Så er den her, evalueringen av norsk forskerutdanning – ti år etter at den forrige ble lagt frem i 2002. Den viser at forskerutdanningen ved UiO, NTNU, UiB og UiT holder høy kvalitet, men peker også på klare behov for forbedringer. Lanseringen faller sammen i tid med vårt eget arbeid for å utvikle forskerutdanning til et flaggskip for UiO som internasjonalt ledende forskningsuniversitet. En bredt sammensatt arbeidsgruppe har det siste halve året vurdert hvordan UiO kan styrke kvaliteten på ph.d.-utdanningen og gjøre den mer attraktiv internasjonalt. Gruppens rapport vil bli lagt frem rett over sommeren. Den har mange av de samme analysene og konklusjonene som den nasjonale evalueringen.
Evalueringen viser at det har skjedd betydelige endringer i doktorgradsutdanningen den siste tiårsperioden, med en markant vekst i antall ph.d.-kandidater og i antall læresteder som tilbyr doktorgradsutdanning. Evalueringen slår fast at Norge har en ph.d.-utdanning av høy kvalitet. Den er godt finansiert og organisert og tilbyr kandidaten gode arbeids- og læringsbetingelser. Innføringen av den nye, felles doktorgraden og den sterke veksten i antallet kandidater har ikke ført til reduksjon i kvalitet eller effektivitet, og de aller fleste kandidatene får dessuten jobb etter avlagt grad.
Dette betyr ikke at alt er rosenrødt. Norsk ph.d.-utdanning står også overfor noen klare utfordringer. Lærestedene har fortsatt problemer med gjennomføringen, kurstilbudet og veiledningen. På ett område har institusjonene kommet særlig kort, nemlig i å forklare hvordan ulike kunnskaper og ferdigheter ervervet i ph.d.-utdanningen har relevans for ulike yrker og sektorer utenfor akademia. I Norge, som i andre land, vil et lite mindretall av personer med doktorgrad finne jobb i universitets- og høgskolesektoren. Institusjonene må derfor forene høye vitenskapelige kvalitetskrav med ekstern relevans. Svært få læresteder har jobbet systematisk med denne problemstillingen. Evalueringspanelet mener at det bør skje en nytenkning rundt organisering og innhold for å imøtekomme forventningene til doktorgradsutdanningens rolle i kunnskapssamfunnet.
UiOs egen arbeidsgruppe fremmer en rekke forslag til hvordan UiO kan styrke ph.d.-utdanningen innholdsmessig, strategisk og organisatorisk. Den anbefaler at ph.d.-utdanningen i større grad blir et integrert løp: Det skal ikke bare legges vekt på avhandlingsarbeidet og kvaliteten på dette, men også på de ferdigheter, kunnskaper og kompetanser ph.d-kandidaten bør tilegne seg gjennom doktorgradsløpet. Veiledningen, opplæringstilbudet og samhandlingen med interne og eksterne fagmiljøer må sees i sammenheng. UiO må også synliggjøre kvalitetene ved ph.d.-utdanningen gjennom bedre kommunikasjon, ekstern samhandling og innovasjon. I samarbeid med fakultetene vurderer vi å etablere et faglig kunnskaps- og ressurssenter som kan bidra til å skape en god, effektiv og relevant ph.d.-utdanning.
Den nasjonale evalueringskomiteen har tatt ph.d.-utdanningen på pulsen og gir et grundig og nyansert bilde av utfordringene vi står overfor i et stadig mer globalisert kunnskapssamfunn. UiOs arbeidsgruppe gir oss et godt grunnlag for å møte fremtidens utfordringer og utvikle en enda mer internasjonalt attraktiv ph.d.-utdanning.
Det skjedde mye på universitetsstyrets møte den 19. juni.
Det humanistiske fakultet ble styrket, og vedtak ble fattet om vikingskip og kulturhistorisk museum. I tillegg ble det bestemt at UiO skal opprette en langsiktig tverrfaglig og tverrfakultær satsing på forskning, utdanning og innovasjon innen energi.
Hvorfor er det viktig at UiO går foran med denne satsingen?
Vi vet alle at energi er en nødvendig innsatsfaktor i nær sagt all samfunnsvirksomhet. Samtidig trenger vi kunnskap om hvor balansen går mellom bruk av fornybar og fossil energi slik at verden skal kunne få en bærekraftig framtid.
