mars 2012

Universitetsjubileet i boks

SMS kl. 14.31 i dag: ”Da er jubileet i boks og arkivet har fått nye 8323 dokumenter. Jeg spretter nå av generalstjernene.” Meldingen var fra vår jubileumsgeneral, Inger Stray Lien, som nå har fullført jobben og arkivert både jubileum og tilhørende papirer. Tilfeldigvis skjer dette på samme dag som Morgenbladet trykker vår oppsummering av hva jubileet har lært oss. Og like etter at jubileumskomiteen publiserte sin egen rapport.

(Forts. under bildet)

Vi var fast bestemt på at 200-årsjubileet i 2011 skulle være noe mer enn et blaff på den akademiske himmel – det skulle engasjere også utenfor universitetets vegger, være selvkritisk og reflekterende, og bringe oss et godt stykke på vei mot målene i vår nye strategiplan Strategi 2020. Det er opp til andre å vurdere hvor langt på vei vi lyktes. Selv er vi både rykende inhabile og strålende fornøyd!

For det er en kunst å jubilere – slik Olaf Aagedal og Ånund Brottveit formulerte det i sin artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift i 2006, året etter markeringen av 100-årsjubileet for unionsoppløsningen. De skriver: ”Om nokon før dette jubileumsåret [2005] meinte det var ”ingen kunst å jubilere”, vil dei nok i ettertid måtte vedgå at dei tok feil.” Artikkelen gir oppskrifter på suksess og fiasko og viser hvilke feller som lurer. For oss ga artikkelen fallhøyde og prestasjonsangst – og en god porsjon inspirasjon! Kanskje klarte vi å styre unna de verste fellene.

Syv tusen tegn i dagens Morgenbladet kan ikke yte et årelangt jubileum full rettferdighet. Vi fikk nevnt et av høydepunktene – gjenåpningen av Aulaen - men fikk verken med restaureringen av Observatoriet eller åpningen av det nye og allerede prisbelønte Ole-Johan Dahls hus. Jubileumsåret falt også sammen med ferdigstillelsen av Georg Morgenstiernes hus. Alle disse byggeprosjektene er viktige for videreutviklingen av vårt universitet.

(Forts. under bildet)

Dagens kronikk kunne heller ikke dekke alle konferansene og utstillingene som ble holdt i løpet av jubileumsåret. De er alle nevnt i jubileumskomiteens egen rapport. Jeg vil her trekke fram konferansen vi fikk i gave fra Universitetet i Bergen. Denne konferansen ga anledning til å reflektere over universitetets idé og åpnet for den konstruktive selvkritikken som et livskraftig universitet er avhengig av. En stor takk til UiB!

Blant de mange utstillingene i jubileumsåret var ”Arven etter Nansen” ganske så spesiell. Som Nansen selv krysset denne utstillingen både landegrenser og klimagrenser. Olav Christensen og hans stab fortjener all mulig ros! At Nansen ble født 50 år etter grunnleggelsen av vårt universitet – slik at de to jubileene falt sammen i tid – må sies å være ”perfect timing”. Vi opplevde at de to jubileene forsterket hverandre.

Vi må ikke glemme alt det som skjedde på kulturfronten. Det var stor innsats fra Universitetets Symfoniorkester (omtalt i forrige blogg) og fra våre kor – Schola Cantorum, Kvindelige studenters sangforening, Den norske studentersangforening, Akademisk korforening og det relativt nystartede UNIKOR. Og så var det jo også mange bidrag fra eksterne krefter – ikke minst fra Barratt Dues musikkinstitutt. Takk til alle!

Den største gaven i jubileumsåret kom fra det norske folk – gjennom regjeringens investering i Aulaen og sentrumsbygningene. Vi ser jo nå – og enda tydeligere enn før – hvilken juvel Aulaen er, og hvordan vår campus i sentrum kan bidra til å profilere Oslo by. Over 80 000 mennesker på og rundt universitetsplassen under ski-VM taler for seg. Flott at sentrumsbygningene blir tatt så godt vare på – og flott at Aulaen gjenoppstår som en konsertarena i internasjonalt format. Også takket være en generøs jubileumsgave fra Oslo kommune.

