Rektors blogg:

Nylig var jeg med på en konferanse om klimatilpasning, ekstremvær og katastrofer. Konferansen fant sted på UiO, i Ole Johan Dahls hus, og ble arrangert i anledning av at FNs Klimapanel lanserte sin spesialrapport Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation.

Det er flott at UiO ble valgt som arena for lanseringen av denne viktige rapporten. Og det er fint at forskere ved UiO har bidratt til utformingen av denne. Professor Karen O’Brien ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi har spilt en fremtredende rolle i arbeidet.

I Strategi 2020 skriver vi at vi skal ta et tydeligere ansvar for å møte de utfordringene verdenssamfunnet står overfor. Klima- og energiutfordringene står sentralt. Men skal vi ha troverdighet og legitimitet som forskningsinstitusjon innenfor dette feltet må vi holde orden i eget hus. Vi må etablere oss som et grønt universitet.

Vi i universitetsledelsen ser at det er stort engasjement for å bidra til dette. Engasjementet kan gi gode miljøeffekter og kan skape god symmetri mellom det vi gjør lokalt og det vi forsker på internasjonalt.

Institutter, sentre, fakulteter, museer og fagavdelinger forventes å la miljøhensyn telle med når vurderinger og prioriteringer tas. Med 7000 ansatte og 28 000 studenter betyr summen av den enkeltes valg mye.

Hva gjør så UiO for å møte miljøutfordringene?

· Vi forsker: Ca 500 forskere ved UiO arbeider med miljørelaterte problemstillinger.

· Vi underviser: Mange emner og programmer gir studentene kunnskap som er miljørelevant.

· Vi kjøper grønnere: Vi stiller stadig tydeligere krav til leverandører og produkter og tjenester.

· Vi bruker fornybare energikilder. Vi kjøper elektrisk kraft med fornybarhetsgaranti og har erstattet neste all olje med fjernvarme.

· Vi drifter byggene profesjonelt og stiller miljøkrav når vi bygger.

· Vi prøver ut mer miljøvennlige løsninger i praksis. Det utdanningsvitenskaplige fakultet er blitt UiOs grønneste fakultet: De ble i 2011 sertifisert som Miljøfyrtårn. Gratulerer!

Vi vil legge til rette for

- bedre energiøkonomisering i det daglige.

- enklere valg av miljøvennlige innkjøp

- bedre oversikt over miljøkonsekvenser.

- åpen kommunikasjon om det løpende arbeidet med å bli grønnere.

Så kommer et viktig spørsmål: Hva kan du selv gjøre?

· Miljøet påvirkes av energiforbruk, avfall, transport og innkjøp. På disse områdene kan du bidra til å redusere miljøeffekter.

· Planlegger du å fly i 2012? Vi vet at mange reiser er nødvendige, ikke minst i et år med internasjonalisering på dagsorden. Vi vil likevel oppfordre deg til å vurdere om en eller flere av reisene dine kan erstattes av andre møteformer.

UiO har 15 rom til bruk for videokonferanser. I tillegg finnes programvare for bruk på egen PC.

Les mer om mulighetene på UiOs nettsider om elektroniske møter.

Vi vurderer å starte et pilotprosjekt for å se hvordan universitetet kan legge til rette for økt bruk av elektroniske møteformer. Vil du være med på et slikt pilotprosjekt kan du melde din interesse på denne e-postadressen.

Og dette kan du gjøre mer av:

· Slukke lys og skjermer når de ikke er i bruk.

· Starte diskusjon på egen enhet om miljøutfordringer og om hvordan dere forholder dere til disse.

· Gi innspill til arbeidet med Grønt UiO, se lenke lenger nede.

Innspill og forslag

Har du forslag til hva universitetet kan gjøre for å bli grønnere? .

Kom med dine innspill her (Webskjema)

Les mer:

· UiOs nettsider om miljø
· UiOs over rom med videokonferanseutstyr og kontaktpersoner
· Miljøkalkulator for reiser i Norge
· Flyreiser og CO2-utslipp

Internasjonaliseringsåret er over oss, hvilket ble behørig markert i forbindelse med Storsamlingen for UiOs ledere 7. februar. Formålet med samlingen var å diskutere hva UiOs internasjonale ambisjoner innebærer for oss som institusjon. Temaet ble belyst gjennom flere innlegg, ikke minst av utenriksminister Jonas Gahr Støre som understreket akademias rolle når det gjelder håndtering av de store globale utfordringene.

Storsamlingen var fremfor alt en anledning til å markere at arbeidet med oppfølging av UiOs Handlingsplan for internasjonalisering 2012 - 2014 nå er i gang.

Planen har fire innsatsområder:

• Mobilisering for globale utfordringer
• Strategisk samarbeid
• Internasjonal profil i studier og forskerkvalifisering
• Kompetanse og kapasitet for internasjonalisering

Økt mobilitet er en viktig del av internasjonaliseringsstrategien. Flest mulig av våre studenter bør få anledning til å bli inspirert av gode miljøer i utlandet. Samtidig bør vi trekke flere utenlandske studenter til Oslo for å få det mangfoldet vi ønsker på vårt campus.

Handlingsplanen for internasjonalisering er et ledd i Strategi 2020 og ambisjonen om å utvikle UiO til et internasjonalt toppuniversitet som faglig kraftsenter, etterspurt partner og strategisk aktør i det internasjonale samarbeidet. Dette krever innsats av oss alle!

Her er noen viktige spørsmål som ble tatt opp på Storsamlingen, og som bør diskuteres videre i miljøene:

• Hvor ønsker du at din enhet eller ditt senter, institutt, museum eller fakultet skal være i 2020?

• Hvordan kan en styrket internasjonalisering bringe dere dit?

• Et provoserende spørsmål: Kommer ikke internasjonaliseringen ”av seg selv” – er dette i det hele tatt et lederansvar?

• Hvordan harmoniserer et ”globalt ansvar” med vårt samfunnsoppdrag og vår akademiske frihet (og med Universitets- og høyskoleloven)?

• Skaper internasjonaliseringen målkonflikter? Hva med nasjonalt orienterte fag og nordisk/norsk? Kan internasjonaliseringsbestrebelsene føre til at vi mister vår identitet og særpreg?

• Hvordan skal vi sørge for at internasjonaliseringen ikke leder til ”brain drain”, men heller fører til kompetanseoppbygging i det globale sør?

Kompetanseoppbygging var et hovedpoeng i utenriksminister Jonas Gahr Støres foredrag. Han refererte til Myanmar og den oppbyggingen som nå må skje i dette landet dersom det åpner seg for internasjonalt samarbeid. Flere interessante spørsmål ble hengende i luften: Hvilket ansvar skal da våre universiteter ha? Hvordan skal grenseoppgangen være mellom forskning og bistandsarbeid, og hvordan kan man få til et best mulig samvirke mellom disse to oppgavene?

Til slutt: Universitetet er heterogent og de mange tiltakene i handlingsplanen passer ikke like godt til alle enheter og miljøer. Så min utfordring til ansatte og studenter blir denne: Hvilket enkelttiltak ser dere som det viktigste for ditt miljø? Og hvor langt vil dere ha kommet i planlegging eller utføring når internasjonaliseringsåret toner ut den 31. desember 2012?

Fortsatt godt internasjonaliseringsår!