Minst to milliarder mennesker opplever mangelfull tilgang på energi som en avgjørende hindring for bedre livskvalitet. Vi snakker om en av de store globale utfordringene som vår Strategi 2020 henviser til. Også i den velstående del av verden er forholdet mellom etterspørsel og tilbud av energi en utfordring. Stabil tilførsel av energi til overkommelige og forutsigbare priser - samtidig som vi legger om til økt bruk av fornybare energi kilder - er av stor betydning for næringsliv, samfunnsliv og private husholdninger.
Vår tids aller mest krevende utfordring på energiområdet ligger nettopp i kombinasjonen av udekkede grunnbehov for store folkegrupper, økende produksjon og forbruk i verden sett under ett, og risiko for alvorlige og langvarige skadevirkninger av de produksjons- og forbruksmønstre som dominerer i dag. EU har et ambisiøst mål om å skape et samfunn med et rent, sikkert og effektivt energisystem innen midten av dette århundre. En forutsetning for å nå disse målene er i følge EUs strategidokumenter at vi får etablert et effektivt samarbeid mellom samfunnsfag/humaniora og teknologi/naturvitenskap. Fra EUs side legges det vekt på at utdanningen må koble forskning og innovasjon slik at vi utvikler den kompetansen som trengs for å gjennomføre omstillingen av vårt energisystem. Utfordringen for universitetene er å sikre grunnleggende og langsiktig forskning innen hele energi- og klimafeltet. Det er denne utfordringen UiO ønsker å ta med sitt energi-initiativ.
Ved UiO foregår det allerede mye viktig forskning på området. Gjennom det tverrfaglige samarbeidet i MILEN har vi sett på utfordringene som oppstår i forbindelse med overgang til fornybare energikilder, og mange av våre institutter bidrar med forskning og kompetanse av høy kvalitet. Visjonen for det nye energi-initiativet er å utnytte UiOs store faglige bredde fullt ut slik at universitetet om få år fremstår som en av de fremste institusjonene i Europa for tverrfaglig forskning og utdanning innen energi.
Universitetsstyrets vedtak sier at energi-initiativet først skal forankres som en satsing under Universitetsstyret v/rektor. Satsingen skal ha deltagelse fra Det juridiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det humanistiske fakultet og Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet og skal ha eget styre, faglig ledelse og administrativ ressurser. Satsingen skal vurderes etter to års drift med sikte på forankring ved et av de deltagende fakulteter
Jeg er glad for at UiO nå har bestemt seg for å gjøre enda mer for å møte en av våre store globale utfordringer. Vedtaket ble fattet dagen før åpningen av Rio20 +. Et bedre bakteppe kan knapt tenkes.
Like etter at siste statsbudsjett ble lagt fram i oktober i fjor skrev Einar Lie - forskningsdekan ved Det humanistiske fakultet – et innlegg med tittelen ”HF-klemma”. Et ganske treffende uttrykk for den pressede situasjonen humaniora er inne i. Lie viste til at statsbudsjettet hadde en meget beskjeden satsing på humanistiske fag til tross for at vårt departement hadde understreket at 22. juli hadde skapt et større behov for kulturell forståelse.
Begrepet ”HF-klemma” traff tydeligvis en nerve og ble utgangspunkt for tallrike debattinnlegg og kronikker gjennom siste vinter. Allerede før denne debatten blusset opp hadde vi satt i gang en analyse av HFs situasjon med tanke på en styrking av fakultetet ved budsjettfordelingen i juni. I går gikk universitetsstyret inn for en slik styrking – med utvidet rammebudsjett og omstillingsmidler. Universitetet har nå tatt sin del av ansvaret for å avhjelpe en klemme som også departement og regjering har et betydelig delansvar for.
Det opprettes hele tiden nye studieprogrammer over det ganske land, og mange emner dupliseres. Nye programmer trekker studenter og ressurser bort fra mange av de humanistiske fagene som derved lett kommer under kritisk masse. Hvem har da ansvaret for å opprettholde disse fagene? Det må da være et nasjonalt ansvar å sørge for at det i kulturnasjonen Norge gis et godt tilbud av humanistiske fag? Ikke minst må vi hegne om språkfagene. Med den sammensmeltningen av samfunn som vi nå ser kommer alle kulturer og språk tett på oss – selv om de geografisk sett er langt unna. Språk og områdekunnskap har egenverdi, men fagene er også viktige for vår beredskap og vårt globale engasjement.