Det er umulig å takke alle som har bidratt til jubileet. Jubileumskomitéen under ledelse av Inger Stray Lien har dratt lasset, med profesjonalitet og entusiasme. Våre kulturmedarbeidere har stått på gjennom hele året. Og et stort antall av våre faglige ansatte har gitt sine bidrag, ikke minst til Idéfestivalene og til den monumentale universitetshistorien i ni bind. I tillegg kommer alle som har arbeidet bak kulissene for å kombinere jubileumsfeiring med daglig drift. Jeg tenker på alle teknisk-administrativt ansatte, i Teknisk Avdeling, Kommunikasjonsavdelingen og i andre deler av administrasjonen, sentralt og lokalt. Det har vært en flott lagånd.

Historikerne vil sikkert si sitt om vårt jubileumsår når det har kommet på avstand. Det vil utvilsomt bli både ros og kritikk. Men jeg tar sjansen på å si at jubileet har løftet frem vår institusjon – vår arbeidsplass – på en meget god måte. For omverdenen, men også for oss selv.

 

Utvalgte kronikker om jubileet:

Universitetet som idé 

Forskning på harde livet

Satte Norge på kartet

Utvalgte blogginnlegg:

UiO åpner NansenAmundsen-året – i Bergen

Forskeren Nansen i et universitetsjubileum

Etter festen

Et synlig universitet

Savn avløst av glede: Aulaen gjenåpnet!

UiOs åpne forelesningsserie "Etter 22.07"

Observatoriet: Vitenskapshistorie i fast form

Ingen bragder i humaniora?

Utvalgte oppslag fra jubileet:

Blindern er Årets grønne park

Flere tusen studenter og ansatte feiret på Blindern

Den aller siste Astrofestivalen

 

Musikk og formidling

Tidligere denne uken var jeg på en konsert med Universitetets Symfoniorkester (USO) i Lindemansalen på Norges Musikkhøgskole. Jeg er på ingen måte noen musikkekspert, men vet nok til å kunne si med tyngde at orkesteret har utviklet seg enormt de siste årene. USO feiret sine første 125 år i fjor og fremstår som et orkester som Universitetet i Oslo kan være virkelig stolt av. Ikke mange amatørorkestre kan gi en konsert på det høye kvalitetsnivået vi opplevde i Lindemansalen.

(Fortsetter under bildet)

Det var 60 musikere på podiet og før pause holdt vår egen Jon-Roar Bjørkvold et foredrag om Sjostakovitsj’ 5. symfoni. I et bokstavelig talt nært samspill med orkesteret klarte han å formidle den frykten og terroren som hersket i Sovjetunionen på 1930-tallet. Sjostakovitsj skrev jo sin 5. symfoni i 1937, da Stalins utrenskning var på sitt verste. Bjørkvold ga oss en innlevelse i Sjostakovitsj’ egen redsel og angst gjennom symfoniens temaer og klangbilde. Det var postrevolusjonær historie formidlet gjennom musikk. Formidling på sitt aller beste.

Etter pause spilte orkesteret hele symfonien i sammenheng - nå for et publikum som kunne assosiere friskt til hvert tema.

Fremførelsen av Sjostakovitsj’ 5. viser at dirigent og kunstnerisk leder, Cathrine Winnes Trevino, har gjort store ting med USO.

Vi på UiO er priviligerte ved å ha både orkestre og kor av høy kvalitet – og en kulturkonsulent som så til de grader står på for at UiO skal ivareta sin tradisjon som kulturinstitusjon. Det er denne institusjonen som hver fredag tilbyr studenter og ansatte en Lunsj med kultur som knapt har sitt sidestykke ved andre utdanningsinstitusjoner i Norge.

