Rektors blogg:

Nylig kom tallene fra Samordna opptak som viser at rekordmange søker høyere utdanning. Aldri tidligere har så mange søkt gjennom samordna opptak og aldri før har UiO mottatt så mange søkere. 17 373 kommende studenter har satt UiO på toppen av sin prioriteringsliste. Dette bekrefter at vi oppfattes som et attraktivt universitetet å studere ved.

Mest gledelig av alt er at vi får størst økning til realfag, informasjonteknologi og lektorprogrammet. Den kommende studentene har oppfattet signalene fra institusjonene, men ikke minst har de oppfattet hvor mulighetene ligger. Vi kan derfor imøtese en positiv utvikling for fagretninger som har hatt vanskelige år.

Lete i statistikken
Å gå gjennom søkertallene kan være like interessant som å se de store linjene.

Det er spesielt gledelig å se at antall primærsøkere til kjemiprogrammet vokser, instituttleder Svein Stølen skriver om dette i bloggen sin. Det er gode søkertall for geofag, noe instituttleder ved Institutt for geofag skriver i sin blogg. Og tysk studieretning opplever en økning på 120 prosent. Dette er tall som vanskelig sier noe om store nasjonale trender, ettersom fagene i utgangspunktet er små, men det er uansett gledelige nyheter.

Det er også gladmeldinger fra Teologisk Fakultet. Dekan Trygve Wyller omtaler søkningen til fakultetet som ”historisk” og påpeker at det for første gang på 90 år nå er flere søkere til profesjonsstudiet på Teologisk Fakultet enn til Menighetsfakultetet.

Det er mye interessant å lese i søkertallene. Så er du interessert i å se hva Norges nye studentgenerasjon søker kan du selv lete i statistikken til samordna opptak.

Søkerstorm på Universitetet i Oslo from Oslo Student-tv on Vimeo.

Et viktig element i universitetenes internasjonalisering er å ta ansvar for å løse de store globale utfordringene, samt å bidra til kompetansebygging i lav- og mellominntektsland gjennom forskning og utdanning. Dette globale samfunnsansvaret – som kun kan ivaretas gjennom samarbeid med universiteter i det globale Sør - faller imidlertid utenfor dagens snevre oppfatning om forskningsrelevans. Dette er et tankekors for oss alle.

UiO deltar i internasjonalt samarbeid for å få til mer enn vi kan klare alene. Når vi inngår samarbeid med utenlandske partnere er det fordi de kan gi oss noe vi ikke har, samtidig som vi kan bidra med noe de trenger. Partnere i det globale Sør kan bidra med lokalkunnskap og andre perspektiver. Vi kan stille med gode metodekunnskaper, utstyr og laboratorier.

Et godt eksempel er samarbeidet innen farmasi, mellom UiO og universitetet i Bamako (Mali). Basert på forskning på lokale medisinplanter har UiO gjennom mange år bidratt til å bygge opp et farmasimiljø i Mali. Dette samarbeidet har selvfølgelig også styrket kompetansen ved UiO. Det har blitt utdannet over 100 kandidater på master- og PhD-nivå, og det er bygget opp et sterkt fagmiljø ved universitetet i Bamako. Samarbeidet har bidratt til innovasjon ved å dokumentere og utvikle medisiner som ikke er avhengige av den internasjonale farmasøytiske industrien, og som derved kan tilbys til en overkommelig pris. Samarbeidet har resultert i et større EU-prosjekt som koordineres av professor Berit Smestad Paulsen. Eksemplet viser at man kan oppnå høy kvalitet og stor samfunnsnytte gjennom komplementær kompetanse og ulike perspektiver.

En rekke fagmiljøer og forskere ved UiO har gjort en stor innsats innenfor Nord-Sør-samarbeidet. I tråd med sin strategi, ønsker UiO å styrke og videreutvikle innsatsen. Dette er ressurskrevende og forutsetter tilgang til eksterne midler, ikke minst fra nasjonale myndigheter. Spesielt relevant er Norads nye program NORHED (Norwegian Programme for Capacity Building in Higher Education and Research for Development). NORHED vil erstatte NOMA- og NUFU-programmene.

NORHED med dets seks underprogrammer vil ha sine første utlysninger sommeren 2012. Prosjektene skal kombinere forskning og utdanning. Ved å integrere studenter fra Sør oppnås langsiktig kompetanse- og kapasitetsøkning lokalt. Norske studenter skal også kunne delta i prosjektene gjennom utveksling og/eller feltarbeid innenfor rammen av et forskningssamarbeid. NORHED gir fagmiljøene rom for å følge opp egne faglige prioriteringer og kontakter.

