november 2011

Kunnskap slår verdenscup på skøyter!

fre, 25/11/2011 - 13:32 — Ole Petter Ottersen

I etterkant av min siste blogg Etter 22.7” til Sverige fikk jeg en hyggelig e-post fra Arild Boman ved Intermedia, Universitetet i Oslo. Boman er koordinator for Kunnskapskanalen og kunne fortelle at det sist lørdag var 27000 som så hele programmet fra forelesningen ´Totalitære idealer og politisk nettdebatt´. Dette er flere enn de 26000 som tidligere samme dag så skøyte-verdenscupen på 500 m.

Som Boman skriver: ”Det er ikke vanlig at seertall på kunnskapssendinger kan måle seg med sportssendinger.” Men nå har vi altså sett at våre ”Etter 22.7”-forelesninger trekker flere seere enn vår nasjonalsport. Ikke et vondt ord om sport. Men hyggelig å registrere at interessen øker for programmer som inviterer til fordypning og refleksjon. Og flott å kunne konstatere at Universitetets formidling når fram til et bredt publikum. Med sin store faglige bredde har Universitetet en viktig rolle å spille for å informere og nyansere den offentlige samtalen om de utfordringene vårt samfunn står overfor.

Boman skriver i sin mail at Kunnskapskanalen nå er i kraftig ekspansjon og at de aller fleste universitetene og endel høgskoler og vitenskapsakademiet nå er medlemmer. Seertallene er så langt i høst steget med omlag 50% sammenliknet med høsten i fjor. Boman peker på at Kunnskapskanalens aktivitet er forankret i Stortingets beslutninger, slik som i vedtaket om digitalt bakkenett: "Flertallet vil understreke de muligheter for kunnskapsformidling en utbygging av digitalt bakkenett åpner for. Flertallet mener det bør reserveres kapasitet i bakkenettet for slik formidling fra for eksempel universitet og høyskoler. Flertallet mener dette vil gi tilgang til kunnskap formidlet på en ny måte både til studenter og andre interesserte. Denne typen fjernundervisning vil bidra til å heve kunnskapsnivået generelt i befolkningen."

Universitetet i Oslo er offentlig finansiert og det vi driver med skal formidles tilbake til det offentlige rom. Jeg imøteser en diskusjon om hvordan vi kan dra enda bedre nytte av de mulighetene som nye medier og formidlingskanaler åpner for oss.

Her kan folk se programmene når det passer dem. 

”Etter 22.7” til Sverige

ons, 23/11/2011 - 00:05 — Ole Petter Ottersen

Forelesningsrekken ”Etter 22.7” skal vises i Sverige.

I høst har vi satt søkelyset på en rekke aspekter ved det norske samfunn som ble aktualisert av terrorhandlingene i regjeringskvartalet og på Utøya den 22. juli. Flere av våre fremste formidlere og fagpersoner har holdt foredrag og invitert til debatt i Universitetets Gamle festsal i sentrum. To forelesninger gjenstår.

Forelesningene har vært godt besøkt og de har blitt filmet og vist på kunnskapskanalen på NRK. Nå har også den svenske Kunskapskanalen meldt interesse for å sende forelesningene i Sverige.

Førstkommende lørdag kl 14 er det Juridisk fakultet som arrangerer paneldebatt i Gamle festsal. Spørsmålene som stilles er: Hvilke formål skal en rettssak etter 22. juli fylle og hvilke krav settes til gjennomføringen av den? Deltakerne i paneldebatten er sivilombudsmann Arne Fliflet, professor i strafferett ved UiO, Ståle Eskeland, professor i prosess ved UiO, Anne Robberstad og journalist i Aftenposten, Kjetil Kolsrud. Debatten ledes av dekan Hans Petter Graver ved Det juridiske fakultet.

