Rektors blogg:

Så ble det offisielt – at Kristin Halvorsen tar over området for høyere utdanning og forskning. Takk til Tora – velkommen til Kristin.

Jeg har hatt stor glede av å samarbeide med Tora Aasland og vil takke for innsatsen hun har lagt ned i arbeidet med å løfte fram forskning og høyere utdanning. Gjennom hennes nesten fem år ved roret har vi sett en god utvikling på mange fronter. Spesielt vil jeg nevne styrkingen av internasjonaliseringen. Det er også gledelig at Kunnskapsdepartementet under hennes ledelse har sett at det er nødvendig å se utdanning, forskning og innovasjon i sammenheng. Vi antar at dette perspektivet blir tydelig i forskningsmeldingen som nå er under utarbeidelse.

Kristin Halvorsen tar over et stort og viktig fagfelt når hun nå får ansvar for alt fra barnehager til forskning. Jeg er sikker på at kvalitetshevingen av høyere utdanning og forskning vil fortsette under hennes ledelse. Halvorsens bakgrunn som finansminister er gledelig med tanke på at hun vet hva som trengs for å få nettopp sitt departement og sine ansvarsområder til å bli budsjettvinnere. Jeg er nok derfor ikke alene om å ha store forventninger til høstens budsjett!

Mens andre land må stramme inn som et resultat av den finansielle uroen, kan og må vi i Norge benytte muligheten til å investere i det som skal danne grunnlag for vår økonomiske fremtid. Vi har alle forutsetninger for å få dette til, men vi trenger enda mer politisk vilje.

Arbeidet med forskningsmeldingen som skal komme høsten 2013 er sparket i gang av Tora Aasland. Nå er det opp til Kristin Halvorsen å lande denne meldingen. Jeg nøler ikke med å si at den nye forskningsmeldingen kan bli stående som ett av de viktigste dokumentene mot fremtidens Norge. Dersom ambisjonsnivået blir lagt høyt nok!

Jeg ser frem mot samarbeidet med vår nye statsråd.

Jeg husker det godt. Og jeg var en smule irritert. For ganske nøyaktig ett år siden – den 17. mars 2011 – holdt Robert-Jan Smits et foredrag i Oslo der han sammenlignet Norge med en stor, fet katt. Hvis jeg forsto ham rett så mente han med denne litt spesielle metaforen at norske forskere var for tilbakelente når det gjelder å søke midler fra internasjonale finansieringskilder og fra EU spesielt. Norske forskere er ikke sultne nok. Han så et uforløst potensial for ekstern finansiering.

Robert-Jan Smits er ingen ringere enn generaldirektøren for forskning og innovasjon i EU-kommisjonen. Og foredraget ble holdt under Kunnskapsdepartementets konferanse ”Kunnskap for framtida”.

Selv om det sitter langt inne er jeg nok kommet fram til at det var ”a grain of truth” i Robert-Jan Smits’ kritikk. Antallet søknader fra Norge til Det europeiske forskningsrådet (ERC) og andre internasjonale kilder står ikke i forhold til den høye kvaliteten på norsk forskning. Når det gjelder ERC er det dog slik at det for UiOs vedkommende er skjedd en gledelig utvikling i det siste – antall søknader har gått kraftig opp slik at UiO i dag har 14 ERC-prosjekter dersom man slår sammen Starting grants og Advanced grants. Dette plasserer UiO blant de bedre universitetene i Nord-Europa.

Men hva er status når det gjelder søkningen til The Human Frontier Science Program (HFSP)? Her blir ”fet katt”-metaforen ganske så påtrengende. Her er det rom for en mangedobling av søknadsmassen fra UiO. Vi sender altfor få søknader til HFSP og er langt ifra å utnytte vårt potensial.

Ja, dette sier selveste generalsekretæren for HFSP, professor Ernst-Ludwig Winnacker. Den 14. mars i år deltok han på informasjonsmøte ved UiO, som del av en Norgesturné hvor NTNU og UiB allerede var besøkt. På direkte spørsmål fra undertegnede antydet han at en femdobling av antall søknader fra UiO ville være passende.

