oktober 2011

Nansen 150!

søn, 09/10/2011 - 23:49 — Ole Petter Ottersen

Vi er inne i en Nansen-uke med mange markeringer av 150-årsdagen for Fridtjof Nansens fødsel den 10. oktober 1861. Utstillingen ”Arven etter Nansen” står fortsatt på Universitetsplassen og vil være åpen hele denne uken.

Fridtjof Nansen hadde en sterk tilknytning til Universitetet i Oslo så det er en velkommen tilfeldighet at Nansens 150-årsjubileum faller sammen med 200-årsjubileet for vårt universitet.

Vitenskapsmannen Nansen er mindre kjent enn polfareren, diplomaten og den nasjonale strategen Nansen. Nansens innsats som vitenskapsmann var betydelig. I utstillingen på Universitetsplassen viser fire fremstående norske forskere hvordan deres eget arbeid er inspirert av Nansens studier av is og hav for over hundre år siden.

Nansen var en mann med et ukuelig pågangsmot – og med en unik evne til å kombinere innsikt fra ulike fagfelt. Sånn sett kan han stå som et forbilde for forskere også i dag .

Ikke minst var Nansens forberedelser imponerende. Hans omhyggelig planlagte ekspedisjoner regnes av mange som starten på Norges æra som polarnasjon. Roland Huntford trekker i sin Nansen-biografi linjen enda lenger og sier at Nansens polarutforskning var ”a prelude to the leap into space”.

I den nye strategiplanen for Universitetet i Oslo har et hovedkapittel fått tittelen ”Det grensesprengende universitet”. Bak denne tittelen ligger det en arv etter Nansen – og hans iver etter å overgå seg selv. Og bak denne tittelen ligger en kobling mellom forskning på den ene siden og det å ta et internasjonalt ansvar på den andre siden. Nansen legemliggjorde denne koblingen . Det er mange gode grunner til å minnes Nansens innsats i dag.

 

Arrangementer:

"Arven etter Nansen" (Utstillingen)
Ti foredrag om Nansen
Jubileumsfest for Nansen 10. oktober.
Nansen som hjerneforsker og hjernen gjennom livet.(To foredrag på Idefestivalen på Blindern)
Anders Jahres medisinske priser for 2011 (Hjerneforskning og Nansen)
Fridtjof Nansen: kunnskapspioneren (Nettsak på uio.no om Nansen)

Et ambisjonsløst budsjett

tor, 06/10/2011 - 13:14 — Ole Petter Ottersen

I gårsdagens blogg skrev jeg at jeg med spenning så fram til fremleggingen av statsbudjettet og at dette budsjettet ville vise om regjeringen har de riktige ambisjonene. Nå er spenningen utløst og svaret er et rungende nei. Ambisjonene mangler. Vi ser et kunnskapsbudsjett som i beste fall inneholder en realvekst på 0.2 %. I praksis et nullvekstbudsjett for andre år på rad.

Forhåpningene til statsbudsjettet var grundig nedsnakket på forhånd. For noen få dager siden sa statsminister Jens Stoltenberg i et intervju: ”Vi skal styre unna alle feller som er fristende på kort sikt. Vi skal gjøre nei til en dyd. Vi sier ja til det viktigste, nemlig arbeid til alle.”

Vel vitende om at høyere utdanning og forskning er selve fundamentet for framtidens arbeidsplasser så er det overraskende at kunnskap kommer så svakt ut på årets budsjett. Er ikke satsing på forskning og høyere utdanning nettopp det statsministeren etterspør: En langsiktig strategi for omstilling til en ny økonomi og et livskraftig arbeidsmarked?

Overraskelsen blir enda større nå vi ser at dagens budsjett kutter ut gaveforsterkningsmidlene. Disse midlene var ment å øke den private finansieringen av norsk forskning. Når Dagens Næringsliv i dag skriver at norsk forskning henger etter forskningen i andre nordiske land så burde dette mane til en styrking av de instrumentene som skal utløse privat finansiering. For det er nettopp omfanget av privat finansiering som setter Norge i en særstilling i Norden. Altså på en klar jumboplass.