Det vedtaket universitetsstyret gjorde i går er startsskuddet for en dialog med myndighetene om hvordan vi i fellesskap skal ivareta det nasjonale ansvar for ”små” språkfag og andre fag som er havnet i HF-klemma. For det dreier seg egentlig ikke om en HF-klemme, men om en samfunnsklemme. Så viktig er de humanistiske fagene at dersom disse kommer under press så rammer dette hele vårt samfunn.
-------------------
Uniforum 19. juni om styrevedtakene.
Universitetsideen under angrep (Aftenposten 13. mars)
En indre kamp (Morgenbladet 26. januar)
Kjære studenter,
Gjennom Læringsmiljøundersøkelsen har dere tatt dere tid til å fortelle oss hvordan dere har det på Universitetet i Oslo. Det setter vi stor pris på! Resultatene kan dere se i rapporten fra TNS Gallup og Universell. Svarprosenten hos oss var av de høyeste blant de utdanningsinstitusjonene som gjennomførte undersøkelsen. Så resultatene kan vi feste lit til.
Rapporten viser at dere har store ambisjoner. Syv av 10 ønsker resultater over gjennomsnittet. Dette forteller meg at dere er villige til å jobbe hardt, og at dere er opptatt av at den faglige kvaliteten ved UiO skal være høy – noe dere også sier at den er. Med studenter som ønsker å strekke seg vil vi kunne styrke vår status og visjon som et ledende europeisk universitet.
Cirka 75 prosent av dere forteller at dere trives godt eller meget godt ved UiO. Og dere bekrefter at det viktigste for trivselen er den høye faglige kvaliteten ved vår institusjon.
Dere forteller også at dere jobber mye. I dag sendte vi ut en pressemelding om dette. Dere har like god progresjon som studenter andre steder og bruker like mye tid på egenstudier. Likevel jobber dere mer utenom studiene enn andre institusjoners studenter. Kombinasjonen av studier og annet arbeid gir mange former for verdifull læring. Men det er viktig at dere har råd til å først og fremst være studenter! I Oslo er kostnadsnivået høyt. Ikke minst er det dyrt å bo. Vi trenger flere studentboliger i Oslo og støtter studentenes krav om dette.
Faddergruppene er viktige for vennskap og trivsel. Vi har forsøkt å legge til rette for gode fadderordninger ved UiO, og dere forteller oss at hele 75 prosent har god kontakt med faddergruppa. Universitetstida er viktig for å møte nye venner, og selvfølgelig også legge grunnlaget for et fremtidig nettverk. Det er derfor godt å se at vår satsing på fadderordninger har gitt det resultatet vi håpet – at dere, våre studenter, får det enda bedre.
Dere har også fortalt oss om det som ikke er bra nok. Blant annet har vi en forholdsvis gammel bygningsmasse. Hvert år investerer vi store summer i å forbedre denne, så dere skal vite at forholdene vil bli bedre. Dette skrev også UniForum om i forrige uke.
Noen av dere forteller at dere har opplevd vonde episoder ved universitetet. Slike meldinger tar vi på alvor. Alle skal føle seg trygge og ivaretatte på campus, og her kan dere lese mer om hvor dere kan få oppfølging. Noen av dere opplever en negativ konkurranse studentene mellom. Resultatene vil bli fulgt opp, og i ledelsen ser vi på denne rapporten som et arbeidsverktøy for å gjøre UiO til en enda bedre studie- og arbeidsplass.
En liten utfordring til slutt. Vi i ledelsen skal gjøre det vi kan for å skape et godt læringsmiljø. Men alle har et ansvar for trivselen på campus. Derfor: Se din medstudent, og vær ikke redd for å ta kontakt med noen du ikke har snakket med før. Jeg husker selv mine første dager som student ved UiO. Det tok tid før jeg ble del av et godt sosialt nettverk. Hjelp til å gjøre denne tiden kort for våre nye studenter!
Niels Henrik Abel har allerede fått hus og pris oppkalt etter seg.
Nå også en computer.
Denne måneden ble en ny supercomputer installert på universitetet. Den bærer altså navnet Abel og i dag plasserte den seg som nummer 96 på listen over verdens 500 kraftigste datamaskiner. Mye av forskningen ved UiO gjør bruk av store beregninger og dette krever maskiner med høy kapasitet og kraft. Forskere innen felt som livsvitenskap, klimaforskning og høyenergifysikk kan dra nytte av det nye tungregneanlegget som er plassert i Ole-Johan Dahls hus.
Det er en glede å kunne ønske Abel velkommen til oss. Gratulasjoner til alle involverte!

