august 2011

Åpne forelesninger etter 22. juli i Gamle Festsal

søn, 21/08/2011 - 11:55 — Ole Petter Ottersen

Terrorhandlingene den 22. juli har aktualisert en rekke viktige og komplekse temaer som krever en dyperegående analyse basert på relevant forskning. Mange av disse temaene går på tvers av fagdisipliner. Universitetet i Oslo inviterer nå til forelesninger som vil ta opp så forskjellige temaer som ekstremisme, nasjonalisme, fundamentalisme, toleranse, overvåking, inkludering, nasjonens verdigrunnlag, og bruk og misbruk av sosiale medier.

Forelesningene er åpne for alle, og skal holdes i Gamle Festsal i Universitetet i sentrum en rekke lørdager utover høsten. Første forelesning finner sted allerede førstkommende lørdag 27. aug. 2011 14:00. Temaet er ”Hva er terrorisme?” og foreleser er statsviteren Anders Romarheim fra Institutt for forsvarsstudier. Den 10. september foreleser Thomas Hylland Eriksen under tittelen ”Renhetsideologier i komplekse samfunn”.

Et samlet universitetet med alle fakulteter og studentparlamentet står bak disse forelesningene og vi stiller med våre dyktigste forelesere og fagpersoner. Eksterne foredragsholdere vil også bidra.

I universitetets jubileumsår skal vi være fremadskuende. Nå er vi opptatt av hvordan vi kan bygge et enda bedre og mer inkluderende samfunn etter 22. juli. Vår forelesningsserie er et bidrag til å understøtte og informere denne debatten. Jeg vil også minne om den kommende idéfestivalen om digitalisering (17. september på Blindern) som vil ta opp flere av de temaene som er blitt aktuelle etter terrorhandlingene.

I ukene etter den 22. juli har mediene vært fylt av innlegg fra UiOs forskere. Jeg takker alle som har bidratt til analyser og debatt. Et slikt engasjement er en viktig del av vår samfunnskontrakt.

Kjære nye studenter!

søn, 14/08/2011 - 17:15 — Ole Petter Ottersen

På vegne av universitetsledelsen ønsker jeg dere hjertelig velkommen til Universitetet i Oslo. Jeg ønsker dere velkommen med et ønske om at dere engasjerer dere ikke bare i de enkelte fag men også i de løpende debattene og i studentdemokratiet. På denne måten kan dere bidra til å hedre alle de som ble rammet så tragisk den 22. juli. En av de viktigste oppgavene for et universitet er å utdanne ansvarsfulle borgere som kan delta kompetent og aktivt i et demokratisk samfunn. Men denne ambisjonen kan vi ikke nå uten at dere selv engasjerer dere.

Universitetet i Oslo har satt studiekvalitet som førsteprioritet i sitt jubileumsår. Også her har vi et sterkt ønske til dere som er nye studenter. Bidra i undervisningen! Oppsøk kunnskap og la medstudentene og lærerne dra nytte av det dere finner! Fortell oss hvordan undervisningen kan bli bedre! Universitetene har overlevd og styrket seg ved at de har vært arenaer for meningsbrytning mellom generasjoner og kulturer. I vårt ønske om at dere bidrar ligger det en dyp respekt for hva dere kan tilføre vår institusjon. En respekt som ikke er blitt mindre ved det lederskapet og den omsorgen som studentene har vist etter den 22. juli.

Til slutt: Ikke glem at universitetene står for det stikk motsatte av diskriminering. Hvis dere – på campus eller i samfunnet rundt – oppdager at noen diskrimineres på grunn av tro, hudfarge, kjønn eller politisk ståsted: Bry dere! Si som Mandela: ”This isn’t right!” Som jeg vil si i min velkomsttale til studentene: “Never forget that universities have survived and thrived in almost a millennium by fostering the spirit that differences in culture, language, heritage and religion not only should be tolerated, but celebrated as a strength.”

Velkommen til seremonien på Universitetsplassen kl. 15 i dag den 15. august 2011. Vi ser fram til å møte dere!