(blogginnlegget fortsetter under bildet)

Flere av UiOs livsvitenskapsmiljøer presenterte seg for HFSPs representant, som stilte mange spørsmål – spesielt om rekrutteringsstrategiene. Og i sitt eget foredrag snakket Winnacker entusiastisk om systembiologi og tverrfaglighet, slik vi selv gjør i vår satsing for livsvitenskap. Vår livsvitenskapssatsing er skreddersydd for å kunne høste fra HFSP. Men det må søkes – i et helt annet omfang enn i dag.

Det er kanskje unødvendig å gjenta, men jeg gjør det likevel: Livsvitenskap er UiOs høyest prioriterte tematiske satsing i Strategi2020. I Forskningsrådets nylig avsluttede evaluering av forskningen innen biologi, medisin og helsefag kommer UiO meget godt ut på flere fagfelt. Områder som løftes opp som fremragende er økologi og evolusjon, fysiologi, nevrovitenskap, medisinsk genetikk, immunologi, mikrobiologi, kognitiv nevrovitenskap, psykoseforskning, kreftforskning – samt en rekke andre felt. Det gode samarbeidet mellom UiO og universitetssykehusene ses som en styrke og applauderes i evalueringen.

(Forts. under bildet)

Forskningsrådets evaluering identifiserer et par områder for spesiell innsats: 1) Internasjonal finansiering bør økes – for å styrke forskningsbudsjettene, men også for å fremme internasjonaliseringen og synligheten av norsk forskning. 2) Det må gis et større handlingsrom for yngre forskere. HFSP gir finansieringsmuligheter som møter begge disse utfordringene.

Jeg oppmuntrer yngre forskere til å søke HFSP. Det er lagt ut informasjon på flere av UiOs nettsider, deriblant på det tverrfakultære området Molecular Life Science (MLS) sine sider og UiOs sentrale forskningsfinansieringssidene. Forskningsrådets kontaktperson i HFSP er Ian Gjertz, og UiOs Nils Chr. Stenseth sitter i HFSPs Council of Scientists.

Særlig interessant er muligheten HFSP har til å søke om midler til oppstart av forskningsgrupper. Få finansieringskilder gir denne muligheten for yngre forskere i dag.

I vårt internasjonaliseringsår skal vi ha ambisjon om å få like stor suksess i HFSP som vi nå har fått i ERC - minst! De nettverkene som skapes gjennom internasjonal finansiering stimulerer til god forskning, bringer verdifull kunnskap til vårt samfunn og gjør våre universiteter synlig på den internasjonale arenaen. Grip sjansen!

Les også min kronikk i Aftenposten fra 19. desember.

Vibeke Alm er Forskningsadministrativs avdelings kontaktperson for Livsvitenskap.

Den 14. mars åpner vi realfagsbiblioteket. Åtte tidligere bibliotek slås sammen til ett. Nå får vi et sted på Blindern der vi kan synliggjøre hele spekteret av realfag i et bygg som også arkitektonisk sett åpner seg mot omverdenen. Her skal vi ha foredrag og seminarer for alle. Ikke minst vil vi invitere inn elever fra våre Universitetsskoler og andre skoler for å skape den nysgjerrigheten som trengs for at de velger å studere realfag. Det nye biblioteket er en viktig del av vår strategi for å styrke rekrutteringen til disse fagene.

Biblioteket skal være en møteplass for studenter og ansatte, og skal bidra til et godt læringsmiljø. Disipliner som før var atskilt vil her komme sammen, slik at vi får styrket den tverrfaglige forskningen ved fakultet og universitet. Både livsvitenskapssatsingen og energi-initiativet ved Universitetet i Oslo vil tjene på å ha en slik arena. Vi ønsker også å invitere næringslivet inn. Ikke minst av hensyn til studentene, som ønsker tettere kontakt med fremtidige arbeidsgivere.

Åpenhet, tverrfaglighet, aktualitet. Her har vi viktige stikkord for det nye realfagsbiblioteket. Så det passer jo bra at foredraget på selve åpningsdagen holdes av Harvard-forskeren Steven Pinker. Han skal snakke om temaet for sin siste bok The Better Angels of Our Nature: Why Violence Has Declined. Et dagsaktuelt og kontroversielt tema i lys av terrorhandlingene den 22/7.