Vel et år etter at Handlingsromsutvalget leverte sin rapport er det også tankevekkende at det nye budsjettet knapt gir noe økt handlingsrom for universitetene. En økning i rammen for resultatbasert omfordeling (RBO) ville ha vært et utmerket grep. Men dette grepet er regjeringen ikke villig til å ta.

Så kan man spørre seg om det finnes noen lyspunkter i dagens budsjett? Ja, universitetene har fått gjennomslag for ønsket om et ”spleiselag” for økt satsing på fri grunnforskning. Det settes av 100 millioner kroner på budsjettet til forskerinitierte prosjekter og disse 100 millionene skal da møtes med et tilsvarende beløp fra universitetene. Dette er en ny konstruksjon som vi har store forhåpninger til.

Det er et stortingsvalg om to år. Vi har en jobb å gjøre før dette valget.

Universitetsrangeringene er over oss – igjen!

tor, 06/10/2011 - 01:08 — Ole Petter Ottersen

Universitetsrangeringen Times Higher Education (THE) ble offentliggjort i dag. Dette er en av flere rangeringer som plasserer svært ulike universiteter inn i en endimensjonal skala. De forskjellige rangeringene vektlegger forskjellige parametre. Et enkelt universitet kan således gjøre det godt på én rangering og mindre godt på en annen.

Universitetet i Oslo har ligget stabilt blant de 100 beste universitetene i verden på enkelte rangeringer. Den nye THE-rangeringen plasserte oss på 186. plass i fjor. I år kommer vi på 181. plass.

(Forts. under bildet)

Phil Baty, redaktør for THE, kommenterer vår plassering på følgende måte:

“An improved position is a major achievement as there was much more competition for the top 200 this year, with several institutions submitting data for the first time.”

Universitetsrangeringer er kommet for å bli, og vi må forholde oss til dem. Den viktigste utfordringen vår er imidlertid å bevare og utvide vår egenart, ikke å klatre på rangeringer som fremmer ensretting og standardisering. Rangeringene må endres radikalt dersom de skal bidra positivt til utvikling av universitetene. Et minstekrav er at rangeringene må skille mellom breddeuniversiteter og mer spesialiserte universiteter. Og universiteter med privat finansiering og skolepenger må ikke plasseres i samme klasse som universiteter som kun har offentlig finansiering. Her som ellers er det ganske meningsløst å sammenligne epler med pærer.

Jeg fremhever alltid metodeproblemene ved rangeringene, både når UiO går opp og når UiO går ned. En stor svakhet ved flere rangeringer er at de vektlegger naturvitenskap og medisin mer enn humaniora og samfunnsvitenskap. Og hvis universiteter skal utforme en strategi som utelukkende er rettet mot en bedre plassering på rangeringene vil dette føre til redusert satsing på områder som ikke har en internasjonal vinkling. Nasjonal historie, jus, og språkfag vil tape dersom vi lar rangeringene drive våre prioriteringer. Og rangeringene gir ingen bonus for satsing på tverrfaglig forskning og utdanning.

Universitetet i Oslo har store ambisjoner, slik de er nedfelt i vår nye strategiplan Strategi 2020. Men disse ambisjonene kan ikke realiseres gjennom en monoman jakt på stadig bedre plasseringer på rangeringslistene. Rangering av universiteter er blitt ”big business”. For å bli bedre må vi ha is i magen og beholde definisjonsmakten om hva som er et godt universitet. Noe av det viktigste er å legge forholdene til rette for at den enkelte ansatte og student får anledning til å utvikle sitt potensial.

Men at ressurser og rammebetingelser betyr mye er uomtvistelig. Så det skal bli spennende å se hva som ligger i det statsbudsjettet som offentliggjøres i dag. De fleste land vi liker å sammenligne oss med har meget høye ambisjoner for forskning og høyere utdanning. I Norge har vi mulighetene for å satse, men har regjeringen de riktige ambisjonene?

Mer informasjon om rangeringen finner her.

