Rektors blogg:

Helt på tampen av internasjonaliseringsåret befinner jeg meg i Delhi, hvor Norges ambassade, Senter for internasjonalisering av utdanning (SiU) og Kunnskapsdepartementet er vertskap for et møte med indiske myndigheter og institusjonsledere for å diskutere hvordan vårt bilaterale forsknings- og utdanningssamarbeid best kan utvikles i årene som kommer.

Indias raske økonomiske vekst og økte internasjonale betydning ligger til grunn for at mange land prioriterer India i sitt internasjonale arbeid. I UiOs Handlingsplan for internasjonalisering 2012-2014 er India ett av seks prioriterte land. UiOs Strategiske Plan 2020 framhever betydningen av forskning på de store globale utfordringene – en prioritering som deles av ledende indiske utdanningsinstitusjoner.

UiOs samarbeid med India er pr. i dag relativt begrenset og mobiliteten er lav. Tallene er spesielt lave for studenter som drar til India på delstudier. Men det er et potensial for økt utveksling. Det er interessant å merke seg at blant UiOs PhD-kandidater med utenlandsk statsborgerskap i 2012, er inderne den tredje største gruppen. Tilfanget av PhD-studenter kan legge et godt grunnlag for fremtidige kontakter og samarbeid.

UiOs sentre og tverrfakultære satsninger er svært aktuelle for videreutviklingen av samarbeidet med India, og flere er allerede i gang med prosjekter og prosjektsøknader med indiske partnere. Jeg oppfordrer alle UiOs miljøer til å dra nytte av eksisterende finansieringsmekanismer for samarbeid med India, slik som NORHED og Forskningsrådets programmer INDNOR, JOINTINDNOR og Yggdrasil. Kunnskapsdepartementet signaliserte på møtet i dag at nye finansieringsmekanismer er på trappene. Vi bør også benytte vårt medlemskap i Nordic Centre in India til å få et bedre fotfeste i en av verdens raskest voksende økonomier – og et av verdens mest spennende land.

I helgen arrangerte Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Det juridiske fakultet et internasjonalt symposium om dødsstraff. Åpningen av symposiet den 8. desember falt sammen med 180-årsdagen for Bjørnstjerne Bjørnsons fødsel.

Vår nobelprisvinner i litteratur engasjerte seg sterkt mot dødsstraff både i skrift og tale. Kanskje bidro det til Bjørnsons engasjement at han som ung gutt måtte overvære en henrettelse i hjembygda. Har vi kommet så mye lenger siden den gang? Også i dag skjer det offentlige henrettelser der barn er til stede, slik det ble dokumentert på symposiet i innlegg om situasjonen i Iran.

Mange stater har avskaffet dødsstraff. Men ifølge Amnesty International er det fremdeles 58 stater som har beholdt denne formen for straff og som har utført henrettelser i løpet av de siste ti årene. Via forskning, formidling og debatt kan universitetene spille en viktig rolle i kampen mot dødsstraff. Internasjonale møter er også viktige, slik som helgens symposium som Lill Scherdin og Institutt for kriminologi og rettssosiologi har tatt initiativet til. I min tale ved åpningen av symposiet understreket jeg at dødsstraff er i direkte motstrid til de verdiene vi bekjenner oss til som forskere og akademikere.

Menneskerettigheter sto også sentralt ved to arrangementer tidligere I forrige uke.

Den 6. desember ble den iranske studentdagen markert flere steder i Norge, også her ved UiO. Markeringen var i solidaritet med den iranske studentbevegelsen for menneskerettigheter og demokrati og med alle de studentene som blir forfulgt, mister studieretten eller kastes i fengsel på grunn av politiske meninger, ytringer eller tro. En av studentene som er dømt til 9 års fengsel i Iran er studentlederen Majid Tavakoli som ble arrestert da han holdt tale på studentdagen for fire år siden. Majid Tavakoli ble tildelt studentenes fredspris for 2013, en pris som deles ut annet hvert år i Trondheim til studenter som fremmer menneskerettigheter med fredelige midler. Årets markering var en hyllest til studenter som Majid.