Universitetet har sett det som sitt ansvar å informere og nyansere den offentlige samtalen og debatten som nå pågår i kjølvannet av sommerens terrorhandlinger. Vår forelesningsrekke ”Etter 22.7” har vært viktig i så måte. Jeg ønsker alle velkommen til de to siste lørdagene i Gamle festsal. For de som er interessert, men ikke kan møte: Besøk Kunnskapskanalen NRK!

Og de som vil følge med fra Sverige kan gå inn på Kunskapskanalens nettsider

Observatoriet: Vitenskapshistorie i fast form

lør, 19/11/2011 - 13:23 — Ole Petter Ottersen

Så er altså Observatoriet gjenåpnet. Det er ikke å ta for hardt i når jeg sier at dette er en historisk begivenhet. For det er få bygninger i Norge som har hatt en så sentral rolle i samfunnsutviklingen som denne. Aftenposten refererer til Observatoriet som ”Norges viktigste bygning”. Ganske så treffende. For Observatoriet er vitenskapshistorie og kulturhistorie i fast form.

Ja, Observatoriet ved Solli Plass (eller Solli Løkke, som det het den gang bygget ble reist) var så viktig for den unge norske nasjonen at det ble prioritert fremfor slottet. Ressursene strakk ikke til for begge. Observatoriet stod ferdig i 1833 mens fullførelsen av slottet måtte vente til 1849. Observatoriet ble den første bygningen som ble reist for Norges første universitet. Her satte Christopher Hansteen, professor i astronomi og matematikk, Norge på kartet. Dette gjorde han i bokstavelig forstand, ved å bestemme Christianias lengde- og breddegrad, og i overført betydning, ved å gjøre Norge synlig som en ambisiøs forskningsnasjon. Hansteen markerte seg innen flere forskningsfelt og studerte med suksess både stjerner og jordmagnetisme. Og ambisjonene han hadde felte han inn på en plate festet til observatoriets grunnstein. ”Et nos petimus astra” – ”Også vi søker stjernene” – står det på denne platen. Og ”Et nos petimus astra” er Universitetets motto ved jubileet nesten to hundre år senere. Høye ambisjoner går som en ubrutt linje gjennom Universitetets historie.

Observatoriet er en solid rot i Norges faglige stamtre. Ved gjenåpningen av Observatoriet var det representanter fra Statens Kartverk og Meteorologisk Institutt. De fortalte meg om faglige linjer som kunne føres tilbake til arbeidet ved Observatoriet. Justervesenet regner vel også Hansteen og Observatoriet som sitt historiske utgangspunkt. Hansteen deltok meget aktivt i arbeidet med å skape et nytt system for mål og vekt i Norge. Han bidro til å samle nasjonen om felles mål og tid.

Men når vi omtaler Observatoriet som ”Norges viktigste bygning” er det ikke bare på grunn av den forskningsinnsatsen som der ble gjort av Hansteen og hans etterfølgere. Observatoriet var også en møteplass for kunst og kultur. Welhaven vanket i huset. Og Aasta Hansteen – nest yngste barn av Christopher og Johanne – hadde atelier i Observatoriets annen etasje. Stimulert av faren fikk hun som den første kvinne i Norge en profesjonell utdannelse i malerkunst. Hun kjempet for landsmålet. Og så husker vi henne selvsagt som en iherdig kvinnesaksforkjemper. Ved gjenåpningen av Observatoriet fikk vi høre om at hun banet veien for at kvinner kunne ha eget bord ved hovedstadens restauranter. Det høres anakronistisk ut nå, men var viktig da.

Observatoriets kulturelle og vitenskapelige ballast ble ytterligere styrket i nyere tid med Ibsensenteret. Det holdt hus i Observatoriet i ti år. Og igjen ser vi en tråd tilbake til Observatoriets første tid. For var ikke Aasta Hansteen modell for Lona Hessel i Samfundets Støtter?