Universitetet i Oslo har investert mye i det nye realfagsbiblioteket og har fått hjelp av Fritt Ord, som herved får en stor takk. Det blir spennende å se om biblioteket vil trekke nye studenter til realfagene. Og om det vil skape et enda bedre læringsmiljø for de studentene som allerede er her. Jeg er ikke i tvil om at biblioteket vil lykkes på begge punkter.

Så hvorfor er 14. mars valgt som åpningsdag for Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes’ hus? Selvsagt fordi det 14. mars er 150 år siden Vilhelm Bjerknes ble født. Vi snakker om den moderne værvarslings far. En fysiker som har fått kratre oppkalt etter seg, både på Månen og på Mars.

Steven Pinkers foredrag 14. mars 

For studenter og skuelystne 16. mars

Jeg synes det er herlig at et fullt operakor er på plass 16. mars og kan oppleves av alle i det nye Realfagsbiblioteket!

I Aftenposten den 8. mars – på den internasjonale kvinnedagen – hadde prorektor ved Universitetet i Tromsø, Curt Rice, en artikkel om kjønnsbalanse ved universitetene. Han påpeker at kjønnsbalansen er bra, inntil man når toppen. I sektoren som helhet er kun litt over 20 prosent av professorer og dosenter kvinner.

Dette kan vi selvsagt ikke leve med, og mange tiltak er satt i verk for å skape bedre balanse.

Ved UiO satses det på kvinnelige førsteamanuenser som ønsker å kvalifisere seg til professor. De siste årene har vi arrangert opprykksseminarer, vi har øremerket midler til kvalifiseringsstipend, og coachinggrupper er blitt satt i gang for kvinnelige førstemanuenser. I 2012 ønsker vi å videreføre disse tiltakene, med noen mindre endringer basert på evaluering og tilbakemelding underveis.

Her er planlagte tiltak i 2012:

1. Opprykksseminar for kvinnelige førsteamanuenser 20. april.

2. Kvalifiseringsstipend til kvinner i førsteamanuensisstillinger som
vil bli professor. Hvert stipend er på 100 000,- og kan brukes til
frikjøp fra undervisning og administrasjon. Midlene skal gi kandidaten
anledning til å få mer tid til å drive forskning, å skrive artikler etc.
Viktige kriterier for tildeling av stipend vil være fakultetets egne
prioriteringer og hvor lang tid man antar at søkerne trenger før de har
oppnådd professorkompetanse. Ved vurdering sentralt vil det også tas
hensyn til kjønnsbalansen i fagmiljøet. Stipendene dekkes fullt ut av
UiOs likestillingspott. I 2012 er det satt av midler til 13 stipend à
100 000.

3. Coachingrupper for kvinnelige førsteamanuenser – for både de som får, og
de som ikke får kvalifiseringsstipend. Det planlegges foreløpig tre
grupper i 2012. Det er mulig vi oppretter forskjellige grupper for dem som er kommet kortere og lengre i karriereløpet. I tillegg vurderer vi å ha en gruppe med engelsk som basisspråk, siden universitetet har flere ansatte som ikke har norsk som morsmål. Det er plass til sju personer i hver gruppe. Møtene følger et strukturert opplegg og ledes av konsulenter med lang erfaring fra universitetsmiljøet.

Hensikten med coachinggruppene er å etablere nettverk og en møteplass
der deltakerne konsentrerer seg om hovedmålet – karriereutvikling og opprykk
til professor. Deltakere får hjelp og innspill fra andre til eget
kvalifiseringsløp, og hjelp til utarbeidelse av søknad når det er aktuelt.
De får også profesjonelle råd om personlig effektivitet og organisering
av sine aktiviteter.

Vi ønsker å få tilbakemelding om aktuelle kandidater fra ulike institutter. Vi ber enhetsledere ta en samtale med kvinnelige førsteamanuenser som de vurderer som aktuelle for et videre opplegg – dvs. kvalifiseringsstipend og/eller coaching.