Den 7. desember åpnet jubileumskonferansen til Norsk Senter for Menneskerettigheter (SMR). Denne konferansen hadde tittelen “GROUP AUTONOMY AND ITS CRITICS – HUMAN RIGHTS PERSPECTIVES”. Nok en gang kan vi gratulere SMR med at de ved sitt 25-årsjubileum står fram som et viktig forskningssenter med en tydelig internasjonal profil.

-------------------------

Åpningstale på symposiet (engelsk)

Et sentralt mål for Internt handlingsrom (IHR) er å styrke forskning og undervisning. Dette skal dels gjøres gjennom å overføre økonomiske ressurser til primærvirksomheten, dels ved å lage bedre støttetjenester rundt forskningen og undervisningen. Gladsaken i denne bloggen er at støttetjenestene rundt eksternt finansierte prosjekter er i ferd med å bli mye bedre.

Den økonomiske håndteringen av eksternt finansierte prosjekter har vært utsatt for mye kritikk. Det har vært vanskelig for prosjektlederne å få oversikt over økonomien i prosjektene, det har vært behov for å føre skyggeregnskap, og manglende oversikt har ført til forsiktighet og underforbruk i flere prosjekter.

Alt i alt har problemene ført til at en del forskere har kviet seg for å ta på seg rollen som prosjektleder for store prosjekter.

Dette er veldig uheldig ved en institusjon som baserer sin drift på betydelige eksterne inntekter og som har som ambisjon å øke disse.

IHR har kartlagt dagens arbeidsprosesser med barrierer og flaskehalser gjennom intervjuer med prosjektledere og administrative medarbeidere fra alle fakulteter. I tillegg har Økonomi- og planavdelingen (ØPA) redegjort for den gjeldende økonomimodellen og involverte systemer og rapporter.

Kartleggingen har dokumentert mangel på både pålitelige, økonomiske data og rapporteringer i prosjektperioden og avslutningsfasen. I tillegg opplever mange at det er vanskelig å følge bevilgninger og forbruk som går over flere år.

Å få på plass et overordnet styringsverktøy for forskningsprosjekter vil ta noe tid. Dette betyr imidlertid ikke at forskerne skal måtte leve med dårlig økonomistyring av prosjektene mens vi venter på en heldekkende løsning. I høst piloteres det løsninger på MN, Med og SV. Løsningene tar utgangspunkt i dagens systemer og det lages plattformer som vil gi forskerne enklere, mer oversiktlige og ikke minst mer pålitelige økonomirapporter. Dersom piloten er vellykket vil hele UiO kunne ta i bruk disse forbedrede rapportene i løpet av 2013. Dette prosjektet viser med all tydelighet hvordan IHR-prosjektet kommer forskningen og de vitenskapelig ansatte til gode.

Av Ragnhild Hennum og Ole Petter Ottersen

I morgen samles SAB – Strategic Advisory Board – for første gang. Jeg har allerede skrevet om dette internasjonale, strategiske rådet som skal se UiO med friske øyne. Jeg er glad for at SAB nå er på plass, og jeg kan ikke tenke meg en mer passende måte å avslutte UiOs internasjonaliseringsår på. Nå får vi en faglig vurdering av hvor vi står på den internasjonale arenaen – et korrektiv til det bildet som skapes av endimensjonale universitetsrangeringer og internasjonale konsulentbyråer.

Jeg håper at deres som følger min blogg har merket en internasjonal vind over campus i 2012. Gjennom arrangementer og nye initiativer har vi forsøkt å få fram hva god internasjonalisering betyr for den enkelte student og ansatt, for vår institusjon og for vår nasjon. Forelesningsrekken Global Citizens (som vil bli ført videre neste år) er en nyskapning som skal minne oss alle om at vi ikke bare skal utdanne for et globalt arbeidsmarked, men at vi har et ansvar som går utover vårt lands grenser. Professor Hans Rosling fikk æren av å sparke denne forelesningsrekken i gang, og køen for å høre ham snakke strakte seg – bokstavelig talt – tvers over campus. Dette var et syn som gleder mitt hjerte, selv om jeg føler med alle som ikke fikk plass. Det er godt å registrere at både studenter og ansatte viser et stort engasjement i de store globale utfordringene innenfor så forskjellige områder som klima, helse, ressursfordeling og kulturell kompleksitet.