Så må vi ikke glemme Observatoriets arkitektoniske betydning. Noen timer før gjenåpningsseremonien ble det avduket en byste av Christian Heinrich Grosch. Grosch var arkitekten bak Observatoriet – og bak en rekke av det unge Norges offentlige bygninger. Inkludert universitetsbygningene i sentrum. Endelig har han fått sin byste. Når Observatoriet ble Hansteens ”instrument” så var det ikke minst fordi Grosch utmerket godt forstod hva bygningen skulle brukes til. Det er ikke vanskelig å forstå at et observatoriums funksjon er uløselig knyttet til dets arkitektur. Er så restaureringen respektfull og god? Riksantikvarens representant ved gjenåpningen var meget klar i sin dom: Dette er utmerket.

Observatoriet lå opprinnelig fritt for alle å se. Nå er det mer anonymt, inneklemt mellom en rekke andre bygninger som rager langt høyere og som er langt bredere. Og de spede lysstrålene fra stjernene må nå konkurrere forgjeves med lyset fra byen rundt. Når jeg spør mine naboer på Skillebekk om hvor Observatoriet ligger så blir de fleste svar skyldig. Da blir det Universitetets ansvar å fremheve Observatoriets og forskningens betydning for utviklingen av det samfunnet som dessverre ofte setter den samme forskningen i skyggen. I observatoriet skal vi nå invitere inn tusener av elever fra 7. klasse slik at de får innsikt i all den forskningen som ligger bak det vi i dag tar for gitt. Slik som tid og sted, kart og kompass, og vår plassering i verdensrommet. Jeg kan ikke tenke meg et bedre sted for å pirre nysgjerrigheten hos den generasjonen som skal utvikle fremtidens samfunn og håndtere de store globale utfordringene. Naturvitenskapelig innsikt er en forutsetning for begge. Og så må vi ikke glemme den gleden som ligger i det å se de store sammenhengene og de lange trådene. Igjen snakker vi om kultur.

Takk for inspirasjon, støtte og gaver!

Ved gjenåpningen av Observatoriet var kulturminister Anniken Huitfeldt til stede og overrakte en meget spesiell gave: Et globuspar, der den ene viser jorden og den andre himmelen. Nasjonalbiblioteket har bidratt til denne gaven også via meget avansert restaureringsarbeid. Tvillingglobusene hørte opprinnelig hjemme på Observatoriet. Globusene skilte så lag men er altså nå tilbake på plass.

Mange har bidratt til restaureringen av ”Norges viktigste bygning” og de skal alle ha stor takk for sin innsats. Det dreier seg om Sparebankstiftelsen DnB Nor, OBOS, Kunnskapsdepartementet og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Og så må vi huske på Jahrestiftelsens generøse pengestøtte da Ibsen-senteret flyttet inn i Observatoriet på 1990-tallet. Justervesenet, Meteorologisk institutt, Statens kartverk og Norsk teknisk museum har lånt ut utstyr, og vi har også flyttet utstyr fra Astrofysisk Institutt. Norsk teknisk museum har stått for arbeidet med konservering og renovering av instrumenter.

Internt på UiO er det et stort antall personer som har vært involvert og det er umulig å nevne alle. Teknisk avdeling har styrt et meget spesielt byggeprosjekt med ekstreme krav til håndtverkere fra mange fagfelt. I siste sving har Museum for Universitets- og Vitenskapshistorie tatt stafettpinnen og med hvite hansker og stor omsorg plassert de gamle instrumentene der de hører hjemme.

De mange entusiastene som har lagt idegrunnlaget for skoleprosjektet må også takkes. Og det er med stor glede vi ser fram til samarbeidet med Oslo kommune og Utdanningsetaten, samt Naturfagsenteret. Jeg er ikke i tvil om at dette samarbeidet vil munne ut i et engasjerende undervisningsopplegg for våre nye generasjoner.

Kronikk i Aftenposten

Kommentar fra Knut Olav Åmås

Morten Dæhlens blogg

Takk også til Vidar Enebakk og Nils Voje Johansen som har skrevet boken Christopher Hansteens annus mirabilis "reisen til london og paris 1819".