Mer informasjon på USOs hjemmesider.

Her er Lunsj med kulturs nettsider

UiOs energidag 29. mars

Den 29. mars er energidagen. UiOs energidag. Dagen blir fylt med spennende debatter om hvordan energibehov, teknologi og bærekraft balanseres i en nasjonal og en global kontekst.

Vi får innledere fra blant annet Statkraft og Utenriksdepartementet. Og vi får besøk av en av landets mest kjente gründere, Alf Bjørseth. Det var Bjørseth som med sine patenter la mye av grunnlaget for den norske innsatsen med å utvikle en solindustri.

UiOs bredde og spisskompetanse i naturvitenskap, jus, samfunnsfag og humaniora kobles nå sammen for å finne svarene på hvordan nye og velkjente energiformer kan brukes i et komplisert samfunn og et sårbart miljø. Vi ønsker å bidra med kunnskap om hvor balansen går mellom bruk av fornybar og fossil energi slik at verden skal oppleve en bærekraftig framtid. Gjennom vår utdanning, vårt forskningssamarbeid og vår åpne formidling av forskningen på energi håper vi å bidra med svarene.

I dag deltok jeg i en konferanse om den nye forskningsmeldingen som nå er under utarbeidelse. Et viktig innspill fra UiO er at den nye forskningsmeldingen må ta inn over seg at Norge har et komparativt fortrinn innen tverrfaglig forskning. Vi har internasjonalt sterke miljøer innen samfunnsfag, humaniora og jus som gjennom samarbeid med våre fremste naturvitenskapelige miljøer kan gjøre banebrytende forskning på de store globale utfordringene innen klima, energi, helse, kultur og andre områder.

UiOs tverrfaglige energi-initiativ - og våre andre tverrfaglige initiativer - spiller opp til Peter Rokseths visjon for Blindern campus. Da det på 1930-tallet ble diskutert hvordan man skulle få plass til et nybygg for Det historisk-filosofiske fakultet gikk Peter Rokseth inn for at bygget burde legges til Blindern (der Fysikkbygget allerede var på plass) og ikke til sentrum. Han argumenterte med at ”den institusjonelle kontakt mellom åndsvitenskaper og naturvitenskaper” burde være så tett som mulig og at denne kontakten best kunne etableres på Blindern. Åtti år senere kan vi applaudere Rokseths visjonære tenkning.

-----------------------

Energidagen er et felles arrangement mellom UiO, Petroleumsforeningen, Polyteknisk forening og Oslo Renewable Energy and Environment Cluster (OREEC) og Karrieresenteret ved UiO.

 

Til studentene - delta i læringsmiljøundersøkelsen!

Rundt 15 000 studenter ved UiO er nå invitert til å svare på en læringsmiljøundersøkelse. I skjermbrevet studentene har fått,
oppfordres de til å fortelle hvordan de har det ved UiO. Skjermbrevet er undertegnet av lederen for studentparlamentet og meg selv.

Vi vil høre fra alle som trives, alle som har det sånn passe og alle som
ikke har det så bra. Vi trenger kunnskap om hva studentene selv mener er
viktig for at studietiden blir god, ja helst helt uforglemmelig.

Hvor fornøyd er studentene med studiefasilitetene, studiemiljøet,
inneklima, servicetilbudene og kontakten med ansatte?
Hva synes de er viktigst for å trives som student ved UiO? I hvilken
grad opplever de seg som en del av et fagmiljø? Hvorfor er det noen som ikke benytter seg av fadderordningen? Hvilke begrunnelser gir de for ikke å gjennomføre studiene på forventet tid?

Disse og mange andre spørsmål blir studentene nå invitert til å besvare innen mandag 16.april.

Undersøkelsen gjennomføres av TNS-gallup og er et nasjonalt
samarbeidsprosjekt mellom flere utdanningsinstitusjoner.

Jeg håper flest mulig av de inviterte benytter seg av denne anledningen og gir oss en tilbakemelding. Slik kan UiO bli et enda bedre lærested. Det er kun studentene selv som vet hvor skoen trykker.