To av målene med internasjonaliseringsåret har vært å profilere UiO utenfor Norges grenser og å etablere «hubs» i utlandet. I september besøkte jeg Berkeley i anledning åpningen av Peder Sather Centre. Senteret skal være et brohode for forskning og utdanning, og er et samarbeid mellom University of California Berkeley, åtte norske universiteter og Norges Forskningsråd. Vi har også invitert utenlandske studenter og ansatte til vår egen campus, slik vi gjorde da vi arrangerte Unica-konferansen i oktober.

Oktober var også måneden for UiO-festivalen, som selvfølgelig hadde internasjonalisering som overordnet tema. Temaer så forskjellige som finanskrise, det amerikanske presidentvalget, grenseoverskridende kriminalitet og programmering med «smarte baller» trakk fulle hus. Det gjorde også mat fra Mela-festivalen, konsert med Donkeyboy og barneuniversitet. Neste festival kommer til våren. Temaet blir innovasjon, i tråd med hovedsatsingen vår for 2013.

2012 nærmer seg slutten, og med det vårt Internasjonaliseringsår. Men arbeidet for å løfte UiO opp som et internasjonalt forskningsuniversitet fortsetter. 2012 har vært starten på en offensiv for en styrket internasjonalisering. Det er mange grunner til at Norge bør bli «verdensmestre i internasjonalisering». Det er nok å nevne at 99% av kunnskapsproduksjonen skjer utenfor vårt lands grenser. Disse 99% må vi få tak i. Gjennom effektiv internasjonalisering.

Universitetet i Oslo har i mange år arbeidet med et bredt sett av virkemidler for å få flere kvinner i vitenskapelige stillinger. Over lang tid har vi sett at vi har en underrepresentasjon av kvinnelige professorer. Selv om det å kvalifisere seg som professor ikke skjer over natten så er det viktig å ha kjønnsperspektiver på alle sider av akademia. Universitetet i Oslo arbeider da også langsiktig med å få bedre resultater – likestilling er prioritert i Strategi 2020, og vi har satt konkrete mål i vår handlingsplan for likestilling. Nå er statistikken for 2012 på plass i DBH, Norsk samfunnsvitenskapelige datatjenestes database for høyere utdanning.

• UiO har økt andelen kvinnelige professorer fra 26,7 % i fjor til 27,8 % i 2012.
• Kvinneandelen blant professorer har vokst fra 23,3 % i 2008 til 27,8 % i 2012.
• De fleste fakulteter har hatt en vekst i andelen kvinnelige professorer.
• UiO skårer 3,7 % over landsgjennomsnittet.
• UiO er på annenplass nasjonalt – Tromsø har gått forbi oss de to siste årene.
• UiO har 42,9 % kvinnelige førsteamanuenser og skårer høyest i landet.
• UiO har 4,2 % høyere andel av kvinnelige førsteamanuenser enn gjennomsnittet nasjonalt. 

UiO har gått frem fra 23,3 % i 2008 til 27,8 % i 2012. Dette er en forbedring på 4,5 %.              

Tallene fra DBH gir grunn til optimisme. Veksten i professorgruppen skjer riktignok langsomt, men det går i riktig retning. Det er verdt å merke seg at kvinneandelen øker samtidig som det totale antallet professorater ved UiO ikke har vokst i femårsperioden. Andre universiteter har hatt en vekst i antall stillinger (UiB + 43, NTNU + 72 og UiT +40). På Universitetet i Oslo gir en høy andel kvinnelige førsteamanuenser et godt grunnlag for vekst i andelen kvinnelige professorer fremover.

Noen fakulteter har spesielt store utfordringer fordi kvinner er underrepresentert på flere nivåer og i flere fag. Et eksempel er Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet, som også er et svært stort fakultet mht. antall stillinger. Bedre kjønnsbalanse på lavere nivåer ville på sikt være med på å bedre statistikken for toppstillinger. Et annet eksempel er Det teologiske fakultet, der små endringer ville få dramatiske utslag på statistikken. Det er gledelig at TF nylig har hatt en gjennomgang av likestillingen ved fakultetet, og at TF nå planlegger en klar forbedring av kjønnsbalansen blant professorene.