The Lancet - UiO Commission: Global Governance for Health

man, 07/11/2011 - 15:18 — Ole Petter Ottersen

I et jubileumsår er det verdt å minne om at vårt universitet bidro sterkt til oppbyggingen av det offentlige helsevesenet i Norge. Ikke minst var Frederik Holst sentral i dette arbeidet. Det er i år 140 år siden Frederik Holst døde i Christiania.

Frederik Holst tok sin doktorgrad i 1817, som den første ved det nye universitetet. Han var professor i over 40 år. Holst gjorde en stor innsats nasjonalt, men var også internasjonalt orientert. Og han var svært opptatt av forholdet mellom helse og samfunn og foreslo samfunnsmessige reformer.

Det er således i Frederiks Holsts ånd at Universitetet i Oslo nå går sammen med The Lancet og oppretter en internasjonal kommisjon for å se hvordan hensynet til helse kan ivaretas gjennom bedre beslutningsprosesser i sektorer utenfor helsesevesenet. Folkehelse er jo mye mer enn helsesektoren. Beslutninger om avgifter på sigaretter og om utbygging og sikring av veier påvirker helse. Det samme gjør de beslutningsprosessene som påvirker tilgang til elektrisitet og rent vann. Kommisjonen skal diskutere hvordan man kan oppnå bedre styring og samordning innen global helse og legge helse inn i bunnlinjen når vedtak fattes . Harvard University vil være en sentral samarbeidspartner i dette prosjektet.

Kommisjonen på femten medlemmer fra fem kontinenter er støttet finansielt av Utenriksdepartementet og andre offentlige myndigheter og skal utarbeide en rapport som vil bli publisert i The Lancet høsten 2013. Kommisjonen ledes fra Universitetet i Oslo.

(Forts. under faksimilen)

Dette initiativet faller godt inn i UiOs nye strategiplan Strategi 2020 der vi under overskriften ”Samfunnsansvar, solidaritet og miljø” skriver at ”Universitetet i Oslo ønsker å ta et tydeligere ansvar for å bidra til å møte de utfordringer verden står overfor.” I et senere kapittel er det nedfelt at ”Flere av det 21. århundrets globale utfordringer knyttet til temaer som klima, energi, helse,
fattigdom og brudd på menneskerettigheter, kjenner verken disiplingrenser eller geografiske grenser. Her har et breddeuniversitet som Universitetet i Oslo et klart fortrinn.” Det er dette fortrinnet vi nå ønsker å dra nytte av, ved å bidra med forskning og forskningsbasert kunnskap til den nyetablerte kommisjonen.

Jeg har store forventninger til dette nye initiativet. Det er opprettet egen hjemmeside for prosjektet.

Mind before Mines. Arven etter Peder Sather

tir, 01/11/2011 - 00:08 — Ole Petter Ottersen

25.10.11: Første dag av Science Week – denne årlige begivenhet der representanter for norsk forskning og høyere utdanning drar til USA for å lære og la seg imponere av den amerikanske forskningstormakten. Vi er på UC Berkeley som troner nær toppen av de rangeringslistene vi alle elsker å hate. Plutselig står vi foran porten med det norskklingende navnet Peder Sather. Ja, Peder Sather var norsk og han var en av grunnleggerne av det som ble til UC Berkeley. Ikke bare står porten etter ham, men også det som er selve landemerket for Berkeley: Peder Sather Tower, også kalt kampanilen. Et tårn så høyt at det ble brukt som navigeringspunkt for skip som kom inn fra havet.

Ved en enkel seremoni foran Peder Sather Tower ble planene presentert for The Peder Sather Center for Advanced Studies. Et senter som skal føre arven videre etter denne norske emigranten som i 1851 gikk i land i California. Senteret er resultatet av en iherdig innsats av professorene Trond Petersen og Liv Duesund. Meningen er at senteret skal gi norske forskere og studenter muligheter til å samarbeide med og høste fra ledende kunnskapsmiljøer ved et ledende universitet. Entusiasmen for senteret er stor på begge sider selv om alle vet at mye gjenstår før senteret har funnet sin endelige form fysisk og organisatorisk.