Takk til Tora - velkommen til Kristin

Så ble det offisielt – at Kristin Halvorsen tar over området for høyere utdanning og forskning. Takk til Tora – velkommen til Kristin.

Jeg har hatt stor glede av å samarbeide med Tora Aasland og vil takke for innsatsen hun har lagt ned i arbeidet med å løfte fram forskning og høyere utdanning. Gjennom hennes nesten fem år ved roret har vi sett en god utvikling på mange fronter. Spesielt vil jeg nevne styrkingen av internasjonaliseringen. Det er også gledelig at Kunnskapsdepartementet under hennes ledelse har sett at det er nødvendig å se utdanning, forskning og innovasjon i sammenheng. Vi antar at dette perspektivet blir tydelig i forskningsmeldingen som nå er under utarbeidelse.

Kristin Halvorsen tar over et stort og viktig fagfelt når hun nå får ansvar for alt fra barnehager til forskning. Jeg er sikker på at kvalitetshevingen av høyere utdanning og forskning vil fortsette under hennes ledelse. Halvorsens bakgrunn som finansminister er gledelig med tanke på at hun vet hva som trengs for å få nettopp sitt departement og sine ansvarsområder til å bli budsjettvinnere. Jeg er nok derfor ikke alene om å ha store forventninger til høstens budsjett!

Mens andre land må stramme inn som et resultat av den finansielle uroen, kan og må vi i Norge benytte muligheten til å investere i det som skal danne grunnlag for vår økonomiske fremtid. Vi har alle forutsetninger for å få dette til, men vi trenger enda mer politisk vilje.

Arbeidet med forskningsmeldingen som skal komme høsten 2013 er sparket i gang av Tora Aasland. Nå er det opp til Kristin Halvorsen å lande denne meldingen. Jeg nøler ikke med å si at den nye forskningsmeldingen kan bli stående som ett av de viktigste dokumentene mot fremtidens Norge. Dersom ambisjonsnivået blir lagt høyt nok!

Jeg ser frem mot samarbeidet med vår nye statsråd.

Store muligheter i Human Frontier Science Program

Jeg husker det godt. Og jeg var en smule irritert. For ganske nøyaktig ett år siden – den 17. mars 2011 – holdt Robert-Jan Smits et foredrag i Oslo der han sammenlignet Norge med en stor, fet katt. Hvis jeg forsto ham rett så mente han med denne litt spesielle metaforen at norske forskere var for tilbakelente når det gjelder å søke midler fra internasjonale finansieringskilder og fra EU spesielt. Norske forskere er ikke sultne nok. Han så et uforløst potensial for ekstern finansiering.

Robert-Jan Smits er ingen ringere enn generaldirektøren for forskning og innovasjon i EU-kommisjonen. Og foredraget ble holdt under Kunnskapsdepartementets konferanse ”Kunnskap for framtida”.

Selv om det sitter langt inne er jeg nok kommet fram til at det var ”a grain of truth” i Robert-Jan Smits’ kritikk. Antallet søknader fra Norge til Det europeiske forskningsrådet (ERC) og andre internasjonale kilder står ikke i forhold til den høye kvaliteten på norsk forskning. Når det gjelder ERC er det dog slik at det for UiOs vedkommende er skjedd en gledelig utvikling i det siste – antall søknader har gått kraftig opp slik at UiO i dag har 14 ERC-prosjekter dersom man slår sammen Starting grants og Advanced grants. Dette plasserer UiO blant de bedre universitetene i Nord-Europa.

Men hva er status når det gjelder søkningen til The Human Frontier Science Program (HFSP)? Her blir ”fet katt”-metaforen ganske så påtrengende. Her er det rom for en mangedobling av søknadsmassen fra UiO. Vi sender altfor få søknader til HFSP og er langt ifra å utnytte vårt potensial.