UiOs åpne forelesningsserie "Etter 22.07"

tir, 04/10/2011 - 23:40 — Ole Petter Ottersen

Etter 22. juli var mediene fylt av fagpersoner fra UiO som delte av sin kunnskap. I en tung tid bidro dette til å gi samfunnet ro og trygghet. I min blogg 8. august berømmet jeg vitenskapelig ansatte som stilte opp for pressen i tiden etter 22. juli. Og fagfolk fra UiO har vært tydelig tilstede i alt fra TV-sendinger og radio-innslag til intervjuer i aviser og kronikker og debattinnlegg. Vi har sett statsvitere og juridiske eksperter i mediene. Vi har sett sosialantropologer og psykologer som svarer på pressens spørsmål. Medievitere og historikere har fulgt opp. Jeg kunne nevne mange flere fagretninger. I det hele tatt: Bredden og dybden er imponerende, og vår medieovervåkning viser det store omfanget.

Jeg inviterer våre politikere og alle interesserte til vår forelesningsrekke ”ETTER 22.7” i Gamle festsal. Kommende lørdag 08.10 er femte forelesning. Tema er ondskap og kollektiv erindring og minnebearbeiding. Disse forelesningene er åpne for alle. Vi informerer på våre nettsider, annonserer i Aftenposten og via sosiale medier. De som ikke har mulighet til å komme til Oslo kan se flere av forelesningene på Kunnskapskanalen på NRK2. Forelesningene tar sikte på å belyse de store temaene som ble aktualisert av terrorhandlingene i juli.

UiO har deltatt sterkt i debatten og fagpersonene våre har strukket seg langt i møtet med pressen og samfunnet for øvrig. Det er vårt ønske at vår formidling kan informere og nyansere den offentlige samtalen og debatten som nå pågår i kjølvannet av sommerens terrorhandlinger.

Lenker:

Forelesningene i gamle festsal.(Blogg)

Takk til de som stilte opp for mediene.(Blogg)

Om forelesningsrekken.(UiO.no)

Femte forelesning: Kollektiv erindring og minnebearbeiding.(UiO.no)

Tidligere og kommende forelesninger i rekken.(UiO.no)

Kunnskapskanalen.(NRK.no)

Arbeidslivsdagen

søn, 02/10/2011 - 17:48 — Ole Petter Ottersen

Forrige uke hadde vi den årlige Arbeidslivsdagen ved Universitetet i Oslo. Dette arrangementet er en viktig kontaktflate mellom studenter og fremtidige arbeidsgivere. Som Inga Bostad påpekte i talen hun holdt under åpningen av seminaret: Arbeidslivsdagen er et arrangement for toveis kommunikasjon. Arbeidsgiverne skal få mulighet til å synliggjøre sine ønsker og forventninger samtidig som studentene skal få anledning til å formidle alt hva de har å tilby.
Selvsagt skal vi ha et godt samarbeid med arbeidsgiverne slik at våre utdanningsprogrammer er relevante og møter arbeidslivets behov. Men samtidig er det helt avgjørende at vi husker på hva et universitetet er og bør være. Universitetet skal utdanne og danne kandidater som har evne til kritisk refleksjon og som kan koble kunnskap fra forskjellige fagfelt. Disse egenskapene er like viktige – eller viktigere - enn spesifikk bransjekunnskap.

I dette vårt jubileumsår må vi understreke at vår evne til å respondere på arbeidslivets ønsker må balanseres mot Universitetets ansvar for å utvikle programmer som er så framtidsrettet at de peker utover dagens definerte behov. Vi skal bruke vår autonomi til å lage nye utdanningsløp koblet til våre mest fremragende forskningsmiljøer og vi skal utdanne og danne kandidater som kan tenke på tvers av faggrensene – i respekt for det som var grunntanken for et universitet slik Nicolai Wergeland så det for 200 år siden.

Her er prorektor Inga Bostads tale:

Kjære studenter og arbeidsgivere.
Hjertelig velkommen til den 17. Arbeidslivsdagen ved Universitetet i Oslo!