Informasjon om velkomstseremonien på våre nettsider.

Oppdatert: Her er talen fra Universitetsplassen i dag

Markering etter 22. juli: Fellesskap på Frederikkeplassen

man, 08/08/2011 - 16:40 — Ole Petter Ottersen

Ugjerningene den 22. juli tok sikte på å ødelegge vårt felleskap men styrket det i stedet. Dette er jeg overbevist vil bli konklusjonen når tragedien er kommet mer på avstand. For ingen som var til stede under minnemarkeringen i dag kunne huske at det noen gang hadde vært samlet flere mennesker på denne plassen. Det var en stemning av sorg og alvor men også av tross og optimisme: Ingen skal få rive ned det åpne og tolerante samfunnet som vi ønsker å hegne om. Dette var også gjennomgangstemaet i talene fra studentlederne og universitetsledelsen.

Markeringen i dag forente alle korene ved Universitetet i Oslo. Og bak det forente kor ble fontenen skrudd på da ”Ja, vi elsker” tonet ut.

Takk til korene, takk til alle dere som møtte opp, og takk til alle studentlederne som har gjort en kjempeinnsats i dagene etter den 22. juli.

Her er min korte appell under dagens markering:

Kjære alle sammen.

I dag samles vi ved Universitetet i Oslo. Vi samles for å minnes de som mistet livet. Vi samles for å stå sammen etter de grufulle handlingene som fant sted fredag 22. juli. Det som skjedde på Utøya og i regjeringskvartalet var et anslag mot Norge. Alle er vi berørt, alle føler vi sorg. Alle har vi behov for å vise omsorg for dem som ble direkte rammet og for dem som mistet et familiemedlem, en venn, en kollega eller en medstudent.

Sist torsdag var det begravelse og minnesamvær for en medstudent – for Håvard Vederhus. Håvard ble drept på Utøya. Håvard var student ved Universitetet i Oslo og en helt unik sådan. Han var et multitalent, en leder, han engasjerte seg for de svake og han viste omsorg. Han ble født den dagen Berlinmuren falt – 10. november 1989. En sterkere symbolikk er det vanskelig å finne. Håvard var ambisiøs, han ønsket å gjøre en forskjell. Han bygget fellesskap. Det er dette fellesskapet vi nå må styrke - for å hedre Håvard og for å vise at ugjerninger som tar sikte på å ødelegge vårt felleskap, forsterker det i stedet.

Blant de som mistet livet den 22. juli var det fire tidligere studenter ved Universitetet i Oslo. To unge mennesker som skulle begynne sine studier hos oss denne høsten ble også revet bort.

På tross av sjokket og sorgen har tiden etter terroren vist oss et folk som står sammen. Jeg er imponert av kloke ledere, tapre ungdommer og et samlet folk. Mediene har etter 22. juli vært fylt av fagpersoner fra UiO som har delt av sin kunnskap. I en tung tid har dette bidratt til å gi samfunnet ro og trygghet. All ære til dere som har bidratt.

Vi må nå prøve å fatte noe av det ufattelige. Dette er universitetets oppgave og ansvar. Denne uken vil vi starte en diskusjon om hvordan vi gjennom vår undervisning kan bidra enda sterkere til vårt samfunns aller viktigste sikkerhetsnett: solid kunnskap, solid basert på verdier. Det eneste forsvaret som kan etableres i et åpent og velfungerende demokrati er et godt utdanningssystem som formidler det verdisettet vårt samfunn er tuftet på. Dette verdisettet må internaliseres gjennom aktiv medvirkning i debatter og meningsbrytninger. Meninger må bringes til overflaten, konfronteres med motforestillinger, tempereres med kunnskap til historie og kultur. Bare da kan vi hindre at meninger utvikler seg til det ekstreme og fostrer hat og vold.