Ja, dette sier selveste generalsekretæren for HFSP, professor Ernst-Ludwig Winnacker. Den 14. mars i år deltok han på informasjonsmøte ved UiO, som del av en Norgesturné hvor NTNU og UiB allerede var besøkt. På direkte spørsmål fra undertegnede antydet han at en femdobling av antall søknader fra UiO ville være passende.

(blogginnlegget fortsetter under bildet)

Flere av UiOs livsvitenskapsmiljøer presenterte seg for HFSPs representant, som stilte mange spørsmål – spesielt om rekrutteringsstrategiene. Og i sitt eget foredrag snakket Winnacker entusiastisk om systembiologi og tverrfaglighet, slik vi selv gjør i vår satsing for livsvitenskap. Vår livsvitenskapssatsing er skreddersydd for å kunne høste fra HFSP. Men det må søkes – i et helt annet omfang enn i dag.

Det er kanskje unødvendig å gjenta, men jeg gjør det likevel: Livsvitenskap er UiOs høyest prioriterte tematiske satsing i Strategi2020. I Forskningsrådets nylig avsluttede evaluering av forskningen innen biologi, medisin og helsefag kommer UiO meget godt ut på flere fagfelt. Områder som løftes opp som fremragende er økologi og evolusjon, fysiologi, nevrovitenskap, medisinsk genetikk, immunologi, mikrobiologi, kognitiv nevrovitenskap, psykoseforskning, kreftforskning – samt en rekke andre felt. Det gode samarbeidet mellom UiO og universitetssykehusene ses som en styrke og applauderes i evalueringen.

(Forts. under bildet)

Forskningsrådets evaluering identifiserer et par områder for spesiell innsats: 1) Internasjonal finansiering bør økes – for å styrke forskningsbudsjettene, men også for å fremme internasjonaliseringen og synligheten av norsk forskning. 2) Det må gis et større handlingsrom for yngre forskere. HFSP gir finansieringsmuligheter som møter begge disse utfordringene.

Jeg oppmuntrer yngre forskere til å søke HFSP. Det er lagt ut informasjon på flere av UiOs nettsider, deriblant på det tverrfakultære området Molecular Life Science (MLS) sine sider og UiOs sentrale forskningsfinansieringssidene. Forskningsrådets kontaktperson i HFSP er Ian Gjertz, og UiOs Nils Chr. Stenseth sitter i HFSPs Council of Scientists.

Særlig interessant er muligheten HFSP har til å søke om midler til oppstart av forskningsgrupper. Få finansieringskilder gir denne muligheten for yngre forskere i dag.

I vårt internasjonaliseringsår skal vi ha ambisjon om å få like stor suksess i HFSP som vi nå har fått i ERC - minst! De nettverkene som skapes gjennom internasjonal finansiering stimulerer til god forskning, bringer verdifull kunnskap til vårt samfunn og gjør våre universiteter synlig på den internasjonale arenaen. Grip sjansen!

Les også min kronikk i Aftenposten fra 19. desember.

Vibeke Alm er Forskningsadministrativs avdelings kontaktperson for Livsvitenskap.

Realfagsbiblioteket: En ny arena for rekruttering, læring, debatt og tverrfaglighet

Den 14. mars åpner vi realfagsbiblioteket. Åtte tidligere bibliotek slås sammen til ett. Nå får vi et sted på Blindern der vi kan synliggjøre hele spekteret av realfag i et bygg som også arkitektonisk sett åpner seg mot omverdenen. Her skal vi ha foredrag og seminarer for alle. Ikke minst vil vi invitere inn elever fra våre Universitetsskoler og andre skoler for å skape den nysgjerrigheten som trengs for at de velger å studere realfag. Det nye biblioteket er en viktig del av vår strategi for å styrke rekrutteringen til disse fagene.