Det nye NORHED-programmet legger opp til større prosjekter enn tidligere. Dette krever forankring i fakultetenes og instituttenes styringsstrukturer og administrasjon. Vårt engasjement bør samles rundt gode og godt forankrede prosjektsøknader. Selv om vi fortsatt ikke kjenner de økonomiske rammene for NORHED håper jeg at våre forskere nå tar initiativ til diskusjoner – både internt og med partnere i Sør - om hvordan vi kan dra nytte av det nye programmet. Jeg ønsker at UiO gjennom NORHED kan vise at vi tar globalt ansvar, ikke bare på papiret og i festtaler, men gjennom konkret forsknings- og utdanningssamarbeid. Dette vil være helt i tråd med ambisjonene i vår strategiplan Strategi2020.

Innspillskonferansen til den nye forskningsmeldingen ble arrangert på Håndverkeren 28. mars. Kristin Halvorsen – i sin nye rolle som ansvarlig også for høyere utdanning og forskning – møtte en ganske samstemt sektor: Den nye forskningsmeldingen må bli husket for sine høye ambisjoner. Det trengs et ”krafttak for kunnskap”, slik tittelen lød i den morgenferske utgaven av Aftenposten. Under denne tittelen ble hovedpoengene i Kunnskapserklæringen presentert. Denne erklæringen er kanskje historisk? Jeg kan i hvert fall ikke huske at det det noen gang har skjedd at så mange aktører har funnet sammen om et forskningspolitisk innspill til en melding. Erklæringen var undertegnet av organisasjoner for arbeidstagere og arbeidsgivere, av interessesammenslutninger, av to akademier og – ikke minst – Norsk Studentorganisasjon samt Universitets- og høgskolerådet. Dette er en felles stemme som vår nye minister må lytte til.

De mange avisinnleggene som Kristin Halvorsen kunne lese til frokost den 28. mars hadde en tydelig gjennomgangsmelodi: I tillegg til å signalisere et krafttak må forskningsmeldingen bygge på langsiktighet og kvalitet, og ta utgangspunkt i store globale og nasjonale utfordringer. Dessuten: Internasjonalisering er viktig! Over 99% av forskningen og kunnskapstilfanget i verden skjer utenlands og må ”hentes hjem” ved hjelp av gode internasjonaliseringsstrategier. Dette var utgangspunktet for vårt eget medieinnspill og vårt eget innlegg på konferansen den 28. mars.

(Forts. under presentasjonen) 

Et av våre forslag er at forskningsmeldingen lanserer et nytt instrument – ISAK – der institusjonene inviteres til å søke støtte til egne internasjonaliseringsstrategier. Disse strategiene kan da ta utgangspunkt i den enkelte institusjonens styrke og særegenhet. Strategiene kan legge vekt på forskjellige satsinger slik som utveksling, fellesgrader, oppbygging av ”hubs” i utlandet, repatrieringsstipend og samarbeid med det globale Sør – helt avhengig av institusjonens profil og langsiktige målsetning. Søknadene må selvsagt kvalitetsvurderes – gjerne av Forskningsrådet.

Hvorfor akronymet ISAK? Jo, fordi det nye instrumentet kan bygge på den nåværende SAK-ordningen, som har stimulert til Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon i et nasjonalt perspektiv. Nå kan vi løfte blikket og plusse på den I-en som hever politikken til den internasjonale arena. Det er jo på den internasjonale arenaen våre høyere utdanningsinstitusjoner skal konkurrere og være attraktive, og det er på denne arenaen vi skal innhente mye av den kunnskapen vi trenger for å utvikle fremtidens Norge.

En ISAK-ordning vil stimulere til internasjonalisering, sikre institusjonell komplementaritet og nasjonal arbeidsdeling, og gi en betydelig gevinst for Norge gjennom innhenting av utenlandsk kompetanse. Jeg tror at det nasjonale samarbeidet vil bli styrket ved innføring av instrumenter som har et internasjonalt perspektiv. Ved å konsentrere seg om synlighet og attraktivitet på internasjonalt nivå vil vi lettere finne fram til synergier og unngå dublisering her hjemme.

Vårt innspill til forskningsmeldingen har selvsagt en rekke forslag til hvordan vi gjennom bedre ressursutnyttelse kan styrke høyere utdanning og forskning i Norge. Innspillet viser også hvorfor et krafttak både er nødvendig og riktig. Det vi ikke trenger er et finmasket nett av nye føringer som avsporer fra den langsiktige oppbyggingen av norsk forskning. Vår klare beskjed er: Bygg heller opp under institusjonenes egne strategier! Da kan vi sikre både langsiktighet og komplementaritet.

Avisinnlegg 28.mars

Et krafttak for kunnskap (Aftenposten)

Hva nå, Kristin Halvorsen? (Aftenposten)

Kunnskap trumfer alt (Leder Adresseavisen)