Så la denne tragedien minne oss på hva et universitet var ment å være – og hva det fremdeles er. I selve ordet ”universitet” ligger det innbakt at mangfold – det hele – skal danne en enhet. Universitetet er et fellesskap med en snart tusen års historie. Når jeg ser hvordan vi står sammen her i dag er jeg overbevist om at fellesskapet – og vårt universitet – vil komme styrket ut av denne tragedien. Mer enn noen gang blir det viktig å engasjere seg og å formidle at verden bringes framover gjennom mangfold, gjennom brytninger mellom meninger og kulturer. I universitetets sanne ånd.

 

Minnetale for Håvard Vederhus

tor, 04/08/2011 - 22:27 — Ole Petter Ottersen

I dag var det begravelse og minnesamvær for Håvard Vederhus. Håvard var student ved Universitetet i Oslo og en helt unik sådan. Han var et multitalent, en leder, han bygget fellesskap og han viste omsorg. I kirken ble det understreket at han ble født den dagen Berlinmuren falt – 10. november 1989. En sterkere symbolikk er det vanskelig å finne. I alt det triste søker vi trøst i at det fellesskapet som Håvard var så opptatt av å bygge, ble styrket i løpet av dagen i dag. En av de mange som talte under minnesamværet viste til Kahlil Gibrans ord: ”..the flower withers, but the seed remains”. Disse enkle ordene favner mye av det som ble sagt om Håvard.

Svært mange av de som deltok i dagens seremonier var studenter eller ansatte ved Universitetet i Oslo. Talen – framført under minnesamværet - er på vegne av oss alle.

Kjære familie og venner av Håvard!

Vi knytter vårt håp til ungdommen – det er de som skal skape vår fremtid. Tapet av Håvard har rammet dere som stod ham nær. Tapet av Håvard har også rammet alle kretser der Håvard var aktiv, det gjelder ikke minst Universitetet i Oslo. Vi har tapt noe av vår fremtid.

Vi har hørt i dag at Håvard ønsket å gjøre en forskjell. Ja, han rakk å gjøre en forskjell. Håvard har satt spor etter seg med sitt store engasjement og med hans vilje og ønske om å bidra til fellesskapet. Han valgte seg emner på Universitetet som satte ham i enda bedre stand til å forme vår fremtid. På UiO søkte han til en rekke emner og fag, inklusive samfunnsøkonomi, jus, statsvitenskap og fransk. Han var tverrfaglighet legemliggjort.

Håvard ville bruke jussen mot diskriminering og for likeverd og menneskerettigheter. I tillegg til engasjement og politisk modenhet vil mange huske ham som en varm og tålmodig medstudent. Håvard likte å være med der det skjedde og han var høyt respektert. Han hadde tallrike verv. Her vil jeg framheve hans rolle som medlem i Universitetsbibliotekets styre. I dette styret gjorde han en stor innsats og hadde evne til så se helheten i universitetet. Hans visjon var at Universitetsbiblioteket skulle tjene undervisningen og forskningen ved hele universitetet. Her og i andre sammenhenger ble hans stemme hørt. Her og i andre sammenhenger gjorde han en forskjell.

Håvard søkte kunnskap og meningsbrytning. Han visste at kunnskap i seg selv ikke er nok i et demokrati. Kunnskapen kan både brukes og misbrukes. Verdier kan kun bli våre egne ved at vi er aktive i samfunnsdebatten, at vi lytter til motforestillinger og tar med oss historie og kultur. Våre utdanningsinstitusjoner skal sammen med nye generasjoner sørge for at respekten for menneskeverdet festes i oss alle. Nå er det vi som er tilbake som må arbeide sammen.

Vi har lett for å tro at demokratiet er så robust at det ikke trenger å utvikles og dyrkes. Det er en illusjon. Kunnskapen om og respekten for de verdiene demokratiet bygger på må fornyes i hver generasjon. Deltakelse og meningsbrytning må være en del av vår utdanning og kunnskapsformidling – dette er sikkerhetsnettet for et åpent og demokratisk samfunn.

Håpet må leve videre, vil leve videre. Håvards innsats skal ikke gå tapt. Det han sto for og hans engasjement skal ikke glemmes. Jeg lyser fred over hans minne.