For UiO er det viktig å arbeide med flere grupper for å få til resultater på alle nivåer. Vi har nå et godt grunnlag blant de mange kvinnelige doktorgradsstudenter og postdoktor-kandidater til å rekruttere kvinner til førsteamanuensisstillinger. Men vi har sett over tid at det ikke er nok å ha en god tilgang av kvinnelige forskere. Derfor har vi valgt å jobbe aktivt med å styrke kvinners karriereløp på flere stadier. Vi satser på forskjellige virkemidler sentralt og lokalt. Fakultetene har mange likestillingstiltak som kan bidra til et løft: lokale mentorordninger, reisestipend, inspirasjonsseminarer og nettverksaktiviteter. Sentralt gir vi et kvalifiseringsstipend og coaching til kvinnelige førsteamanuenser, og hvert år holder vi et seminar om opprykk til professor for denne gruppen. Tidlig i 2013 setter vi igjen i gang med mentorvirksomhet for kvinnelige postdoktorer, et tiltak som ble positivt evaluert i en ny rapport fra Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. UiO har også en egen insentivordning for ansettelse av kvinner i faste stillinger på naturfag og tekniske fag. Denne ordningen supplerer Kunnskapsdepartementets satsing.

Likestilling og karriereutvikling for våre kvinnelige ansatte er viktig for UiO. Årets tall fra DBH viser at denne satsingen fører til resultater.

AV: Inga Bostad, Ragnhild Hennum, Ole Petter Ottersen.

UiOs internasjonaliseringsår går mot slutten. Vi stiller spørsmålet: Hvordan står vi fram som institusjon når vi ses utenfra? Hvordan lykkes vi på den internasjonale arenaen? Kan vi få et korrektiv til de tallrike internasjonale rangeringene, som kun tar hensyn til en del av vår aktivitet?

Vi har opprettet et internasjonalt strategisk råd for å få et slikt korrektiv. Rådet skal gi oss en ærlig og faglig basert tilbakemelding om hvor vi står i dag, og om hva som må til for å nå de høye ambisjonene som er nedfelt i vår strategiplan Strategi 2020. Vi ønsker også å engasjere det strategiske rådet i en diskusjon om hvordan vi skal verne om akademiske verdier og akademisk frihet i en fremtid der disse verdiene kan bli satt under press.

Vi har vært så heldige å få med oss fremtredende medlemmer i vårt Strategic Advisory Board. Blant dem er to nobelprisvinnere samt tidligere statsminister i Finland og Nokia-sjef Esko Aho. Professor Toril Moi (Duke University) og Professor Gayatri Chakravorty Spivak (Columbia University) er også blant rådsmedlemmene.

Vi mener at et Strategic Advisory Board med bred faglig ekspertise er bedre i stand til å vurdere vårt universitet og til å gi verdifulle råd enn internasjonale konsulentbyråer.

Vårt Strategic Advisory Board vil møtes første gang i neste uke - tirsdag 4. og onsdag 5. desember.

Det blir spennende å møte rådet og bidra til at UiO kan få brynt seg på internasjonale kvalitetskrav. Vår forskning, utdanning, innovasjon og formidling vil bli satt under lupen. Vi må være forberedt på både ris og ros. Målet er å bli en enda bedre institusjon og arbeidsplass.

Mer informasjon om Strategic Advisory Board 

For et par dager siden la Forskningsrådet fram sitt forslag til budsjett for 2014. Som en av flere strukturelle hovedprioriteringer foreslår Forskningsrådet en budsjettpost for å ta bedre vare på unge forskertalenter. Dette er et godt og riktig initiativ. Vi mener initiativet bør kobles til arbeidet for å lage karriereveier med større forutsigbarhet.

Vårt arbeid for å sikre bedre forutsigbarhet gjennom innstegsstillinger eller lignende ordninger har hittil ikke ført fram. Jeg tror tiden er kommet for å gjøre et nytt forsøk.

Forutsigbarhet og midlertidighet er nært knyttet sammen. Noe midlertidighet må vi leve med. Men omfanget av midlertidige kontrakter i universitets- og høyskolesektoren kan og må reduseres. UiO har kartlagt porteføljen av midlertidige tilsettingsforhold, for å få mer innsikt i årsaksforhold og muligheter for reduksjon.