Melding om kandidater skjer via en søknad fra personen det gjelder med en påtegning/anbefaling fra enhetsleder. Søknaden sendes fakultetet for
en samlet vurdering/prioritering. Søknaden skal inneholde en begrunnet
søknadstekst. Deretter skal søknadene sendes til
Organisasjons- og personalavdelingen, ved likestillingsrådgiveren.

Førsteamanuenser som ikke har vært med på coaching
vil prioriteres fremfor dem som deltok i coaching i fjor. Dette betyr
ikke at de som har deltatt før ikke kan søke på coaching eller delta på
seminar – men man får ikke kvalifiseringsstipend to år på rad.
Vi ber om om at søknader til coaching og kvalifiseringsstipend sendes
innen 21. mars - frist for å sende søknader fra institutt/museum/senter
er 26. mars. Når det gjelder seminaret, skjer påmelding på epost til likestillingsrådgiver Ella Ghosh

Til slutt – noen generelle prinsipper for UiOs likestillingsarbeid:

Likestilling handler om demokrati og grunnleggende menneskerettigheter, men også om kvaliteten på vår virksomhet ved UiO og om vår legitimitet i samfunnet som landets fremste institusjon for forskning, utdanning og formidling. Likestilling er både et mål og en prosess som innebærer:

at UiO bevisst fremmer en organisasjonskultur og et arbeidsmiljø som er inkluderende og rettferdig for begge kjønn;
at undervisning, fagstrategi og insentivordninger utformes slik at det gir kandidater og forskere av begge kjønn like stor mulighet til å utfolde sitt talent;
en aktiv rekrutteringspolitikk som utjevner skjev kjønnsseleksjon og indirekte diskriminering;
at fordelingen av kvinner og menn i forsknings- og undervisningsstillinger speiler kjønnsfordelingen i rekrutteringsgrunnlaget til de ulike stillingsnivåene.

Dessuten har vi et ansvar for å holde debatten i gang. Den 8. mars i år arrangerte Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i samarbeid med universitetsledelsen et debattseminar på Litteraturhuset med tittelen ”Hva er feminisme?”. Temaet trakk fullt hus. På seminaret ble også de globale perspektivene på kvinners stilling diskutert, og ikke minst ble vold mot kvinner trukket frem som kanskje den største utfordringen vi står overfor i et likestilliingsperspektiv.

I dag, på selve den internasjonale kvinnedagen, var UiO vertskap for en stor konferanse om internasjonalisering. Konferansen – arrangert i samarbeid med Senter for internasjonalisering av utdanning (SiU), Norges sju andre universiteter, og Norges Handelshøyskole - trakk en full Aula. Her var deltagere fra hele landet. En understrekning av temaets store betydning. Statsråd Tora Aasland innledet.

(Forts. under presentasjonen)

Ja, hvorfor er internasjonalisering så viktig? Egentlig burde Norge vært verdensmester i internasjonalisering. Få land har så store omstillingsbehov som Norge, og derved så stort behov for kompetanse. Få land i verden produserer en så liten andel av kunnskapen selv – vi er avhengige av å hente inn kunnskap fra andre land. Vi har også et kostnadsnivå som er betydelig høyere enn hos våre viktigste konkurrenter. Dette betyr at næringslivet må konkurrere på kvalitet og innovasjon. Til dette trengs kompetanse – mye kompetanse.

Så hvorfor er vi ikke allerede verdensmestre i internasjonalisering? Vi kan ikke skylde på den innsatsen som gjøres av alle de som arbeider med internasjonalisering til daglig – det være seg i SiU eller i våre høyere utdanningsinstitusjoner. Min erfaring er at disse medarbeiderne gjør en formidabel jobb. Myndighetene – på sin side – har sørget for god finansiering av studieopphold i utlandet. Og våre studenter møter et bredt spektrum av tilbud om utenlandsopphold.

Jeg tror at det trengs innsats langs to linjer for å øke mobiliteten: Vi må styrke studenters og forskeres motivasjon for å reise utenlands – og vi må styrke insentivene.