(Forts. under bildet)

Som Karin Sveen beretter i sin fengslende bok om Peder Sather (Mannen i Montgomery Street) hadde grunnleggerne av universitetet valgt seg mottoet ”Mind before Mines”. Ganske modig, siden den unge staten California var inne i et gullrush der penger og rikdom var det som satte dagsorden. Kanskje mente grunnleggerne å si at en rik stat vil forbli fattig dersom rikdom ikke balanseres av kultur og utdanning.

27.10.11: Turen går videre til Stanford University som om mulig ligger enda nærmere de stjernene vi så intenst søker her hjemme på bjerget. I innovasjonens arnested står ærverdige Stanfordprofessorer fram og sier at javisst skal man samarbeide med aktører for samfunn og næringsliv, men at universitetet må ”understand what they need rather than give what they ask for”. Da ønsket kom om en raskere hest utviklet Henry Ford en bil. I Wayne Gretzky- lingo: Man skal gå mot der pucken kommer, ikke der den er. De samme professorene viser til at svært få av bedriftene i the Bay area benytter teknologi utviklet på Stanford. Bedriftene søker dit - ikke på jakt etter spesifikk teknologi, men fordi de der får tilgang til høyt utdannede kvinner og menn.

Hører vi et ekko fra Steve Jobs’ commencement speech på Stanford i 2005? I denne så ofte siterte talen forteller han om sin beslutning om å studere skrift, kalligrafi. Et utdrag fra talen (som også er tankevekkende I forhold til dagens frafallsdebatt):

“None of this had even a hope of any practical application in my life. But ten years later, when we were designing the first Macintosh computer, it all came back to me. And we designed it all into the Mac. It was the first computer with beautiful typography. If I had never dropped in on that single course in college, the Mac would have never had multiple typefaces or proportionally spaced fonts. And since Windows just copied the Mac, it's likely that no personal computer would have them. If I had never dropped out, I would have never dropped in on this calligraphy class, and personal computers might not have the wonderful typography that they do. Of course it was impossible to connect the dots looking forward when I was in college. But it was very, very clear looking backwards ten years later.”

31.10.11: Akkurat tilbake fra Science Week, på plass som en av flere hundre deltagere på Kunnskapsdepartementets årlige seminar med styrene i universitets- og høyskolesektoren. Vi hører at styrene skal forstå departementets politikk og at styrene skal agere på signalene fra eier. Lite sies om den institusjonelle autonomi. Det blir mye aksjelov og lite UH-lov. Og så presenteres samfunnskontrakten der Nord-Norge har gått foran. Vi hører mye om næringslivets behov. Men lite om den fine balansen mellom akademi og næringsliv vi diskuterte for få dager siden i California.

Blir det slik at samfunnskontrakten tas i bruk også i mer sydlige egne så er det nettopp denne fine balansen vi må passe på. Selvsagt skal vi utvikle et enda bedre samarbeid med arbeidsgiverne slik at våre utdanningsprogrammer er relevante og møter arbeidslivets behov. Men vår evne til å respondere på arbeidslivets ønsker må balanseres mot Universitetets ansvar for å utvikle utdanningsprogrammer som er så framtidsrettet at de peker utover dagens definerte behov. Vi skal bruke vår autonomi til å lage nye utdanningsløp koblet til våre mest fremragende forskningsmiljøer og vi skal utdanne og danne kandidater som har evne til kritisk refleksjon og som kan ”connect the dots” på tvers av faggrensene – i respekt for nylig avdøde Steve Jobs og i respekt for det som var grunntanken for universitetet slik Nicolai Wergeland så det for 200 år siden.