Kartleggingen og analysen av UiOs portefølje av midlertidige ansatte resulterte i at jeg i brev av 6. desember 2011 ga føringer om tiltak for å redusere andelen midlertidige. Dette var tiltak som i forkant var drøftet med tjenestemannsorganisasjonene. I april 2012 ble det gjennomført et drøftingsmøte med fakultetene og museene. I møtet kom det klart fram at det arbeides aktivt for å redusere midlertidighet, men at det er utfordringer både av lokalspesifikk og generell karakter.

Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) har nå tallene for 2012 klare. Tallene viser at det på UiO er en nedgang i midlertidighet på 2 prosentpoeng. Dette er en start, og inspirerer til videre innsats for å få midlertidigheten ned. Vi håper at vi sammen med tjenestemannsorganisasjonene kan få avklart forhold som i dag skaper usikkerhet i enkelte juridiske spørsmål.

Vi i Norge er heldige som har et velfungerende demokrati, med frie universiteter og høyskoler hvor politisk engasjement ses på som en styrke både for institusjonen og den enkelte. I mange land i verden forbyr man politisk engasjement for studenter og vitenskapelig ansatte. Autoritære regimer bruker utvisning, oppsigelser, forfølgelse og tortur for å stoppe ansatte og studenter med engasjement og kritiske røster.

Gjennom forskning og undervisning har UiO i lang tid bidratt til å fremme og spre kunnskap om menneskerettigheter og demokratisering. De siste ti årene har UiO samarbeidet med «Scholars at Risk», som arbeider for å fremme akademisk frihet og for å beskytte truede akademikere. Vi har tatt i mot forskere som har vært i fare og gitt dem muligheten til å fortsette å arbeide gjennom opphold ved UiO. I år går UiOs menneskerettighetspris til Robert Quinn, initiativtaker, primus motor og direktør for Scholars at Risk. Prisen deles ut mandag 19.november i Gamle Festsal.

Nå ønsker SAIH (norske studenter og akademikeres internasjonale solidaritets- og bistandsorganisasjon) at en lignende ordning skal opprettes for studenter som blir utvist fra sitt lærested på grunn av politisk engasjement. SAIHs nasjonale kampanje går i år ut på å gjøre norske studenter oppmerksomme på den manglende frihet som mange studenter i andre land har, og hvordan norske studenter kan bidra til å hjelpe dem. Blant annet arbeider SAIH nå med å få i stand en ordning hvor norske læresteder tar i mot studenter som er forhindret fra å fullføre utdanningen sin på grunn av politisk aktivitet i hjemlandet. UiO-ledelsen har i dag skrevet under på et opprop til Utenriksdepartementet hvor vi tilkjennegir vår støtte til prosjektet og ber departementet om å ta ansvar for at det blir opprettet som en fireårig prøveordning i første omgang. UiO er også i gang med å kartlegge hvordan vi skal legge til rette for at utsatte studenter skal kunne få et godt opphold her når det måtte bli aktuelt.

En slik ordning er i tråd med UiOs etiske retningslinjer og perspektiv om det gode universitet. Utvisninger rammer den enkelte student, og demokratiske bevegelser hindres når man avstår fra å bruke sin ytringsfrihet i frykt for ikke å få fullført utdanningen sin. Vi håper og tror at den innsatsen SAIH og norske utdanningsinstitusjoner nå gjør, på sikt vil føre til en styrking av demokratiseringen i de landene de utsatte studentene kommer fra.

For mer enn 50 år siden foreslo Studentparlamentet ved UiO å opprette et eget studentombud. Nå er vi snart i havn!

Stillingen er utlyst. Forrige uke gikk søknadsfristen ut, og det har kommet inn om lag 30 søknader. Vi håper at en godt kvalifisert og engasjert person kan tiltre stillingen 1. mars 2013.

Studentombudets mandat er bredt, men det overordnede ansvaret er å ivareta studentens ve og vel. Misfornøyde studenter kan gå til studentombudet, som barn til barneombudet, som samfunnet til sivilombudsmannen og som UiO-ansatte til verneombudet. Det følger stort ansvar med stillingen, og det stilles store krav til søkerne.