Insentivene først: Innspillet fra UiO til den nye forskningsmeldingen er at regjeringen avsetter ressurser til ISAK. Dette akronymet er selvsagt inspirert av SAK – regjeringens satsing på Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon i norsk høyere utdanning. SAK har et regionalt og nasjonalt perspektiv. Nå bør vi løfte blikket og introdusere ISAK – der I-en symboliserer at det nå bør satses på internasjonalt samarbeid og internasjonal arbeidsdeling – inklusive utdanningssamarbeid innen Norden. I en ISAK-satsing bør det legges inn finansiering av fellesgrader og insentiver for internasjonalisering gjennom forpliktende samarbeidsavtaler. Det blir da universitetenes ansvar å sørge for at studentene "styres" mot de institusjonene i utlandet der utbyttet for studentene blir størst og der vi kan hente inn kompetanse og ekspertise som vi trenger her hjemme. I samarbeid med Forskningsrådet bør ISAK også stimulere til internasjonalisering på forskernivå. Ikke minst gjelder det å få doktorgradsstipendiater til å reise ut og så gi dem muligheter til å etablere seg i norske fagmiljø når de kommer tilbake. Et romslig repatrieringsstipend kan gjøre begge deler i ett sveip.

Og så til motivasjonen. Det ble i dag mye diskusjon om hvordan studenter og lærere kunne motivere til utenlandsopphold – ikke minst ved å fortelle om sine egne erfaringer. Et viktig mål for UiOs internasjonaliseringsår er å gjøre nettopp dette: Å motivere til mobilitet ved å formidle hvilket utbytte et opphold i utlandet kan gi.

I mitt foredrag i dag understreket jeg at enhver internasjonaliseringsstrategi må ta ta innover seg universitetenes globale ansvar. I UiOs egen strategiplan står de globale utfordringene sentralt. Det er viktig å understøtte forskning som kan bidra til kompetansebygging i det globale Sør – ikke minst i afrikanske land. Myanmar er et annet eksempel. Når dette landet åpner seg for internasjonalt samarbeid bør norske forskere stå klare til å bidra. Allerede er over 25% av UiOs bilaterale avtaler med land i Sør.

Med dagens konferanse er UiOs internasjonaliseringsår godt i gang. Nå blir det viktig å diskutere hvordan vi skal bli enda tydeligere på at vi skal utdanne ”global citizens” - kandidater som er kvalifiserte for et internasjonalt arbeidsmarked og som samtidig føler et ansvar som går utover landets grenser. Jeg tror det er en god idé å benytte begrepet ”global citizens” som en overskrift for fremtidige utdanningstilbud som forener internasjonalisering og dannelse. Diskusjonen er i gang.

Uniforums oppslag etter møtet:
– Norske lærestader bør ta imot ungdom frå Sør-Europa

Debattinnlegg i Dagsavisen i dag Av adm. dir. John G. Bernander, NHO og undertegnede

UiO-forskerne er et godt synlige i det offentlige mediebildet. Professorer og førsteamanuenser ved UiO var ansvarlige for eller ble nevnt i 26 artikler daglig i riks- og regionalmediene de ti første månedene i 2011. Dette er gjennomsnittstall.

Tallene er hentet fra søk i Opoints medieovervåkning for UiO. UiO overvåker ikke radio og TV, så innslag i disse mediene kommer i tillegg. UiO-forskerne er også godt representert i etermediene. Men vi har altså ikke tall for dette.

Juristene er aktive i samfunnsdebatten
Av alle medieoppslag hvor UiO var nevnt i riks- og regionalmediene i den aktuelle perioden, figurerte forskere ved Det juridiske fakultet i cirka 15 % av oppslagene. Dette betyr at Det juridiske fakultet har en meget høy formidlingsaktivitet i forhold til fakultetets størrelse.

UiO-forskerne og 22. juli
Etter terroranslagene 22. juli kommenterte hele 62 forskjellige vitenskapelige ansatte ved UiO forskjellige sider ved sakskomplekset i perioden 25. juli – 15. august. Mange av dem uttalte seg gjentatte ganger. Av disse forskerne var 19 fra Det juridiske fakultet, herav 13 jurister. Mange av disse var også aktive i internasjonale medier.