Biblioteket skal være en møteplass for studenter og ansatte, og skal bidra til et godt læringsmiljø. Disipliner som før var atskilt vil her komme sammen, slik at vi får styrket den tverrfaglige forskningen ved fakultet og universitet. Både livsvitenskapssatsingen og energi-initiativet ved Universitetet i Oslo vil tjene på å ha en slik arena. Vi ønsker også å invitere næringslivet inn. Ikke minst av hensyn til studentene, som ønsker tettere kontakt med fremtidige arbeidsgivere.

Åpenhet, tverrfaglighet, aktualitet. Her har vi viktige stikkord for det nye realfagsbiblioteket. Så det passer jo bra at foredraget på selve åpningsdagen holdes av Harvard-forskeren Steven Pinker. Han skal snakke om temaet for sin siste bok The Better Angels of Our Nature: Why Violence Has Declined. Et dagsaktuelt og kontroversielt tema i lys av terrorhandlingene den 22/7.

Universitetet i Oslo har investert mye i det nye realfagsbiblioteket og har fått hjelp av Fritt Ord, som herved får en stor takk. Det blir spennende å se om biblioteket vil trekke nye studenter til realfagene. Og om det vil skape et enda bedre læringsmiljø for de studentene som allerede er her. Jeg er ikke i tvil om at biblioteket vil lykkes på begge punkter.

Så hvorfor er 14. mars valgt som åpningsdag for Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes’ hus? Selvsagt fordi det 14. mars er 150 år siden Vilhelm Bjerknes ble født. Vi snakker om den moderne værvarslings far. En fysiker som har fått kratre oppkalt etter seg, både på Månen og på Mars.

Steven Pinkers foredrag 14. mars 

For studenter og skuelystne 16. mars

Jeg synes det er herlig at et fullt operakor er på plass 16. mars og kan oppleves av alle i det nye Realfagsbiblioteket!

 

Etter 8. mars: kvalifiseringsstipend og coaching

I Aftenposten den 8. mars – på den internasjonale kvinnedagen – hadde prorektor ved Universitetet i Tromsø, Curt Rice, en artikkel om kjønnsbalanse ved universitetene. Han påpeker at kjønnsbalansen er bra, inntil man når toppen. I sektoren som helhet er kun litt over 20 prosent av professorer og dosenter kvinner.

Dette kan vi selvsagt ikke leve med, og mange tiltak er satt i verk for å skape bedre balanse.

Ved UiO satses det på kvinnelige førsteamanuenser som ønsker å kvalifisere seg til professor. De siste årene har vi arrangert opprykksseminarer, vi har øremerket midler til kvalifiseringsstipend, og coachinggrupper er blitt satt i gang for kvinnelige førstemanuenser. I 2012 ønsker vi å videreføre disse tiltakene, med noen mindre endringer basert på evaluering og tilbakemelding underveis.

Her er planlagte tiltak i 2012:

1. Opprykksseminar for kvinnelige førsteamanuenser 20. april.

2. Kvalifiseringsstipend til kvinner i førsteamanuensisstillinger som
vil bli professor. Hvert stipend er på 100 000,- og kan brukes til
frikjøp fra undervisning og administrasjon. Midlene skal gi kandidaten
anledning til å få mer tid til å drive forskning, å skrive artikler etc.
Viktige kriterier for tildeling av stipend vil være fakultetets egne
prioriteringer og hvor lang tid man antar at søkerne trenger før de har
oppnådd professorkompetanse. Ved vurdering sentralt vil det også tas
hensyn til kjønnsbalansen i fagmiljøet. Stipendene dekkes fullt ut av
UiOs likestillingspott. I 2012 er det satt av midler til 13 stipend à
100 000.

3. Coachingrupper for kvinnelige førsteamanuenser – for både de som får, og
de som ikke får kvalifiseringsstipend. Det planlegges foreløpig tre
grupper i 2012. Det er mulig vi oppretter forskjellige grupper for dem som er kommet kortere og lengre i karriereløpet. I tillegg vurderer vi å ha en gruppe med engelsk som basisspråk, siden universitetet har flere ansatte som ikke har norsk som morsmål. Det er plass til sju personer i hver gruppe. Møtene følger et strukturert opplegg og ledes av konsulenter med lang erfaring fra universitetsmiljøet.

