I går kveld kreerte vi 93 doktorer i den nyrestaurerte Aulaen.
Dette var første gang det var kreering i Aulaen etter restaureringen. Over 500 møtte opp – kandidater, venner, familie og veiledere. Med all respekt for Gamle festsal, der kreeringene har funnet sted i ventetiden: Det er her i Aulaen at kreeringsseremoniene hører hjemme.
Jeg tror nesten Munch så for seg en kreeringsseremoni da han lagde sine malerier til aulaen. Her er universitetets mange fag representert – i en helhet; i det som Munch selv kalte en ”sluttet og selvstendig idéverden”. I maleriet Kjemi gjøres eksperimenter ”visende mot fremtiden”. I et annet maleri skrapes svette og støv av kroppen etter endt (akademisk?) dyst. Og her nytes ”visdommens frugter”.
Munchs Historien – maleriet som dominerer vestre vegg i aulaen - demokratiserer vitenskapen og dens formidling. Munch er den perfekte fadder for en kreeringsseremoni. Vi gleder oss over å være tilbake.
Les første kreeringstale i nyrestaurert Aula
Jubileumsåret er inne i sin høstfase. Dette er ikke en tid for å se tilbake og oppsummere året, men en anledning til å trekke fram de gjenstående arrangementene i 2011. Hittil i år har vi hatt tre idefestivaler som har trukket tusener av mennesker til Blindern. Lørdag 15. oktober arrangeres årets siste idefestival. Temaet er menneskekroppen.

Med menneskekroppen som tema settes det trykk på en av universitetets virkelige hjertesaker: Livsvitenskap. Vår satsing på livsvitenskap har et faglig spenn fra molekyler til samfunn og skal generere kunnskap om liv og sykdom og vellykket aldring. Den 11. oktober arrangerer vi en stor livsvitenskapskonferanse i Oslo. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo inviterer, og hovedforedragsholder er professor Harold E. Varmus, nobelprisvinner og direktør for National Cancer Institute, USA.
Dagen før idefestivalen utdeles Anders Jahres medisinske pris for 2011. I år går prisen til Forskerparet May-Britt og Edvard Moser som har gjort banebrytende funn knyttet til hjernens struktur og funksjon. Og hva passer vel bedre enn at prisvinnerne får holde sin Jahreforelesning på idefestivalen den 15, oktober, i Sophus Lies auditorium på Blindern?
Ja, min påstand er at UiO tilbyr god undervisning! Dette utelukker ikke at undervisningen på mange emner og program kan og bør bli enda mer engasjerende, enda mer berikende. Undervisningen kan aldri bli for god.
I mitt blogginnlegg den 16. juni reiste jeg spørsmålet om hvordan vi kan gjenkjenne undervisning som fungerer. Undervisningen er kontekstuell og må sees i sammenheng med læringsmål, pensum og vurderingsform. En ting er sikkert: At studentenes egenaktivitet er avgjørende for hvor mye de lærer. Derfor er varierte undervisnings- og læringsformer en av hovedsatsingene i UiOs årsplan for 2011.
(Blogginnlegget fortsetter under bildet)

Den 29. september arrangeres seminaret «Hva er god undervisning?» Her møtes ansatte på UiO for å utveksle erfaringer knyttet til sin undervisningspraksis. Vi får høre om hvordan podcast og sosiale medier kan supplere undervisningen, om ulike former for gruppearbeid og hvordan vi kan prøve ut klikkere i forelesningen. Hva fungerer og under hvilke forutsetninger?
Engasjementet og arbeidet til hver foreleser er avgjørende for hvor god undervisningen blir. Samtidig må vi ikke privatisere ansvaret, men i fellesskap bygge gode systemer som støtter opp om undervisningsaktiviteten. God utdanningsledelse og god undervisning henger sammen. Derfor skal også utdanningsledelsen ved UiO styrkes og utvikles.
En lærende organisasjon utvikler seg på systemnivå samtidig som hvert enkelt individ utvikler seg og lærer noe nytt. Kanskje kan vi også lære mer av hverandre om hvordan god undervisning kan gjøres enda bedre?
Målet er å løfte studiekvaliteten på UiO til nye høyder.
Vår jubileumshelg er over. Vi har hatt en verdig feiring av vårt jubileum. Og med ”vårt jubileum” mener vi ikke bare jubileet til vårt eget universitet, men jubileet til alle institusjoner for høyere utdanning i Norge som kan føre sitt stamtre tilbake til Universitetet i Oslo.
Det vil ta tid før jubileet kan vurderes objektivt. Distanse i tid er nødvendig for å se om vi gjennom jubileumsfeiringen har oppnådd det vi ønsket: Et styrket fellesskap, en stolthet over universitetets rolle i oppbyggingen av den frie norske nasjon, og en bevissthet om at universitetet fortsatt vil være en av samfunnets viktigste bærebjelker og et viktig sikkerhetsnett for vårt åpne og velfungerende demokrati.
(Forts. under bildet)