Metodeutfordringer
Nå er det selvsagt slik at slike oversikter som vi gir her, er beheftet med en del metodeutfordringer. Ikke alle medier er med, og ikke alle UiO-forskere oppgir UiO som adresse. Uansett: Vår medieovervåkning bekrefter til fulle at våre forskere er etterspurte i mediene og at Universitetet i Oslo via sin store faglige bredde representerer en viktig beredskap. Så er jo også formidling en viktig del av vår samfunnsoppgave.

Nylig var jeg med på en konferanse om klimatilpasning, ekstremvær og katastrofer. Konferansen fant sted på UiO, i Ole Johan Dahls hus, og ble arrangert i anledning av at FNs Klimapanel lanserte sin spesialrapport Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation.

Det er flott at UiO ble valgt som arena for lanseringen av denne viktige rapporten. Og det er fint at forskere ved UiO har bidratt til utformingen av denne. Professor Karen O’Brien ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi har spilt en fremtredende rolle i arbeidet.

I Strategi 2020 skriver vi at vi skal ta et tydeligere ansvar for å møte de utfordringene verdenssamfunnet står overfor. Klima- og energiutfordringene står sentralt. Men skal vi ha troverdighet og legitimitet som forskningsinstitusjon innenfor dette feltet må vi holde orden i eget hus. Vi må etablere oss som et grønt universitet.

Vi i universitetsledelsen ser at det er stort engasjement for å bidra til dette. Engasjementet kan gi gode miljøeffekter og kan skape god symmetri mellom det vi gjør lokalt og det vi forsker på internasjonalt.

Institutter, sentre, fakulteter, museer og fagavdelinger forventes å la miljøhensyn telle med når vurderinger og prioriteringer tas. Med 7000 ansatte og 28 000 studenter betyr summen av den enkeltes valg mye.

Hva gjør så UiO for å møte miljøutfordringene?

· Vi forsker: Ca 500 forskere ved UiO arbeider med miljørelaterte problemstillinger.

· Vi underviser: Mange emner og programmer gir studentene kunnskap som er miljørelevant.

· Vi kjøper grønnere: Vi stiller stadig tydeligere krav til leverandører og produkter og tjenester.

· Vi bruker fornybare energikilder. Vi kjøper elektrisk kraft med fornybarhetsgaranti og har erstattet neste all olje med fjernvarme.

· Vi drifter byggene profesjonelt og stiller miljøkrav når vi bygger.

· Vi prøver ut mer miljøvennlige løsninger i praksis. Det utdanningsvitenskaplige fakultet er blitt UiOs grønneste fakultet: De ble i 2011 sertifisert som Miljøfyrtårn. Gratulerer!

Vi vil legge til rette for

- bedre energiøkonomisering i det daglige.

- enklere valg av miljøvennlige innkjøp

- bedre oversikt over miljøkonsekvenser.

- åpen kommunikasjon om det løpende arbeidet med å bli grønnere.

Så kommer et viktig spørsmål: Hva kan du selv gjøre?

· Miljøet påvirkes av energiforbruk, avfall, transport og innkjøp. På disse områdene kan du bidra til å redusere miljøeffekter.

· Planlegger du å fly i 2012? Vi vet at mange reiser er nødvendige, ikke minst i et år med internasjonalisering på dagsorden. Vi vil likevel oppfordre deg til å vurdere om en eller flere av reisene dine kan erstattes av andre møteformer.

UiO har 15 rom til bruk for videokonferanser. I tillegg finnes programvare for bruk på egen PC.

Les mer om mulighetene på UiOs nettsider om elektroniske møter.

Vi vurderer å starte et pilotprosjekt for å se hvordan universitetet kan legge til rette for økt bruk av elektroniske møteformer. Vil du være med på et slikt pilotprosjekt kan du melde din interesse på denne e-postadressen.

Og dette kan du gjøre mer av:

· Slukke lys og skjermer når de ikke er i bruk.

· Starte diskusjon på egen enhet om miljøutfordringer og om hvordan dere forholder dere til disse.