UiO er en stor institusjon, og vi har mange studenter. Av og til kan det være vanskelig å vite sikkert hvilke rettigheter eller plikter man har, og her er jeg overbevist om at et studentombud vil ha stor betydning. Mandatet sier blant annet at ombudet skal «…være en uavhengig bistandsperson, som har som oppgave å gi studentene råd og hjelp i saker der studentene har tatt opp eller ønsker/vurderer å ta opp forhold knyttet til sin studiesituasjon». Studentombudet skal påse at sakene får en forsvarlig og korrekt behandling, og at studentenes rettigheter blir ivaretatt.

For meg personlig, og for Prorektor Inga Bostad, er det nå en glede å kunne «krysse av» nok et løfte fra vårt program. Som leder for Studentparlamentet ved UiO - Morten Bakke Kristoffersen - så klokt sa til til Universitas forrige uke, er det viktig at man har tatt seg god tid med utformingen av mandatet. Snart kan vi feire at ombudet på plass.

Miljø og bærekraft forholder seg ikke til landegrenser. Det du gjør et sted kan få effekter helt andre steder. Ta eksemplet smarttelefon: Gruvevirksomheten for å utvinne materialene som behøves kan gi lokale miljøeffekter, jakten på sjeldne jordmetaller er global, energibruken til produksjon kan påvirke både lokale forhold og samtidig gi effekter langt borte. Også transporten og bruken av produktene gir miljøeffekter.

UiOs arbeid med miljø og bærekraft går også utover landets grenser. Forskningen er i sin natur grenseoverskridende og UiOs forskere har gjerne nære samarbeidspartnere på andre siden av grensa eller jordkloden.

Samarbeid på tvers av landegrensene preger også arbeidet vårt med å bli et grønt universitet. Det er viktig for oss å lære av andre. Derfor har team fra UiO besøkt en rekke universiteter for å studere hvordan de har bygget opp sine satsinger på miljøbærekraft. Det er viktig å samarbeide om løsninger. Det nyetablerte Nordic Sustainable Campus Network vi har vært med på å etablere, arbeider nå for å knytte tettere bånd, utveksle erfaringer og etablere felles prosjekter som gjør universitetene grønnere. Nettverket vil tilby utdanningstilbud i bærekraft.

I Europa er vi med i nettverket av 44 hovedstadsuniversiteter, UNICA. Mange ledende universiteter er med. Her finner vi initiativer som gir vesentlige bidrag til utveksling av studenter innenfor Erasmusprogrammet og Masterclass-programmer for PhD-veiledere. Nettverket arbeider også for å øke sikkerheten for utsatte forskere fra diktaturer. Mye av arbeidet i UNICA er konsentrert om studentene. UNICAs studentkonferanse arrangeres annethvert år, forrige gang i Roma og nå i oktober her i Oslo. Konferansen i Oslo dreide seg om følgende spørsmål: Hva er The Ideal European University. "Et universitet som tar miljø og bærekraft på alvor" var ett av svarene som studentene ga.

Vår egen prorektor, Inga Bostad, sitter i styret for UNICA. Og det er UiO, ved Jorulf Brøvig Silde, som leder arbeidsgruppen som har etablert UNICA Green Academic Footprint, forkortet UGAF. Det er utarbeidet en felles erklæring -The UNICA Green Pledge -som vektlegger universitetenes ansvar for å bidra til løsninger på verdens miljøproblemer. Erfaringsutveksling, felles prosjekter og studentengasjement er sentrale elementer i det praktiske arbeidet. På UNICAs Generalforsamling ble det lagt fram planer om å etablere en UNICA Green IT School med USIT som viktig bidragsyter. Det arbeides også for å utvikle et studentprogram for grønne ambassadører der både e-læring og felles campusprosjekter vil kunne inngå.

Prosjektene er ennå i en oppstartsfase. Du finner mer på nettsidene www.ugaf.eu

Internasjonalisering handler både om verden, om oss selv som universitet og om samarbeid med andre. UNICA Green Academic Footprint favner alt dette. I vårt internasjonaliseringsår er vi i ferd med å bli et grønnere universitet.