Jeg tar likevel sjansen på å konkludere allerede nå: Jubileumshelgen har gått over all forventning! Tusener av studenter og ansatte samlet seg på de forskjellige fakultetene og på Frederikkeplassen, i det nyåpnede Ole-Johan Dahls hus og i Chateau Neuf. Dette viser at jubileet ble for alle. Akkurat slik vi ønsket det. Og budskapene har nådd ut til mediene – og til samfunnet! Det var flott å se hvor mange som besøkte universitetsbygningene i sentrum på lørdag, da vi hadde ”åpent hus”. Og det er utmerket at forelesningene trekker et langt bredere publikum enn våre egne studenter og ansatte.
Når jubileumshelgen har blitt så vellykket så skyldes det jo at studenter og ansatte har gjort en kjempeinnsats både med planlegging og avvikling. Det er umulig å nevne alle som har bidratt. Institutter, museer, fakulteter og sentraladministrasjonen har vært med hele veien, og jubileumskomiteen har vært drivkraften i det hele. Kommunikasjonsavdelingen har sørget for utmerket profilering og Teknisk Avdeling har gjort en innsats langt utover det en kan forvente for å få alle arrangementene til å gå så knirkefritt som mulig. Takk også til alle de som har sørget for at parkanleggene på campus nå fremstår som flottere enn noen gang før!
Det gjenstår enda over tre måneder av vårt jubileumsår. Før året løper ut skal vi ha tallrike nye arrangementer, inklusive to idéfestivaler og konferanser der vi ser på universitetet med et selvkritisk blikk. Nansen skal også feires. Så jubileumshelgen er egentlig bare startskuddet på en engasjerende jubileumshøst!
Vi ser fram til stor oppslutning fra studenter og ansatte!
Endelig er dagen kommet. I dag den 2. september 2011 feirer vi at det er 200 år siden Kong Frederik 6. besluttet å opprette ”et fuldstændigt universitet” i Norge – det som vi nå kjenner som vår arbeidsplass, vårt studiested, Universitetet i Oslo.
Det er blitt sagt mye om Universitetet i Oslo de siste dagene. Det er blitt holdt mange taler. Nå ønsker jeg rett og slett å gratulere mine kjære kolleger og studenter og ønske dere en god feiring av jubileet. Slutt opp om alle arrangementene i dag!
Vi har mye av å være stolte av. For over 100 år siden understreket min forgjenger W.C. Brøgger forskningens og kulturens betydning på følgende måte: ”Hvert Videnskabens, Literaturens og Kunstens Storværk er for et lidet Folk som vort et langt sikrere Værn for vor Frihed og vor Selvstændighed, end baade Armeer og Kanoner og Torpedoer og Panserskibe og Fæstninger” . Brøgger hyllet universitetet ikke bare som mor til det frie Norge men også som en garantist for et fritt norsk samfunn. En av universitetets første professorer – Georg Sverdrup – legemliggjorde den tette koblingen mellom akademi og demokrati. Sverdrup var president for Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og overleverte grunnloven til den valgte kongen Kristian Fredrik. Den samme Sverdrup var universitetsbibliotekets første leder og bygget opp en samling på over 100 000 bind. I dag som da ser vi verdibasert kunnskap som selve sikkerhetsnettet for et velfungerende demokrati.
Gratulerer med dagen! Aldri har universitetet vært viktigere enn nå.
Siste kommentarer
2 uker 19 timer siden
5 uker 16 timer siden
8 uker 2 dager siden
8 uker 5 dager siden
8 uker 6 dager siden
12 uker 3 dager siden
15 uker 5 dager siden
16 uker 6 dager siden
17 uker 4 dager siden
18 uker 2 dager siden