· Gi innspill til arbeidet med Grønt UiO, se lenke lenger nede.

Innspill og forslag

Har du forslag til hva universitetet kan gjøre for å bli grønnere? .

Kom med dine innspill her (Webskjema)

Les mer:

· UiOs nettsider om miljø
· UiOs over rom med videokonferanseutstyr og kontaktpersoner
· Miljøkalkulator for reiser i Norge
· Flyreiser og CO2-utslipp

Onsdag 22. februar kommer sentralbanksjef Øystein Olsen til Blindern for å holde en tilpasset versjon av sin offisielle årstale. Dette har kommet i stand på initiativ av Karrieresenteret. Det samfunnsvitenskapelige fakultet står som vertskap.

Kan vi regne med at det blir fulle hus neste onsdag?

At sentralbanksjefen besøker våre studenter tolker jeg som tegn på at han ser dem som interessante kandidater for sentralbanken, men det er også en anerkjennelse av sterke fagmiljø ved Det Samfunnsvitenskapelige fakultet og Universitetet i Oslo som helhet. Etter talen kan studentene møte ansatte i Norges Bank på stands.

Så vidt jeg forstår er det første gang Norges Bank gjennomfører et slikt arrangement. Universitetet i Oslo ser gjerne at dette blir en årlig foreteelse og vi ser frem til å høre Øystein Olsen tale til våre studenter.

Informasjon om årstalen
 

Internasjonaliseringsåret er over oss, hvilket ble behørig markert i forbindelse med Storsamlingen for UiOs ledere 7. februar. Formålet med samlingen var å diskutere hva UiOs internasjonale ambisjoner innebærer for oss som institusjon. Temaet ble belyst gjennom flere innlegg, ikke minst av utenriksminister Jonas Gahr Støre som understreket akademias rolle når det gjelder håndtering av de store globale utfordringene.

Storsamlingen var fremfor alt en anledning til å markere at arbeidet med oppfølging av UiOs Handlingsplan for internasjonalisering 2012 - 2014 nå er i gang.

Planen har fire innsatsområder:

• Mobilisering for globale utfordringer
• Strategisk samarbeid
• Internasjonal profil i studier og forskerkvalifisering
• Kompetanse og kapasitet for internasjonalisering

Økt mobilitet er en viktig del av internasjonaliseringsstrategien. Flest mulig av våre studenter bør få anledning til å bli inspirert av gode miljøer i utlandet. Samtidig bør vi trekke flere utenlandske studenter til Oslo for å få det mangfoldet vi ønsker på vårt campus.

Handlingsplanen for internasjonalisering er et ledd i Strategi 2020 og ambisjonen om å utvikle UiO til et internasjonalt toppuniversitet som faglig kraftsenter, etterspurt partner og strategisk aktør i det internasjonale samarbeidet. Dette krever innsats av oss alle!

Her er noen viktige spørsmål som ble tatt opp på Storsamlingen, og som bør diskuteres videre i miljøene:

• Hvor ønsker du at din enhet eller ditt senter, institutt, museum eller fakultet skal være i 2020?

• Hvordan kan en styrket internasjonalisering bringe dere dit?

• Et provoserende spørsmål: Kommer ikke internasjonaliseringen ”av seg selv” – er dette i det hele tatt et lederansvar?

• Hvordan harmoniserer et ”globalt ansvar” med vårt samfunnsoppdrag og vår akademiske frihet (og med Universitets- og høyskoleloven)?

• Skaper internasjonaliseringen målkonflikter? Hva med nasjonalt orienterte fag og nordisk/norsk? Kan internasjonaliseringsbestrebelsene føre til at vi mister vår identitet og særpreg?

• Hvordan skal vi sørge for at internasjonaliseringen ikke leder til ”brain drain”, men heller fører til kompetanseoppbygging i det globale sør?

Kompetanseoppbygging var et hovedpoeng i utenriksminister Jonas Gahr Støres foredrag. Han refererte til Myanmar og den oppbyggingen som nå må skje i dette landet dersom det åpner seg for internasjonalt samarbeid. Flere interessante spørsmål ble hengende i luften: Hvilket ansvar skal da våre universiteter ha? Hvordan skal grenseoppgangen være mellom forskning og bistandsarbeid, og hvordan kan man få til et best mulig samvirke mellom disse to oppgavene?