Noen dager forsinket fikk jeg høre gladnyheten om at vår medarbeider John Helge Stensrud - avdelingsleder VVS ved Universitetet i Oslo – har fått årets Energi- og miljøpris (EMIL-prisen). EMIL-prisen deles ut av foreningen Norsk Energi. Prisen tildeles en person, bedrift eller organisasjon som har utmerket seg innen energi- og miljøarbeid.
.jpg)
Stensrud får prisen for sitt arbeid for miljøvennlig energibruk til oppvarming av UiOs bygningsmasse. Vi snakker om et av landets største bygningskomplekser, på 560 000 kvadratmeter. Fra å dekke varmebehovet ved hjelp av oljefyring og elektrisitet satses nå på miljøvennlig fjernvarme. Etter det jeg forstår er bruk av fossile brensler på campus redusert med 83%. Juryen påpeker at Stensrud har spilt en sentral rolle i denne omleggingen.
Universitetsledelsen gratulerer Stensrud og Teknisk avdeling!
Arbeidet med omleggingen av energiforsyningen er en del av prosessen for å skape et grønt universitet. I Strategi 2020 skriver vi at vi skal ta et tydeligere ansvar for å møte de utfordringene verdenssamfunnet står overfor. De globale klima- og energiutfordringene står sentralt. Men skal vi ha troverdighet og legitimitet som forskningsinstitusjon innenfor dette feltet må vi holde orden i eget hus. Det må være symmetri mellom vårt globale engasjement og vårt lokale engasjement på egen campus.
Denne symmetrien går lengre: Ikke bare skjer det tekniske omlegginger på campus, men det er også igangsatt et forsknings- og utviklingsprosjekt der egne bygninger på Tøyen benyttes som laboratorium for ny energiløsninger. Teknisk avdeling spiller en sentral rolle i dette prosjektet. Det forskes altså både globalt og lokalt – til gjensidig nytte.
Målet er et grønt UiO!

Midt under et møte i går tikker det inn en en sms: Dagens Nyheter skriver om Universitet i Oslo og om universitetshistorien i ni bind som ble utgitt i fjor, under UiOs 200-årsjubileum.
Alltid spennende når vi blir sett utenfra. Hva har Dagens Nyheter å si om oss?
Det er idé- og vitenkapshistorikeren Sverker Sörlin som har skrevet en kronikk om ”universitetet som formade en nation”.
Og hvilken hyggelig lesning! Allerede i ingressen gir Sörlin uforbeholden ros til universitetshistorien og til alle forfatterne bak denne. ”Ett universitet kan användas för att skildra en nation och ett helt samhälle. Det visar historikern och huvudredaktören John Peter Collets praktverk om Oslo universitets 200-åriga historia.” Hemmeligheten er å ”ägna sig åt vad universitetets människor faktiskt gör, medan de är på universitetet som studenter, lärare, forskare eller när de lämnat det.” Collett & co har funnet den rette oppskriften, ifølge Sörlin.
Senest i fjor – i vårt jubileumsår – var det debatt om resultater fra norsk forskning. Hva kommer det nå egentlig ut av universitetene? Sörlins kronikk setter denne debatten i perspektiv. Når man diskuterer tellekanter og siteringer er det kanskje nyttig å huske på at universitetet formet en nasjon?
Nei, 200-årsjubileet er ikke helt over likevel. Jubileet vi feiret i fjor har fått et ektefødt barn – UiO-festivalen. Den første av disse festivalene (som forhåpentligvis blir årvisse) arrangeres på Blindern til høsten , den 13. oktober. Som jubileumsårets idéfestivaler er UiO-festivalen for alle. Vi holder åpent hus! For våre egne studenter og ansatte , for Oslos innbyggere, for alle som finner veien til vår campus.
Vi arbeider nå intenst med forberedelsene til UiO-festivalen 2012. Programmet vil ha globalisering og internasjonalisering som overordnede tema. Utviklingen som har ført til at samfunn har smeltet sammen innen økonomi og finans, kommunikasjoner, kriminalitet, helse og klima. Utviklingen som har ført til at alle samfunn er tett innpå oss, uansett geografisk distanse. Hvilket tema kunne være mer aktuelt i det som er UiOs internasjonaliseringsår – og i en periode som er preget av finanskrise og store politiske omveltninger i mange deler av verden?