Hensikten med coachinggruppene er å etablere nettverk og en møteplass
der deltakerne konsentrerer seg om hovedmålet – karriereutvikling og opprykk
til professor. Deltakere får hjelp og innspill fra andre til eget
kvalifiseringsløp, og hjelp til utarbeidelse av søknad når det er aktuelt.
De får også profesjonelle råd om personlig effektivitet og organisering
av sine aktiviteter.

Vi ønsker å få tilbakemelding om aktuelle kandidater fra ulike institutter. Vi ber enhetsledere ta en samtale med kvinnelige førsteamanuenser som de vurderer som aktuelle for et videre opplegg – dvs. kvalifiseringsstipend og/eller coaching.

Melding om kandidater skjer via en søknad fra personen det gjelder med en påtegning/anbefaling fra enhetsleder. Søknaden sendes fakultetet for
en samlet vurdering/prioritering. Søknaden skal inneholde en begrunnet
søknadstekst. Deretter skal søknadene sendes til
Organisasjons- og personalavdelingen, ved likestillingsrådgiveren.

Førsteamanuenser som ikke har vært med på coaching
vil prioriteres fremfor dem som deltok i coaching i fjor. Dette betyr
ikke at de som har deltatt før ikke kan søke på coaching eller delta på
seminar – men man får ikke kvalifiseringsstipend to år på rad.
Vi ber om om at søknader til coaching og kvalifiseringsstipend sendes
innen 21. mars - frist for å sende søknader fra institutt/museum/senter
er 26. mars. Når det gjelder seminaret, skjer påmelding på epost til likestillingsrådgiver Ella Ghosh

Til slutt – noen generelle prinsipper for UiOs likestillingsarbeid:

Likestilling handler om demokrati og grunnleggende menneskerettigheter, men også om kvaliteten på vår virksomhet ved UiO og om vår legitimitet i samfunnet som landets fremste institusjon for forskning, utdanning og formidling. Likestilling er både et mål og en prosess som innebærer:

at UiO bevisst fremmer en organisasjonskultur og et arbeidsmiljø som er inkluderende og rettferdig for begge kjønn;
at undervisning, fagstrategi og insentivordninger utformes slik at det gir kandidater og forskere av begge kjønn like stor mulighet til å utfolde sitt talent;
en aktiv rekrutteringspolitikk som utjevner skjev kjønnsseleksjon og indirekte diskriminering;
at fordelingen av kvinner og menn i forsknings- og undervisningsstillinger speiler kjønnsfordelingen i rekrutteringsgrunnlaget til de ulike stillingsnivåene.

Dessuten har vi et ansvar for å holde debatten i gang. Den 8. mars i år arrangerte Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i samarbeid med universitetsledelsen et debattseminar på Litteraturhuset med tittelen ”Hva er feminisme?”. Temaet trakk fullt hus. På seminaret ble også de globale perspektivene på kvinners stilling diskutert, og ikke minst ble vold mot kvinner trukket frem som kanskje den største utfordringen vi står overfor i et likestilliingsperspektiv.

Internasjonalisering i Aulaen

I dag, på selve den internasjonale kvinnedagen, var UiO vertskap for en stor konferanse om internasjonalisering. Konferansen – arrangert i samarbeid med Senter for internasjonalisering av utdanning (SiU), Norges sju andre universiteter, og Norges Handelshøyskole - trakk en full Aula. Her var deltagere fra hele landet. En understrekning av temaets store betydning. Statsråd Tora Aasland innledet.

(Forts. under presentasjonen)

Presentasjon avholdt på konferansen 8. mars.