Til slutt: Universitetet er heterogent og de mange tiltakene i handlingsplanen passer ikke like godt til alle enheter og miljøer. Så min utfordring til ansatte og studenter blir denne: Hvilket enkelttiltak ser dere som det viktigste for ditt miljø? Og hvor langt vil dere ha kommet i planlegging eller utføring når internasjonaliseringsåret toner ut den 31. desember 2012?

Fortsatt godt internasjonaliseringsår!

Så har vi en interessant debatt på gang, om studieprogresjon. Her er noen tanker etter dagens innslag i Dagsnytt 18 der jeg møtte lederen av Norsk Studentorganisasjon (NSO), Kim Kantardjiev.

Det begynte med at Universitas slo stort opp at UiO vil kaste ut 4700 ”trege studenter”. Det er faktafeil, og etter min mening også en gal vinkling. Én ting er at mange av disse 4700 studentene ville ha mistet studieretten også under dagens regler. Men det viktigste poenget er at de foreslåtte endringene i reglene for studieprogresjon er en del av en større strategi. Denne strategien tar sikte på å hjelpe de studentene som mangler tilstrekkelig progresjon i studiene - ikke å kaste dem ut.

Og for å presisere ytterligere: En ordning som gjør at man kan miste studieretten etter å ha strøket på én eneste eksamen – slik Universitas skriver – er selvsagt ikke aktuell.

(Forts. under bildet)

Litt om bakgrunnen for det forslaget som nå skal sendes på høring:

I de siste to årene har UiO lagt stor vekt på studiekvalitet og studentoppfølging. I 2010 øremerket vi midler for studiekvalitet på vårt budsjett, og i vårt jubileumsår 2011 var studiekvalitet UiOs hovedprioritet. Flere ressurser enn før legges inn for å sikre studentene en god studiestart, god veiledning og god oppfølging.

Studentene som kommer til Universitetet i Oslo forventer mye av sitt lærested. Slik skal det være. De forventer gode forelesere og de forventer kvalitet i alle ledd. Men da må vi få lov til å ha forventninger tilbake.

Med dagens regler kan en student bruke ti år av sitt liv på en utdanning som normert skulle vært gjennomført på 5 år. Dette betyr ekstrakostnader både for samfunnet og studentene selv. Det forslaget som vi nå sender til høring, krever at studenten må fullføre et femårs studium innen 7.5 år. Jeg mener at dette normalt er et overkommelig krav til progresjon, og det er mildere enn det kravet studentene må forholde seg til i møtet med Statens lånekasse.

Vi har et system for høyere utdanning i Norge som mange andre land misunner oss. Lik rett til utdanning er et grunnprinsipp, og vi tar ingen studieavgift – selv ikke for studenter fra land utenfor EU. Svært mye er tilrettelagt for dagens studenter. Vi må kunne ha forventninger om studieprogresjon slik at det blir plass til det voksende antall unge som ønsker å skaffe seg en høyere utdanning. Desto flere studenter som unødig er inne i systemet, desto lavere blir forholdstallet mellom lærer og student. God oppfølging og god studieprogresjon henger nøye sammen på flere enn én måte.

Universitetet i Oslo har høye inntakskrav og våre studenter er blant de best kvalifiserte i landet. De vil nå bli fulgt opp enda bedre enn før, men vil også møte økte forventninger. Jeg er sikker på at det store flertall av våre studenter ikke vil få problemer med å takle de innstramningene som nå foreslås. Men vi skal ha respekt for at enkelte studenter har utfordringer som gjør at nye progresjonskrav slår uheldig ut. Dette må vi se nærmere på så snart vi har høringsuttalelsene foran oss. Mulighetene for tilrettelegging for studenter med spesielle behov vil selvsagt bli opprettholdt. Dette er noe av det aller viktigste i denne saken.

Igjen: Forutsetningen for en innstramning er en bedre oppfølging av studentene. Det dreier seg om gjensidige forventninger.