + Osloskolen = sant

Klart for junioruniversiteter, proklamerer Dagens Næringsliv med store bokstaver i dag.  Jeg ville kanskje ha valgt en annen og mer treffende overskrift. Men vi er glad for at det skapes oppmerksomhet rundt den samarbeidsavtalen som tidligere denne uken ble inngått mellom UiO og Utdanningsetaten i Oslo kommune.  Det er denne avtalen DNs oppslag henviser til.

Avtalen om skolefaglig samarbeid er viktig. For det er på tide å bryte ned grensene mellom skole og universitet. Disse grensene har vært for skarpe. Overgangen fra elev til student er ofte ganske så utfordrende. Det tar tid å lære seg hva et universitet er og hva det betyr å studere. Og det kan vise seg at valget av fag ikke var det riktige. Et tettere samspill mellom skole og universitet kan bidra til å redusere frafall, styrke motivasjonen og øke treffsikkerheten i valg av studium.

Avtalen innebærer at UiO skal være sterkt involvert i utviklingen av to nye skoler: Hersleb videregående og Blindern 8.-13. trinn. Selv om de lærerne vi utdanner er vårt viktigste bidrag til skolen, ser vi at vårt engasjement i skolen må være mye bredere enn som så. En arbeidsgruppe med fagpersoner fra UiO og Osloskolen er i gang for å finne områder for godt faglig samarbeid.  Et viktig mål for samarbeidet er å styrke rekrutteringen til fag som det nå er stort behov for i arbeidslivet – slik som teknologi- og realfag.

På Tøyen vokser den nye Hersleb videregående skole fram, en skole som skal satse på biologi og geofag i tett samarbeid med Naturhistorisk museum og fagmiljøene på Mat-Nat. Dette blir et moderne og attraktivt skolebygg. Siden skolen fortsatt er under konstruksjon, ble signering og Åpen Dag ved skolen arrangert på Tøyen Hovedgård.

Jeg venter meg mye av avtalen med Osloskolen. Kanskje kan vi finne selve oppskriften for hvordan man gjennom faglig samarbeid kan styrke utdanningskvaliteten både i skole og universitet.

Her finner dere ytterligere informasjon om avtalen.

http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/article270769-62569.html

Se helhetsbildet, NHO

En for snever vinkling vil på sikt kunne ramme det næringslivet som NHO representerer.

Forrige uke var preget av debatter om utdanning langs hele linjen fra barnehager til høyskoler og universitet. Takk til NHO som satte det hele i gang ved å rette sin årskonferanse mot «Læringslivet». NHO klarte nok en gang å bringe en viktig sak ettertrykkelig inn i den offentlige samtalen. Vel blåst, NHO!

   

Er det noe som virkelig står igjen etter årskonferansen, så må det være betydningen av å starte tidlig. Tidlig innsats er viktig for å sikre at barn utvikler grunnleggende ferdigheter. De som blir hengende etter som barn, vil bli hengende enda mer etter senere i livet. Forskjeller forstørres med alder. Flere av foredragene på NHO-konferansen refererte til forskning som støtter denne oppfatningen.  Det som skjer i barnehagene er viktigere enn man skulle tro.

I den andre enden av «Læringslivet» fikk vi høre om hvor viktig det er med læring på arbeidsplassen.

Men hva så med den delen av læringslivet som finner sted ved våre universiteter og høyskoler?  NHO har mange meninger om høyere utdanning og nøler ikke med å fronte dem. Før jul lanserte de et forslag om en ny finansieringsmodell for universitetene – en modell som skulle gi mer av den forskningen som næringslivet har behov for. Og i forbindelse med årskonferansen får vi høre at det er et misforhold mellom de utdanningsløpene universiteter og høyskoler leverer, og det som er næringslivets behov.