Hver høst på disse tider har vi ved Universitetet i Oslo gleden av å ønske et stort antall arbeidsgivere fra både offentlig og privat sektor velkommen til et møte med våre studenter og nyutdannede kandidater. Av erfaring vet vi at dette vil bli en intens dag full av samtaler, presentasjoner, utveksling av informasjon og mye nyttig lærdom både for studenter og arbeidsgivere. Kontakter vil bli knyttet og grunnlag vil bli lagt for fremtidig samarbeid.

Universitetet i Oslo trenger gode bånd til arbeidsgivere i både privat og offentlig sektor, og til et mangfold av bransjer. For å få mer kunnskap om hvordan arbeidsgivere opplever Universitetet i Oslo og våre kandidater gjennomførte vi nylig en stor arbeidsgiverundersøkelse. Resultatene vi fikk var gledelige. Mer enn 9 av 10 arbeidsgivere som har ansatt UiO-ere, kan tenke seg å gjøre dette igjen. Arbeidsgiverne var også samstemte i at de får kandidater med høy fagkompetanse og god formidlingsevne. Som prorektor for UiO er det betryggende å få slike tilbakemeldinger.

Og vi trenger å vedlikeholde og videreutvikle vår kontakt med dere arbeidsgivere. I årene som kommer ønsker vi mer samarbeid, det er alltid rom for forbedring og nytenking. Fortell oss hvordan dere tenker om fremtiden, hva arbeidsplassen virkelige trenger! Er det informatikk med litt pedagogikk og psykologi? Er det jurister med kunnskaper om global helse eller statsvitere med mer etikk? Vi kan ikke love å skreddersy utdanningene våre, men trenger å være i en dialog med dere som kjenner til ulike utfordringer fremtidens Norge kan komme til å stå overfor.

Så noen ord til dere studenter.

Det er fint å se at så mange av dere velger å sette av tid til Arbeidslivsdagen. Det gjør dere lurt i! Karrieren din som student starter ikke den dagen du får den første heltidsjobben. Gjennom valg av studie, deltidsjobb og engasjement er du allerede i gang, og kanskje kan karrieren din skyte ny fart i dag. Selvsagt er studier viktig med tanke på jobb, men arbeidsgivere ser også etter andre kvalifikasjoner. Frivillig engasjement, deltidsjobb og sommerjobb gir også verdifull erfaring, kanskje finner du fremtiden her i dag. Still derfor spørsmål om hvilke muligheter de ulike arbeidsgiverne har – ikke bare med tanke på fast stilling, men også hva de kan tilby mens dere er studenter.

Å søke viten og reflektere over den er noe av kjernen i det å studere. Noe av det samme gjelder for jobbsøking og karriere. Du trenger å vite hva du vil – og hva du ikke vil. På Arbeidslivsdagen kan du finne ut mer om dine muligheter når det gjelder arbeidsoppgaver, arbeidsfelt og bransjer. Ta kontakt med dem som er her på messen, presenter deg og still spørsmål. Gå på bedriftspresentasjoner og lær mer om hva de enkelte står for. Arbeidslivsdagen er en glimrende anledning til å gi og få informasjon og utvide perspektivene.

Arbeidsgivere er aller mest opptatt hva du faktisk kan gjøre for dem. Når du skal snakke med arbeidsgivere i dag skal du selvsagt informere dem om hvilket program du går på, men pass også på å være tydelig på hva du kan gjøre for dem. Jo bedre du er i stand til å kommunisere hva du kan, jo lettere er det å få kontakt med arbeidsgivere.

Det er ikke grader og karakterer som til slutt får jobb, det er individer - mennesker! Dagen i dag er til både for studenter og arbeidsgivere, og på mange måter er dette en gjensidig audition. Vær nygjerrig! Jo bedre man blir kjent, jo lettere vil det bli å finne ut av om man skal inngå et tettere samarbeid, enten det dreier seg om sommerjobb, heltidsjobb eller prosjektsamarbeid.

Bruk derfor dagen til å innlede en første samtale som kan bli til noe mer og langvarig.

UiO takker for at både arbeidsgivere og studenter deltar på Arbeidslivsdagen!

Lykke til!