Ja, hvorfor er internasjonalisering så viktig? Egentlig burde Norge vært verdensmester i internasjonalisering. Få land har så store omstillingsbehov som Norge, og derved så stort behov for kompetanse. Få land i verden produserer en så liten andel av kunnskapen selv – vi er avhengige av å hente inn kunnskap fra andre land. Vi har også et kostnadsnivå som er betydelig høyere enn hos våre viktigste konkurrenter. Dette betyr at næringslivet må konkurrere på kvalitet og innovasjon. Til dette trengs kompetanse – mye kompetanse.

Så hvorfor er vi ikke allerede verdensmestre i internasjonalisering? Vi kan ikke skylde på den innsatsen som gjøres av alle de som arbeider med internasjonalisering til daglig – det være seg i SiU eller i våre høyere utdanningsinstitusjoner. Min erfaring er at disse medarbeiderne gjør en formidabel jobb. Myndighetene – på sin side – har sørget for god finansiering av studieopphold i utlandet. Og våre studenter møter et bredt spektrum av tilbud om utenlandsopphold.

Jeg tror at det trengs innsats langs to linjer for å øke mobiliteten: Vi må styrke studenters og forskeres motivasjon for å reise utenlands – og vi må styrke insentivene.

Insentivene først: Innspillet fra UiO til den nye forskningsmeldingen er at regjeringen avsetter ressurser til ISAK. Dette akronymet er selvsagt inspirert av SAK – regjeringens satsing på Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon i norsk høyere utdanning. SAK har et regionalt og nasjonalt perspektiv. Nå bør vi løfte blikket og introdusere ISAK – der I-en symboliserer at det nå bør satses på internasjonalt samarbeid og internasjonal arbeidsdeling – inklusive utdanningssamarbeid innen Norden. I en ISAK-satsing bør det legges inn finansiering av fellesgrader og insentiver for internasjonalisering gjennom forpliktende samarbeidsavtaler. Det blir da universitetenes ansvar å sørge for at studentene "styres" mot de institusjonene i utlandet der utbyttet for studentene blir størst og der vi kan hente inn kompetanse og ekspertise som vi trenger her hjemme. I samarbeid med Forskningsrådet bør ISAK også stimulere til internasjonalisering på forskernivå. Ikke minst gjelder det å få doktorgradsstipendiater til å reise ut og så gi dem muligheter til å etablere seg i norske fagmiljø når de kommer tilbake. Et romslig repatrieringsstipend kan gjøre begge deler i ett sveip.

Og så til motivasjonen. Det ble i dag mye diskusjon om hvordan studenter og lærere kunne motivere til utenlandsopphold – ikke minst ved å fortelle om sine egne erfaringer. Et viktig mål for UiOs internasjonaliseringsår er å gjøre nettopp dette: Å motivere til mobilitet ved å formidle hvilket utbytte et opphold i utlandet kan gi.

I mitt foredrag i dag understreket jeg at enhver internasjonaliseringsstrategi må ta ta innover seg universitetenes globale ansvar. I UiOs egen strategiplan står de globale utfordringene sentralt. Det er viktig å understøtte forskning som kan bidra til kompetansebygging i det globale Sør – ikke minst i afrikanske land. Myanmar er et annet eksempel. Når dette landet åpner seg for internasjonalt samarbeid bør norske forskere stå klare til å bidra. Allerede er over 25% av UiOs bilaterale avtaler med land i Sør.

Med dagens konferanse er UiOs internasjonaliseringsår godt i gang. Nå blir det viktig å diskutere hvordan vi skal bli enda tydeligere på at vi skal utdanne ”global citizens” - kandidater som er kvalifiserte for et internasjonalt arbeidsmarked og som samtidig føler et ansvar som går utover landets grenser. Jeg tror det er en god idé å benytte begrepet ”global citizens” som en overskrift for fremtidige utdanningstilbud som forener internasjonalisering og dannelse. Diskusjonen er i gang.

Uniforums oppslag etter møtet:
– Norske lærestader bør ta imot ungdom frå Sør-Europa

Debattinnlegg i Dagsavisen i dag Av adm. dir. John G. Bernander, NHO og undertegnede