Det er i denne diskusjonen alle ville ha tjent på at NHO så helhetsbildet. At NHO tok i betraktning universitetenes og høyskolenes samlede samfunnsoppdrag. En diskusjon tar av i feil retning dersom den baseres på at høyere utdanning kun skal dekke næringslivets kortsiktige behov for arbeidskraft. Nei, NHO: Her gjelder det å se videre enn som så. En for snever vinkling vil på sikt kunne ramme det næringslivet som NHO representerer.

Selvsagt er vi enige om at det er et underskudd på utdannede teknologer, ingeniører, naturvitere og lærere. Og at det er for få som søker utdanning i enkelte språkfag, slik som tysk.  Universiteter og høyskoler er på banen for å styrke rekrutteringen til disse fagene. Gjennom et godt samarbeid med myndighetene, skolene og arbeidsliv – ja, også med NHO – er jeg viss på at denne ubalansen vil bli rettet opp. Særlig dersom ungdommen velger utdanningsløp både med hode og hjerte. 

Nøkkelordet i debatten er ordet «behov».  Universitetene skal ikke bare rettes inn mot  dagens behov. Universitetene skal tenke utover dagens behov. Dette er faktisk en av de viktigste oppgavene for et universitet. De gjennombruddene som skaper nytt næringsliv, kommer ikke på bestilling. De kommer som en direkte følge av den akademiske friheten og den kreativiteten som et universitet skal nære og forsvare. 

Det er denne dualismen som på et universitet skal inspirere og motivere.  Vi skal være lydhøre overfor dagens behov – men vi skal også heve oss over disse og tenke nytt – helt nytt.

Ordet behov kan også lett og feilaktig reduseres til et behov for bransjespesifikk kunnskap. Våre arbeidsgiverundersøkelser viser at det er ikke slik kunnskap næringslivet først og fremst etterspør fra våre kandidater. Det som verdsettes og etterspørres, er våre kandidaters evne til å arbeide selvstendig, å tenke kritisk på tvers av fagfelt, å mestre kompleksitet, å erverve og anvende ny kunnskap, å formidle og kommunisere.  Ja, vi kommer tilbake til de grunnleggende ferdighetene som står sentralt i hele utdanningsløpet. For er det ikke disse ferdighetene som er selve forutsetningen for at norske arbeidstakere lærer så mye som de gjør på sin arbeidsplass?

Verden utvikler seg så raskt at den faktakunnskapen som våre kandidater tar med seg, fort blir utdatert.  Det våre kandidater må ha, er solid disiplinforståelse og evne til raskt å ta ny kunnskap i bruk.

Og, kjære NHO, slutt med å snakke ned humaniora og samfunnsfag. Disse fagene utgjør en viktig del av samfunnets – og næringslivets – sikkerhetsnett. Disse fagene utdanner lærere og de som skal bekle viktige stillinger i lokal og sentral forvaltning. Den kulturelle og språklige forståelsen på tvers av landegrensene har en egenverdi, men er også helt avgjørende for å holde det europeiske og globale markedet sammen – det markedet vårt eget næringsliv er helt avhengig av.  Når vi skal inngå nye avtaler med norske bedrifter ser vi at disse i økende grad etterspør kompetanse fra samfunnsvitenskapene og humaniora. Et samfunn som kun tenker profitt, har intet sikkerhetsnett tilbake. 

I debatten med NHOs arbeidslivsdirektør Svein Oppegård i P2 (fra 17:05) sist fredag kom jeg til å tenke på den diskusjonen som fant sted for over 200 år siden – i forkant av etableringen av Norges første universitet. Mange ville at den nye institusjonen skulle være tett koblet til det praktiske og til datidens næringsliv – skog og bergverk. Men inspirert av Nicolai Wergelands skrift Mnemosyne fikk vi et «fullstændigt universitet». En institusjon med begrenset fagfelt kunne ikke godtas. Gjemt i selve tittelen på Wergelands skrift ligger det som fremdeles anerkjennes som et universitets samfunnsoppdrag. For Mnemosyne var jo de ni musers mor. Intet mindre.