Festival er så mangt. Det er musikk, det vet vi. Men hos oss er festival også spennende og inspirerende foredrag. Det er mat som pirrer sansene og vekker smaksløker du ikke før visste du hadde. Det er et hyggelig gjensyn med tidligere og nåværende medstudenter – kanskje også undervisere. Det er nettverk. Og hos oss er det en måte å åpne campus for hele byens befolkning på. Lørdag 13. oktober kommer Blindern campus til å være preget av alt dette, og vi gleder oss!
UiO-festivalen får snart egen nettside. Den skal jeg sørge for at dere får vite om. Men allerede nå kan jeg avsløre at Donkeyboy kommer. Det samme gjør fremtredende foredragsholdere, og vi skal blant annet få høre om det amerikanske valget og om norske immigranter i Latin-Amerika. Vi skal få høre om grenseoverskridende kriminalitet og om menneskehandel. Den tredje industrielle revolusjon vil bli debattert – fra et økonomisk, teknologisk og samfunnsmessig perspektiv. Det samme med finanskrisen. Barna får et eget barneuniversitet denne dagen. Selvsagt har vi en baktanke med dette: Rekrutteringsarbeidet kan aldri begynne for tidlig!
Vi snakker altså om lørdag 13. oktober. Sett av dagen!
Hvordan skal vi skape enda bedre internasjonale studieprogrammer? Hvordan skal vi utdanne kandidater som er kvalifiserte for et internasjonalt arbeidsmarked og som føler et ansvar som går utover Norges grenser? Hvordan utdanne Global Citizens?

Dette var temaer for vårt seminar sist mandag – arrangert av Studieavdelingen. Ja, tittelen for seminaret var treffende nok ‘Educating the Global Citizen’.
Seminaret la vekt på hvordan økt internasjonalisering kan bidra til å gi kvalitet i utdanningen, og hvordan UiO kan legge til rette for internasjonalisering hjemme. UiO skal tilby alle sine studenter en internasjonal dimensjon i deres utdanning, ikke kun legge til rette for at de skal kunne reise ut på utveksling gjennom våre mange gode avtaler.
En av innlederne på seminaret var student på Masterprogrammet Theory and practice in Human Rights. Her har fagmiljøet samlet nasjonale og internasjonale studenter, og satt i gang både faglige og sosiale aktiviteter som bidrar til å skape en internasjonal dimensjon i utdanningen. Også fagmiljøet innen samfunnsøkonomi ble løftet fram som et godt eksempel på internasjonalisering i utdanningen. Siden innføringen av kvoteprogrammet for cirka 15 år siden har dette miljøet bygget opp et internasjonalt læringsmiljø hvor norske og internasjonale studenter deltar i samme program. Det har vært utfordringer underveis, men gevinstene har vært store.
Målet er at alle våre studieprogram skal legge til rette for økt studentmobilitet og for en god inkludering av internasjonale studenter i læringsmiljøet. Alle fakulteter på UiO skal i 2012 gjennomgå sine studieprogrammer for å se om de tilfredsstiller ambisjonene om internasjonal profil. I etterkant av analysen skal de gjennomføre relevante tiltak for å innfri ambisjonsnivået som UiO har satt.
UiOs ansatte vil fra høsten av få tilbud om opplæring i å undervise i et internasjonalt klasserom. Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær har forsket på temaet undervisning på engelsk, og han kunne fortelle at det ikke nødvendigvis er språkferdighetene som er problemet når studentene ikke får med seg hva som blir sagt i undervisningen. Den pedagogiske innfallsvinkelen er viktig, og må sikre at studentene får et godt læringsutbytte i sin internasjonaliserte utdanning.
UiOs Strategi 2020 setter ambisiøse mål på internasjonaliseringsfeltet. UiO har lenge ligget i forkant når det gjelder internasjonaliseringsarbeidet i Norge, og vi vil fortsette å flytte grenser. Som et forskningsuniversitet av høy internasjonal standard skal vi tilby studieprogram som har en internasjonal profil. Det betyr at UiO skal være en læringsinstitusjon som gjør alle våre studenter klare for en framtid i en sammensmeltet verden. Vårt mål er å utdanne kandidater som er kvalifiserte for et internasjonalt arbeidsmarked og som føler et ansvar som går utover Norges grenser – vi ønsker å utdanne Global Citizens.
Siste kommentarer
2 uker 15 timer siden
5 uker 11 timer siden
8 uker 2 dager siden
8 uker 5 dager siden
8 uker 6 dager siden
12 uker 3 dager siden
15 uker 5 dager siden
16 uker 6 dager siden
17 uker 4 dager siden
18 uker 2 dager siden